Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skal flytte inn med Rørlegger'n. Og jeg vil jo såklart ha med meg Fredrik. Problemet er at hans hunder er ikke vant med katt og vi aner ikke hvordan de vil reagere på han.

Hvordan bør man gjøre introduseringa mellom de? Kommer til å ta forhåndsregler i begynnelsen (bur/munnkurv/bånd) for å se reaksjonen først, men har aldri gjort dette før så veit ikke helt hva som er "riktig" å gjøre? Hvordan gjøre det når jeg kommer med katten? Hvordan håndtere hundene? Hva gjør vi hvis hundene f.eks vil spise Fredrik?

Fredrik er vant med hund og bryr seg lite om kattevante (rolige!) hunder. Men han er en forsiktig og redd pus.

Vil så veldig gjerne at dette skal gå bra så spytt ut alle råd dere har :)

Skrevet

Ville først hatt hundene i bur og katten løs.

Så hundene løs med munnkurv (kanskje i bånd?), la de hilse i sitt tempo og passe på at katten har fluksteder i høyden.

Hvis hundene viser ufin oppførsel mot katten ville jeg korrigert de. Og vil de spise katten hadde jeg korrigert de kraftig :P

Og ta tiden til hjelp, regner med det går seg til når de blir vant til hverandre :ahappy:

Skrevet

Pass på at katten har tilgang til eit fluktområde/fripant. Då eg introduserte mine hunder til katt stengte eg av eit rom som berre katten kom seg til. Katten kunne då velge sjølv kva tid ho ville møte hundane. Dersom det vart for voldsomt kunne ho berre springe inn på rommet igjen. Eine Hunden min var heilt gal, men No er dei bestevenner alle saman.. Det var rett nok ein kattunge, men kan nok bruke same framgang?

Sent fra min D5503 via Tapatalk

Skrevet

Jeg signerer det de andre skriver - noe av det viktigste er at katten har et trygt sted den kan komme til hvor hunden ikke når. Ideelt sett et høyt sted - f.eks et klatrestativ. Katter liker og ligge høyt og ha oversikten og kontrollen. Da kan Fredrik studere hunden derfra.

Skrevet

Fredrik vil ha hundefri etasje. Hans hunder får ikke være oppe å andre etasje eller i trappa. Så der får han være i fred. Tror nok det verste blir å vende hundene til han. De har jo såvidt sett en katt før.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men er de så ille på katter da? Nå er mine hunder relativt lydige, men jeg tok bare kattungen inn (mens bikkjene måtte ligge ett stykke unna så de ikke hoppa mot katten mens jeg bar den) så satte jeg kattungen ett stykke opp i klatrestativet, rett over hundehøyde (med mulighet for å klatre høyere og opp på en bokhylle oppunder taket). Så fikk hundene gå borttil mens jeg passa på at de var rolige og ikke hoppa. Det gikk ganske kjapt med klatremulighet for katten og jeg som passa på bikkjene. Det er mye enklere å lære hunder å være flinke med katter inne enn ute :) Er ikke hundene lydige ville jeg bundet dem, men ikke lag så mye styr at bikkjene girer seg på det da :P

Skrevet

De har ikke møtt katt før.

De har sett katter ute og da vil de jage de. Men aldri sett katter på nært hold. Så vi vet ikke hvordan de vil reagere. Men greit å vite hvordan man bør gjøre det når man drar med fem kilo katt til to unge hunder på 55kg.

Skrevet

Gikk fint å introdusere katt til malamutene (som var voksne og ikke kattevante og masse jaktinstinkt). Dvs, i starten måtte vi kontrollere hundene litt (hadde på bånd og stoppet alle forsøk på jage/leke/herje), alt som ikke var rolig og behersket. De fikk aldri være alene sammen om vi dro vekk, men så lenge vi var i huset så gikk det fint. Vet ikke hvordan det hadde gått om de hadde vært alene, men så ikke noen grunn til å ta sjansen på det, da 40 kg mot 2-3 kg er ganske feigt parti og den ene hunden min har tatt livet av katt før (ute). Ute derimot ble kattene jagd om muligheten bød seg, de hadde mange plasser og gjemme seg så ingen skade skjedd der, usikker på om hundene hadde skilt på våre katter og andre katter ute om de hadde fått tak i de (mulighet til å få tak i de).

