Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, håper dere kan ta dere 10 minutter og lese. Setter ubeskeivelig pris på forslag, svar, henvisninger osv.smiley-smile.gif

Har en Gordon setter som sliter med separasjonsangst. Han er en aktiv, snill og glad hund. Han har aldri i løpet av sitt snart 7 år lange liv vist noe tegn på aggresjon, aldri bitt eller knurret. Går sammen med alt av mennesker og dyr, og er rett og slett bare god. Helt siden han var liten har han hatt separasjons angst i en mindre grad, men da jeg flyttet hjemmefra i November har det eskalert. Jeg er student og er nesten ikke borte fra han, kun et par timer om dagen i snitt, men opplevelsen er like traumatisk for han. Det har heller ingenting å si om han harr vært på en 6 timer lang fjelltur eller en kjapp halvtime om morgenen før han blir alene. Vet ikke om det er relevant, men han har ikke vært brukt til jakt, noe ''slekta'' hans heller ikke har vært brukt til.

Filmet han med mobilkamera når han var løs i stua. Først sto han ved døren og venta, bjeffa sporadisk, etter 5 minutter gikk han inn på soverommet, og jeg hørte at han la seg i senga. Deretter begynte han å ule, og bjeffe ukontrollert. Etter en stund kom han inn i stua igjen, bjeffa, begynte å hoppe opp på møblene og sånn fortsatte det.

Når han skal i buret er jeg bestemt, og han går frivillig inn, men begynner å skjelve så han rister. Har prøvd en rekke ting for å gjøre tiden alene bedre. Før fikk han blant annet være løs inne på soverommet mitt. Det ser ut som det har vært en massaker for å si det mildt. Han har også vært løs i stuen (kanskje større plass var svaret), og nå har han eget rom der han står i bur, har også prøvd å ha et teppe på for å gjøre det ''lunere'', men det ligger alltid inn i buret når jeg kommer hjem. Har prøvd feromoner uten virkning og han har hatt tilgang på mat og vann, men ingenting fungere. Har også snakket med veterinær, men de hadde ingen svar.

Har en fantastisk, tolmodig huseier, men det er veldig lytt og han jobber turnus, så forståelig nok kan det ikke fortsette, men mest av alt for hunden min sin egen del.
Det jeg lurer på i bunn og grunn er om noen har forslag på hva jeg kan gjøre for å fikse ''problemet''? Akkurat nå står jeg i en situasjon hvor jeg ikke vil gi han bort, tror også det hadde gjort han verre, ingen familiemedlemmer har mulighet til å ha han og jeg får ikke ha han i leiligheten stort lengre.

Skrevet

Siden han ødelegger ting eller roter mye, og buret kanskje gjør han enda mer stressa, så kan du kjøpe høye grinder/gjerder og lage en innhengning inne, hvor han har f.eks teppe og noen leker. uten at det er noe annet der han kan ødelegge.Prøv å gi han noe med f.eks lukten av deg? og prøv beroligende spray.

Ellers kan du trene han da.. Gå ut 1 minutt, komme inn igjen også 3 min.. inn igjen også gir du han godbit.Og sånn fortsetter du. En annen måte å trene på er at du går inn når han er stille og da får han godbit,og etterhvert så bare øker du med en halv time selv om han er stille.. evt? Skjønner du kanskje ikke har tid til det men hvis huseiern din forstår og du forklarer at du trener han så kanskje du får litt lenger tid. :)

Skrevet

Hvordan gjorde du hjemmealene treningen? Kanskje du må gå tilbake der, som Martesofie er inne på. Behandle ham som en valp og start hjemme aleme treningen helt fra scratch.

Guest lijenta
Skrevet

Hjemme alene teningen når dere flyttet for dere selv. Altså startet dere helt på nytt da selv om han var voksen. Og en ting jeg har lett for nå som jeg bor alene. HAr veldig lett for å la hundene fotfølge meg. Det kan være dumt når han fra før har seperasjonsangst. Altså gå på do alene og dursje alene og sanne ting t fra hva hunden taker da.

Tror faktisk jeg vilel prøvd beroligene og trent med hunden i leiligheten du leier

Skrevet

Kjenner meg (delvis) igjen i historien din. Frøkna taklet ikke å være alene i ett rom engang når jeg overtok henne, nå, 1.5 år etter er hun alene en arbeidsdag og det går ok. Det som har hjulpet her:

  • trene med gradvis lengre intervaller. Blir mange småturer ut i starten, og langsomt øke. Måtte starte med sekunder, så minutter.. Men når man først er oppe i noen minutter er det lettere å øke med flere. Avstanden mellom kvarter og halvtime er ikke så lang osv..
  • Når jeg går hjemmefra for å være borte ei stund får hunden kong med måltid/tyggesak. Gir dette noen minutter før jeg går, og da blir hun ikke så stressa fordi hun ikke fokuserer på at jeg er på vei ut døra. Det er også en god indikasjon på hvordan hunden har det. Før jeg la inn (mye) trening på kortere økter rørte hun ikke mat når hun var alene.
  • En grei balanse på tur og mental trening/utfordringer ellers i hverdagen
  • Jeg er fan av adaptil halsbånd, det var merkbar bedring med en gang effekten begynte å virke. Vet diffuseren er anbefalt for seperasjonsangst, men fant ikke den like effektiv.
Skrevet

Det spørs jo. Er det faktisk separasjonsangst (den arvelige, genetiske lidelsen) så er det ingenting du kan gjøre med det og hunden bør absolutt slippe å være alene.

Er det noe annet, så er jo trening en løsning. Starte litt på nytt, øk gradvis og se hva som skjer da. Mulig lettvint løsning ta med hunden i bil når du skal bort, viss du har bil og hunden er roligere der (en del hunder er det).

