Gå til innhold
Hundesonen.no

100% riktig valp på feil tid, eller 100% riktig tid men ikke mest kompatible valp..?


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*

Hva ville dere valgt om det stod mellom disse situasjonene?

Altså en hund som passer dere helt perfekt men ikke til riktig tid, eller helt perfekt timing, men en hund som kanskje ikke er helt kompatibel med deres ønsker og behov?

Innenfor en rase er det vel ikke så ekstremt stor forskjell, men for min fremtidige rase så kan man skille mellom de som trener IPO og som avler på noe mer skarpe hunder med mer kamplyst enn hva en annen gjør som kanskje avler mer til utstillingslinjer, ren lydighet, osv.

Noen som kan komme med sine for og motargumenter for enten perfekt hund eller perfekt timing?
Eller som kanskje har tatt et slikt valg selv? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ann på hvorfor timingen ikke hadde vært perfekt. Det er mange rutiner som kan endres i hverdagen, for å få tid til valpen. Man må ofre for å få.

Jeg hadde kjørt på, for jeg har mistet mer enn èn drømme valp, fordi jeg lot ''fornuften'' seire

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

For meg så er det feil timing nå pga jeg har allerede to hunder som er mindre enn hva valpen vil være ved 8-9 ukers alder. Så det vil være fare for skader osv. Mopsen er også veldig ung, bare 18 måneder gammel.

Denne rasen hadde jeg egentlig tenkt å ha når barna var større og ikke var så avhengig av oss som foreldre (altså vente til de synes vi er gamle og teite ;) ).

Mitt store argument FOR er at det er min absolutte drømmerase, og det er få oppdrettere i Norge og Sverige. De som driver oppdrett har ikke så ofte kull så det kan bli til at jeg må slå til når den perfekte valpen endelig er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valgt den perfekte hunden på et mindre perfekt tidspunkt, så fremt det lar seg gjennomføre i praksis og det er upraktisk og vente på neste sjanse (feks liten rase, lite kull som interesserer deg etc slik at det kan bli lenge til neste gang). Lar det seg ikke gjennomføre slik man vil spiller det jo ingen rolle hvor bra hunden er så da kan man jo like gjerne vente på neste mulighet.

Jeg hadde ikke valgt valp fra en mindre perfekt kombinasjon (til mitt bruk), bare fordi det passer, da hadde jeg heller latt vær og ventet til det både passer og finnes en valp fra en kombinasjon jeg virkelig har tro på.

Men det er jo ikke sort/hvitt her, det kommer jo an på hva utfordringene er ifht at det ikke passer så godt og hvordan hunden er ifht det man ønsker, det finnes jo den som ikke er helt perfekt, men som kanskje er grei nok også finnes det jo de som er langt ifra det man vil ha, stor forskjell på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Gjør det så mye med størrelseforskjellen da? Vi har en valp på 1,9 kg (blir rundt 3 som voksen) og ei tispe på 3 år og 22 kg. Eldste er vokst opp med chihuahuaer i hus. Ikke vært noe problem.

Det er jo helt sant.

Jeg har hatt denne rasen med meg en helg i Drammen sammen med papillonen. Det gikk helt fint. Virker som de forstår sin egen størrelse og at de må ta hensyn. Det er en veldig mild og fin rase i møte med både folk og dyr.

Så egentlig er det ikke et veldig sterkt argument for, men det er jo alltid mulighet for at ting kan skje i lek osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken rase er det snakk om? :D

Jeg har både erfaring med papillon og mops når det kommer til samhandling med større raser, og har nærmest utelukkende positive erfaringer. Likevel er det viktig å ha i minne at én valp kjenner sjelden sin egen kropp og størrelse, noe som kan føre til litt mindre rolig krangling ;) Men ugjennomførbart er det ikke. Så lenge dere har tid til både barn, de to små hundene og den nye valpen ser jeg ikke problemet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg hadde valgt den perfekte hunden på et mindre perfekt tidspunkt, så fremt det lar seg gjennomføre i praksis og det er upraktisk og vente på neste sjanse (feks liten rase, lite kull som interesserer deg etc slik at det kan bli lenge til neste gang). Lar det seg ikke gjennomføre slik man vil spiller det jo ingen rolle hvor bra hunden er så da kan man jo like gjerne vente på neste mulighet.

