Gå til innhold
Hundesonen.no

100% riktig valp på feil tid, eller 100% riktig tid men ikke mest kompatible valp..?


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*

Hva ville dere valgt om det stod mellom disse situasjonene?

Altså en hund som passer dere helt perfekt men ikke til riktig tid, eller helt perfekt timing, men en hund som kanskje ikke er helt kompatibel med deres ønsker og behov?

Innenfor en rase er det vel ikke så ekstremt stor forskjell, men for min fremtidige rase så kan man skille mellom de som trener IPO og som avler på noe mer skarpe hunder med mer kamplyst enn hva en annen gjør som kanskje avler mer til utstillingslinjer, ren lydighet, osv.

Noen som kan komme med sine for og motargumenter for enten perfekt hund eller perfekt timing?
Eller som kanskje har tatt et slikt valg selv? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ann på hvorfor timingen ikke hadde vært perfekt. Det er mange rutiner som kan endres i hverdagen, for å få tid til valpen. Man må ofre for å få.

Jeg hadde kjørt på, for jeg har mistet mer enn èn drømme valp, fordi jeg lot ''fornuften'' seire

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

For meg så er det feil timing nå pga jeg har allerede to hunder som er mindre enn hva valpen vil være ved 8-9 ukers alder. Så det vil være fare for skader osv. Mopsen er også veldig ung, bare 18 måneder gammel.

Denne rasen hadde jeg egentlig tenkt å ha når barna var større og ikke var så avhengig av oss som foreldre (altså vente til de synes vi er gamle og teite ;) ).

Mitt store argument FOR er at det er min absolutte drømmerase, og det er få oppdrettere i Norge og Sverige. De som driver oppdrett har ikke så ofte kull så det kan bli til at jeg må slå til når den perfekte valpen endelig er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valgt den perfekte hunden på et mindre perfekt tidspunkt, så fremt det lar seg gjennomføre i praksis og det er upraktisk og vente på neste sjanse (feks liten rase, lite kull som interesserer deg etc slik at det kan bli lenge til neste gang). Lar det seg ikke gjennomføre slik man vil spiller det jo ingen rolle hvor bra hunden er så da kan man jo like gjerne vente på neste mulighet.

Jeg hadde ikke valgt valp fra en mindre perfekt kombinasjon (til mitt bruk), bare fordi det passer, da hadde jeg heller latt vær og ventet til det både passer og finnes en valp fra en kombinasjon jeg virkelig har tro på.

Men det er jo ikke sort/hvitt her, det kommer jo an på hva utfordringene er ifht at det ikke passer så godt og hvordan hunden er ifht det man ønsker, det finnes jo den som ikke er helt perfekt, men som kanskje er grei nok også finnes det jo de som er langt ifra det man vil ha, stor forskjell på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Gjør det så mye med størrelseforskjellen da? Vi har en valp på 1,9 kg (blir rundt 3 som voksen) og ei tispe på 3 år og 22 kg. Eldste er vokst opp med chihuahuaer i hus. Ikke vært noe problem.

Det er jo helt sant.

Jeg har hatt denne rasen med meg en helg i Drammen sammen med papillonen. Det gikk helt fint. Virker som de forstår sin egen størrelse og at de må ta hensyn. Det er en veldig mild og fin rase i møte med både folk og dyr.

Så egentlig er det ikke et veldig sterkt argument for, men det er jo alltid mulighet for at ting kan skje i lek osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken rase er det snakk om? :D

Jeg har både erfaring med papillon og mops når det kommer til samhandling med større raser, og har nærmest utelukkende positive erfaringer. Likevel er det viktig å ha i minne at én valp kjenner sjelden sin egen kropp og størrelse, noe som kan føre til litt mindre rolig krangling ;) Men ugjennomførbart er det ikke. Så lenge dere har tid til både barn, de to små hundene og den nye valpen ser jeg ikke problemet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg hadde valgt den perfekte hunden på et mindre perfekt tidspunkt, så fremt det lar seg gjennomføre i praksis og det er upraktisk og vente på neste sjanse (feks liten rase, lite kull som interesserer deg etc slik at det kan bli lenge til neste gang). Lar det seg ikke gjennomføre slik man vil spiller det jo ingen rolle hvor bra hunden er så da kan man jo like gjerne vente på neste mulighet.

