Gå til innhold
Hundesonen.no

Introdusere katt til hund


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Gikk min vanlige tur med ozzy i hagen og pusa og plutselig hørte jeg et velkjent Mjau! Han nekta å komme selv men lå å mjaua mens jeg gikk igjennom busker og kratt for å få tak i han. Så nå er han trygt inne. Veldig sulten og kosesyk da men det er ikke rart.

Nå er jeg så utrolig glad! :)

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er utrolig glad for at han kom hjem.

Har bestemt meg for at han skal bo hos faren min, ihvertfall foreløbig. I natt hadde han klikka helt på filmrommet hvor jeg sperret han inne og prøvd å grave seg ut. Var isopor i hele rommet da det er litt av det under døra. Vi MÅ få lufta i 2.etasje og det går ikke siden han kommer seg ut bare det er en liten glippe. Er uholdbart varmt og i tillegg er Ozzy i 2.etasje om dagen og han må såklart ha lufting.

Han vil tydeligvis ikke bo her, så får se hvordan han får det hos pappa også får jeg tenke over om jeg skal prøve på nytt til høsten/vinteren når luftebehovet ikke er like stort. Han har jo bodd der det første året av livet sitt, og nå det siste halvåret. Og han liker seg der.

Veldig kjip avgjørelse, men tror det er det beste for han og det er viktigere enn at jeg egentlig vil ha han med. Han har det dritkjipt og er bare redd og jeg er livredd for at han skal komme seg ut igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhhh så godt å lese at du fant han og at alt sto bra til med han. Er ikke lett for katter å flytte, de er jo vanedyr og liker å ha trygge omgivelser. Jeg har selv to omplasseringskatter og det tok tid å få de trygg. Den ene katta mi har brukt rundt ett år på å finne roen her hos oss. Eneste grunn til at jeg likavel har bestemt å beholde han selv om han har hatt vanskelig å finne seg tilrette her, er fordi i hans korte liv har blitt flyttet på flere ganger og han fortjener stabilitet. Håper Fredrik vil trives hos pappan din og godt for deg å ha han hos noen du stoler på og som du kan dra å besøke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At Fredrik har det bra er mye viktigere for meg enn at jeg har han. Han er ganske avhengig av meg men han har blitt glad i stemoren min og pappa. Og jeg er der hver søndag også. Så han får jo se meg en del. Han kommer nok til å savne ozzy fælt. De er ganske så gode venner de to.. Men det hjelper ikke når han er redd for Rørlegger'n sine hunder og mistrives i huset. Går nok fint håper jeg. Han er trygg der ihvertfall og det fortjener han!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...