Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Posted

Når man får valpen i hus, er det da lurt å ha valpen på rommet sammen med meg eller la henne ligge fra dag 1 der hun skal være? Og kanskje ligge sammen med henne første nettene på madrass? Og bur,er dette en nødvendighet, har en hun fra før av og hun har aldri logge i bur. Men jeg og samboer er uenig der når det gjelder den nye valpen :-) jeg vil ha henne løs inne og han og si fleste andre mener jeg burde ha henne i bur om nettene :-?

Posted

Jeg synes valpen bør ligge sammen med eierne i begynnelsen. Den er bare en liten baby som har blitt tatt fra mor og søsken. Det er temmelig unaturlig, og temmelig krasst, og la den ligge alene i begynnelsen. Overgangen er stor nok som den er for valpen.

Bur er ikke en nødvendighet. Dessverre har det blitt mer og mer vanlig at valper oppfattes som burdyr, men i de aller, aller fleste tilfeller er det ikke nødvendig. :)

  • Like 2
Guest Yellow
Posted

Hva tror du selv er best for valpen, å bli innesperret i et bur eller gå fritt, bli forlatt alene når valpen nettopp har forlatt sin mor, søsken og alt det kjente eller å være sammen med dere?

Nei, du forlater såklart ikke en liten valp alene, den første tiden skal valpen bli helt trygg i sitt nye hjem før man så gradvis trener på å bli trygg alene. Og bur er kun en fordel for de som har samvittighet til å stappe valper/hunder inn i det, og såklart ikke for hunden selv.

Aldri selv hatt et bur innendørs og heller aldri savnet det. Da jeg fikk valp for bare litt over 11 år siden visste jeg ikke om noen som brukte dette innendørs, og hørte heller ikke en eneste anbefaling om det.

Så har valpene våres endret seg så mye på kort tid at det er nødvendig? Nei, men vi tyr lettere til løsninger som gjør det enklest mulig for oss selv.

Posted

De første nettene sov vi på madrass i gangen sammen med valpen, han hadde da gangen og kjøkkenet å bevege seg på. Etterhvert flyttet vi inn på soverommet med barnegrind i døra slik at vi kunne høre ham om han måtte noe. Når han ble helt husrein (han sov natta igjennom fra første natt han da, men når vi ble sikre på at ikke noe ville skje noe uhell okkesom) fikk han ganske raskt til hele leiligheten inkl soverommet. Nå sover han mest i senga med oss, eller på gulvet ved siden av senga. Min personlige mening er i alle fall at det en liten valp trenger mest av alt i hele verden de første dagene i et nytt hjem er nærhet og trygghet (de har jo gjerne levd i nærmest symbiose med mor og eventuelle søsken i hele sitt liv til hentedagen), så personlig ville jeg sovet med valpen ihvertfall de første nettene. Om du da har henne på soverommet eller sover i et annet rom med henne må du nesten tenke etter selv hva som er best for dere :)

Vi hadde ikke behov for bur, han sov, var ikke urolig, ødela ingenting. Vi var egentlig helt sikre på at vi kom til å trenge bur siden "alle" sa at deet må man ha når man har valp, men fant ut at vi skulle avvente og heller bli kjent med valpen for å se om vi hadde behov - det er jeg glad for i dag :) Hunden har nå som voksen enda ikke hatt behov for bur annet enn under transport (fly og bil, og han har taklet både flyreiser og lange bilturer uten noen spesiell tilvenning til bur heller). Kan forstå at bur kan være et verktøy i spesielle tilfeller, men er skeptisk til at det nærmest selges med valpene som noe like selvsagt som hundemat, det syns jeg er en uting. De fleste normale hunder tror jeg klarer å overleve valpetid og unghundstid uten å trenge å bli et burdyr :)

  • Like 2
Posted

Jeg bruker alltid å ta valpene min opp i senga den første tida når de kommer i hus. Som regel roer de seg veldig da og trenger sjelden ut for å tisse om natta (joda, noen kan sikkert ha behov for det, men mange sover natta gjennom da). De trenger, som de andre sier, nærhet og trygghet i starten.

Jeg har aldri hatt verken valper eller voksne hunder i bur (det begynner å bli en del valper opp gjennom årene, det), og har enda til gode å ha en hund som har vært oppe om natta og ødelagt ting (det begrenser seg jo når den ligger i senga, sant? :)). De har alle sammen skjønt at når jeg legger meg, så er det natta - og om natta sover man :). Men mine hunder har alltid hatt tilgang til soverommet mitt om de har ønsket. Valpene har etter hvert som de har vokst seg større, selv flyttet ut av senga - så selv om mine hunder får lov til å ligge i senga om de vil, så foretrekker de faktisk å ligge på gulvet :).