Hva skjer om du gir noe til hunden når du drar, noe som varer litt som den kan holde seg opptatt med i starten? Feks tørrfor/godbiter på flaske eller en sånn ball med et lite hull i slik at han må jobbe for å få det ut. Noe og tygge på (noe frossent kjøtt eller en fylt kong feks), gjemme godbiter rundt om kring så han får lete dem opp? Osv. Det kan ta litt fokus vekk fra det faktum at du drar, kanskje tom gjøre det litt positivt iom at han får noe godt og det at han har noe og jobbe med en stund kan være nok til at han roer seg og de to faktorene kan gjøre en stor forskjell, om problemet ikke er voldsomt stort.

Skrevet

Tusen takk for svar :)

Har ikke hatt annen hjemme alene trening enn når jeg først fikk han som valp. Da var det kun snakk om noen korte intervaller og han klarte seg fint. De største problemene har startet de siste årene og som sagt nå når vi flyttet. Tok og litt intervaller når vi flyttet, men de hjalp ikke. Det er også bare når jeg er borte det blir problemer, når vi ikke er ute ligger han bare å later seg, gjerne i et annet rom. Samtidig er han veldig opptatt av å få med seg hva som skjer når noen går i garderobeskapet, men det er vel helt naturlig.

Mye interessant her som jeg vil teste, og det hadde sikkert egnet seg med en litt grundigere runde med hjemme alene trening.
Føler personlig at det er mer som ligger bak, og at det er angst med tanke på ristingen osv, men absolutt verdt forsøket! Har også brukt mye godbiter, men alt av mat blir totalt uinteressant når jeg forsvinner.

Prøvde å google Comicalm, men fant ikke så mye informasjon som henviste til seriøse kilder. Noen som vet hvor mye det koster, virket som det var en lang prosess med dyrelege og oppfølging. Ville kjøpt han alt, men som student er dt ikke like lett å holde følge med dyrelegergningene. Nå som han er litt oppi åra er det nok av dem:/

Casen nå er at han pendler mellom meg og mine foreldre så han skal være minst mulig alene. Det gjør sikkert problemet verre, men akkurat nå er det ingen andre muligheter.

Skrevet

Jeg prøvde clomicalm på min, det hadde null effekt, men vet om flere som det har fungert på. Når hunden din er så ille så prøver man jo alt. Clomicalm skal ikke brukes over lengre tid, men bare i begynnelsen kombinert med trening. Det er liksom for å roe hunden nok til at den kanskje klarer å lære noe. Spør veterinæren din :) Kosta ikke så mye for en mnd, husker ikke summen :)

Skrevet

Casen nå er at han pendler mellom meg og mine foreldre så han skal være minst mulig alene. Det gjør sikkert problemet verre, men akkurat nå er det ingen andre muligheter.

Nei, det er faktisk en bra ting. Han bør ikke få trene på å stresse når du er borte. Det er generelt sett viktig at han får mange gode erfaringer med å være alene (i gradvis økende tidsrom). Det er greit å gi seg når leken er god, og ikke pushe grensene ei stund..

Skrevet

Jeg prøvde clomicalm på min, det hadde null effekt, men vet om flere som det har fungert på. Når hunden din er så ille så prøver man jo alt. Clomicalm skal ikke brukes over lengre tid, men bare i begynnelsen kombinert med trening. Det er liksom for å roe hunden nok til at den kanskje klarer å lære noe. Spør veterinæren din :) Kosta ikke så mye for en mnd, husker ikke summen :)

Takk, får ta kontakt med dyrelegen!

Skrevet

Nei, det er faktisk en bra ting. Han bør ikke få trene på å stresse når du er borte. Det er generelt sett viktig at han får mange gode erfaringer med å være alene (i gradvis økende tidsrom). Det er greit å gi seg når leken er god, og ikke pushe grensene ei stund..

Sant nok, ekstremt tungvint, men man vil jo det aller beste for dem :wub: Eneste måten å unngå stresset

Skrevet

Det finnes flere remedier man kan prøve, men de koster penger enten det er clomicalm via dyrlege, adaptil/iharmoni halsbånd eller i stikkontakt, eller thundershirt. Men hvis dette er noe som har eskalert med alder ville jeg tatt en grundig sjekk hos veterinær uansett.

Guest Yellow
Skrevet

Det finnes flere remedier man kan prøve, men de koster penger enten det er clomicalm via dyrlege, adaptil/iharmoni halsbånd eller i stikkontakt, eller thundershirt. Men hvis dette er noe som har eskalert med alder ville jeg tatt en grundig sjekk hos veterinær uansett.

Mener du at seperasjomangst kan komme av noe fysisk galt? Kun nysgjerrig, for har aldri tenkt tanken på at det har sammenheng med noe annet enn psykisk syke.

Skrevet

Mener du at seperasjomangst kan komme av noe fysisk galt? Kun nysgjerrig, for har aldri tenkt tanken på at det har sammenheng med noe annet enn psykisk syke.

Ikke i utgangspunktet nei, men om hunden har endret atferd kan dette komme av fysiske årsaker.

Skrevet

Mener du at seperasjomangst kan komme av noe fysisk galt? Kun nysgjerrig, for har aldri tenkt tanken på at det har sammenheng med noe annet enn psykisk syke.

Kjenner til ett par tilfeller med hunder som utviklet problemer med å være alene etterhvert som den fysisk helsen deres ble dårligere. Dårlig syn/hørsel og mobilitetsproblemer virker som det kan ha negativ påvirkning på dette.

Men, det virker som det er vanligere at det er endringer i husholdningen/bosituasjonen/boplass som oftere utløser dette.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...