Gå til innhold
Hundesonen.no

Han går på do overalt


Pinky93
 Share

Recommended Posts

Hei:)

Jeg har en chihuahua blanding som jeg kjøpte for 1 år siden. Han var da 2 år.

Han er utrulig skjønn, men han går på do overalt...han tisser og bæsjer i sofaen, i senger, på stoler og bord...pluss at han ypper veldig på min andre hund (de er like gamle, men han har jeg hatt fra han var 10 uker)
Nå har min andre hund begynt å ta etter han som er urenslig, noe som er veldig kjedelig. De kommer ikke overens, de kan gå fint i sammen noen timer, før de fyker i synet på hverandre. De har begge fått kastreringssprøyte, noe som kun førte til at min første hund ble lat og fikk økt matlyst...

De får løpe fritt i hagen flere timer pr dag og de får tur og alt de trenger. Så jeg vet ikke hvordan jeg skal lære han at det ikke er greit å gå på do inne? Det er ikke bare markering alltid heller, han går rett og slett på do i sofaen.

Jeg vet at han satt mye i bur før jeg kjøpte han, så i starten tenkte jeg at det kanskje bare var litt uvant å kunne løpe ut og inn som han ønsket. Damen jeg kjøpte han av sa at han var godt vant med andre hunder, men da er det kanskje bare min andre hund han ikke liker?

Vet ikke hva jeg skal gjøre...redd han kommer til å skade min andre hund også (han har alltid overtaket...) :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lære han opp som du gjør med en valp? ut etter soving,leking,mat osv. Og si tydlig "nei" når dem fyker mot hverandre. Men pass på at dem begge får litt alene tid, at om natten/litt av dagen så kan dem få litt alene tid elns? Prøv å la han møte andre hunder og skjekk om det er bare med han eller med de fleste.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lære han opp som du gjør med en valp? ut etter soving,leking,mat osv. Og si tydlig "nei" når dem fyker mot hverandre. Men pass på at dem begge får litt alene tid, at om natten/litt av dagen så kan dem få litt alene tid elns? Prøv å la han møte andre hunder og skjekk om det er bare med han eller med de fleste.

Takk for svar:)

Har prøvd. Men det hjelper liksom ikke.

Vi har en annen også, som han går greit med. Han er egentlig grei mot andre hunder han møter (bjeffer en del på folk som går forbi, men det jo ganske vanlig) de får gå ut og inn som de ønsker så er ikke noe problem for han å gå ut når han må. Og de får mye tid alene også om de ønsker det.

Han ble passet av en bekjent av meg et pr dager for en stund siden, og han var like urenslig der.

Det er så synd, for det er en utrulig flott hund. Og han elsker oppmerksomhet fra alt og alle (tror ikke det er noe problem for han at det er flere hunder her, er egentlig kun den ene hunden som han virkelig sloss med) og han virker mye mer lykkelig nå enn da jeg hentet han. Vet ikke om han oppførte seg sånn som dette der han bodde før også, men var kanskje en grunn til at han stod mye i bur...men for meg er det uaktuelt å putte han i bur (er helst når han er alene han går på do i sofaen) trodde først at han gikk på do overalt før pga det luktet andre hunder, men sofaen er byttet ut og han går på do i den også. Veldig frustrerende for det går faktisk ikke an å ha besøk lenger og alt blir ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja trenig må til.

Altså ut etter lek soving osv Ikke la han løpe ut og inn som han vil for da lærer han ikke at gjøre i fra seg skjer ute og ikke inne. Han kan også ha godt av litt hjernegymastikk ala lydighetstrening eller triks eller lignende tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må da være bedre å ha han i bur når han er alene enn at leiligheten din blir full av piss og dritt??

Det går ann å bruke kompostgrinder og sperre av et område til han i stedet. Du kan ikke bo oppi dritt!

For meg så ville det vært best å ha han i bur, ja.

Men må jo tenke på hunden også. Han bodde i bur før, og som tidligere eier sa så hadde hun dårlig samvittighet for han pga han stod i bur mange timer pr dag...han er veldig, veldig aktiv.

Men om han får litt fastere rutiner, ville det kanskje hjulpet? Synd det må gå ut over de andre bikkjene som også må være mye inne da. Blir vanskelig å kun holde den ene inne.

Men jeg har ikke prøvd med bur før. Kankje han ville følt seg tryggere der, hvertfall de få timene om dagen han hadde vært alene (max to timer) eller bare ha han på et rom i det minste?

Jeg har prøvd å lage en hinderløype til han ute, men han virket ikke interessert i det hele tatt. Har også prøvd å lære han vanlig grunnleggende ting som "sitt, gi labb, ligg, bli der" osv men virker litt håpløst rett og slett. Han liker heller ikke å hente pinner eller svømme i elven. Men han er også en utrulig flott gutt og han er veldig flink med unger.Så han er en veldig snill hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hatt han i bur/avsperret området når han er aleine hjemme - spesielt dersom det er da han gjør mest fra seg.

Ellers ville jeg sperret av de områdene han vanligvis gjør fra seg på (dersom han har noen faste områder), i tillegg til de områdene det er veldig ødeleggende at han gjør fra seg på (sofa, tepper, ect). Det å bryte vanen (altså ta fra han mulighet til å gjøre fra seg inne) er helt klart nøkkelen. Gi mat ved fast tid, gå faste turer, osv. :)

Håper det løser seg, hunden er utrolig heldig som har kommet til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden min hadde pissa og driti, hadde jeg hatt den i bånd, og fulgt den med ørneblikk. Jeg ville ha luftet hele tiden (som med en valp, etter soving, spising lek, og minst en gang i timen), og rost og gitt godbit (og gjerne også kommando) når den gjør fra seg ute.

At en hund ikke er renslig handler som regel kun om manglende trening. Hunden kan selvfølgelig mangle kontroll på avføring og urin, men jeg antar du har vært hos veterinær for å sjekke om det er tilfelle?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...