Gå til innhold
Hundesonen.no

Linas lille lunder-under


bardmand
 Share

Recommended Posts

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Natt til onsdag denne uka fikk jeg og Lina vår ilddåp som henholdsvis førstegangsoppdretter og -mor. To av valpene ville ut samtidig, og dermed ble det keisersnitt. Det ble noen slitsomme og frustrere

Fem uker er de blitt nå. Jeg synes mamma Lina er veldig tålmodig med dem fremdeles. Man kan nesten se sansene, språket og motorikken deres utvikle seg time for time nå. Vi har begynt å øve litt på bil

Føtter kan brukes til mer enn å bite i:

Sølvpilen. Han har hele tiden vært størst og kraftigst, men skinnet kan bedra. Han er nemlig aningen mer reservert og forsiktig enn sine søsken, og også den roligste av hele hurven, men en ordentlig godgutt. Og kjønnspreget er det ingenting å si på så langt, i hvert fall!

10608464_10152276492766006_5266322186818

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har valpene hatt besøk av pappa Gullik. Det er den første voksne hannhunden de møter, så litt rar og skummel var han nok med en gang. Men det gikk ikke lang tid før de skjønte at han var helt OK. Gullik var så flink med dem, atte. Her er han og sønnen Falk:

1149439_10152278162216006_55235547189966

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag fikk hele den lille flokken være med ned på en åker rett neri høgget her. Tok med whippeten også, som virkelig bestemte seg for å vise valpene hva en whippet er laget for. De ble en aning forskrekket med en gang, men det gikk fort over. De prøvde dog ikke å følge etter (men det er det bare andre mynder, settere og terriere som gjør, har jeg funnet ut).

Her viser Gullet Månestråle og Sølvpilen hvordan man bruker små, døde dyr på bakken som lukter godt:

10626162_10152281280241006_5532654027117

Gullet er Månestråles store helt. Gullet er bare måtelig interessert i fansen:

10544213_10152281284176006_2808610683866

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gullet med dét uttrykket :D

Men han her var flott altså.

I dag har valpene hatt besøk av pappa Gullik. Det er den første voksne hannhunden de møter, så litt rar og skummel var han nok med en gang. Men det gikk ikke lang tid før de skjønte at han var helt OK. Gullik var så flink med dem, atte. Her er han og sønnen Falk:

1149439_10152278162216006_55235547189966

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene er nå 8 uker gamle, og veier mellom 2,24 og 2,45 kilo, visstnok helt normalt for lundehundvalper i leveringsklar alder. Den første blir ikke hentet før på mandag, så vi får jobbe på med litt miljøtrening mens vi venter.

I dag har vi derfor vært og lekt på E6. Ja, den gamle E6-en som er omgjort til gang- og sykkelvei, da. Men den nye går ikke så langt unna, så de fikk oppleve både tungtransport og annen motorisert trafikk. Litt ekkelt med en gang:

10542426_10152284871891006_1063247311431

Men halene kom opp igjen. La oss si at det er derfor det er den som er i fokus på dette bildet:

10631076_10152284871181006_6731803075633

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var en begivenhetsrik dag for småtassene. Først en tur til elva:

1926265_10152292930176006_49100590659517

Månestråle:

10560276_10152292968271006_2205005343906

Og så fikk de møte cavaliervalpen til en kollega. Da viste de en side jeg har sett lite av hos dem så langt: Så sukkersøt som han var, så syntes flere av dem at han var skikkelig rar, og Månestråle syntes han var litt skummel. Men de tødde ganske bra opp etterhvert:

10608365_10152293283706006_2045441830573

1888951_10152293286416006_77971925638678

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er trekløveret på tur ut i verden. Først ut var Sølvpilen, som blir kalt "Viljar" hjemme hos sin nye familie på Østlandet, der det også bor en gjeng polarhunder:

10590635_10152297343631006_5936389395095

Så var de bare to igjen:

10514750_10152301549896006_4006590197662

I går tok Månestråle farvel med tante Gullet og resten av gjengen. Hun skal til Trondheim.

10641032_10152303515736006_6163291470073

Så er det bare Falk igjen. Verdens godeste og enkleste lille lundegutt, som jeg har prøvd å snike inn hos opptil flere venner og bekjente. Det har også vært noen andre interessenter, som jeg av ulike grunner ikke syntes han passet helt for. I svake øyeblikk har jeg tenkt at han bare skal få bli, men det blir jo for dumt å beholde en sønn av Lina. Nå sitter jeg her og skal ringe til to gode, potensielle hjem og forhåpentligvis glede et av dem. Kan ikke si jeg gleder meg til den andre :-(

1502740_10152307567776006_48161785602662

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg levert sistemann, Falk. Så da er han i Troms, søstera i Trøndelag og broren på Østlandet. Så jeg tror ikke jeg skal ha for store forhåpninger om å organisere noen oppdretter- eller avlsgruppe med det første! Men jeg håper selvsagt at en eller flere av dem skal bidra til videre avl, og da er det veldig bra at de blir spredt. Jeg skulle selvsagt hatt minst en av dem litt nærmere, enn 40 mil, men det viktigste er tross alt at de alle er i gode hjem.

Falk var forresten kjempeflink i bilen. Det gikk over all forventning!

10625049_10152317764216006_4094100140118

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en lundehund må selvfølgelig ha sin helt egen lundefugl :lol::wub:

Selvfølgelig! Falk gjorde forresten et halvhjertet forsøk på å øke bestanden av enten det ene eller det andre sammen med fuglekompisen sin. Heldigvis ga han opp akkurat det krysningsprosjektet veldig fort!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg levert sistemann, Falk. Så da er han i Troms, søstera i Trøndelag og broren på Østlandet. Så jeg tror ikke jeg skal ha for store forhåpninger om å organisere noen oppdretter- eller avlsgruppe med det første! Men jeg håper selvsagt at en eller flere av dem skal bidra til videre avl, og da er det veldig bra at de blir spredt. Jeg skulle selvsagt hatt minst en av dem litt nærmere, enn 40 mil, men det viktigste er tross alt at de alle er i gode hjem.

Falk var forresten kjempeflink i bilen. Det gikk over all forventning!

10625049_10152317764216006_4094100140118

Å, heldiggriser som har fått Falk! Kan jeg spørre hvor i Troms? Bare sånn i tilfelle jeg skulle støte på dem :) Hadde vært artig å møte noen live og se hvordan de er!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...