Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden passer på meg.


delina
 Share

Recommended Posts

Hunden min skal passe på meg i når de løper fritt i parken sammen med andre fremmede hunder. Hun står rett ved meg og jager bort alle andre hunder ved å klappe med tennene og hoppe byksende mot hunder og å gå rundt meg. Det er så slitsomt dette og jeg vet ikke hvordan jeg bør trene på dette og hvorfor hun gjør sånn? Jeg snur ryggen til, flytter meg, dytter henne bort men da kommer hun bare tilbake og skal passe på meg. Hva bør jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min skal passe på meg i når de løper fritt i parken sammen med andre fremmede hunder. Hun står rett ved meg og jager bort alle andre hunder ved å klappe med tennene og hoppe byksende mot hunder og å gå rundt meg. Det er så slitsomt dette og jeg vet ikke hvordan jeg bør trene på dette og hvorfor hun gjør sånn? Jeg snur ryggen til, flytter meg, dytter henne bort men da kommer hun bare tilbake og skal passe på meg. Hva bør jeg gjøre?

Si nei, la vær med ting som trekker henne til deg (godbiter, leker etc), hold deg i bevegelse heller enn å stå i ro. Eller dra derifra når hun begynner å tulle. Er hun mer opptatt av å passe på deg enn å leke, løper eller utforske har hun nok ikke spes mye glede av å dra i parken uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd å si nei, men det funket dessverre ikke og jeg bruker ikke godbiter der da det ikke er lov. Jeg går også rundt men da følger hun etter meg.

Hun gjør dette bare noen ganger. Plutselig får hun får seg at hun skal passe på meg og da gir hun seg ikke før vi må gå. Andre ganger leker henne med de andre hundene. Det er gjerne hunder som er litt store og breie feks. Staffen. De som er litt brå i bevegelsene og frampå. Jeg bøyer meg ned å klapper disse hundene men hunden min gir seg ikke da heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du ser hun begynner slik, så kan du ta med deg hunden og gå. Finn på noe annet. Kan være flere årsaker til at hun passer på deg utover ressursforsvar også, slik som usikkerhet og stress kan være en mulig faktor.

Spør eventuelt noen hunder du vet hun liker om å møtes for å gå turer sammen innimellom. Sikkert mer trivelig for dere alle :) Stillestående hundetreff kan nemlig være roten til mye ondt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder passer ikke i en hundepark, og det høres ut som din er en av dem... hvorfor utsette hunden for den situasjonen når det kun skaper stress for henne (og deg)?

Finn deg heller noen hundevenner du kan gå tur med jevnlig, i stedet for å stå rolig i en park der verken du eller bikkja har det trivelig. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd å si nei, men det funket dessverre ikke og jeg bruker ikke godbiter der da det ikke er lov. Jeg går også rundt men da følger hun etter meg.

Hun gjør dette bare noen ganger. Plutselig får hun får seg at hun skal passe på meg og da gir hun seg ikke før vi må gå. Andre ganger leker henne med de andre hundene. Det er gjerne hunder som er litt store og breie feks. Staffen. De som er litt brå i bevegelsene og frampå. Jeg bøyer meg ned å klapper disse hundene men hunden min gir seg ikke da heller.

Om det er ressursforsvar så vil det ikke hjelpe at du klapper på eller gjør andre ting med den andre hunden, tvert i mot vil det antagelig bare trigge mer dum oppførsel fordi hunden din vil "ha deg i fred" og derfor jager den vekk de andre.

Nå vet ikke jeg hvordan dette utarter seg, men har du mulighet til og se på hunden at hun tenker å begynne slik før hun faktisk gjør det så er det jo greit nok, fordi da kan du være der så lenge det går bra å gå ut med en gang du ser antydning til at ting går over styr, viss du ikke har mulighet til å se det før det smeller så bør du la vær å dra dit, da det mest sannsynlig er et tidsspm før det smeller og blir slossing, fordi de andre hundene ikke godtar oppførselen hennes.

Skal du forsøke å ta av henne denne oppførselen så må du gå inn hardt nok til at hun forstår at dette ikke er akseptabelt, men det kan være vrient, spesielt i en slik setting hvor det er en del løse hunder rundt om, og antagelig noe stress inne i bildet. Et bedre alternativ vil være å heller treffe noen utvalgte hunder som hun kjenner og går godt over ens med og gå en tur sammen heller enn slipp på hundejordet. Det skaper en helt annen setting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min gjør også det på hundetreff. Da skal han vokte meg, virker det som.

Jeg har vel egentlig funnet ut at når han bruker mer tid på å holde andre unna meg enn å kose seg sammen med de andre hundene, så er det antakelig ikke riktig sted.

Prøv å la hunden din treffe en eller to hunder av gangen, og se om han reagerer på en annen måte da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...