Jeg ville startet med og hatt hundene under kontroll å se an, at de jager katter ute trenger ikke å bety noen ting. Både fordi det er forskjell på ute og inne og fordi jaging ikke nødvendigvis er så veldig alvorlig ment, og selvfølgelig fordi det vil bli anerledes med "deres" katt enn med tilfeldige de møter ute. . Neste steg når ting går fint tenker jeg er av med bånd/fysisk kontroll, men fortsatt skal katten ha plasser lett tilgjengelig hvor den kan stikke om det skulle oppstå noe, og ha de helt adskilt når dere drar vekk(altså at katten ikke har mulighet for å gå inn til hundene selv om den vil). Tredje steg om/når alt går bra er jo evt å ikke holde de helt adskilt når de er alene, men at katten fortsatt har plasser den kan stikke seg vekk om den vil.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

De har ikke møtt katt før.

De har sett katter ute og da vil de jage de. Men aldri sett katter på nært hold. Så vi vet ikke hvordan de vil reagere. Men greit å vite hvordan man bør gjøre det når man drar med fem kilo katt til to unge hunder på 55kg.

Som sakt er det stor forskjell på ute og inne for veldig mange hunder. Ha hundene under kontroll og sett katten litt høyt og med fluktmuligheter enda høyere og ta det derfra :) Mine er veldig greie med katter innendørs (var 6 mnd og 4 år gamle da jeg fikk katt), men de tar seg gjerne en kattejakt om de møter en katt ute som løper :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tok med meg Fredrik til Rørlegger'n idag. Fredrik er urolig og bare mjauer. Satte hundene i bur og tok han ned, og han så de og snudde og gikk opp til Ozzy igjen. Prøver igjen i morgen når han har roet seg ned litt. Hundene lå rolig i buret men når de ble sluppet ut ville begge to opp i 2.etasjen og var litt høyt oppe.

Men han er stressa stakkars. Får litt vondt av han, kunne ønske han tok det her lettere.

Skrevet

Tok med meg Fredrik til Rørlegger'n idag. Fredrik er urolig og bare mjauer. Satte hundene i bur og tok han ned, og han så de og snudde og gikk opp til Ozzy igjen. Prøver igjen i morgen når han har roet seg ned litt. Hundene lå rolig i buret men når de ble sluppet ut ville begge to opp i 2.etasjen og var litt høyt oppe.

Men han er stressa stakkars. Får litt vondt av han, kunne ønske han tok det her lettere.

da kan det hende du bør vente til pus er roligere og mer kjent med omgivelsene.

Kan dere sette opp grind i trappa slik at hundene ikke har mulighet til å gå opp trappa for eksempel? Så får de også roa ned i noen dager. Hvis du har et pledd med lukta til Fredrik som du kan ta med til hundene så de får snust og satt sin lukt på det, for deretter å ta med teppet opp til Fredrik igjen, er det en fin måte å gjøre det gradvis på. Katter har gjerne et behov for å blande luktene sine på alt, slik at de får kommunisert at de eksisterer. Da vil det kanskje bli tryggere for Fredrik også :)

Jeg tenker som så at hvis pus ikke er interessert, så skal den få den tiden den trenger. :)

Skrevet

Går ikke så greit med Fredrik. Vet ikke hvor lang tid det er vanlig å bruke, men siden søndag har han i våken tilstand nesten kun gått å mjauet. I går og tirsdag lå han under en stol i et hjørne halve dagen.. Han har sitti i trappa noen ganger og sett bikkjene og da har han fresa litt, men ikke stikki av. Men han mistrives virkelig.

Han stakk av mandag, da presset han seg ut av et vindu, gikk på taket og sklei nedover veggen. To ganger kom han seg ut før jeg fant ut hvor han gikk ut, men fikk heldigvis tak i han igjen. Har holdt vinduer lukket, men i natt har han jaggu meg klart å hoppe to meter rett opp og hoppet ut av badromsvinduet. I 2.etasje. Tror han bare har hoppa rett ned på bakken, er et lite tak halvannen meter til siden men tror ikke han har klart det hoppet... Så jeg leita panisk etter han i dag morges men fant han ikke.. Han må jo ha slått seg etter det hoppet. :(

Har prata med pappa og stemor, de kan ta han hvis det ikke går. Så det er en lettelse. Håper jeg finner han når jeg kommer hjem fra jobben. Føler meg som verdens verste katteeier akkurat nå. :(

Skrevet

Fredrik er fortsatt borte og jeg begynner å bli redd for han. Greit katter ofte klarer seg selv men Fredrik er en sky, nervøs og redd katt. Og jeg er så fortvila over at jeg ikke finner han. Er så mye jorder her også..

Skrevet

Kan det være han har prøvd å gå hjem igjen? Har du sett rundt gamle-leiligheten?

