Hund med ekstrem separasjonangst

[Lucas07]

Hei, håper dere kan ta dere 10 minutter og lese. Setter ubeskeivelig pris på forslag, svar, henvisninger osv.

Har en Gordon setter som sliter med separasjonsangst. Han er en aktiv, snill og glad hund. Han har aldri i løpet av sitt snart 7 år lange liv vist noe tegn på aggresjon, aldri bitt eller knurret. Går sammen med alt av mennesker og dyr, og er rett og slett bare god. Helt siden han var liten har han hatt separasjons angst i en mindre grad, men da jeg flyttet hjemmefra i November har det eskalert. Jeg er student og er nesten ikke borte fra han, kun et par timer om dagen i snitt, men opplevelsen er like traumatisk for han. Det har heller ingenting å si om han harr vært på en 6 timer lang fjelltur eller en kjapp halvtime om morgenen før han blir alene. Vet ikke om det er relevant, men han har ikke vært brukt til jakt, noe ''slekta'' hans heller ikke har vært brukt til.

Filmet han med mobilkamera når han var løs i stua. Først sto han ved døren og venta, bjeffa sporadisk, etter 5 minutter gikk han inn på soverommet, og jeg hørte at han la seg i senga. Deretter begynte han å ule, og bjeffe ukontrollert. Etter en stund kom han inn i stua igjen, bjeffa, begynte å hoppe opp på møblene og sånn fortsatte det.

Når han skal i buret er jeg bestemt, og han går frivillig inn, men begynner å skjelve så han rister. Har prøvd en rekke ting for å gjøre tiden alene bedre. Før fikk han blant annet være løs inne på soverommet mitt. Det ser ut som det har vært en massaker for å si det mildt. Han har også vært løs i stuen (kanskje større plass var svaret), og nå har han eget rom der han står i bur, har også prøvd å ha et teppe på for å gjøre det ''lunere'', men det ligger alltid inn i buret når jeg kommer hjem. Har prøvd feromoner uten virkning og han har hatt tilgang på mat og vann, men ingenting fungere. Har også snakket med veterinær, men de hadde ingen svar.

Har en fantastisk, tolmodig huseier, men det er veldig lytt og han jobber turnus, så forståelig nok kan det ikke fortsette, men mest av alt for hunden min sin egen del.
Det jeg lurer på i bunn og grunn er om noen har forslag på hva jeg kan gjøre for å fikse ''problemet''? Akkurat nå står jeg i en situasjon hvor jeg ikke vil gi han bort, tror også det hadde gjort han verre, ingen familiemedlemmer har mulighet til å ha han og jeg får ikke ha han i leiligheten stort lengre.

[Frida og fuglehundene]

Har du prøvd clomicalm?

[Martesofie]

Siden han ødelegger ting eller roter mye, og buret kanskje gjør han enda mer stressa, så kan du kjøpe høye grinder/gjerder og lage en innhengning inne, hvor han har f.eks teppe og noen leker. uten at det er noe annet der han kan ødelegge.Prøv å gi han noe med f.eks lukten av deg? og prøv beroligende spray.

Ellers kan du trene han da.. Gå ut 1 minutt, komme inn igjen også 3 min.. inn igjen også gir du han godbit.Og sånn fortsetter du. En annen måte å trene på er at du går inn når han er stille og da får han godbit,og etterhvert så bare øker du med en halv time selv om han er stille.. evt? Skjønner du kanskje ikke har tid til det men hvis huseiern din forstår og du forklarer at du trener han så kanskje du får litt lenger tid.

[Tabris]

Hvordan gjorde du hjemmealene treningen? Kanskje du må gå tilbake der, som Martesofie er inne på. Behandle ham som en valp og start hjemme aleme treningen helt fra scratch.

[Guest lijenta]

Hjemme alene teningen når dere flyttet for dere selv. Altså startet dere helt på nytt da selv om han var voksen. Og en ting jeg har lett for nå som jeg bor alene. HAr veldig lett for å la hundene fotfølge meg. Det kan være dumt når han fra før har seperasjonsangst. Altså gå på do alene og dursje alene og sanne ting t fra hva hunden taker da.

Tror faktisk jeg vilel prøvd beroligene og trent med hunden i leiligheten du leier

[Tekopp]

Kjenner meg (delvis) igjen i historien din. Frøkna taklet ikke å være alene i ett rom engang når jeg overtok henne, nå, 1.5 år etter er hun alene en arbeidsdag og det går ok. Det som har hjulpet her:

• trene med gradvis lengre intervaller. Blir mange småturer ut i starten, og langsomt øke. Måtte starte med sekunder, så minutter.. Men når man først er oppe i noen minutter er det lettere å øke med flere. Avstanden mellom kvarter og halvtime er ikke så lang osv..
• Når jeg går hjemmefra for å være borte ei stund får hunden kong med måltid/tyggesak. Gir dette noen minutter før jeg går, og da blir hun ikke så stressa fordi hun ikke fokuserer på at jeg er på vei ut døra. Det er også en god indikasjon på hvordan hunden har det. Før jeg la inn (mye) trening på kortere økter rørte hun ikke mat når hun var alene.
• En grei balanse på tur og mental trening/utfordringer ellers i hverdagen
• Jeg er fan av adaptil halsbånd, det var merkbar bedring med en gang effekten begynte å virke. Vet diffuseren er anbefalt for seperasjonsangst, men fant ikke den like effektiv.

[Malamuten]

Det spørs jo. Er det faktisk separasjonsangst (den arvelige, genetiske lidelsen) så er det ingenting du kan gjøre med det og hunden bør absolutt slippe å være alene.

Er det noe annet, så er jo trening en løsning. Starte litt på nytt, øk gradvis og se hva som skjer da. Mulig lettvint løsning ta med hunden i bil når du skal bort, viss du har bil og hunden er roligere der (en del hunder er det).

