Gå til innhold
Hundesonen.no

Skjerme tispe etter parring


ipadda
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Gjør som normalt i hverdagen både med trim og annet, trim justerer de selv etterhvert.

Men drar de ikke med på noen stevner/utstillinger o.l. hvor det er ekstremt mange potensielle smittekilder både i form av kroppsvæsker og andre hunder direkte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg også veldig nysgjerrig på! Har både prata med folk som holder tispa fullstendig i ro de første par ukene, mens en instruktør jeg hadde på kurs dro på jaktprøve med bikkja dagen etter parring :lol: Så jeg har inntrykk av at det er forskjeller ute å går ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg også veldig nysgjerrig på! Har både prata med folk som holder tispa fullstendig i ro de første par ukene, mens en instruktør jeg hadde på kurs dro på jaktprøve med bikkja dagen etter parring :lol: Så jeg har inntrykk av at det er forskjeller ute å går ja :P

Det finnes jo de som parrer på utstillingen og viser bikkja i ringen etterpå og, jeg hadde ikke tatt sjangsen, men så er kanskje jeg litt hønemor da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies ihvertfall på andre dyr og mennesker at aktivitet som de er vant med er greit. Er man godt trent så er det ingenting i veien for å fortsette med høyt aktivitetsnivå frem til kroppen/formen sier ifra, Men man bør la vær å øke aktivitetsnivå nevneverdig. Utstillinger og stevner har jo stor risk for smitte, så det kan det være lurt å holde seg unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I ukene etter Zelda ble parret var hun og Linda hjemme alene når det var masse sprengning på dagtid i boligområdet vårt (huset ristet) og vi måtte kommisjonsmåle henne på utstilling - 5 fine valper ble født. Hadde hun absorbert valpene av det så hadde det kanskje vært like greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nok en skikkelig slurvete tispeeier den gangen jeg parret tispa mi. Et par dager etter parring var vi på internasjonal utstilling i Sverige (stilte ikke da, men var med hannhundeier). Jeg kan ikke huske at jeg gjorde noe annet spesielt heller, og tispa var også med på utstillingstur bare et par uker før termin (det var rasespesial da, så det var jo ikke så mange hunder der). Det ploppet ut 14 friske valper....

Og første tispa Willy parret, ble stilt på Dogs4All dagen etter... var ikke noe stress, det :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nok en skikkelig slurvete tispeeier den gangen jeg parret tispa mi. Et par dager etter parring var vi på internasjonal utstilling i Sverige (stilte ikke da, men var med hannhundeier). Jeg kan ikke huske at jeg gjorde noe annet spesielt heller, og tispa var også med på utstillingstur bare et par uker før termin (det var rasespesial da, så det var jo ikke så mange hunder der). Det ploppet ut 14 friske valper....

Og første tispa Willy parret, ble stilt på Dogs4All dagen etter... var ikke noe stress, det :).

Tror vi er ganske like der i grunn. Har aldri latt vær å reise på utstilling de første 3 ukene etter parring... Men jeg er vel litt sånn "jaja, det går sikkert bra" av meg. Har aldri hatt syke valper, har hatt 3 dødfødte valper dog - men 2 av dem døde i fødselskanalen på vei ut. 3 mann var bare 72 gram og nesten død og umulig å holde liv i - alle 3 fra store kull (7 + 8 + 8 )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er jo risiko man snakket om og ikke at tispene blir automatisk smittet.

Smitterisikoen vil jeg våge påstå har økt betraktelig siste 10 årene med tanke på åpne grenset.

Det er ikke så lenge siden det ikke var normalt å høre russere og øst-europeere på int utstillinger i Norge. Nå tenker man ikke over det en gang. Og de kan bringe med seg mer andre sykdommer eller andre stammer.

Personlig så koster det meg ingenting å unngå at det faktisk blir en faktor som har potensiale å skade valpene.

På lik linje som gravide unngår feks enkelte retter/mattyper selv om de Antagelivis aldri kommer til å bli syk, så er det en risiko tilstede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første korthårscollietispe ble lånt ut til oppdretter i Finland for å ha valper der, og hun ble stilt ut i Finland fire uker drektig. Finsk championat ble det, og 8 friske valper kom det noen uker senere :-). Vi tenkte aldri på at det skulle være spesielt risky.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri tatt noen særlige hensyn etter paring. Sef. passet på å overholde grensa for hvor langt ut i drektigheten de kan stille på prøver. Mosjonsmengde og bruk begrenser seg jo selv siste ukene.

Ellers har jeg inntrykk av at de som ikke har hatt noe særlig med kull ofte mener mest om dette temaet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No når eg var å para mi tispe tok eg ikkje noko spesielle hensyn i ettertid. Har deltatt på rallystevne og sprunge på fjellet. Det er først No, i siste trimester Me må roe litt ned. Ho seier tydelig ifrå sjølv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her leves det et normalt liv med aktivitet som det pleier så lenge de vil. Men jeg skjermer for utstilling i forhold til smitte. Vi har mye mer åpne grenser enn tidligere og alle land er ikke så heldig som Norge i forhold til sykdommer så det er en grei forsikring tenker jeg. :) For min del foretar jeg ikke en risikovurdering på at andre sier det går bra for de har aldri opplevd noe.

Noen burde kanskje skjermes mot sin egen ammehjerne. Men for meg blir det en forskjell på en internasjonal utstilling og feks en blodsporprøve, der får du ikke det samme smittepresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...