Gå til innhold
Hundesonen.no

Junah sitt fyrste kull - GOT kullet


Sirius
 Share

Recommended Posts

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ser ut til at fire vart det endelige talet! Betre bilete kjem når mor har kvilt seg litt!

Fyrst ut: sobel tispe, 180g!:-)

Då er det på tide å skrive litt meir om foreldra til dette kullet. Junah - Mellsjøhøgda's Xotic Illusion Junah er ei morsom og intelligent tispe. Medisinsk sett er ho augelyst fri som kvalp og

Posted Images

I dag fekk eg oppleve den triste og grusomme delen av å vere "oppdrettar". Det heile starta i går kveld når eg skulle vege kvalpane for å sjå kor dei låg an fyrste dagen. Alle hadde framgong bortsett frå ei, ho hadde gått ned 15g. Eg fann fram til ho i kvalpekassa for å sjå korleis ho greip an mjelka.

Ho leita og leita, men fekk liksom ikkje tak. Eg meinar bestemt eg hadde sett ho suge rett etter fødsel, men no i ettertid er eg ikkje sikker lenger.

Eg prøvde iherdig å hjelpe ho i gong. Pressa ut litt mjelk å fekk munnen over. Kanskje fekk ho nokre dråpar, kanskje ikkje. Eg prøvde også med litt druesukkerblanding då ho no tydelig ikkje var som dei andre.

Fleire gongar gjennom natta prøvde eg, og snakka med andre med erfaring. Fleire tips vart prøvde, men ingen fungerte så godt.

I dag tidleg vart eg og dyrlegen einige om å prøve erstatning. Ho saug delvis sjølv, men var ikkje kjempe engasjert. 4 ml fekk ho, og vekta gjekk litt opp.

2 timar seinare var eg tilbake i kvalpekassa. Då ligg ho berre der, gispar etter luft. Me reiste direkte til dyrlege. Ho sjekka etter væske i lunger, gav sukker, middel for hjarte, middel for pusting, masering, varme. Ho prøvde alt. Ei lita stund såg det bra ut, men så ville ikkje hjarte meir...

Vesle jenta vart berre litt over ein dag gammal. Navnet ho skulle få var Talisa.

Kvil i fred lille venn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei veke allereie!

I dag fyller jentene si fyrste veke. Dette må sjølvsagt feirast med nokre bilete. Fyrste veka har vore travel, men lærerik. Junah har vore mykje plaga med varmen, og temperaturen på kvalperommet såg ut til å vere umogleg å få ned i leiligheita. Mandag flytta me kvalpekassa på stova. Der er temperaturen mykje betre. Etter det har mor og barn hatt det hivens. Junah har vore meir saman med kvalpane, og stressar mykje mindre med å gå til og frå på grunn av varme. Heldigvis er her ikkje andre hunda i hus for tida, og me er berre to vaksne som bur her. Dermed får dei det like fredelig og roleg her inne!

10526094_10154392941770585_5886584074217

Tispe 1 (337g) har slite litt med å få i seg nok mjelk denne veka. Etter ein liten studie av forholda i kvalpekassa fann eg fort ut at dei to andre gribbane skubbar ho vekk når mjelka kjem. Dermed brukar ho veldig mykje tid og energi på å leite etter ny patte. Med litt hjelp nokre dagar er ho no på eit mykje betre spor.

10580245_10154392941775585_3027004755884

Tispe 3 (452g) veks frå dei andre og trillar snart rundt seg sjølv. Ho er litt av ein hylar når ho ikkje får det som ho vil, så dette kan nok verte ei artige taus. Grådige også.

10341494_10154392941850585_1168803831283

Medan tispe 2 (393g) ligg midt på treet i vekt, og er eigentleg det eg anser som heilt "normal" foreløpig. Ho er smart, finn alltid ein pupp for seg sjølv. Gidd ikkje krige for slikt.

10487287_10154392941845585_6081893344809

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 veker!

I dag er kvalpane 2 veker. Tida har gått utruleg fort. Dei siste dagane har augene byrja opne seg på både fyrste og andre tispa. Den tredje ser ut til at det kjem i løpet av neste døgnet. Alle har byrja å sette føta under seg og kavar seg til mor når ho kjem med mjelkemaskina. Dei har også byrja å vise litt forskjellar og er litt meir enn berre ein sovande, søt ball.

