Gå til innhold
Hundesonen.no

Friskt valpekull avlives 1.juli


Superoulis
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Tydeligvis bare jeg som ikke kjøper dette med "oppdretters rykte" - for det gjør jeg ikke. Jeg har ingen tro på at dette er grunnen.
Igjen - en sak har alltid flere sider.

Og igjen, for meg så hadde det vært helt avhengig av hva det var blanding av - og NÅR fôrvert fant det for godt å informere oppdretter, alder på tispa, om den er helsesjekket osv.

Det mangler MYE i denne historien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydeligvis bare jeg som ikke kjøper dette med "oppdretters rykte" - for det gjør jeg ikke. Jeg har ingen tro på at dette er grunnen.

Igjen - en sak har alltid flere sider.

Og igjen, for meg så hadde det vært helt avhengig av hva det var blanding av - og NÅR fôrvert fant det for godt å informere oppdretter, alder på tispa, om den er helsesjekket osv.

Det mangler MYE i denne historien.

Hva som har skjedd før er likegyldig, i all den tid det finnes et kull med 3 uker gamle valper allerede, og det å avlive de ikke forandrer et kvidder på når oppdretter ble informert eller hvilke helsetester som er gjort. De er her alt, de har fått øyne, har begynt å gå og begynt å spise fast føde. Da har toget for å kvitte seg med kullet gått, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer @2ne

Vi hadde et uhellkull hvor far og mor begge var alaska husky, men blandingen av deres bl.a. gemytt/mentalitet føltes ikke OK (faren skulle og skal aldri i avl pga det), og vi oppdaget ikke drektigheten før det var for sent. Vi avlivet de 3 valpene samme dag. Hadde de fått leve til 1, 2 eller mer uker skulle de jommen meg fått leve så lenge de var friske og fungerte. Grunnen til avlivingen var faren for mentalt svake, sinte vrak vi ikke ville gjøre til byrde for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kan jo gjøre feil og det er hjerterått å avlive friske valper kun etter ryktet til oppdretter. Hadde jeg visst om at en oppdretter hadde avlivd pga. dette, hadde jeg ikke kjøpt valper derfra i fremtiden.

Men det har vi bare TS sitt ord for.

I utgangspunktet så synes jeg det er forkastelig å bare avlive friske valper, men vi vet hverken hva slags raser det er snakk om og ei heller oppdretters motiv. Hvis vi hadde fått hele historien ville man kanskje forstått hvorfor oppdretter velger dette.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det har vi bare TS sitt ord for.

I utgangspunktet så synes jeg det er forkastelig å bare avlive friske valper, men vi vet hverken hva slags raser det er snakk om og ei heller oppdretters motiv. Hvis vi hadde fått hele historien ville man kanskje forstått hvorfor oppdretter velger dette.

Signerer den. Selv om jeg ikke syns avliving av 3 uker gamle valper er noe greit i utgangspunktet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ts har informert om/ikke informert om er jo irrelevant i forhold til det etiske spørsmålet; er det greit å avlive valper, fordi de er blandingshunder? Man kan jo bare gå utifra det ts skriver, og om det er det man skal forholde seg til, så er ikke avliving greit. Det er ikke greit å avlive friske dyr, som ikke har gjort noe mer galt enn å bli født. Jeg signerer @2ne. Er 100 % enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvom blandingen kanskje ikke er heldig, så tenker jeg at så lenge blandingen er lovlig - så kan vi ikke si med sikkerhet at disse valpene vil bli noe verre enn en BC/labrador blanding. Skal vi virkelig drepe valpene, kun fordi det er en liiiten sjanse for at de biter noen om 5 år? Da kan man heller la dem få leve frem til det er grunn til å avlive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det har vi bare TS sitt ord for.

I utgangspunktet så synes jeg det er forkastelig å bare avlive friske valper, men vi vet hverken hva slags raser det er snakk om og ei heller oppdretters motiv. Hvis vi hadde fått hele historien ville man kanskje forstått hvorfor oppdretter velger dette.

