Gå til innhold
Hundesonen.no

Linas lille lunder-under


bardmand
 Share

Recommended Posts

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Natt til onsdag denne uka fikk jeg og Lina vår ilddåp som henholdsvis førstegangsoppdretter og -mor. To av valpene ville ut samtidig, og dermed ble det keisersnitt. Det ble noen slitsomme og frustrere

Fem uker er de blitt nå. Jeg synes mamma Lina er veldig tålmodig med dem fremdeles. Man kan nesten se sansene, språket og motorikken deres utvikle seg time for time nå. Vi har begynt å øve litt på bil

Føtter kan brukes til mer enn å bite i:

Sølvpilen. Han har hele tiden vært størst og kraftigst, men skinnet kan bedra. Han er nemlig aningen mer reservert og forsiktig enn sine søsken, og også den roligste av hele hurven, men en ordentlig godgutt. Og kjønnspreget er det ingenting å si på så langt, i hvert fall!

10608464_10152276492766006_5266322186818

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har valpene hatt besøk av pappa Gullik. Det er den første voksne hannhunden de møter, så litt rar og skummel var han nok med en gang. Men det gikk ikke lang tid før de skjønte at han var helt OK. Gullik var så flink med dem, atte. Her er han og sønnen Falk:

1149439_10152278162216006_55235547189966

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag fikk hele den lille flokken være med ned på en åker rett neri høgget her. Tok med whippeten også, som virkelig bestemte seg for å vise valpene hva en whippet er laget for. De ble en aning forskrekket med en gang, men det gikk fort over. De prøvde dog ikke å følge etter (men det er det bare andre mynder, settere og terriere som gjør, har jeg funnet ut).

Her viser Gullet Månestråle og Sølvpilen hvordan man bruker små, døde dyr på bakken som lukter godt:

10626162_10152281280241006_5532654027117

Gullet er Månestråles store helt. Gullet er bare måtelig interessert i fansen:

10544213_10152281284176006_2808610683866

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gullet med dét uttrykket :D

Men han her var flott altså.

I dag har valpene hatt besøk av pappa Gullik. Det er den første voksne hannhunden de møter, så litt rar og skummel var han nok med en gang. Men det gikk ikke lang tid før de skjønte at han var helt OK. Gullik var så flink med dem, atte. Her er han og sønnen Falk:

1149439_10152278162216006_55235547189966

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene er nå 8 uker gamle, og veier mellom 2,24 og 2,45 kilo, visstnok helt normalt for lundehundvalper i leveringsklar alder. Den første blir ikke hentet før på mandag, så vi får jobbe på med litt miljøtrening mens vi venter.

I dag har vi derfor vært og lekt på E6. Ja, den gamle E6-en som er omgjort til gang- og sykkelvei, da. Men den nye går ikke så langt unna, så de fikk oppleve både tungtransport og annen motorisert trafikk. Litt ekkelt med en gang:

10542426_10152284871891006_1063247311431

Men halene kom opp igjen. La oss si at det er derfor det er den som er i fokus på dette bildet:

10631076_10152284871181006_6731803075633

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var en begivenhetsrik dag for småtassene. Først en tur til elva:

1926265_10152292930176006_49100590659517

Månestråle:

10560276_10152292968271006_2205005343906

Og så fikk de møte cavaliervalpen til en kollega. Da viste de en side jeg har sett lite av hos dem så langt: Så sukkersøt som han var, så syntes flere av dem at han var skikkelig rar, og Månestråle syntes han var litt skummel. Men de tødde ganske bra opp etterhvert:

10608365_10152293283706006_2045441830573

1888951_10152293286416006_77971925638678

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er trekløveret på tur ut i verden. Først ut var Sølvpilen, som blir kalt "Viljar" hjemme hos sin nye familie på Østlandet, der det også bor en gjeng polarhunder:

10590635_10152297343631006_5936389395095

Så var de bare to igjen:

10514750_10152301549896006_4006590197662

I går tok Månestråle farvel med tante Gullet og resten av gjengen. Hun skal til Trondheim.

10641032_10152303515736006_6163291470073

Så er det bare Falk igjen. Verdens godeste og enkleste lille lundegutt, som jeg har prøvd å snike inn hos opptil flere venner og bekjente. Det har også vært noen andre interessenter, som jeg av ulike grunner ikke syntes han passet helt for. I svake øyeblikk har jeg tenkt at han bare skal få bli, men det blir jo for dumt å beholde en sønn av Lina. Nå sitter jeg her og skal ringe til to gode, potensielle hjem og forhåpentligvis glede et av dem. Kan ikke si jeg gleder meg til den andre :-(

1502740_10152307567776006_48161785602662

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg levert sistemann, Falk. Så da er han i Troms, søstera i Trøndelag og broren på Østlandet. Så jeg tror ikke jeg skal ha for store forhåpninger om å organisere noen oppdretter- eller avlsgruppe med det første! Men jeg håper selvsagt at en eller flere av dem skal bidra til videre avl, og da er det veldig bra at de blir spredt. Jeg skulle selvsagt hatt minst en av dem litt nærmere, enn 40 mil, men det viktigste er tross alt at de alle er i gode hjem.

Falk var forresten kjempeflink i bilen. Det gikk over all forventning!

10625049_10152317764216006_4094100140118

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en lundehund må selvfølgelig ha sin helt egen lundefugl :lol::wub:

Selvfølgelig! Falk gjorde forresten et halvhjertet forsøk på å øke bestanden av enten det ene eller det andre sammen med fuglekompisen sin. Heldigvis ga han opp akkurat det krysningsprosjektet veldig fort!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg levert sistemann, Falk. Så da er han i Troms, søstera i Trøndelag og broren på Østlandet. Så jeg tror ikke jeg skal ha for store forhåpninger om å organisere noen oppdretter- eller avlsgruppe med det første! Men jeg håper selvsagt at en eller flere av dem skal bidra til videre avl, og da er det veldig bra at de blir spredt. Jeg skulle selvsagt hatt minst en av dem litt nærmere, enn 40 mil, men det viktigste er tross alt at de alle er i gode hjem.

Falk var forresten kjempeflink i bilen. Det gikk over all forventning!

10625049_10152317764216006_4094100140118

Å, heldiggriser som har fått Falk! Kan jeg spørre hvor i Troms? Bare sånn i tilfelle jeg skulle støte på dem :) Hadde vært artig å møte noen live og se hvordan de er!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...