Gå til innhold
Hundesonen.no

Det motsatte av normalen


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg klarte virkelig ikke å finne en passende tittel :P

Dette er ikke et problem, eller irriterende eller noe slikt. Men jeg syns det er litt festelig og lurer på hvorfor.

Ymse er nå 1 år gammel. Aktiv vorsteh i jakttrening/kondisjonstrening. Han er veldig rolig for aldern (sier alle vi møter som er kjent med rasen) og inne sover han/slapper han av stort sett de dagene det ikke skjer noenting.

Altså. Noen dager har vi dager hvor vi ikke gjør noe, eventuelt ikke gjør noe før sent på kvelden om det er varmt midt på dagen. Da ligger han å slapper av hele dagen, er rolig og ikke "på".

De dagene vi derimot gjør noe er han veldig tråkkete etterpå, kikker, bytter liggeplass hele tiden, spretter opp om jeg reiser meg. Det kan være etter alt fra en halvtimes tusletur i bånd, til sykkel/ski/jogge/klatretur.

Alle andre hunder jeg har vært borti er motsatt. De er aktive FØR tur, og slapper av etterpå. Ymse er altså motsatt. Slapper av før tur og aktiv etterpå.

Han maser ikke (piper ikke eller maser på meg) han er bare urolig i kroppen og må få hundre beskjeder på å legge seg.

Why? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarte virkelig ikke å finne en passende tittel :P

Dette er ikke et problem, eller irriterende eller noe slikt. Men jeg syns det er litt festelig og lurer på hvorfor.

Ymse er nå 1 år gammel. Aktiv vorsteh i jakttrening/kondisjonstrening. Han er veldig rolig for aldern (sier alle vi møter som er kjent med rasen) og inne sover han/slapper han av stort sett de dagene det ikke skjer noenting.

Altså. Noen dager har vi dager hvor vi ikke gjør noe, eventuelt ikke gjør noe før sent på kvelden om det er varmt midt på dagen. Da ligger han å slapper av hele dagen, er rolig og ikke "på".

De dagene vi derimot gjør noe er han veldig tråkkete etterpå, kikker, bytter liggeplass hele tiden, spretter opp om jeg reiser meg. Det kan være etter alt fra en halvtimes tusletur i bånd, til sykkel/ski/jogge/klatretur.

Alle andre hunder jeg har vært borti er motsatt. De er aktive FØR tur, og slapper av etterpå. Ymse er altså motsatt. Slapper av før tur og aktiv etterpå.

Han maser ikke (piper ikke eller maser på meg) han er bare urolig i kroppen og må få hundre beskjeder på å legge seg.

Why? :)

Jeg vet ikke, men Arthur også er slik. Nå har ikke han et særlig høyt aktivitetsbehov da, men han blir faktisk MER aktiv etter vi har vært på tur eller trening. Da skal han leke, fjase og tulle. Men han kan glatt sove 3 dager i strekk hvis det skjer lite.

Merkelig. Jeg lurer også på hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke unormalt at noen hunder trenger litt tid på seg til å gå seg ned igjen etter aktivitet, særlig ikke mens de fortsatt er unghunder. De er kanskje full av adrenalin og sånt, da er det ikke bare hive seg nedpå og sove litt, liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke unormalt at noen hunder trenger litt tid på seg til å gå seg ned igjen etter aktivitet, særlig ikke mens de fortsatt er unghunder. De er kanskje full av adrenalin og sånt, da er det ikke bare hive seg nedpå og sove litt, liksom :)

Nei det er jo egentlig logisk. Men han er jo sånn hele dagen. Om vi f.eks står opp tidlig og sykler en tur, som tilsier at han bør være sliten, men ikke oversliten/overtrøtt så er han sånn hele dagen. Ikke bare noen timer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende han ikke klarer å roe seg selv etter aktivitet, så jeg ville ha begynt å aktivt tilrettelegge for at han skal roe seg. Det er jo fint at han er rolig ellers, men jeg hadde blitt gæren hvis bikkja ble hyper når vi kom hjem fra tur/trening/annet, og jeg var sliten og ville slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke på det som ulogisk. Er vant til at hundene er mer aktive rett etter tur. Da er de jo oppgiret etter aktiviteten. Det innbiller jeg meg i alle fall. :P

Etter ja, men resten av dagen? :P

Tilrettelegge for ro hvordan da? Han får beskjed om å legge seg og det gjør han. Jeg lurer mer på hvorfor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Etter ja, men resten av dagen? :P

Tilrettelegge for ro hvordan da? Han får beskjed om å legge seg og det gjør han. Jeg lurer mer på hvorfor :)

Det høres ut som han har litt problemer med å veksle mellom aktivitet og ro. Kanskje også litt treig avreagering?

Det er ganske normalt at aktive unghunder er litt høyt oppe etter aktivitet. Begge mine var sånn en kort periode som unghunder, men det gikk raskt over, og nå slenger de seg begge rett ned og slapper av når vi kommer inn. Men de var aldri høyt oppe resten av dagen da. Virka mer som de var glade for alt det morsomme vi hadde gjort, enn mas om mer aktivitet.

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forventninger? Hvis du først starter motoren hans, så er han klar når som helst. Mens på rolige dager så bygger han aldri opp noen forventninger, fordi han ikke blir "skrudd på" før han aktiviseres.

Jeg vil tro det roer seg med alderen og normalen hans blir utifra hvordan hverdagene deres ser ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...