Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med ekstrem separasjonangst


Lucas07
 Share

Recommended Posts

Hei, håper dere kan ta dere 10 minutter og lese. Setter ubeskeivelig pris på forslag, svar, henvisninger osv.smiley-smile.gif

Har en Gordon setter som sliter med separasjonsangst. Han er en aktiv, snill og glad hund. Han har aldri i løpet av sitt snart 7 år lange liv vist noe tegn på aggresjon, aldri bitt eller knurret. Går sammen med alt av mennesker og dyr, og er rett og slett bare god. Helt siden han var liten har han hatt separasjons angst i en mindre grad, men da jeg flyttet hjemmefra i November har det eskalert. Jeg er student og er nesten ikke borte fra han, kun et par timer om dagen i snitt, men opplevelsen er like traumatisk for han. Det har heller ingenting å si om han harr vært på en 6 timer lang fjelltur eller en kjapp halvtime om morgenen før han blir alene. Vet ikke om det er relevant, men han har ikke vært brukt til jakt, noe ''slekta'' hans heller ikke har vært brukt til.

Filmet han med mobilkamera når han var løs i stua. Først sto han ved døren og venta, bjeffa sporadisk, etter 5 minutter gikk han inn på soverommet, og jeg hørte at han la seg i senga. Deretter begynte han å ule, og bjeffe ukontrollert. Etter en stund kom han inn i stua igjen, bjeffa, begynte å hoppe opp på møblene og sånn fortsatte det.

Når han skal i buret er jeg bestemt, og han går frivillig inn, men begynner å skjelve så han rister. Har prøvd en rekke ting for å gjøre tiden alene bedre. Før fikk han blant annet være løs inne på soverommet mitt. Det ser ut som det har vært en massaker for å si det mildt. Han har også vært løs i stuen (kanskje større plass var svaret), og nå har han eget rom der han står i bur, har også prøvd å ha et teppe på for å gjøre det ''lunere'', men det ligger alltid inn i buret når jeg kommer hjem. Har prøvd feromoner uten virkning og han har hatt tilgang på mat og vann, men ingenting fungere. Har også snakket med veterinær, men de hadde ingen svar.

Har en fantastisk, tolmodig huseier, men det er veldig lytt og han jobber turnus, så forståelig nok kan det ikke fortsette, men mest av alt for hunden min sin egen del.
Det jeg lurer på i bunn og grunn er om noen har forslag på hva jeg kan gjøre for å fikse ''problemet''? Akkurat nå står jeg i en situasjon hvor jeg ikke vil gi han bort, tror også det hadde gjort han verre, ingen familiemedlemmer har mulighet til å ha han og jeg får ikke ha han i leiligheten stort lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden han ødelegger ting eller roter mye, og buret kanskje gjør han enda mer stressa, så kan du kjøpe høye grinder/gjerder og lage en innhengning inne, hvor han har f.eks teppe og noen leker. uten at det er noe annet der han kan ødelegge.Prøv å gi han noe med f.eks lukten av deg? og prøv beroligende spray.

Ellers kan du trene han da.. Gå ut 1 minutt, komme inn igjen også 3 min.. inn igjen også gir du han godbit.Og sånn fortsetter du. En annen måte å trene på er at du går inn når han er stille og da får han godbit,og etterhvert så bare øker du med en halv time selv om han er stille.. evt? Skjønner du kanskje ikke har tid til det men hvis huseiern din forstår og du forklarer at du trener han så kanskje du får litt lenger tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hjemme alene teningen når dere flyttet for dere selv. Altså startet dere helt på nytt da selv om han var voksen. Og en ting jeg har lett for nå som jeg bor alene. HAr veldig lett for å la hundene fotfølge meg. Det kan være dumt når han fra før har seperasjonsangst. Altså gå på do alene og dursje alene og sanne ting t fra hva hunden taker da.

Tror faktisk jeg vilel prøvd beroligene og trent med hunden i leiligheten du leier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg (delvis) igjen i historien din. Frøkna taklet ikke å være alene i ett rom engang når jeg overtok henne, nå, 1.5 år etter er hun alene en arbeidsdag og det går ok. Det som har hjulpet her:

  • trene med gradvis lengre intervaller. Blir mange småturer ut i starten, og langsomt øke. Måtte starte med sekunder, så minutter.. Men når man først er oppe i noen minutter er det lettere å øke med flere. Avstanden mellom kvarter og halvtime er ikke så lang osv..
  • Når jeg går hjemmefra for å være borte ei stund får hunden kong med måltid/tyggesak. Gir dette noen minutter før jeg går, og da blir hun ikke så stressa fordi hun ikke fokuserer på at jeg er på vei ut døra. Det er også en god indikasjon på hvordan hunden har det. Før jeg la inn (mye) trening på kortere økter rørte hun ikke mat når hun var alene.
  • En grei balanse på tur og mental trening/utfordringer ellers i hverdagen
  • Jeg er fan av adaptil halsbånd, det var merkbar bedring med en gang effekten begynte å virke. Vet diffuseren er anbefalt for seperasjonsangst, men fant ikke den like effektiv.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo. Er det faktisk separasjonsangst (den arvelige, genetiske lidelsen) så er det ingenting du kan gjøre med det og hunden bør absolutt slippe å være alene.