Hva skjer om du gir noe til hunden når du drar, noe som varer litt som den kan holde seg opptatt med i starten? Feks tørrfor/godbiter på flaske eller en sånn ball med et lite hull i slik at han må jobbe for å få det ut. Noe og tygge på (noe frossent kjøtt eller en fylt kong feks), gjemme godbiter rundt om kring så han får lete dem opp? Osv. Det kan ta litt fokus vekk fra det faktum at du drar, kanskje tom gjøre det litt positivt iom at han får noe godt og det at han har noe og jobbe med en stund kan være nok til at han roer seg og de to faktorene kan gjøre en stor forskjell, om problemet ikke er voldsomt stort.

[Lucas07]

Tusen takk for svar

Har ikke hatt annen hjemme alene trening enn når jeg først fikk han som valp. Da var det kun snakk om noen korte intervaller og han klarte seg fint. De største problemene har startet de siste årene og som sagt nå når vi flyttet. Tok og litt intervaller når vi flyttet, men de hjalp ikke. Det er også bare når jeg er borte det blir problemer, når vi ikke er ute ligger han bare å later seg, gjerne i et annet rom. Samtidig er han veldig opptatt av å få med seg hva som skjer når noen går i garderobeskapet, men det er vel helt naturlig.

Mye interessant her som jeg vil teste, og det hadde sikkert egnet seg med en litt grundigere runde med hjemme alene trening.
Føler personlig at det er mer som ligger bak, og at det er angst med tanke på ristingen osv, men absolutt verdt forsøket! Har også brukt mye godbiter, men alt av mat blir totalt uinteressant når jeg forsvinner.

Prøvde å google Comicalm, men fant ikke så mye informasjon som henviste til seriøse kilder. Noen som vet hvor mye det koster, virket som det var en lang prosess med dyrelege og oppfølging. Ville kjøpt han alt, men som student er dt ikke like lett å holde følge med dyrelegergningene. Nå som han er litt oppi åra er det nok av dem:/

Casen nå er at han pendler mellom meg og mine foreldre så han skal være minst mulig alene. Det gjør sikkert problemet verre, men akkurat nå er det ingen andre muligheter.

[Frida og fuglehundene]

Jeg prøvde clomicalm på min, det hadde null effekt, men vet om flere som det har fungert på. Når hunden din er så ille så prøver man jo alt. Clomicalm skal ikke brukes over lengre tid, men bare i begynnelsen kombinert med trening. Det er liksom for å roe hunden nok til at den kanskje klarer å lære noe. Spør veterinæren din Kosta ikke så mye for en mnd, husker ikke summen

[Tekopp]

Casen nå er at han pendler mellom meg og mine foreldre så han skal være minst mulig alene. Det gjør sikkert problemet verre, men akkurat nå er det ingen andre muligheter.

Nei, det er faktisk en bra ting. Han bør ikke få trene på å stresse når du er borte. Det er generelt sett viktig at han får mange gode erfaringer med å være alene (i gradvis økende tidsrom). Det er greit å gi seg når leken er god, og ikke pushe grensene ei stund..

[Lucas07]

Jeg prøvde clomicalm på min, det hadde null effekt, men vet om flere som det har fungert på. Når hunden din er så ille så prøver man jo alt. Clomicalm skal ikke brukes over lengre tid, men bare i begynnelsen kombinert med trening. Det er liksom for å roe hunden nok til at den kanskje klarer å lære noe. Spør veterinæren din Kosta ikke så mye for en mnd, husker ikke summen

Takk, får ta kontakt med dyrelegen!

[Lucas07]

Nei, det er faktisk en bra ting. Han bør ikke få trene på å stresse når du er borte. Det er generelt sett viktig at han får mange gode erfaringer med å være alene (i gradvis økende tidsrom). Det er greit å gi seg når leken er god, og ikke pushe grensene ei stund..

Sant nok, ekstremt tungvint, men man vil jo det aller beste for dem Eneste måten å unngå stresset

[xxx12345]

Det finnes flere remedier man kan prøve, men de koster penger enten det er clomicalm via dyrlege, adaptil/iharmoni halsbånd eller i stikkontakt, eller thundershirt. Men hvis dette er noe som har eskalert med alder ville jeg tatt en grundig sjekk hos veterinær uansett.

[Guest Yellow]

Det finnes flere remedier man kan prøve, men de koster penger enten det er clomicalm via dyrlege, adaptil/iharmoni halsbånd eller i stikkontakt, eller thundershirt. Men hvis dette er noe som har eskalert med alder ville jeg tatt en grundig sjekk hos veterinær uansett.

Mener du at seperasjomangst kan komme av noe fysisk galt? Kun nysgjerrig, for har aldri tenkt tanken på at det har sammenheng med noe annet enn psykisk syke.

[xxx12345]

Mener du at seperasjomangst kan komme av noe fysisk galt? Kun nysgjerrig, for har aldri tenkt tanken på at det har sammenheng med noe annet enn psykisk syke.

Ikke i utgangspunktet nei, men om hunden har endret atferd kan dette komme av fysiske årsaker.

[Tekopp]

Mener du at seperasjomangst kan komme av noe fysisk galt? Kun nysgjerrig, for har aldri tenkt tanken på at det har sammenheng med noe annet enn psykisk syke.

Kjenner til ett par tilfeller med hunder som utviklet problemer med å være alene etterhvert som den fysisk helsen deres ble dårligere. Dårlig syn/hørsel og mobilitetsproblemer virker som det kan ha negativ påvirkning på dette.

Men, det virker som det er vanligere at det er endringer i husholdningen/bosituasjonen/boplass som oftere utløser dette.