Jeg foreslår at du starter uten bur også ser du hvordan det går :). La valpen få sjansen til et liv uten bur før du evt resignerer og setter opp bur til den.

  • Like 3
Posted

Hva tror du selv er best for valpen, å bli innesperret i et bur eller gå fritt, bli forlatt alene når valpen nettopp har forlatt sin mor, søsken og alt det kjente eller å være sammen med dere?

Nei, du forlater såklart ikke en liten valp alene, den første tiden skal valpen bli helt trygg i sitt nye hjem før man så gradvis trener på å bli trygg alene. Og bur er kun en fordel for de som har samvittighet til å stappe valper/hunder inn i det, og såklart ikke for hunden selv.

Aldri selv hatt et bur innendørs og heller aldri savnet det. Da jeg fikk valp for bare litt over 11 år siden visste jeg ikke om noen som brukte dette innendørs, og hørte heller ikke en eneste anbefaling om det.

Så har valpene våres endret seg så mye på kort tid at det er nødvendig? Nei, men vi tyr lettere til løsninger som gjør det enklest mulig for oss selv.

Mente selvfølgelig ikke at valpen skal bli forlatt alene fra dag en. Da formulerte jeg meg feil. Men om soverommet var best eller ligge på stua sammen med henne. Har ingen problemer med å ha henne løs, og jeg vil jo helst ikke ha bur, funket utmerket uten med første hunden min

Men når alle rundt med påstår at jeg må ha bur, pga blablabla. Blir jeg usikker om jeg tenker helt feil.

Men når du sier det slik tenker jeg at bur er uaktuelt annet enn i bil. Takk for svar :-) vil kun det beste for lille gullet <3

  • Like 2
Posted

Jeg bruker alltid å ta valpene min opp i senga den første tida når de kommer i hus. Som regel roer de seg veldig da og trenger sjelden ut for å tisse om natta (joda, noen kan sikkert ha behov for det, men mange sover natta gjennom da). De trenger, som de andre sier, nærhet og trygghet i starten.

Jeg har aldri hatt verken valper eller voksne hunder i bur (det begynner å bli en del valper opp gjennom årene, det), og har enda til gode å ha en hund som har vært oppe om natta og ødelagt ting (det begrenser seg jo når den ligger i senga, sant? :)). De har alle sammen skjønt at når jeg legger meg, så er det natta - og om natta sover man :). Men mine hunder har alltid hatt tilgang til soverommet mitt om de har ønsket. Valpene har etter hvert som de har vokst seg større, selv flyttet ut av senga - så selv om mine hunder får lov til å ligge i senga om de vil, så foretrekker de faktisk å ligge på gulvet :).

Jeg foreslår at du starter uten bur også ser du hvordan det går :). La valpen få sjansen til et liv uten bur før du evt resignerer og setter opp bur til den.

*signerer hele denne*

Nico lå i sengen først, men har nå begynt å hoppe ned i løpet av natta og sove på gulvet. Noen ganger velger hun å gå ut i stua og legge seg der.

For få uker siden ville hun helst være i seng og sofa hele tiden, men nå er hun "trygg nok" til å sove alene.

Vi har ikke blitt vekt en eneste gang og hun har aldri tisset inne om natten. Det samme har skjedd med alle valpene mine.

De er som babyer, de trenger litt nærhet når alt er nytt.

  • Like 2
Posted

Men når alle rundt med påstår at jeg må ha bur, pga blablabla. Blir jeg usikker om jeg tenker helt feil.

Det er antakelig fordi de både er kunnskapsløse og tankeløse :D.

  • Like 2
Guest Yellow
Posted

Mente selvfølgelig ikke at valpen skal bli forlatt alene fra dag en. Da formulerte jeg meg feil. Men om soverommet var best eller ligge på stua sammen med henne. Har ingen problemer med å ha henne løs, og jeg vil jo helst ikke ha bur, funket utmerket uten med første hunden min

Men når alle rundt med påstår at jeg må ha bur, pga blablabla. Blir jeg usikker om jeg tenker helt feil.

Men når du sier det slik tenker jeg at bur er uaktuelt annet enn i bil. Takk for svar :-) vil kun det beste for lille gullet <3

Ok. Om hunden ikke skal være velkommen på soverommet i fremtiden ville jeg ha forberedt meg på å sove på madrass en god stund fremover selv, vær beredt om at jeg på ingen måte tror det vil være enkelt å få en Havanais til å være alene natten gjennom i et annet rom enn dere oppholder dere i. :)

Man får høre mye rart, tror det er bedre at du søker råd her inne enn hos mannen i gata. :) Og ofte stole på egen dømmekraft også, fundere selv over hva som er det riktige for sin egen hund.

