Gå til innhold
Hundesonen.no

100% riktig valp på feil tid, eller 100% riktig tid men ikke mest kompatible valp..?


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*

Hva ville dere valgt om det stod mellom disse situasjonene?

Altså en hund som passer dere helt perfekt men ikke til riktig tid, eller helt perfekt timing, men en hund som kanskje ikke er helt kompatibel med deres ønsker og behov?

Innenfor en rase er det vel ikke så ekstremt stor forskjell, men for min fremtidige rase så kan man skille mellom de som trener IPO og som avler på noe mer skarpe hunder med mer kamplyst enn hva en annen gjør som kanskje avler mer til utstillingslinjer, ren lydighet, osv.

Noen som kan komme med sine for og motargumenter for enten perfekt hund eller perfekt timing?
Eller som kanskje har tatt et slikt valg selv? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ann på hvorfor timingen ikke hadde vært perfekt. Det er mange rutiner som kan endres i hverdagen, for å få tid til valpen. Man må ofre for å få.

Jeg hadde kjørt på, for jeg har mistet mer enn èn drømme valp, fordi jeg lot ''fornuften'' seire

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

For meg så er det feil timing nå pga jeg har allerede to hunder som er mindre enn hva valpen vil være ved 8-9 ukers alder. Så det vil være fare for skader osv. Mopsen er også veldig ung, bare 18 måneder gammel.

Denne rasen hadde jeg egentlig tenkt å ha når barna var større og ikke var så avhengig av oss som foreldre (altså vente til de synes vi er gamle og teite ;) ).

Mitt store argument FOR er at det er min absolutte drømmerase, og det er få oppdrettere i Norge og Sverige. De som driver oppdrett har ikke så ofte kull så det kan bli til at jeg må slå til når den perfekte valpen endelig er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valgt den perfekte hunden på et mindre perfekt tidspunkt, så fremt det lar seg gjennomføre i praksis og det er upraktisk og vente på neste sjanse (feks liten rase, lite kull som interesserer deg etc slik at det kan bli lenge til neste gang). Lar det seg ikke gjennomføre slik man vil spiller det jo ingen rolle hvor bra hunden er så da kan man jo like gjerne vente på neste mulighet.

Jeg hadde ikke valgt valp fra en mindre perfekt kombinasjon (til mitt bruk), bare fordi det passer, da hadde jeg heller latt vær og ventet til det både passer og finnes en valp fra en kombinasjon jeg virkelig har tro på.

Men det er jo ikke sort/hvitt her, det kommer jo an på hva utfordringene er ifht at det ikke passer så godt og hvordan hunden er ifht det man ønsker, det finnes jo den som ikke er helt perfekt, men som kanskje er grei nok også finnes det jo de som er langt ifra det man vil ha, stor forskjell på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Gjør det så mye med størrelseforskjellen da? Vi har en valp på 1,9 kg (blir rundt 3 som voksen) og ei tispe på 3 år og 22 kg. Eldste er vokst opp med chihuahuaer i hus. Ikke vært noe problem.

Det er jo helt sant.

Jeg har hatt denne rasen med meg en helg i Drammen sammen med papillonen. Det gikk helt fint. Virker som de forstår sin egen størrelse og at de må ta hensyn. Det er en veldig mild og fin rase i møte med både folk og dyr.

Så egentlig er det ikke et veldig sterkt argument for, men det er jo alltid mulighet for at ting kan skje i lek osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken rase er det snakk om? :D

Jeg har både erfaring med papillon og mops når det kommer til samhandling med større raser, og har nærmest utelukkende positive erfaringer. Likevel er det viktig å ha i minne at én valp kjenner sjelden sin egen kropp og størrelse, noe som kan føre til litt mindre rolig krangling ;) Men ugjennomførbart er det ikke. Så lenge dere har tid til både barn, de to små hundene og den nye valpen ser jeg ikke problemet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg hadde valgt den perfekte hunden på et mindre perfekt tidspunkt, så fremt det lar seg gjennomføre i praksis og det er upraktisk og vente på neste sjanse (feks liten rase, lite kull som interesserer deg etc slik at det kan bli lenge til neste gang). Lar det seg ikke gjennomføre slik man vil spiller det jo ingen rolle hvor bra hunden er så da kan man jo like gjerne vente på neste mulighet.