Tispe+1.jpg

Dette er tispe nr 1. Ho har kallenamnet "Arya" i kullet. Ho er minste jenta, men har akkurat passert 400g. Dermed har me oppnådd målet om å doble fødselsvekta!

Tispe+2.jpg

Her har me tispe nr 2. Ho har fått kallenavnet "Meera". Ho er dovendyret i kullet. Ho søv relativt godt når ho fyrst bryr seg. Ho ligg midt mellom begge når det gjeld vekt.

Tispe+3.jpg

Til slutt har vi bolla pinnsvin som ikkje heilt har fått opp augene ennå. Tispe nr 3. Ho er veldig glad i mat. Har passert 600g og vert kalla "Sansa". Ho er matvraket i kullet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 veker!

3vekergruppe2.jpg

I dag er gjengen heile 3 veker. Berre på ei veke har det skjedd store forandringar. Dei har byrja verte ganske stabile på føta. Dermed har dei også byrja å leike og bite kvarandre. Tennene har derimot ikkje komt heilt fram, men munnen er flittig i bruk. Har også haurt nokre få bjeff, knurring og hylinga har vorte meir intens når den fyrst oppstår. Hørselen er godt på plass og synet ser ut til å vere mykje betre. Dei er ikkje lenger små bamsar i ei eiga verd. Dei har lyst å vere ein del av verda utanfor kvalpekassa.

I dag fekk dei prøve sitt fyrste måltid, og avvenninga er offisielt i gong. Fyrste måltid bestod av karbonadedeig og litt lunka mjelk. Dette syns Arya og Meera var kjempe godt når eg fyrst fekk dei til å smake på det. Sansa var ikkje heilt overbevist. Ho tykkjer mjelka åt mor er betre foreløpig.

1466178_10154445285660585_65537098555125

Det var faktisk så godt at dei måtte gjere fatet reint fyrst, og så vaske kvarandre rundt munnen. Etter dette fekk ho mor sleppe inn å vaske både kvalpar og kvalpekasse. For ho syns jo også det er kjempe godt med litt anna mat. Det skal og merkast at eg tok fotorunda FØR dei fekk mat. Tenkte kanskje folket ville sjå reine kvalpar utan "blodige" føtter med karbonadedeig!

3vekertispe1.jpg

Arya (tispe 1) har denne veka lagt på seg godt, og er ein av dei mest ivrige i kvalpekassa. Ho er heller ikkje lenger den minste å sjå til. Ho har eit godt vokabular allereie med bjeffing, knurring og piping. Ho har også allereie godt utvikla motorikk. Ho er nok den kvalpen som fyrst kjem seg over kvalpekassekanten.
3vekertispe2.jpg

Meera (tispe 2) har gått inn i rekka som minste i kullet. Ho har lagt på seg fint, men ikkje like mykje som sine to søstre. Ho har også komt langt i motorikken sin og har forskjellige lydar. Ho er nok den hunden som er mest avslappa med heile greia, men tek gjerne imot ein god leik. Ho er foreløpig den som er likast mora si slik ho var som kvalp.

3vekertispe3+(2).jpg

Sansa (tispe 3) har passert 1 kg og er fortsatt den største i kullet. Ho har også komt seg godt på beina og er flink med lydane sine. Ho er fortsatt eit matvrak, men som sagt likte ho ikkje ideen om å ete noko anna enn mjelk frå mora. Litt sunn skepsis til ny mat kan nok ikkje skade.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine små! Og så utrolig fine beskrivelser som du kommer med, sammen med bildene så får jeg liksom følelsen av å kjenne dem :)

Så kjekt at du føler det slik!! :-) Har jo lyst at alle skal bli kjent med dei fantastiske små vesena mine. Håper dei neste 5 vekene går seint så eg får nyte tida saman med dei!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvalpane 4 veker!

Gjengen%2B4%2Bveker.jpg

I dag fyller jentene 4 veker. Tida har jammen gått fort, og mykje skjer på kort tid. Eg ser store forandringar både i oppførsel og ikkje minst utsjånad. Verda utanfor kvalpekassa er byrja verte interessant. Ukjente lydar, hendingar, folk eller hundar har byrja å ha ein verdi. Kvalpane får meir personligheit, og mora behandlar dei på ein annan måte. I tillegg har dei komt over i 4 måltid per dag. No et dei karbonadedeig og tørrfor. Snart er ikkje ho mor den viktigaste matkjelda lenger.