Fra 2009 til slutten av 2013 var det registrert 50 nye hunder her i Norge. I Sverige vet jeg ikke hvor mange det er men det er nok ikke mye mer enn det der heller.

Så hvis det kan fungere så er det kanskje slik at det bare må satses.

Trening og de lengste turene etterhvert som hunden vokser til kan jo tas etter leggetid for barna. Men så er det jo mannen også som skal være enig, og siden han ikke er like opptatt av slik som jeg er så kan vel han sikkert vente uten problem.

Hvilken rase er det snakk om? :D

Det er Beauceron :) Valgt etter helse og gemytt. Farger og størrelse har ingenting med saken å gjøre, og heller ikke sjeldenheten. Selv om mange liker å tro det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal ikke glemme at det kan ha sin årsak at man tenker det er feil tidspunkt. Har man små barn så krever de bare mer og mer med oppfølging osv etterhvert som de blir eldre. Har man to hunder fra før så skal også de ha sitt, og ikke bli avspist med det de "må ha". Alt skal balanseres, men størrelsesforskjellen på rasene er av mindre betydning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra 2009 til slutten av 2013 var det registrert 50 nye hunder her i Norge. I Sverige vet jeg ikke hvor mange det er men det er nok ikke mye mer enn det der heller.

Så hvis det kan fungere så er det kanskje slik at det bare må satses.

Trening og de lengste turene etterhvert som hunden vokser til kan jo tas etter leggetid for barna. Men så er det jo mannen også som skal være enig, og siden han ikke er like opptatt av slik som jeg er så kan vel han sikkert vente uten problem.

Det er Beauceron :) Valgt etter helse og gemytt. Farger og størrelse har ingenting med saken å gjøre, og heller ikke sjeldenheten. Selv om mange liker å tro det :)

Jeg synes egentlig ikke 50 nye hunder på fire år er så lite jeg. Ville nok garantert ventet på den perfekte valpen til perfekt tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv valgt rette tidspunkt og valgte ikke valp helt etter hodet. For meg var tidspunktet såpass viktig at jeg måtte slå til. Hvis ikke måtte jeg ha ventet 1 år til, kanskje mer. Jeg var klar DA, og innstilt og forberedt. Så valp skulle jeg ha. Om det var rett, tjaaaaa, men jeg fikk da en fin valp selv om. Selv om jeg kanskje kunne ha fått en bedre. Hvem vet. Jeg må bare stå for valget jeg tok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Man skal ikke glemme at det kan ha sin årsak at man tenker det er feil tidspunkt. Har man små barn så krever de bare mer og mer med oppfølging osv etterhvert som de blir eldre. Har man to hunder fra før så skal også de ha sitt, og ikke bli avspist med det de "må ha". Alt skal balanseres, men størrelsesforskjellen på rasene er av mindre betydning.

Det du sier der er veldig vesentlig, og den største grunnen til at jeg hadde tenkt å vente i 5-8 år før jeg fikk Beauceron.

Barna våre er nå 4 og 8 år. Og ja, de krever mer og mer.

Så her er det hjertet som skriker JAAAAAA mens fornuften sier life's a bitch men det bør faktisk vente. Å velge hund foran barna er ikke aktuelt. Da er det selvfølgelig bedre å heller ha et hundehold også barna klarer å ta del av, og de storkoser seg når de får leie hundene i bånd på tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Beauceron :) Valgt etter helse og gemytt. Farger og størrelse har ingenting med saken å gjøre, og heller ikke sjeldenheten. Selv om mange liker å tro det :)

Nå er det vel ikke noen direkte brukslinjer/utstillingslinjer innen denne rasen, så jeg hadde ikke hatt problemer med å vente til det passet bedre med en hund av den rasen. De er jo ikke superhunder innen noen hundesportsgrener, så kombinasjonene som gjøres er det neppe så store forskjeller på?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Nå er det vel ikke noen direkte brukslinjer/utstillingslinjer innen denne rasen, så jeg hadde ikke hatt problemer med å vente til det passet bedre med en hund av den rasen. De er jo ikke superhunder innen noen hundesportsgrener, så kombinasjonene som gjøres er det neppe så store forskjeller på?

