Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nok en varm ettermiddag. Valpene er på den svaleste flekken jeg kan finne, og ser ut til å ha det alldeles utmerket. Mamma Lina ser dog ut til å synes \\at det er i varmeste laget med tre stadig større valper krypende over seg når det er tid for mat.

10489690_10152197467886006_1649693501730

  • Like 3
  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Natt til onsdag denne uka fikk jeg og Lina vår ilddåp som henholdsvis førstegangsoppdretter og -mor. To av valpene ville ut samtidig, og dermed ble det keisersnitt. Det ble noen slitsomme og frustrere

Fem uker er de blitt nå. Jeg synes mamma Lina er veldig tålmodig med dem fremdeles. Man kan nesten se sansene, språket og motorikken deres utvikle seg time for time nå. Vi har begynt å øve litt på bil

Føtter kan brukes til mer enn å bite i:

Skrevet

Tre uker i dag. Har kjøpt kamera, mangler tålmodighet, så det blir bare to uklare bilder av Månestråle for å markere dagen.

Her ser hun ut "as if butter wouldn't melt in her mouth", som det heter på utenlandsk. At jeg kunne love henne bort er jo helt ufattelig. Men jeg er heldigvis helt sikker på at hun vil bli høyt verdsatt der hun skal flytte.

10404868_10152205881746006_3121012956440

Er så svak for frambeina hennes. De sier den mørke vil bli mye lysere med tida, så det er bra jeg dokumenterte kontrasten nå:

10426678_10152205897106006_4477839848114

  • Like 5
Skrevet

Du verden dette går fort! Nå er de snart fire uker gamle, og tenna begynner å titte fram. Utviklingen skjer så fort! Både motorisk, sosialt og på alle måter. Personlighetene trer også mer og mer fram.

Storebror Sølvpilen var den som så dagens lys sist. Først i løypa når det gjelder matlyst og utforskertrang, men åpnet øynene sist, og har godt sovehjerte:

10525624_10152217169461006_6543437298945

Minstemann Falk er filosofen i kullet. På dette bildet ser han ut til å ha rennende øyne, men jeg lurer på om det rett og slett er melkerester, for han kom nettopp fra matfatet:

10406353_10152217169431006_2721510213227

Månestråle, kravstor og høylydt; en bitch i ordets beste betydning. "Butter wouldn't melt in her mouth", som engelskmennene sier:

10527556_10152217169336006_4986370738752

  • Like 7
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg kjenner at jeg virkelig liker navnene dine - mine barndoms helter - ingenting var så gøy som når tirsdagen kom og mamma var å handlet Hjemmet, Donald og Sølvpilen *sukk*

Nydelige valper da, og uttrykket til Månestråle er jo bare vidunderlig :)

Skrevet

Så skjønne de er <3 :D

Takk skal du ha! Kan ikke annet enn si meg enig!

Herremåne for et uttrykk på Månestråle, hun var bare super-søt :ahappy:

Ja, hun tvinner de fleste rundt lillefingeren allerede. :wub:

Jeg kjenner at jeg virkelig liker navnene dine - mine barndoms helter - ingenting var så gøy som når tirsdagen kom og mamma var å handlet Hjemmet, Donald og Sølvpilen *sukk*

Ikke sant? Det er hyggelig med norrøne guder og helter (som mange lundehunder er oppkalt etter), men det kjentes vel så naturlig å kalle dem opp 70-/80-tallets helter. Og når kjønnsfordelingen ble som det ble, ga det seg nesten selv.

Hvordan i all verden skal du klare å selge de der :wub: ????

Ja, du kan så si. Men det skal jeg altså. Hadde det vært en annen rase, tror jeg nesten ikke jeg hadde satt på hunden min valper om jeg ikke skulle beholde noe selv. Men når det gjelder lundehund, holder ikke det. Her må vi sørge for å beholde så mange som mulig i avl: Heldigvis skal tispa til noen som jeg vet blir å ta godt vare på henne, både som individ og som framtidig avlstispe. Hvis alt går etter planen. Og det skal det jo.

Nydelige!

Takk!

Skrevet

Herlige de er nå <3 Jeg dåner av rampeblikket til Månestråle :wub: Ser ut som hun får greie labber også, det er jo kjekt for framtidig avl :ahappy: Venstre framlabb ser ut til å få veldig fint plasserte ekstratær! Åssen er labbene til mor og far? Mm, jeg elsker lundelabber :D

Er dog fremdeles ekstremt svak for Sølvpilen. jeg tror han blir en veldig stilig fyr!

