Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, håper dere kan ta dere 10 minutter og lese. Setter ubeskeivelig pris på forslag, svar, henvisninger osv.smiley-smile.gif

Har en Gordon setter som sliter med separasjonsangst. Han er en aktiv, snill og glad hund. Han har aldri i løpet av sitt snart 7 år lange liv vist noe tegn på aggresjon, aldri bitt eller knurret. Går sammen med alt av mennesker og dyr, og er rett og slett bare god. Helt siden han var liten har han hatt separasjons angst i en mindre grad, men da jeg flyttet hjemmefra i November har det eskalert. Jeg er student og er nesten ikke borte fra han, kun et par timer om dagen i snitt, men opplevelsen er like traumatisk for han. Det har heller ingenting å si om han harr vært på en 6 timer lang fjelltur eller en kjapp halvtime om morgenen før han blir alene. Vet ikke om det er relevant, men han har ikke vært brukt til jakt, noe ''slekta'' hans heller ikke har vært brukt til.

Filmet han med mobilkamera når han var løs i stua. Først sto han ved døren og venta, bjeffa sporadisk, etter 5 minutter gikk han inn på soverommet, og jeg hørte at han la seg i senga. Deretter begynte han å ule, og bjeffe ukontrollert. Etter en stund kom han inn i stua igjen, bjeffa, begynte å hoppe opp på møblene og sånn fortsatte det.

Når han skal i buret er jeg bestemt, og han går frivillig inn, men begynner å skjelve så han rister. Har prøvd en rekke ting for å gjøre tiden alene bedre. Før fikk han blant annet være løs inne på soverommet mitt. Det ser ut som det har vært en massaker for å si det mildt. Han har også vært løs i stuen (kanskje større plass var svaret), og nå har han eget rom der han står i bur, har også prøvd å ha et teppe på for å gjøre det ''lunere'', men det ligger alltid inn i buret når jeg kommer hjem. Har prøvd feromoner uten virkning og han har hatt tilgang på mat og vann, men ingenting fungere. Har også snakket med veterinær, men de hadde ingen svar.

Har en fantastisk, tolmodig huseier, men det er veldig lytt og han jobber turnus, så forståelig nok kan det ikke fortsette, men mest av alt for hunden min sin egen del.
Det jeg lurer på i bunn og grunn er om noen har forslag på hva jeg kan gjøre for å fikse ''problemet''? Akkurat nå står jeg i en situasjon hvor jeg ikke vil gi han bort, tror også det hadde gjort han verre, ingen familiemedlemmer har mulighet til å ha han og jeg får ikke ha han i leiligheten stort lengre.

Skrevet

Siden han ødelegger ting eller roter mye, og buret kanskje gjør han enda mer stressa, så kan du kjøpe høye grinder/gjerder og lage en innhengning inne, hvor han har f.eks teppe og noen leker. uten at det er noe annet der han kan ødelegge.Prøv å gi han noe med f.eks lukten av deg? og prøv beroligende spray.

Ellers kan du trene han da.. Gå ut 1 minutt, komme inn igjen også 3 min.. inn igjen også gir du han godbit.Og sånn fortsetter du. En annen måte å trene på er at du går inn når han er stille og da får han godbit,og etterhvert så bare øker du med en halv time selv om han er stille.. evt? Skjønner du kanskje ikke har tid til det men hvis huseiern din forstår og du forklarer at du trener han så kanskje du får litt lenger tid. :)

Skrevet

Hvordan gjorde du hjemmealene treningen? Kanskje du må gå tilbake der, som Martesofie er inne på. Behandle ham som en valp og start hjemme aleme treningen helt fra scratch.

Guest lijenta
Skrevet

Hjemme alene teningen når dere flyttet for dere selv. Altså startet dere helt på nytt da selv om han var voksen. Og en ting jeg har lett for nå som jeg bor alene. HAr veldig lett for å la hundene fotfølge meg. Det kan være dumt når han fra før har seperasjonsangst. Altså gå på do alene og dursje alene og sanne ting t fra hva hunden taker da.

Tror faktisk jeg vilel prøvd beroligene og trent med hunden i leiligheten du leier

Skrevet

Kjenner meg (delvis) igjen i historien din. Frøkna taklet ikke å være alene i ett rom engang når jeg overtok henne, nå, 1.5 år etter er hun alene en arbeidsdag og det går ok. Det som har hjulpet her:

  • trene med gradvis lengre intervaller. Blir mange småturer ut i starten, og langsomt øke. Måtte starte med sekunder, så minutter.. Men når man først er oppe i noen minutter er det lettere å øke med flere. Avstanden mellom kvarter og halvtime er ikke så lang osv..
  • Når jeg går hjemmefra for å være borte ei stund får hunden kong med måltid/tyggesak. Gir dette noen minutter før jeg går, og da blir hun ikke så stressa fordi hun ikke fokuserer på at jeg er på vei ut døra. Det er også en god indikasjon på hvordan hunden har det. Før jeg la inn (mye) trening på kortere økter rørte hun ikke mat når hun var alene.
  • En grei balanse på tur og mental trening/utfordringer ellers i hverdagen
  • Jeg er fan av adaptil halsbånd, det var merkbar bedring med en gang effekten begynte å virke. Vet diffuseren er anbefalt for seperasjonsangst, men fant ikke den like effektiv.
Skrevet

Det spørs jo. Er det faktisk separasjonsangst (den arvelige, genetiske lidelsen) så er det ingenting du kan gjøre med det og hunden bør absolutt slippe å være alene.

Er det noe annet, så er jo trening en løsning. Starte litt på nytt, øk gradvis og se hva som skjer da. Mulig lettvint løsning ta med hunden i bil når du skal bort, viss du har bil og hunden er roligere der (en del hunder er det).