Er 30 min å kjøre. Litt for langt til at han skal kunne finne veien. Er blant annet 20 minutter med åtti-sone mellom evig med jorder og igjennom Tønsberg sentrum..

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Fredrik er fortsatt borte og jeg begynner å bli redd for han. Greit katter ofte klarer seg selv men Fredrik er en sky, nervøs og redd katt. Og jeg er så fortvila over at jeg ikke finner han. Er så mye jorder her også..

Det er alltid ekkelt når de er borte, men min erfaring er at det faktisk er de sky og nervøse kattene som klarer seg best ute alene. De har vett på å holde seg unna dyr og farer :) Det gjør selvfølgelig også at ingen andre finner dem og tar dem inn da :/

Skrevet

Er 30 min å kjøre. Litt for langt til at han skal kunne finne veien. Er blant annet 20 minutter med åtti-sone mellom evig med jorder og igjennom Tønsberg sentrum..

Du, jeg har hørt om katter som har gått mye lenger enn det altså :hug:

Skrevet

Hvordan veit han hvor han skal gå i såfall? . Han klarer seg nok en stund alene. Men han er så redd og fortvila. Veit ikke hvor han er eller om han har det bra. Han er ihvertfall chipmerket så hvis han skulle blitt syk så får jeg vite det. Men er fordeler og ulemper med at andre ikke får tak i han. Ingen kan stjele han, men ingen kan fange han for meg heller..

Skrevet

Har du hengt opp lapper i nabolaget og i postkasser til folk? Kanskje han er innestengt et sted, i en garasje eller en bod. Jeg overtok ei omplasseringskatt i fjor vår og på sommeren var han borte vekk. Hengte opp lapper i hele nabolaget hvor jeg oppfordret folk å sjekke garasjer og uteboder, og ett døgn etterpå kom han hjem igjen. Jeg tror han har vært stengt inne et sted og at noen slapp han ut. Edit: jeg har hørt om en katt her i området vårt som ble borte da familien hadde han med på hytta. De fant han ikke igjen og trodde reven hadde tatt han. Mange dager seinere ble han funnet spaserende langs hovedveien på vei hjem. Da hadde han gått fra hytta og hjem. Det er 1 time å kjøre langs 80 sone. Utrolig godt utviklet retningssans på katter.

Skrevet

I de aller fleste tilfellene holder kattene seg i nærheten av huset. Innen 200-400 meters radius mener jeg å huske. Han har nok funnet seg en trygg plass som han ikke vil forlate selvom han hører du rope, så det gjelder å titte under alle busker, spørre naboer om de kan sjekke garasjene / utehusene sine etc. Han er nok i nærheten. Ofte lurt å lete på kveldene, når roen har senket seg ute, redde puser er ofte litt tøffere da.

Skrevet

Skal lage lapper på jobben i morgen og legge i postkasser og putte på butikken. Har allerede lagt ut savnet-annonse på dyrebar. Er jo relativt lite her jeg bor nå så folk vil nok reagere hvis en ny, redd katt i godt hold plutselig dukker opp.

Leter på kveldene og morgenen. Hundene til Rørlegger'n er mye ute om dagen så da er det ikke noe vits i å lete uansett, for da kommer han ikke. Tenkte å kjøre litt i kveld, og lete litt lengre unna? Tilfelle han har begynt å vandre?

Han kom seg jo ut første dagen her, men da var han i busken utenfor huset og mjauet høyt når han hørte meg, begge gangene han kom seg ut. Er så uvanlig hvis han er her, og ikke mjauer. For han er en mjauepus og har alltid mjauet når han har sett/hørt meg eller Ozzy..

Men nå har han ikke vært borte sånn her før heller da.. :(

Skrevet

Jeg har jobbet med katter i mange år, og det er ingen problem for ham å finne veien tilbake til det gamle hjemmet deres. Sjansen er absolutt tilstede for at det er akkurat er det han har gjort, spesielt hvis dere ikke har bodd i det nye huset lenge. Så jeg ville helt klart tatt meg en bort der og lett, samt hengt opp lapper det også. Håper du finner ham! :)

Skrevet

Gamle stedet er hos pappa så der er jeg/søster innom titt og ofte (Pappa er på ferie så må vanne blomster og klippe plen, samt at alle tinga ikke er på plass enda). Men han bruker nok litt mer tid bort? Han ble sist sett fredag ettermiddag, og det er jo flere mil dit.

Har skrevet noen lapper til å legge i postkassa til de nærmeste naboene idag ihvertfall. Vært ute å leita nå, i øs pøs regnvær men finner han ikke på de "tørre" stedene rundt omkring huset.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...