Hva for slags motiv er det man kan ha for at det skal være greit at en oppdretter har for å avlive 3 uker gamle valper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tenkt å konstruere noe scenario. Jeg bare sier at man kanskje kunne fått en annen forståelse dersom man hadde hele bildet.

Sorry, men jeg kan ikke se for meg noe scenario som gjør det greit å avlive 3 uker gamle valper så sant de ikke er syke - og hele kullet er neppe så sykt at alle bør avlives, da ville sannsynligvis både fôrvert og hannhundeier vært enige i avgjørelsen. Hvis mora har dårlig gemytt eller helseissues som gjør at hun ikke skal gå i avl, så er det ikke ei tispe som ville vært fôrhund. Hvis hun er gammel eller for ung, så har hun fortsatt allerede båret frem og født disse valpene, akkurat det er det for seint å gjøre noe med. Har jeg dekket det meste da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Etter tjuvparring, kom det 5 små overraskelser til verden, og nå har eier av tispen avtalt time hos veterinær i morgen ettermiddag for å avlive hele (det friske 3 uker gamle) kullet fordi det er en uønsket (men lovlig) blanding som vil gi kennelen deres et dårlig rykte. Det kan nevnes at drektighet ble forvekslet med innbilt svangerskap.

Tispen og valpene er nå hos forvert (hvor tjuvparringen skjedde), og forvert har fått beskjed om å møte eier av tispen hos veterinæren i morgen for å undersøke tispen (helsesjekk) og for å avlive valpene (der det også kreves at forvert betaler for avlivningen).

Spørsmålet mitt er nå: Har jeg som eier av faren til kullet noen som helst rettigheter i denne saken?

Trenger SAKLIGE og KONKRETE råd fort som fy!

Dette er en av risikoene man tar ved å ha hunder som ikke er sterile, ting kan skje og ting skjer. Jeg får en svært vond bismak i munnen av å lese at en selverklært ansvarlig oppdretter som "ønsker å beholde ryktet sitt" avliver så gamle valper. En ting er å terminere et svangerskap, det er noe ganske annet å ta livet av vitale, friske valper.

Saken har helt garantert to sider, men jeg synes likevel det er feil valg å ta. Som oppdretter kan man sikre seg mot at "sine linjer" blir brukt i fremtidig blandingsavl ved at man kontraktsfester kastrasjon og sterilisering, og evt lar valpekjøper betale et depositum for dette ved valpekjøp og at de får tilbake samme sum samt noe ekstra ved slike inngrep.

Du har nok ingen rettigheter, men det er likefullt moralsk forkastelig av en oppdretter å gjøre dette, uansett hvordan man vrir og vrenger på det. Det er ingen gode grunner til å gjøre som oppdretter gjør, jeg synes faktisk det vitner om dårlig hundehold å ikke engang merke at en forverttispe er drektig. De ansvarlige oppdretterne jeg kjenner til setter bare ut tisper på fôr i umiddelbar nærhet til seg selv, og de har svært god og jevnlig kontakt med deleierne. Man setter ikke ut tisper på fôr til mennesker som ikke er vant med hunder heller om man bruker hodet.

Det er ikke en frykt fra oppdretter med tanke på det nye regelverket til nKK når det kommer til oppdrettere og blandingskull?