Hva skjer om du gir noe til hunden når du drar, noe som varer litt som den kan holde seg opptatt med i starten? Feks tørrfor/godbiter på flaske eller en sånn ball med et lite hull i slik at han må jobbe for å få det ut. Noe og tygge på (noe frossent kjøtt eller en fylt kong feks), gjemme godbiter rundt om kring så han får lete dem opp? Osv. Det kan ta litt fokus vekk fra det faktum at du drar, kanskje tom gjøre det litt positivt iom at han får noe godt og det at han har noe og jobbe med en stund kan være nok til at han roer seg og de to faktorene kan gjøre en stor forskjell, om problemet ikke er voldsomt stort.

Skrevet

Tusen takk for svar :)

Har ikke hatt annen hjemme alene trening enn når jeg først fikk han som valp. Da var det kun snakk om noen korte intervaller og han klarte seg fint. De største problemene har startet de siste årene og som sagt nå når vi flyttet. Tok og litt intervaller når vi flyttet, men de hjalp ikke. Det er også bare når jeg er borte det blir problemer, når vi ikke er ute ligger han bare å later seg, gjerne i et annet rom. Samtidig er han veldig opptatt av å få med seg hva som skjer når noen går i garderobeskapet, men det er vel helt naturlig.

Mye interessant her som jeg vil teste, og det hadde sikkert egnet seg med en litt grundigere runde med hjemme alene trening.
Føler personlig at det er mer som ligger bak, og at det er angst med tanke på ristingen osv, men absolutt verdt forsøket! Har også brukt mye godbiter, men alt av mat blir totalt uinteressant når jeg forsvinner.

Prøvde å google Comicalm, men fant ikke så mye informasjon som henviste til seriøse kilder. Noen som vet hvor mye det koster, virket som det var en lang prosess med dyrelege og oppfølging. Ville kjøpt han alt, men som student er dt ikke like lett å holde følge med dyrelegergningene. Nå som han er litt oppi åra er det nok av dem:/

Casen nå er at han pendler mellom meg og mine foreldre så han skal være minst mulig alene. Det gjør sikkert problemet verre, men akkurat nå er det ingen andre muligheter.

Skrevet

Jeg prøvde clomicalm på min, det hadde null effekt, men vet om flere som det har fungert på. Når hunden din er så ille så prøver man jo alt. Clomicalm skal ikke brukes over lengre tid, men bare i begynnelsen kombinert med trening. Det er liksom for å roe hunden nok til at den kanskje klarer å lære noe. Spør veterinæren din :) Kosta ikke så mye for en mnd, husker ikke summen :)

Skrevet

Casen nå er at han pendler mellom meg og mine foreldre så han skal være minst mulig alene. Det gjør sikkert problemet verre, men akkurat nå er det ingen andre muligheter.

Nei, det er faktisk en bra ting. Han bør ikke få trene på å stresse når du er borte. Det er generelt sett viktig at han får mange gode erfaringer med å være alene (i gradvis økende tidsrom). Det er greit å gi seg når leken er god, og ikke pushe grensene ei stund..

Skrevet

Jeg prøvde clomicalm på min, det hadde null effekt, men vet om flere som det har fungert på. Når hunden din er så ille så prøver man jo alt. Clomicalm skal ikke brukes over lengre tid, men bare i begynnelsen kombinert med trening. Det er liksom for å roe hunden nok til at den kanskje klarer å lære noe. Spør veterinæren din :) Kosta ikke så mye for en mnd, husker ikke summen :)

Takk, får ta kontakt med dyrelegen!

Skrevet

Nei, det er faktisk en bra ting. Han bør ikke få trene på å stresse når du er borte. Det er generelt sett viktig at han får mange gode erfaringer med å være alene (i gradvis økende tidsrom). Det er greit å gi seg når leken er god, og ikke pushe grensene ei stund..

Sant nok, ekstremt tungvint, men man vil jo det aller beste for dem :wub: Eneste måten å unngå stresset

Skrevet

Det finnes flere remedier man kan prøve, men de koster penger enten det er clomicalm via dyrlege, adaptil/iharmoni halsbånd eller i stikkontakt, eller thundershirt. Men hvis dette er noe som har eskalert med alder ville jeg tatt en grundig sjekk hos veterinær uansett.

Guest Yellow
Skrevet

Det finnes flere remedier man kan prøve, men de koster penger enten det er clomicalm via dyrlege, adaptil/iharmoni halsbånd eller i stikkontakt, eller thundershirt. Men hvis dette er noe som har eskalert med alder ville jeg tatt en grundig sjekk hos veterinær uansett.

Mener du at seperasjomangst kan komme av noe fysisk galt? Kun nysgjerrig, for har aldri tenkt tanken på at det har sammenheng med noe annet enn psykisk syke.

Skrevet

Mener du at seperasjomangst kan komme av noe fysisk galt? Kun nysgjerrig, for har aldri tenkt tanken på at det har sammenheng med noe annet enn psykisk syke.

Ikke i utgangspunktet nei, men om hunden har endret atferd kan dette komme av fysiske årsaker.

Skrevet

Mener du at seperasjomangst kan komme av noe fysisk galt? Kun nysgjerrig, for har aldri tenkt tanken på at det har sammenheng med noe annet enn psykisk syke.

Kjenner til ett par tilfeller med hunder som utviklet problemer med å være alene etterhvert som den fysisk helsen deres ble dårligere. Dårlig syn/hørsel og mobilitetsproblemer virker som det kan ha negativ påvirkning på dette.

Men, det virker som det er vanligere at det er endringer i husholdningen/bosituasjonen/boplass som oftere utløser dette.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...