Neida, det er ikke veldig store forskjeller. Men flere som har hatt lang erfaring med rasen har nevnt særlig linjer som passer til IPO som noe som kanskje ikke kan passe til alle. Men jeg har ikke sett disse gode IPO-hundene slik at jeg kan sammenligne med de jeg faktisk har møtt, så akkurat der har jeg bare valgt å stole på de som har uttalt seg ;)

Jeg har ingen ambisjoner om å være i toppen av alle brukssporter eller noe slikt. Men spor osv kommer jeg nok til å trene, fordi det å stimulere sansene er jo viktig og da er jo spor en super måte å gjøre det på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel litt an på hva som gjør at timingen er feil. Får man den perfekte valpen, men ikke har tid til å fortsette å forme den perfekt, så spiller det jo ikke noen rolle. Om det plutselig ender opp som en problemhund fordi man ikke hadde tid til det ene eller det andre i oppveksten.

Angående størrelse så har jeg en papillon på 4,3 kg som er 9 år, og en kelpie på 12 kg som er 11 måneder. Kelpien var riktignok mindre enn papillonen da den kom i hus, men det har gått helt fint :) Det er bare viktig å passe på i lek, man burde kanskje heller ikke la de være alene sammen mens de er ung om man er usikker på om den store valpen klarer å begrense seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er sannsynligheten for at det vil være mer enn 8 år til det kommer en ny mulighet? Det er jo tross alt ganske lenge, selv på en liten rase. Sånn om du alikevell tenkte å vente så lenge, mener jeg,så må det vell kunne dukke opp en eller flere muligheter på den tiden?

Ipo er jo også en veldig tidkrevende sport, så om du ikke helt vet om nå er en bra tid å skaffe enda en hund på så spørs det jo om du nå har mulighet til og legge ned alle de timene du trenger om du vil trene ipo. Og har du ikke mulighet til det så er du jo tilbake på om det er noen vits å skaffe den perfekte hunden nå, når du ikke kan drive med det du vil med den, og det du trenger visse egenskaper for å drive med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det er ikke veldig store forskjeller. Men flere som har hatt lang erfaring med rasen har nevnt særlig linjer som passer til IPO som noe som kanskje ikke kan passe til alle. Men jeg har ikke sett disse gode IPO-hundene slik at jeg kan sammenligne med de jeg faktisk har møtt, så akkurat der har jeg bare valgt å stole på de som har uttalt seg ;)

Jeg har ingen ambisjoner om å være i toppen av alle brukssporter eller noe slikt. Men spor osv kommer jeg nok til å trene, fordi det å stimulere sansene er jo viktig og da er jo spor en super måte å gjøre det på :)

Rasen er vel omtrent på nivå med min rase, og jeg ser ikke at det skal være noe som helst problem å ende opp med en hund som kanskje kunne egne seg til IPO selv om man selv ikke skal drive med det. Som en all round hund er nok beauceron helt grei og kan brukes til det meste, uten at særlig mange når særlig langt med dem konkurransemessig :).

Jeg ville nok, som jeg sa, ventet de årene du føler er nødvendig, før jeg hadde kjøpt en. Det vil alltid dukke opp et eller annet kull som kan være spennende - men kanskje må du utenlands for å få akkurat det du vil ha, men om tidshorisonten din er 5-9 år, så synes jeg ikke det et noe problematisk å vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Akkurat det med å få perfekt valp til feil tid var en tanke som slo meg når jeg så gjennom nettsider til forskjellige oppdrettere. De fleste lar det gå flere år mellom hvert kull, og siden det er en svært liten populasjon så tenker jeg at det kanskje kan være vanskelig å komme gjennom nåløyet som den utvalgte valpekjøper. Det er slik jeg kom inn på denne tankegangen.