Det er på høy tid at de reglene kommer, men NKK krever på ingen måte at friske valper skal avlives bare på bakgrunn av en lei tjuvparring, hadde det vært tilfelle hadde media vært på saken med en gang og da hadde NKK mistet sitt rykte for evig og alltid. Det er alltid muligheter for å opplyse både raseråd, raseklubb og NKK om omstendigheter for det innfalne og det er ingen grunn til å frykte for eget rykte. Jeg ville personlig ha ønsket en mye strengere reaksjon mot folk som f eks ikke ville registrert et kull som dette og likevel latt tispen ha 2-3 kull etter dette - noe jeg kan se for meg er av viktighet for en oppdretter som kun ønsker å tjene penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men jeg kan ikke se for meg noe scenario som gjør det greit å avlive 3 uker gamle valper så sant de ikke er syke - og hele kullet er neppe så sykt at alle bør avlives, da ville sannsynligvis både fôrvert og hannhundeier vært enige i avgjørelsen. Hvis mora har dårlig gemytt eller helseissues som gjør at hun ikke skal gå i avl, så er det ikke ei tispe som ville vært fôrhund. Hvis hun er gammel eller for ung, så har hun fortsatt allerede båret frem og født disse valpene, akkurat det er det for seint å gjøre noe med. Har jeg dekket det meste da?

Vet ikke. Det må du nesten spørre oppdretter om.

For å repetere meg selv: I utgangspunktet så synes jeg det er forkastelig å bare avlive friske valper, men vi vet hverken hva slags raser det er snakk om og ei heller oppdretters motiv. Hvis vi hadde fått hele historien ville man kanskje forstått hvorfor oppdretter velger dette.

Jeg forsvarer det som sagt overhodet ikke, men kanskje man kunne forstått bedre om man visste mer. At man forstår betyr ikke automatisk at man unnskylder det eller aksepterer det. Uansett synes jeg det er greit å ha kunnskap før jeg fordømmer noe.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har det gått da? Er de avlivet?

Jeg ser for meg enkelte situasjoner der jeg kunne avlivet hele valpekull i den alderen, men de er såpass ekstreme og innebærer at en annen en den tiltenkte hannen var far osv. Om dette er en slik situasjon kan jeg ikke si utifra den beskrivelsen som foreligger, men jeg håper at det er mer tungtveiende grunner enn bare oppdretters rykte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser denne diskusjonen fikk ben å gå på. Jeg beklager for mangelfull info i mitt første innlegg, men ville forsikre meg om at personer og dyr ikke ble gjenkjent i denne saken.

Men jeg har gode nyheter om et valpekull som ikke ble avlivet i dag.

Kanskje var ikke oppdretters hjerte laget av stein likevel, eller kanskje de rett og slett forstod at en avlivning ikke er godt for noe - og spesielt ikke kennelnavnet deres om det kommer ut.

Uansett ble tispe og valper i dag levert til en dame i Dyrevernet hvor de skal være til valpene er leveringsklare og kan omplasseres. Oppdretter ville mer enn gjerne at forvert skulle fortsette å ha tispen etter at valpene er plassert bort, hvor han da vil få tilbud om å kjøpe hunden ut av forvertavtalen så snart valpene har fått nye hjem.

Hvorfor tispen og valper må bort fra forverten, det kan jeg dessverre ikke svare på...

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser denne diskusjonen fikk ben å gå på. Jeg beklager for mangelfull info i mitt første innlegg, men ville forsikre meg om at personer og dyr ikke ble gjenkjent i denne saken.

Men jeg har gode nyheter om et valpekull som ikke ble avlivet i dag.

Kanskje var ikke oppdretters hjerte laget av stein likevel, eller kanskje de rett og slett forstod at en avlivning ikke er godt for noe - og spesielt ikke kennelnavnet deres om det kommer ut.

Uansett ble tispe og valper i dag levert til en dame i Dyrevernet hvor de skal være til valpene er leveringsklare og kan omplasseres. Oppdretter ville mer enn gjerne at forvert skulle fortsette å ha tispen etter at valpene er plassert bort, hvor han da vil få tilbud om å kjøpe hunden ut av forvertavtalen så snart valpene har fått nye hjem.

Hvorfor tispen og valper må bort fra forverten, det kan jeg dessverre ikke svare på...

Dette var veldig godt å høre! Så bra at denne saken tok en slik vending :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...