Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min skal passe på meg i når de løper fritt i parken sammen med andre fremmede hunder. Hun står rett ved meg og jager bort alle andre hunder ved å klappe med tennene og hoppe byksende mot hunder og å gå rundt meg. Det er så slitsomt dette og jeg vet ikke hvordan jeg bør trene på dette og hvorfor hun gjør sånn? Jeg snur ryggen til, flytter meg, dytter henne bort men da kommer hun bare tilbake og skal passe på meg. Hva bør jeg gjøre?

Skrevet

Hunden min skal passe på meg i når de løper fritt i parken sammen med andre fremmede hunder. Hun står rett ved meg og jager bort alle andre hunder ved å klappe med tennene og hoppe byksende mot hunder og å gå rundt meg. Det er så slitsomt dette og jeg vet ikke hvordan jeg bør trene på dette og hvorfor hun gjør sånn? Jeg snur ryggen til, flytter meg, dytter henne bort men da kommer hun bare tilbake og skal passe på meg. Hva bør jeg gjøre?

Si nei, la vær med ting som trekker henne til deg (godbiter, leker etc), hold deg i bevegelse heller enn å stå i ro. Eller dra derifra når hun begynner å tulle. Er hun mer opptatt av å passe på deg enn å leke, løper eller utforske har hun nok ikke spes mye glede av å dra i parken uansett.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har prøvd å si nei, men det funket dessverre ikke og jeg bruker ikke godbiter der da det ikke er lov. Jeg går også rundt men da følger hun etter meg.

Hun gjør dette bare noen ganger. Plutselig får hun får seg at hun skal passe på meg og da gir hun seg ikke før vi må gå. Andre ganger leker henne med de andre hundene. Det er gjerne hunder som er litt store og breie feks. Staffen. De som er litt brå i bevegelsene og frampå. Jeg bøyer meg ned å klapper disse hundene men hunden min gir seg ikke da heller.

Skrevet

Når du ser hun begynner slik, så kan du ta med deg hunden og gå. Finn på noe annet. Kan være flere årsaker til at hun passer på deg utover ressursforsvar også, slik som usikkerhet og stress kan være en mulig faktor.

Spør eventuelt noen hunder du vet hun liker om å møtes for å gå turer sammen innimellom. Sikkert mer trivelig for dere alle :) Stillestående hundetreff kan nemlig være roten til mye ondt ;)

Skrevet

Alle hunder passer ikke i en hundepark, og det høres ut som din er en av dem... hvorfor utsette hunden for den situasjonen når det kun skaper stress for henne (og deg)?

Finn deg heller noen hundevenner du kan gå tur med jevnlig, i stedet for å stå rolig i en park der verken du eller bikkja har det trivelig. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg har prøvd å si nei, men det funket dessverre ikke og jeg bruker ikke godbiter der da det ikke er lov. Jeg går også rundt men da følger hun etter meg.

Hun gjør dette bare noen ganger. Plutselig får hun får seg at hun skal passe på meg og da gir hun seg ikke før vi må gå. Andre ganger leker henne med de andre hundene. Det er gjerne hunder som er litt store og breie feks. Staffen. De som er litt brå i bevegelsene og frampå. Jeg bøyer meg ned å klapper disse hundene men hunden min gir seg ikke da heller.

Om det er ressursforsvar så vil det ikke hjelpe at du klapper på eller gjør andre ting med den andre hunden, tvert i mot vil det antagelig bare trigge mer dum oppførsel fordi hunden din vil "ha deg i fred" og derfor jager den vekk de andre.

Nå vet ikke jeg hvordan dette utarter seg, men har du mulighet til og se på hunden at hun tenker å begynne slik før hun faktisk gjør det så er det jo greit nok, fordi da kan du være der så lenge det går bra å gå ut med en gang du ser antydning til at ting går over styr, viss du ikke har mulighet til å se det før det smeller så bør du la vær å dra dit, da det mest sannsynlig er et tidsspm før det smeller og blir slossing, fordi de andre hundene ikke godtar oppførselen hennes.

Skal du forsøke å ta av henne denne oppførselen så må du gå inn hardt nok til at hun forstår at dette ikke er akseptabelt, men det kan være vrient, spesielt i en slik setting hvor det er en del løse hunder rundt om, og antagelig noe stress inne i bildet. Et bedre alternativ vil være å heller treffe noen utvalgte hunder som hun kjenner og går godt over ens med og gå en tur sammen heller enn slipp på hundejordet. Det skaper en helt annen setting.

Guest Klematis
Skrevet

Min gjør også det på hundetreff. Da skal han vokte meg, virker det som.

Jeg har vel egentlig funnet ut at når han bruker mer tid på å holde andre unna meg enn å kose seg sammen med de andre hundene, så er det antakelig ikke riktig sted.

Prøv å la hunden din treffe en eller to hunder av gangen, og se om han reagerer på en annen måte da.

Skrevet

Hun har veldig mye nytte av hundeparken også. Er helt vill og glad bare vi nærmer oss dit og er overlykkelig. Hun leker for det meste veldig bra med andre hunder, men det er noen hunder som hun skal passe på meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...