Er det noe annet, så er jo trening en løsning. Starte litt på nytt, øk gradvis og se hva som skjer da. Mulig lettvint løsning ta med hunden i bil når du skal bort, viss du har bil og hunden er roligere der (en del hunder er det).

Hva skjer om du gir noe til hunden når du drar, noe som varer litt som den kan holde seg opptatt med i starten? Feks tørrfor/godbiter på flaske eller en sånn ball med et lite hull i slik at han må jobbe for å få det ut. Noe og tygge på (noe frossent kjøtt eller en fylt kong feks), gjemme godbiter rundt om kring så han får lete dem opp? Osv. Det kan ta litt fokus vekk fra det faktum at du drar, kanskje tom gjøre det litt positivt iom at han får noe godt og det at han har noe og jobbe med en stund kan være nok til at han roer seg og de to faktorene kan gjøre en stor forskjell, om problemet ikke er voldsomt stort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :)

Har ikke hatt annen hjemme alene trening enn når jeg først fikk han som valp. Da var det kun snakk om noen korte intervaller og han klarte seg fint. De største problemene har startet de siste årene og som sagt nå når vi flyttet. Tok og litt intervaller når vi flyttet, men de hjalp ikke. Det er også bare når jeg er borte det blir problemer, når vi ikke er ute ligger han bare å later seg, gjerne i et annet rom. Samtidig er han veldig opptatt av å få med seg hva som skjer når noen går i garderobeskapet, men det er vel helt naturlig.

Mye interessant her som jeg vil teste, og det hadde sikkert egnet seg med en litt grundigere runde med hjemme alene trening.
Føler personlig at det er mer som ligger bak, og at det er angst med tanke på ristingen osv, men absolutt verdt forsøket! Har også brukt mye godbiter, men alt av mat blir totalt uinteressant når jeg forsvinner.

Prøvde å google Comicalm, men fant ikke så mye informasjon som henviste til seriøse kilder. Noen som vet hvor mye det koster, virket som det var en lang prosess med dyrelege og oppfølging. Ville kjøpt han alt, men som student er dt ikke like lett å holde følge med dyrelegergningene. Nå som han er litt oppi åra er det nok av dem:/

Casen nå er at han pendler mellom meg og mine foreldre så han skal være minst mulig alene. Det gjør sikkert problemet verre, men akkurat nå er det ingen andre muligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde clomicalm på min, det hadde null effekt, men vet om flere som det har fungert på. Når hunden din er så ille så prøver man jo alt. Clomicalm skal ikke brukes over lengre tid, men bare i begynnelsen kombinert med trening. Det er liksom for å roe hunden nok til at den kanskje klarer å lære noe. Spør veterinæren din :) Kosta ikke så mye for en mnd, husker ikke summen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casen nå er at han pendler mellom meg og mine foreldre så han skal være minst mulig alene. Det gjør sikkert problemet verre, men akkurat nå er det ingen andre muligheter.

Nei, det er faktisk en bra ting. Han bør ikke få trene på å stresse når du er borte. Det er generelt sett viktig at han får mange gode erfaringer med å være alene (i gradvis økende tidsrom). Det er greit å gi seg når leken er god, og ikke pushe grensene ei stund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde clomicalm på min, det hadde null effekt, men vet om flere som det har fungert på. Når hunden din er så ille så prøver man jo alt. Clomicalm skal ikke brukes over lengre tid, men bare i begynnelsen kombinert med trening. Det er liksom for å roe hunden nok til at den kanskje klarer å lære noe. Spør veterinæren din :) Kosta ikke så mye for en mnd, husker ikke summen :)

Takk, får ta kontakt med dyrelegen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er faktisk en bra ting. Han bør ikke få trene på å stresse når du er borte. Det er generelt sett viktig at han får mange gode erfaringer med å være alene (i gradvis økende tidsrom). Det er greit å gi seg når leken er god, og ikke pushe grensene ei stund..

Sant nok, ekstremt tungvint, men man vil jo det aller beste for dem :wub: Eneste måten å unngå stresset

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Det finnes flere remedier man kan prøve, men de koster penger enten det er clomicalm via dyrlege, adaptil/iharmoni halsbånd eller i stikkontakt, eller thundershirt. Men hvis dette er noe som har eskalert med alder ville jeg tatt en grundig sjekk hos veterinær uansett.

Mener du at seperasjomangst kan komme av noe fysisk galt? Kun nysgjerrig, for har aldri tenkt tanken på at det har sammenheng med noe annet enn psykisk syke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du at seperasjomangst kan komme av noe fysisk galt? Kun nysgjerrig, for har aldri tenkt tanken på at det har sammenheng med noe annet enn psykisk syke.

Kjenner til ett par tilfeller med hunder som utviklet problemer med å være alene etterhvert som den fysisk helsen deres ble dårligere. Dårlig syn/hørsel og mobilitetsproblemer virker som det kan ha negativ påvirkning på dette.

Men, det virker som det er vanligere at det er endringer i husholdningen/bosituasjonen/boplass som oftere utløser dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...