Fra 2009 til slutten av 2013 var det registrert 50 nye hunder her i Norge. I Sverige vet jeg ikke hvor mange det er men det er nok ikke mye mer enn det der heller.

Så hvis det kan fungere så er det kanskje slik at det bare må satses.

Trening og de lengste turene etterhvert som hunden vokser til kan jo tas etter leggetid for barna. Men så er det jo mannen også som skal være enig, og siden han ikke er like opptatt av slik som jeg er så kan vel han sikkert vente uten problem.

Hvilken rase er det snakk om? :D

Det er Beauceron :) Valgt etter helse og gemytt. Farger og størrelse har ingenting med saken å gjøre, og heller ikke sjeldenheten. Selv om mange liker å tro det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal ikke glemme at det kan ha sin årsak at man tenker det er feil tidspunkt. Har man små barn så krever de bare mer og mer med oppfølging osv etterhvert som de blir eldre. Har man to hunder fra før så skal også de ha sitt, og ikke bli avspist med det de "må ha". Alt skal balanseres, men størrelsesforskjellen på rasene er av mindre betydning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra 2009 til slutten av 2013 var det registrert 50 nye hunder her i Norge. I Sverige vet jeg ikke hvor mange det er men det er nok ikke mye mer enn det der heller.

Så hvis det kan fungere så er det kanskje slik at det bare må satses.

Trening og de lengste turene etterhvert som hunden vokser til kan jo tas etter leggetid for barna. Men så er det jo mannen også som skal være enig, og siden han ikke er like opptatt av slik som jeg er så kan vel han sikkert vente uten problem.

Det er Beauceron :) Valgt etter helse og gemytt. Farger og størrelse har ingenting med saken å gjøre, og heller ikke sjeldenheten. Selv om mange liker å tro det :)

Jeg synes egentlig ikke 50 nye hunder på fire år er så lite jeg. Ville nok garantert ventet på den perfekte valpen til perfekt tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv valgt rette tidspunkt og valgte ikke valp helt etter hodet. For meg var tidspunktet såpass viktig at jeg måtte slå til. Hvis ikke måtte jeg ha ventet 1 år til, kanskje mer. Jeg var klar DA, og innstilt og forberedt. Så valp skulle jeg ha. Om det var rett, tjaaaaa, men jeg fikk da en fin valp selv om. Selv om jeg kanskje kunne ha fått en bedre. Hvem vet. Jeg må bare stå for valget jeg tok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Man skal ikke glemme at det kan ha sin årsak at man tenker det er feil tidspunkt. Har man små barn så krever de bare mer og mer med oppfølging osv etterhvert som de blir eldre. Har man to hunder fra før så skal også de ha sitt, og ikke bli avspist med det de "må ha". Alt skal balanseres, men størrelsesforskjellen på rasene er av mindre betydning.

Det du sier der er veldig vesentlig, og den største grunnen til at jeg hadde tenkt å vente i 5-8 år før jeg fikk Beauceron.

Barna våre er nå 4 og 8 år. Og ja, de krever mer og mer.

Så her er det hjertet som skriker JAAAAAA mens fornuften sier life's a bitch men det bør faktisk vente. Å velge hund foran barna er ikke aktuelt. Da er det selvfølgelig bedre å heller ha et hundehold også barna klarer å ta del av, og de storkoser seg når de får leie hundene i bånd på tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Beauceron :) Valgt etter helse og gemytt. Farger og størrelse har ingenting med saken å gjøre, og heller ikke sjeldenheten. Selv om mange liker å tro det :)

Nå er det vel ikke noen direkte brukslinjer/utstillingslinjer innen denne rasen, så jeg hadde ikke hatt problemer med å vente til det passet bedre med en hund av den rasen. De er jo ikke superhunder innen noen hundesportsgrener, så kombinasjonene som gjøres er det neppe så store forskjeller på?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Nå er det vel ikke noen direkte brukslinjer/utstillingslinjer innen denne rasen, så jeg hadde ikke hatt problemer med å vente til det passet bedre med en hund av den rasen. De er jo ikke superhunder innen noen hundesportsgrener, så kombinasjonene som gjøres er det neppe så store forskjeller på?