Skrevet

Herlige de er nå <3 Jeg dåner av rampeblikket til Månestråle :wub: Ser ut som hun får greie labber også, det er jo kjekt for framtidig avl :ahappy: Venstre framlabb ser ut til å få veldig fint plasserte ekstratær! Åssen er labbene til mor og far? Mm, jeg elsker lundelabber :D

Er dog fremdeles ekstremt svak for Sølvpilen. jeg tror han blir en veldig stilig fyr!

Takk! Mor og fars labber er helt grei pluss, såvidt jeg kan bedømme. Valpene ser ut til å ha OK labber foran, tror jeg, men ikke superlabber. Litt mer variabelt bak. En av de ekstra baktærne til Månestråle er nesten ikke-eksisterende. Falk er nok den med jevnest labber på alle fire føtter. Bak ser det riktig bra ut på ham, så vidt jeg kan bedømme. Mulig jeg må prøve å ta litt skikkelige bilder en dag.

Sølvpilen er fin, ja! Tror han faktisk blir enda flottere når han vokser til. Det lille blisset han har nå kommer nok til å forsvinne, mer eller mindre. Mistenker at han ikke blir noen liten gutt, og kjønnspreg tror jeg ikke han blir å mangle!

  • Like 1
Skrevet

Fem uker er de blitt nå. Jeg synes mamma Lina er veldig tålmodig med dem fremdeles. Man kan nesten se sansene, språket og motorikken deres utvikle seg time for time nå. Vi har begynt å øve litt på bilkjøring, stå på bord og hilse på barn, og i dag har vi øvd på tordenvær. Det sov de seg gjennom, så den leksjonen var visst ikke så spennende.

Lina og Sølvpilen:

10429810_10152235220101006_2822559722058

Hele haugen med lundelykke:

1174567_10152235221051006_39670117577384

Månestråle, aka Tjorven og Gizmo - kjært barn har mange navn ...

1908023_10152235218116006_19041051598129

  • Like 11
Skrevet

Smelt :wub:

Takk! Hun er en perle, det er hun virkelig. Uredd, sosial og matglad! Slett ikke verdens beste labber, men det er heldigvis ikke så høyt på prioriteringslista til de nye eierne heller. Skulle veldig gjerne beholdt henne selv, men strengt tatt har jeg vel nok med to hunder til hverdags akkurat nå. Og sånne eiere som hun skal til vokser da heller ikke på trær, så fornuften får ta førersetet her, tenker jeg.

  • Like 3
Skrevet

Herlighet, Månestråle ser jo ikke ekte ut!

Hehe, nei, og når de traver over stuegulvet, ser de alle ut som små trekkoppdyr, for tida.

Berner og lundehund er forresten en velprøvd kombinasjon i opptil flere hushold - nudge, nudge!

Skrevet

For noen vanvittig skjønne valper! (Og lundehunder er veldig veldig fine altså.. nysgjerrighets spørsmål - har de ekstra tærne klør som må klippes på lik linje med "de vanlige"?)

Skrevet

For noen vanvittig skjønne valper! (Og lundehunder er veldig veldig fine altså.. nysgjerrighets spørsmål - har de ekstra tærne klør som må klippes på lik linje med "de vanlige"?)

Ja, det har de. De slites heller ikke like fort som klørne på de ordinære tærne, så man må være ekstra påpasselig for å unngå at de vokser seg for lange. De ble nok mer slitt i lundeura enn de blir på asfalt, for å si det sånn. Tre lundehundvalper = 72 klør å klippe ;-)

Skrevet

Jeg var så heldig å få låne denne flotte foringsstasjonen fra oppdretterne til Lina (hun kom fra et kull på fem). Den manglet skåler, men mammas crème brûlée-former passet perfekt!

10514553_10152241353441006_1472978946352

  • Like 8
Skrevet

Berner og lundehund er forresten en velprøvd kombinasjon i opptil flere hushold - nudge, nudge!

Hehehe, jeg vet, det bor noen ikke så langt fra meg som har hatt kull på begge raser, så vidt jeg vet.

  • Like 1
Skrevet

åh så herlige <3

Takk!

Ååh :wub::wub: De er altfor vakre! Lundisvalper altså... Det finnes ikke noe vakrere :wub:

Skal ikke nekte for at jeg er litt svak for dem selv.

Fine søtnoser det der! Kanskje lundehund er på oppsving nå?

Vi kan jo håpe på det. Det har vært en del nokså store kull ei stund, og jeg synes også jeg ser en tendens til at også yngre mennesker og mennesker med andre raser får opp øynene for rasen. Det gjelder et par av disse også.

Minstekaren Falk er ikke minst tøff!

1920376_10152243953861006_34798464241075

Månestråle og Sølvpilen slår av en prat ved vannposten.

10269345_10152243953781006_6838092855531

Månestråle

10583776_10152243953646006_3942262016668

  • Like 8

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...