Posted

De tre første nettene sov vi i senga med valpen vi har, gikk helt fint det :) Nå sovner hun på rommet, han har ett bur men det brukes bare til soving, det står oppe og om han vil går han da ut. Der inne er det puter,tepper og litt bamser. Hvis dere vil evt. ha ett bur så kan det stå oppe? så han har muligheten til å hoppe opp til dere eller legge seg på gulvet :)

Posted

Jeg er enig med det de andre sier. Synes valpen burde være sammen med eierne, den er jo så liten og nettopp flyttet fra mamma og evt. søsken. Snuppa her sover på soverommet sammen med oss, på gulvet. Hun vil ikke ligge i sengen mer enn 10 minutter selv om hun har lov hvis hun vil. Hun skjønte veldig fort at der inne skal vi sove, og har aldri hatt noe bråk eller ødelegging om natten. Måtte stå opp med henne en gang om natten første uka eller sånn, og da var det ut å tisse, rett inn og legge seg igjen. Ikke noe problem :)

Har heller aldri hatt bruk for bur annet enn ved transport, og så bruker jeg når vi er på utstilling. Aldri hatt det oppe hjemme. Støtter forslaget du har fått om å prøve uten bur :)

Posted

Jeg har valpen der den skal være fra dag 1. Eneste er at jeg selv er sammen med valpen i starten. Sitter ved buret/sengen dens til valpen sovner og så trekker jeg meg stille til min egen seng. Jeg har døren åpen slik at jeg hører valpen hvis den piper. Noen velger å sove på en madrass/ekstraseng ved siden av de første par dagene, men i mine tilfeller har det ikke vær behov for det. Bare at jeg har vært der til de sovnet.

En annen mulighet er å ha buret/ sengen til valpen ved siden av sengen sin, og så sette den lengere og lengere unna for hver natt som går, helt til valpen har kommet seg på sin plass. Men jeg syns det tar for lang tid så jeg har gjort det slik jeg beskrev det først.

Posted

Vi har valpene ved siden av oss, og tar dem opp om det er behov. Forrige valp hadde ikke behov for å ligge i sengen i det hele tatt. Den vi har nå har ligget i sengen hver natt til nå, og regner med hun kommer til å gjøre det en god stund fremover :)

Posted

Ok. Om hunden ikke skal være velkommen på soverommet i fremtiden ville jeg ha forberedt meg på å sove på madrass en god stund fremover selv, vær beredt om at jeg på ingen måte tror det vil være enkelt å få en Havanais til å være alene natten gjennom i et annet rom enn dere oppholder dere i. :)

Man får høre mye rart, tror det er bedre at du søker råd her inne enn hos mannen i gata. :) Og ofte stole på egen dømmekraft også, fundere selv over hva som er det riktige for sin egen hund.

ja, er ingen problem for min del å ha hunden i sengen, men sambo er oppvokst med at det er ikke greit. men kan godt være på rommet om den trenger det lenge for min del :D koselig synes jeg ;) ja, tenker det er greit å spørre hær om det er noe jeg lurer på. :)

vi har jo en hund til så om disse to blir gode venner , så tror jeg nok det skal gå bra etterhvert å ligge utenfor soverommet, men inntil da, så skal hun ha plass på rommet sammen med oss, ved siden av sengen ;)

Guest Yellow
Posted

ja, er ingen problem for min del å ha hunden i sengen, men sambo er oppvokst med at det er ikke greit. men kan godt være på rommet om den trenger det lenge for min del :D koselig synes jeg ;) ja, tenker det er greit å spørre hær om det er noe jeg lurer på. :)

vi har jo en hund til så om disse to blir gode venner , så tror jeg nok det skal gå bra etterhvert å ligge utenfor soverommet, men inntil da, så skal hun ha plass på rommet sammen med oss, ved siden av sengen ;)

Mente ikke at de må ligge i sengen med dere, men i egen seng på rommet hadde jo vært lettere da de alltid vil være i nærheten av menneskene sine, men har dere en hund til som da ligger rolig en annen plass så går det kanskje lettere at valpen også vil slå seg til ro med det. :)

Posted

Mente ikke at de må ligge i sengen med dere, men i egen seng på rommet hadde jo vært lettere da de alltid vil være i nærheten av menneskene sine, men har dere en hund til som da ligger rolig en annen plass så går det kanskje lettere at valpen også vil slå seg til ro med det. :)

Ja,vi får se. Den hunden vi har fra før av er veldig rolig av seg inne, når hun legger seg for natta, så ligger hun på plassen sin frem til det er på tide å stå opp, alltid vært flink sånn sett:-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...