Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk spaniel


Minhund
 Share

Recommended Posts

Som en hund?

Litt unødvendig svar kanskje?

Sånn for å svare på spørsmålet ditt Piaanne, så har jeg ikke særlig erfaring med rasen - det er sikkert noen andre her inne som vil svare deg bedre enn hva jeg kan. Men jeg har jo hørt at de er ganske egenrådige (eller sta) og ikke spesielt førerorientert og nok dermed ikke er av de mest lettlærte. De har gjerne også lav bjeffeterskel. Dette er jo individbasert også, selvfølgelig, men det er min generelle oppfattning av de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Vimsete/lettere distré, stikker av når sjansen byr seg, ellers glade og som regel ganske ukompliserte hunder, som jeg ikke har erfaring med at er typisk gneldrehund (men varsling f.eks er jo vanlig).

Er veldig glad i rasen, jeg, kjenner/kjent flere allrighte hunder av rasen. :) Men vær nøye med mentalitet og helse på foreldredyr og velg en seriøs oppdretter om du skal ha valp, er jo useriøse oppdrettere på denne og, og det er jo en populær rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig glad i rasen, jeg, kjenner/kjent flere allrighte hunder av rasen. :) Men vær nøye med mentalitet og helse på foreldredyr og velg en seriøs oppdretter om du skal ha valp, er jo useriøse oppdrettere på denne og, og det er jo en populær rase.

Veldig viktig :)

Har hatt tibbe i snart 12 år. Har ikke kjempe mye erfaring annet enn hunden min, men litt har jeg plukket opp iallefall.

Jeg liker rasen godt og har anbefalt den som førstegangshund flere ganger.

Tispa som jeg har er veldig lett-lært, vi har lært inn mange triks og hun elsker å gå spor og bruke nesen sin. Hun er ikke interessert i leking whatsoever, og det er kun de beste godbitene som gjelder ;) Hun maser ikke og jeg merker nesten ikke at hun er inne i huset. Hun kommer for å få sin "daglige dose" med kos også går hun å legger seg på et annet rom resten av dagen. Som andre raser elsker de turer og å få være med rundt omkring. Tibben kan godt være med på lange fjellturer - null stress (så lenge den er trent greit selvfølgelig)

Men dette er jo ting som er ganske individuelt, vet av tibber som er veeeldig sosiale og blir helt vill i bartene når det er hunder og mennesker rundt omkring. Og som elsker å leke osv osv.

De aller fleste tibber bjeffer på folk og hunder. Det er noe man kan trene på men som man har vanskeligheter med å trene helt bort. Det er en rase som har blitt brukt for varsling og vokt så man må tåle litt lyd. Røyting er det også en hel del av. Mest i røyteperiodene så klart. Det som er kjekt med pelsen deres er jo at den samler seg i små "hårballer" også er det bare å plukke opp når man ser de (aka orker).

Det som er helt sikkert er at det er en populær rase og det er viktig å finne en god oppdretter, både med tanke på fysisk og psykisk helse :) Mye tannproblemer og bakbein/hofte problemer, for å nevne noe.

Er det noe annet du lurer på?

Her er Maja, snart 12 år :)

10288719_10152328922729471_7396035114897

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere som har Tibbe har noen gode erfaringer og noen dårlige.

Når jeg bodde i Stavanger var det ei nabo dame som hadde en Tibbe den var bare skjønn, mens ei venninne av meg hadde en hann som humpa på alle bein som kom inn dørene deres. Som jeg har sett har de sin egen måte å leve sitt liv på og er i grunn veldig stae. I alle fall de individene jeg har møtt. hehe

j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...