Neida, det er ikke veldig store forskjeller. Men flere som har hatt lang erfaring med rasen har nevnt særlig linjer som passer til IPO som noe som kanskje ikke kan passe til alle. Men jeg har ikke sett disse gode IPO-hundene slik at jeg kan sammenligne med de jeg faktisk har møtt, så akkurat der har jeg bare valgt å stole på de som har uttalt seg ;)

Jeg har ingen ambisjoner om å være i toppen av alle brukssporter eller noe slikt. Men spor osv kommer jeg nok til å trene, fordi det å stimulere sansene er jo viktig og da er jo spor en super måte å gjøre det på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel litt an på hva som gjør at timingen er feil. Får man den perfekte valpen, men ikke har tid til å fortsette å forme den perfekt, så spiller det jo ikke noen rolle. Om det plutselig ender opp som en problemhund fordi man ikke hadde tid til det ene eller det andre i oppveksten.

Angående størrelse så har jeg en papillon på 4,3 kg som er 9 år, og en kelpie på 12 kg som er 11 måneder. Kelpien var riktignok mindre enn papillonen da den kom i hus, men det har gått helt fint :) Det er bare viktig å passe på i lek, man burde kanskje heller ikke la de være alene sammen mens de er ung om man er usikker på om den store valpen klarer å begrense seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er sannsynligheten for at det vil være mer enn 8 år til det kommer en ny mulighet? Det er jo tross alt ganske lenge, selv på en liten rase. Sånn om du alikevell tenkte å vente så lenge, mener jeg,så må det vell kunne dukke opp en eller flere muligheter på den tiden?

Ipo er jo også en veldig tidkrevende sport, så om du ikke helt vet om nå er en bra tid å skaffe enda en hund på så spørs det jo om du nå har mulighet til og legge ned alle de timene du trenger om du vil trene ipo. Og har du ikke mulighet til det så er du jo tilbake på om det er noen vits å skaffe den perfekte hunden nå, når du ikke kan drive med det du vil med den, og det du trenger visse egenskaper for å drive med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det er ikke veldig store forskjeller. Men flere som har hatt lang erfaring med rasen har nevnt særlig linjer som passer til IPO som noe som kanskje ikke kan passe til alle. Men jeg har ikke sett disse gode IPO-hundene slik at jeg kan sammenligne med de jeg faktisk har møtt, så akkurat der har jeg bare valgt å stole på de som har uttalt seg ;)

Jeg har ingen ambisjoner om å være i toppen av alle brukssporter eller noe slikt. Men spor osv kommer jeg nok til å trene, fordi det å stimulere sansene er jo viktig og da er jo spor en super måte å gjøre det på :)

Rasen er vel omtrent på nivå med min rase, og jeg ser ikke at det skal være noe som helst problem å ende opp med en hund som kanskje kunne egne seg til IPO selv om man selv ikke skal drive med det. Som en all round hund er nok beauceron helt grei og kan brukes til det meste, uten at særlig mange når særlig langt med dem konkurransemessig :).

Jeg ville nok, som jeg sa, ventet de årene du føler er nødvendig, før jeg hadde kjøpt en. Det vil alltid dukke opp et eller annet kull som kan være spennende - men kanskje må du utenlands for å få akkurat det du vil ha, men om tidshorisonten din er 5-9 år, så synes jeg ikke det et noe problematisk å vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Akkurat det med å få perfekt valp til feil tid var en tanke som slo meg når jeg så gjennom nettsider til forskjellige oppdrettere. De fleste lar det gå flere år mellom hvert kull, og siden det er en svært liten populasjon så tenker jeg at det kanskje kan være vanskelig å komme gjennom nåløyet som den utvalgte valpekjøper. Det er slik jeg kom inn på denne tankegangen.