Ang. IPO så er det nok en misforståelse ute å går her. Det er det jeg IKKE er interessert i, og derfor har jeg eliminert linjer som har vist seg å være gode linjer. I mine øyne er det bare positivt at forsøket på å bruke dem som tjenestehunder ikke gav de resultatene de ville. En hund med kamplyst og angrepsvilje ser jeg ikke behovet for, for det passer ikke til meg og mine interesseområder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. IPO så er det nok en misforståelse ute å går her. Det er det jeg IKKE er interessert i, og derfor har jeg eliminert linjer som har vist seg å være gode linjer. I mine øyne er det bare positivt at forsøket på å bruke dem som tjenestehunder ikke gav de resultatene de ville. En hund med kamplyst og angrepsvilje ser jeg ikke behovet for, for det passer ikke til meg og mine interesseområder :)

Ja, det var det jeg etter hvert tolket det du skrev som, også - at du ikke var interessert i IPO, men når jeg ser de beste IPO-hundene innen min rase, så er ikke det hunder som ikke ville fungert helt fint i helt normale familier liksom. Det er ikke så mystefistisk med disse IPO-linjene (har de virkelig det på beauceron?) :). Innen min rase er det nøyaktig de samme linjene som går igjen både hos hundene som gjør det bra innen IPO (IPO3-hunder) og "den gemene hop" som bare løper venstresvinger :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så er det feil timing nå pga jeg har allerede to hunder som er mindre enn hva valpen vil være ved 8-9 ukers alder. Så det vil være fare for skader osv. Mopsen er også veldig ung, bare 18 måneder gammel.

Denne rasen hadde jeg egentlig tenkt å ha når barna var større og ikke var så avhengig av oss som foreldre (altså vente til de synes vi er gamle og teite ;) ).

Mitt store argument FOR er at det er min absolutte drømmerase, og det er få oppdrettere i Norge og Sverige. De som driver oppdrett har ikke så ofte kull så det kan bli til at jeg må slå til når den perfekte valpen endelig er der.

For meg så er det feil timing nå pga jeg har allerede to hunder som er mindre enn hva valpen vil være ved 8-9 ukers alder. Så det vil være fare for skader osv. Mopsen er også veldig ung, bare 18 måneder gammel.

Denne rasen hadde jeg egentlig tenkt å ha når barna var større og ikke var så avhengig av oss som foreldre (altså vente til de synes vi er gamle og teite ;) ).

Mitt store argument FOR er at det er min absolutte drømmerase, og det er få oppdrettere i Norge og Sverige. De som driver oppdrett har ikke så ofte kull så det kan bli til at jeg må slå til når den perfekte valpen endelig er der.

Men er det sånn at dette egentlig er planlagt mange år i framtiden, så tror nå jeg at du vil kunne komme over spennende kull i fremtiden også da. Det er forskjell på å la en sjanse "gå fra deg" fordi det passer bedre med valp på sommeren enn vinteren, enn det er å kjøpe seg valp nå, men som passer bedre om 4 år liksom :) Det der må du kjenne på selv, mange vil nok velge den perfekte valpen enn den perfekte tiden- hvis man er ute etter noe spesielt, så velger man jo uansett ikke et kull bare fordi det er leveringsklart til et bra tidspunkt :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida var perfekt valp på ikke så perfekt tid. Dvs. jeg viste ikke at kullet ville være perfekt, men hadde verdens beste magefølelse på henne, som gjorde at jeg trosset familie og noen sonisers meninger. Og hva satt jeg med? Verdens mest perfekte valp, på en ikke helt perfekt tid. Men vi fikk det til, med god margin, og jeg angrer ikke 0.00001 promille på å ha hentet Ida :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha tatt den perfekte valpen, på feil tid. MEN, jeg har ikke barn å tenke på, og det utgjør en vesentlig forskjell her synes jeg.

Jeg kjenner ikke særlig til beauceron unntatt at jeg har lest litt, og jeg sitter igjen med det inntrykket at det kan være greit å få lagt ned en del tid i de, som valper og unghunder. Så spørsmålet er vel heller hva gjør at det er feil tid? Hadde det vært at man ikke får tatt ut ferie, ja, la gå, man finner en løsning. Men når barna nå kommer i sin "travleste" periode, med aktiviteter og div, hvor mye tid har man igjen? JEG kjenner at jeg ikke hadde orka en krevende hund med to små barn, men det er jo mange som får det til, uten problemer i det hele tatt :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...