Fra 2009 til slutten av 2013 var det registrert 50 nye hunder her i Norge. I Sverige vet jeg ikke hvor mange det er men det er nok ikke mye mer enn det der heller.

Så hvis det kan fungere så er det kanskje slik at det bare må satses.

Trening og de lengste turene etterhvert som hunden vokser til kan jo tas etter leggetid for barna. Men så er det jo mannen også som skal være enig, og siden han ikke er like opptatt av slik som jeg er så kan vel han sikkert vente uten problem.

Hvilken rase er det snakk om? :D

Det er Beauceron :) Valgt etter helse og gemytt. Farger og størrelse har ingenting med saken å gjøre, og heller ikke sjeldenheten. Selv om mange liker å tro det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal ikke glemme at det kan ha sin årsak at man tenker det er feil tidspunkt. Har man små barn så krever de bare mer og mer med oppfølging osv etterhvert som de blir eldre. Har man to hunder fra før så skal også de ha sitt, og ikke bli avspist med det de "må ha". Alt skal balanseres, men størrelsesforskjellen på rasene er av mindre betydning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra 2009 til slutten av 2013 var det registrert 50 nye hunder her i Norge. I Sverige vet jeg ikke hvor mange det er men det er nok ikke mye mer enn det der heller.

Så hvis det kan fungere så er det kanskje slik at det bare må satses.

Trening og de lengste turene etterhvert som hunden vokser til kan jo tas etter leggetid for barna. Men så er det jo mannen også som skal være enig, og siden han ikke er like opptatt av slik som jeg er så kan vel han sikkert vente uten problem.

Det er Beauceron :) Valgt etter helse og gemytt. Farger og størrelse har ingenting med saken å gjøre, og heller ikke sjeldenheten. Selv om mange liker å tro det :)

Jeg synes egentlig ikke 50 nye hunder på fire år er så lite jeg. Ville nok garantert ventet på den perfekte valpen til perfekt tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv valgt rette tidspunkt og valgte ikke valp helt etter hodet. For meg var tidspunktet såpass viktig at jeg måtte slå til. Hvis ikke måtte jeg ha ventet 1 år til, kanskje mer. Jeg var klar DA, og innstilt og forberedt. Så valp skulle jeg ha. Om det var rett, tjaaaaa, men jeg fikk da en fin valp selv om. Selv om jeg kanskje kunne ha fått en bedre. Hvem vet. Jeg må bare stå for valget jeg tok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Man skal ikke glemme at det kan ha sin årsak at man tenker det er feil tidspunkt. Har man små barn så krever de bare mer og mer med oppfølging osv etterhvert som de blir eldre. Har man to hunder fra før så skal også de ha sitt, og ikke bli avspist med det de "må ha". Alt skal balanseres, men størrelsesforskjellen på rasene er av mindre betydning.

Det du sier der er veldig vesentlig, og den største grunnen til at jeg hadde tenkt å vente i 5-8 år før jeg fikk Beauceron.

Barna våre er nå 4 og 8 år. Og ja, de krever mer og mer.

Så her er det hjertet som skriker JAAAAAA mens fornuften sier life's a bitch men det bør faktisk vente. Å velge hund foran barna er ikke aktuelt. Da er det selvfølgelig bedre å heller ha et hundehold også barna klarer å ta del av, og de storkoser seg når de får leie hundene i bånd på tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Beauceron :) Valgt etter helse og gemytt. Farger og størrelse har ingenting med saken å gjøre, og heller ikke sjeldenheten. Selv om mange liker å tro det :)

Nå er det vel ikke noen direkte brukslinjer/utstillingslinjer innen denne rasen, så jeg hadde ikke hatt problemer med å vente til det passet bedre med en hund av den rasen. De er jo ikke superhunder innen noen hundesportsgrener, så kombinasjonene som gjøres er det neppe så store forskjeller på?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Nå er det vel ikke noen direkte brukslinjer/utstillingslinjer innen denne rasen, så jeg hadde ikke hatt problemer med å vente til det passet bedre med en hund av den rasen. De er jo ikke superhunder innen noen hundesportsgrener, så kombinasjonene som gjøres er det neppe så store forskjeller på?