Ang. IPO så er det nok en misforståelse ute å går her. Det er det jeg IKKE er interessert i, og derfor har jeg eliminert linjer som har vist seg å være gode linjer. I mine øyne er det bare positivt at forsøket på å bruke dem som tjenestehunder ikke gav de resultatene de ville. En hund med kamplyst og angrepsvilje ser jeg ikke behovet for, for det passer ikke til meg og mine interesseområder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. IPO så er det nok en misforståelse ute å går her. Det er det jeg IKKE er interessert i, og derfor har jeg eliminert linjer som har vist seg å være gode linjer. I mine øyne er det bare positivt at forsøket på å bruke dem som tjenestehunder ikke gav de resultatene de ville. En hund med kamplyst og angrepsvilje ser jeg ikke behovet for, for det passer ikke til meg og mine interesseområder :)

Ja, det var det jeg etter hvert tolket det du skrev som, også - at du ikke var interessert i IPO, men når jeg ser de beste IPO-hundene innen min rase, så er ikke det hunder som ikke ville fungert helt fint i helt normale familier liksom. Det er ikke så mystefistisk med disse IPO-linjene (har de virkelig det på beauceron?) :). Innen min rase er det nøyaktig de samme linjene som går igjen både hos hundene som gjør det bra innen IPO (IPO3-hunder) og "den gemene hop" som bare løper venstresvinger :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så er det feil timing nå pga jeg har allerede to hunder som er mindre enn hva valpen vil være ved 8-9 ukers alder. Så det vil være fare for skader osv. Mopsen er også veldig ung, bare 18 måneder gammel.

Denne rasen hadde jeg egentlig tenkt å ha når barna var større og ikke var så avhengig av oss som foreldre (altså vente til de synes vi er gamle og teite ;) ).

Mitt store argument FOR er at det er min absolutte drømmerase, og det er få oppdrettere i Norge og Sverige. De som driver oppdrett har ikke så ofte kull så det kan bli til at jeg må slå til når den perfekte valpen endelig er der.

For meg så er det feil timing nå pga jeg har allerede to hunder som er mindre enn hva valpen vil være ved 8-9 ukers alder. Så det vil være fare for skader osv. Mopsen er også veldig ung, bare 18 måneder gammel.

Denne rasen hadde jeg egentlig tenkt å ha når barna var større og ikke var så avhengig av oss som foreldre (altså vente til de synes vi er gamle og teite ;) ).

Mitt store argument FOR er at det er min absolutte drømmerase, og det er få oppdrettere i Norge og Sverige. De som driver oppdrett har ikke så ofte kull så det kan bli til at jeg må slå til når den perfekte valpen endelig er der.

Men er det sånn at dette egentlig er planlagt mange år i framtiden, så tror nå jeg at du vil kunne komme over spennende kull i fremtiden også da. Det er forskjell på å la en sjanse "gå fra deg" fordi det passer bedre med valp på sommeren enn vinteren, enn det er å kjøpe seg valp nå, men som passer bedre om 4 år liksom :) Det der må du kjenne på selv, mange vil nok velge den perfekte valpen enn den perfekte tiden- hvis man er ute etter noe spesielt, så velger man jo uansett ikke et kull bare fordi det er leveringsklart til et bra tidspunkt :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida var perfekt valp på ikke så perfekt tid. Dvs. jeg viste ikke at kullet ville være perfekt, men hadde verdens beste magefølelse på henne, som gjorde at jeg trosset familie og noen sonisers meninger. Og hva satt jeg med? Verdens mest perfekte valp, på en ikke helt perfekt tid. Men vi fikk det til, med god margin, og jeg angrer ikke 0.00001 promille på å ha hentet Ida :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha tatt den perfekte valpen, på feil tid. MEN, jeg har ikke barn å tenke på, og det utgjør en vesentlig forskjell her synes jeg.

Jeg kjenner ikke særlig til beauceron unntatt at jeg har lest litt, og jeg sitter igjen med det inntrykket at det kan være greit å få lagt ned en del tid i de, som valper og unghunder. Så spørsmålet er vel heller hva gjør at det er feil tid? Hadde det vært at man ikke får tatt ut ferie, ja, la gå, man finner en løsning. Men når barna nå kommer i sin "travleste" periode, med aktiviteter og div, hvor mye tid har man igjen? JEG kjenner at jeg ikke hadde orka en krevende hund med to små barn, men det er jo mange som får det til, uten problemer i det hele tatt :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...