Gå til innhold
Hundesonen.no

Linas lille lunder-under


bardmand
 Share

Recommended Posts

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Natt til onsdag denne uka fikk jeg og Lina vår ilddåp som henholdsvis førstegangsoppdretter og -mor. To av valpene ville ut samtidig, og dermed ble det keisersnitt. Det ble noen slitsomme og frustrere

Fem uker er de blitt nå. Jeg synes mamma Lina er veldig tålmodig med dem fremdeles. Man kan nesten se sansene, språket og motorikken deres utvikle seg time for time nå. Vi har begynt å øve litt på bil

Føtter kan brukes til mer enn å bite i:

Sølvpilen. Han har hele tiden vært størst og kraftigst, men skinnet kan bedra. Han er nemlig aningen mer reservert og forsiktig enn sine søsken, og også den roligste av hele hurven, men en ordentlig godgutt. Og kjønnspreget er det ingenting å si på så langt, i hvert fall!

10608464_10152276492766006_5266322186818

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har valpene hatt besøk av pappa Gullik. Det er den første voksne hannhunden de møter, så litt rar og skummel var han nok med en gang. Men det gikk ikke lang tid før de skjønte at han var helt OK. Gullik var så flink med dem, atte. Her er han og sønnen Falk:

1149439_10152278162216006_55235547189966

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag fikk hele den lille flokken være med ned på en åker rett neri høgget her. Tok med whippeten også, som virkelig bestemte seg for å vise valpene hva en whippet er laget for. De ble en aning forskrekket med en gang, men det gikk fort over. De prøvde dog ikke å følge etter (men det er det bare andre mynder, settere og terriere som gjør, har jeg funnet ut).

Her viser Gullet Månestråle og Sølvpilen hvordan man bruker små, døde dyr på bakken som lukter godt:

10626162_10152281280241006_5532654027117

Gullet er Månestråles store helt. Gullet er bare måtelig interessert i fansen:

10544213_10152281284176006_2808610683866

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gullet med dét uttrykket :D

Men han her var flott altså.

I dag har valpene hatt besøk av pappa Gullik. Det er den første voksne hannhunden de møter, så litt rar og skummel var han nok med en gang. Men det gikk ikke lang tid før de skjønte at han var helt OK. Gullik var så flink med dem, atte. Her er han og sønnen Falk:

1149439_10152278162216006_55235547189966

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene er nå 8 uker gamle, og veier mellom 2,24 og 2,45 kilo, visstnok helt normalt for lundehundvalper i leveringsklar alder. Den første blir ikke hentet før på mandag, så vi får jobbe på med litt miljøtrening mens vi venter.

I dag har vi derfor vært og lekt på E6. Ja, den gamle E6-en som er omgjort til gang- og sykkelvei, da. Men den nye går ikke så langt unna, så de fikk oppleve både tungtransport og annen motorisert trafikk. Litt ekkelt med en gang:

10542426_10152284871891006_1063247311431

Men halene kom opp igjen. La oss si at det er derfor det er den som er i fokus på dette bildet:

10631076_10152284871181006_6731803075633

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var en begivenhetsrik dag for småtassene. Først en tur til elva:

1926265_10152292930176006_49100590659517

Månestråle:

10560276_10152292968271006_2205005343906

Og så fikk de møte cavaliervalpen til en kollega. Da viste de en side jeg har sett lite av hos dem så langt: Så sukkersøt som han var, så syntes flere av dem at han var skikkelig rar, og Månestråle syntes han var litt skummel. Men de tødde ganske bra opp etterhvert:

10608365_10152293283706006_2045441830573

1888951_10152293286416006_77971925638678

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er trekløveret på tur ut i verden. Først ut var Sølvpilen, som blir kalt "Viljar" hjemme hos sin nye familie på Østlandet, der det også bor en gjeng polarhunder:

10590635_10152297343631006_5936389395095

Så var de bare to igjen:

10514750_10152301549896006_4006590197662

I går tok Månestråle farvel med tante Gullet og resten av gjengen. Hun skal til Trondheim.

10641032_10152303515736006_6163291470073

Så er det bare Falk igjen. Verdens godeste og enkleste lille lundegutt, som jeg har prøvd å snike inn hos opptil flere venner og bekjente. Det har også vært noen andre interessenter, som jeg av ulike grunner ikke syntes han passet helt for. I svake øyeblikk har jeg tenkt at han bare skal få bli, men det blir jo for dumt å beholde en sønn av Lina. Nå sitter jeg her og skal ringe til to gode, potensielle hjem og forhåpentligvis glede et av dem. Kan ikke si jeg gleder meg til den andre :-(

1502740_10152307567776006_48161785602662

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg levert sistemann, Falk. Så da er han i Troms, søstera i Trøndelag og broren på Østlandet. Så jeg tror ikke jeg skal ha for store forhåpninger om å organisere noen oppdretter- eller avlsgruppe med det første! Men jeg håper selvsagt at en eller flere av dem skal bidra til videre avl, og da er det veldig bra at de blir spredt. Jeg skulle selvsagt hatt minst en av dem litt nærmere, enn 40 mil, men det viktigste er tross alt at de alle er i gode hjem.

Falk var forresten kjempeflink i bilen. Det gikk over all forventning!

10625049_10152317764216006_4094100140118

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en lundehund må selvfølgelig ha sin helt egen lundefugl :lol::wub:

Selvfølgelig! Falk gjorde forresten et halvhjertet forsøk på å øke bestanden av enten det ene eller det andre sammen med fuglekompisen sin. Heldigvis ga han opp akkurat det krysningsprosjektet veldig fort!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg levert sistemann, Falk. Så da er han i Troms, søstera i Trøndelag og broren på Østlandet. Så jeg tror ikke jeg skal ha for store forhåpninger om å organisere noen oppdretter- eller avlsgruppe med det første! Men jeg håper selvsagt at en eller flere av dem skal bidra til videre avl, og da er det veldig bra at de blir spredt. Jeg skulle selvsagt hatt minst en av dem litt nærmere, enn 40 mil, men det viktigste er tross alt at de alle er i gode hjem.

Falk var forresten kjempeflink i bilen. Det gikk over all forventning!

10625049_10152317764216006_4094100140118

Å, heldiggriser som har fått Falk! Kan jeg spørre hvor i Troms? Bare sånn i tilfelle jeg skulle støte på dem :) Hadde vært artig å møte noen live og se hvordan de er!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...