Neida, det er ikke veldig store forskjeller. Men flere som har hatt lang erfaring med rasen har nevnt særlig linjer som passer til IPO som noe som kanskje ikke kan passe til alle. Men jeg har ikke sett disse gode IPO-hundene slik at jeg kan sammenligne med de jeg faktisk har møtt, så akkurat der har jeg bare valgt å stole på de som har uttalt seg ;)

Jeg har ingen ambisjoner om å være i toppen av alle brukssporter eller noe slikt. Men spor osv kommer jeg nok til å trene, fordi det å stimulere sansene er jo viktig og da er jo spor en super måte å gjøre det på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel litt an på hva som gjør at timingen er feil. Får man den perfekte valpen, men ikke har tid til å fortsette å forme den perfekt, så spiller det jo ikke noen rolle. Om det plutselig ender opp som en problemhund fordi man ikke hadde tid til det ene eller det andre i oppveksten.

Angående størrelse så har jeg en papillon på 4,3 kg som er 9 år, og en kelpie på 12 kg som er 11 måneder. Kelpien var riktignok mindre enn papillonen da den kom i hus, men det har gått helt fint :) Det er bare viktig å passe på i lek, man burde kanskje heller ikke la de være alene sammen mens de er ung om man er usikker på om den store valpen klarer å begrense seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er sannsynligheten for at det vil være mer enn 8 år til det kommer en ny mulighet? Det er jo tross alt ganske lenge, selv på en liten rase. Sånn om du alikevell tenkte å vente så lenge, mener jeg,så må det vell kunne dukke opp en eller flere muligheter på den tiden?

Ipo er jo også en veldig tidkrevende sport, så om du ikke helt vet om nå er en bra tid å skaffe enda en hund på så spørs det jo om du nå har mulighet til og legge ned alle de timene du trenger om du vil trene ipo. Og har du ikke mulighet til det så er du jo tilbake på om det er noen vits å skaffe den perfekte hunden nå, når du ikke kan drive med det du vil med den, og det du trenger visse egenskaper for å drive med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det er ikke veldig store forskjeller. Men flere som har hatt lang erfaring med rasen har nevnt særlig linjer som passer til IPO som noe som kanskje ikke kan passe til alle. Men jeg har ikke sett disse gode IPO-hundene slik at jeg kan sammenligne med de jeg faktisk har møtt, så akkurat der har jeg bare valgt å stole på de som har uttalt seg ;)

Jeg har ingen ambisjoner om å være i toppen av alle brukssporter eller noe slikt. Men spor osv kommer jeg nok til å trene, fordi det å stimulere sansene er jo viktig og da er jo spor en super måte å gjøre det på :)

Rasen er vel omtrent på nivå med min rase, og jeg ser ikke at det skal være noe som helst problem å ende opp med en hund som kanskje kunne egne seg til IPO selv om man selv ikke skal drive med det. Som en all round hund er nok beauceron helt grei og kan brukes til det meste, uten at særlig mange når særlig langt med dem konkurransemessig :).

Jeg ville nok, som jeg sa, ventet de årene du føler er nødvendig, før jeg hadde kjøpt en. Det vil alltid dukke opp et eller annet kull som kan være spennende - men kanskje må du utenlands for å få akkurat det du vil ha, men om tidshorisonten din er 5-9 år, så synes jeg ikke det et noe problematisk å vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Akkurat det med å få perfekt valp til feil tid var en tanke som slo meg når jeg så gjennom nettsider til forskjellige oppdrettere. De fleste lar det gå flere år mellom hvert kull, og siden det er en svært liten populasjon så tenker jeg at det kanskje kan være vanskelig å komme gjennom nåløyet som den utvalgte valpekjøper. Det er slik jeg kom inn på denne tankegangen.

Ang. IPO så er det nok en misforståelse ute å går her. Det er det jeg IKKE er interessert i, og derfor har jeg eliminert linjer som har vist seg å være gode linjer. I mine øyne er det bare positivt at forsøket på å bruke dem som tjenestehunder ikke gav de resultatene de ville. En hund med kamplyst og angrepsvilje ser jeg ikke behovet for, for det passer ikke til meg og mine interesseområder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. IPO så er det nok en misforståelse ute å går her. Det er det jeg IKKE er interessert i, og derfor har jeg eliminert linjer som har vist seg å være gode linjer. I mine øyne er det bare positivt at forsøket på å bruke dem som tjenestehunder ikke gav de resultatene de ville. En hund med kamplyst og angrepsvilje ser jeg ikke behovet for, for det passer ikke til meg og mine interesseområder :)

Ja, det var det jeg etter hvert tolket det du skrev som, også - at du ikke var interessert i IPO, men når jeg ser de beste IPO-hundene innen min rase, så er ikke det hunder som ikke ville fungert helt fint i helt normale familier liksom. Det er ikke så mystefistisk med disse IPO-linjene (har de virkelig det på beauceron?) :). Innen min rase er det nøyaktig de samme linjene som går igjen både hos hundene som gjør det bra innen IPO (IPO3-hunder) og "den gemene hop" som bare løper venstresvinger :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så er det feil timing nå pga jeg har allerede to hunder som er mindre enn hva valpen vil være ved 8-9 ukers alder. Så det vil være fare for skader osv. Mopsen er også veldig ung, bare 18 måneder gammel.

Denne rasen hadde jeg egentlig tenkt å ha når barna var større og ikke var så avhengig av oss som foreldre (altså vente til de synes vi er gamle og teite ;) ).

Mitt store argument FOR er at det er min absolutte drømmerase, og det er få oppdrettere i Norge og Sverige. De som driver oppdrett har ikke så ofte kull så det kan bli til at jeg må slå til når den perfekte valpen endelig er der.

For meg så er det feil timing nå pga jeg har allerede to hunder som er mindre enn hva valpen vil være ved 8-9 ukers alder. Så det vil være fare for skader osv. Mopsen er også veldig ung, bare 18 måneder gammel.

Denne rasen hadde jeg egentlig tenkt å ha når barna var større og ikke var så avhengig av oss som foreldre (altså vente til de synes vi er gamle og teite ;) ).

Mitt store argument FOR er at det er min absolutte drømmerase, og det er få oppdrettere i Norge og Sverige. De som driver oppdrett har ikke så ofte kull så det kan bli til at jeg må slå til når den perfekte valpen endelig er der.

Men er det sånn at dette egentlig er planlagt mange år i framtiden, så tror nå jeg at du vil kunne komme over spennende kull i fremtiden også da. Det er forskjell på å la en sjanse "gå fra deg" fordi det passer bedre med valp på sommeren enn vinteren, enn det er å kjøpe seg valp nå, men som passer bedre om 4 år liksom :) Det der må du kjenne på selv, mange vil nok velge den perfekte valpen enn den perfekte tiden- hvis man er ute etter noe spesielt, så velger man jo uansett ikke et kull bare fordi det er leveringsklart til et bra tidspunkt :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida var perfekt valp på ikke så perfekt tid. Dvs. jeg viste ikke at kullet ville være perfekt, men hadde verdens beste magefølelse på henne, som gjorde at jeg trosset familie og noen sonisers meninger. Og hva satt jeg med? Verdens mest perfekte valp, på en ikke helt perfekt tid. Men vi fikk det til, med god margin, og jeg angrer ikke 0.00001 promille på å ha hentet Ida :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha tatt den perfekte valpen, på feil tid. MEN, jeg har ikke barn å tenke på, og det utgjør en vesentlig forskjell her synes jeg.

Jeg kjenner ikke særlig til beauceron unntatt at jeg har lest litt, og jeg sitter igjen med det inntrykket at det kan være greit å få lagt ned en del tid i de, som valper og unghunder. Så spørsmålet er vel heller hva gjør at det er feil tid? Hadde det vært at man ikke får tatt ut ferie, ja, la gå, man finner en løsning. Men når barna nå kommer i sin "travleste" periode, med aktiviteter og div, hvor mye tid har man igjen? JEG kjenner at jeg ikke hadde orka en krevende hund med to små barn, men det er jo mange som får det til, uten problemer i det hele tatt :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...