I tillegg har dei denne veka fått vere med å utforske stova. Dette har vore underhaldande både for dei og meg. Det er ikkje lenge dei held det gåande, men når dei fyrst herjar så er det livlig. Til slutt er dagens nye oppleving å få ormekur. På pakken stod det at den skulle smake godt, men det syns ikkje desse tre!

Tispe%2B1%2B4%2Bveker%2B(2).jpg

Arya (tispe 1) er tøffingen i kvalpekassa. Ho har attitude, og virkar fryktlaus. Robust jente, men med ei godside. Ho set stor pris på merksemd. Det er nok derfor ho har utvikla bjeffinga si til å skaffe merksemd. Er ikkje mange bjeffa, men eit lite er nok til at nokon reagerer. Ho er den desidert ivrigaste på avvenninga. Ho vil helst ete all maten slik at søstrene ikkje får. Denne veka var ho 1339g.

Tispe%2B1%2B4%2Bveker.jpg

Tispe%2B2%2B4%2Bveker%2B(2).jpg

Meera (tispe 2) har vakna litt denne veka. I staden for å berre nyte kos frå folket har ho byrja å ta tak i halar, øyrer og skinn på søstrene sine. Ho inviterar gjerne til leik, og riv gjerne i bamsane som ligg i kvalpekassa. Ho padlar med føta, slik mor hennar gjor som kvalp. Dess artigare er det å observere henne når ho herjar rundt. Ho har funne ut at det går an å lage knurrelyd når ein leikar. Dette brukar ho flittig. Denne veka veg ho 1101g.

Tispe%2B2%2B4%2Bveker.jpg

Tispe%2B3%2B4%2Bveker%2B(3).jpg

Sansa (tispe 3) er kanskje den som har utvikla seg mest denne veka. Ho har byrja få ei personligheit. Ho er veldig glad i folk, og den fyrste som møter deg i kassa. Ho likar å verte styrt med, og har også eit ivrig engasjement i leik med dei andre. Ho dreg gjerne rundt på bamsar eller tygg på tepper. Dette vert nok ei skikkelig god jente å ha som partner.

Tispe%2B3%2B4%2Bveker.jpg

Dei fyrste ståbileta vart ikkje allverda, men utan hjelp og tre alt for vakne kvalpar vart det som det vart!! :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvalpane 5 veker! :)
IMG_9280.jpg
I dag er kullet 5 veker gamle. Som de ser på bilete har mykje skjedd i utsjånad. Denne veka har dei opplevd mykje, slik eg skreiv om i forrige blogginnlegg. Dei har også møtt katten skikkelig, prøvd halsband (dette brydde dei seg ikkje om) og vore saman med folk. No er det tre veker igjen til dei skal forlate reiret. Det vert nok litt vemodigt, men eg håpar dei får fine og flotte nye familier å tilbringe tid saman med!
Kvalpane vart i dag registrert i NKK. Dermed er "oppdrettarnamna" klare. Dei vert som følger:
Tispe 1: Arya Stark
Tispe 2: Awesome Meera
Tispe 3: Adorable Sansa
A-kull og GOT-kull i eit og same namn.
IMG_9272.jpg
Arya (tispe 1) er fortsatt ei litt tøff og røff jente, som gjerne byr opp til leik i tide og utide. Samstundes har ho ei rolig og bedagelig side. Merksemd frå folk er kult, og leike med leiker saman med folk er aller best. Denne veka har ho utforska mykje, og er ofte den som spring mest tulling rundt.
IMG_9288.jpg
Så har me Meera (tispe 2). Ho har også vorte meir tøff i tryne siste veka. Glad i alle folk, og veldig interessert i å kome seg ut av kvalpekassa for å utforske. Det er jo dei forøvrig alle tre. Ho tek gjerne kontak med folket og bit deg gjerne i tåa. Ellers er ho lik seg sjølv, og ikkje minst mora.
IMG_9285.jpg
Sansa (tispe 3) er nok den som har hatt størst utvikling denne veka. Forskartrangen har vakna og ho er klar for nye eventyr. Lograr godt når folk kjem inn i kvalpekassa og tek seg gjerne tid til ein liten lur på eit fang dersom det er mogleg. Er ikkje lenger den som et mest, så no kan eg ikkje kalle ho matvrak lenger.
I dag var me på gardsbesøk. Bileter der ifrå kan dei som er interessert finne her!
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvalpane 6 veker!
gjengen%2B6%2Bveker.jpg
I dag fyller det vesle kullet heile 6 veker. Leveringsdatoen nærma seg med stormsteg. Eg synes eigentleg det går alt for fort, og skulle ynskje dei kunne vere her lenger, men slik er det berre ikkje. Denne veka som har gått har dei byrja å utforske verda utandørs. Som eg skreiv i forrige blogginnlegg var dei på gardsbesøk på Bjørke. Dei har også byrja å vere utandørs kvar dag, på asfalt, på gras, på grus, på altan og så vidare. Variasjon er vel stikkordet.
leik%2B6%2Bveker.jpg
Deira nye favorittstad er hundegjerdet i Dalsfjorden. Der får dei herje fritt på innegjerda området. Her har mor deira starta opplæring av korleis ein skal leike, og korleis det fungerar dette med språk og slikt. Dei har det hivens der ute. I dag får dei ormekur gong nummer 2. Siste før levering.
Tispe%2B1%2B6%2Bveke.jpg
Arya har komt seg gjennom nok ei veke med nye utfordringa. Ho tek ting fort og tilpassar seg bra. Ho er nok ein av dei mest aktive, men det handlar ikkje om store forskjellane frå dei andre. Hopping og dansing og leik er det store i hennar hovud, den maten har ho nesten ikkje tid til.
IMG_1404.jpg
Meera har vorte ei lita lure. Dersom du sit på golvet skal du vere sikker på ho kjem å bit deg i tåa. Ho elskar å klatre, og er mogleg ein utbrytarkonge. Ho tek utfordringa på strak arm, og ser ut til å få ein kropp som egnar seg godt for utstilling.
tispe%2B3%2B6%2Bveker.jpg
Sansa har vokse enda meir psykisk. Ho synes nye hundar er kjempe spennande. Ho har også nådd igjen dei andre i fysisk utvikling og er vidfaren og morsom. Ho tek gjerne litt kos dersom noken har tid, og ser på deg med sine bedårande auge.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er helt skjønne alle tre :wub:

For noen fine jenter. :wub:

Herligheten så søte! Så du kjenner Maria ja, du får hilse fra Stine fra Kløfta neste gang du ser hu ;)

Takk for det! Syns sjølvsagt dei er verdas finaste eg og!:-)

Skal helse til ho eg!!;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KVALPANE 7 VEKER! :)
Gjengen%2B7%2Bveke.jpg
I dag fyller kvalpane heile 7 veke. Tida går så alt for fort, og om ei veke skal dei ut i den store verda å finne sine nye liv, aleine. I veka som har gått har sosialisering og miljøtrening vore prioritet. I helga hadde me besøk av ein mops. Denne syns alle saman var veldig rar, og mopsen såg helst den kunne få reise heim snarast råd. Etter besøket reiste eg og kvalpane bort til Amfi i Ørsta. Der slo me oss ned med kvalpegrind og leiker berre for å sjå på livet og venne oss til miljøet rundt oss. Det passerte masse ungar, vaksne, hundar og ikkje minst syklar. Nokre var så heldige dei fekk stoppe å halde dei søte små.
Energinivået har vore på topp heile veka. Mandag var dei med på kvalpekurs. Her fekk dei trene litt på å gå i band, og sjå litt på når andre trente hundane sine. Tysdag var det ny Tussatrening der alle måtte ta på og kike på gjengen. Der fekk dei også treffe mange rare hunda. Byrja å verte ok å vere der no. I går var me å sprang tulling på ei diger mark. I tillegg fekk kvalpane oppleve våte potar i elva. Sansa fekk eit ufrivillig bad også. Ho sprang rett og slett litt for fort ned ei skråning.
I dag har kvalpane vore med meg på arbeid. Dei har då fått helse på 56 sjetteklassingar . Dette var litt skummelt, men vart etterkvart spennande. Nokre elevar fekk til og med eit lite slikk i fjeset. Etter skulebesøket fekk dei vere med i hagen til Mari i Ørsta, og i hagen til naboen for fotografering. Kvalpane har dermed møtt alt mogleg av folk og hundar denne veka, og dei styrar fortsatt på med eit enormt energinivå. Akkurat no i skrivande stund herjar dei vilt rundt seg i kvalpekassa.
Tispe%2B1%2B7%2Bveke%2B(1).jpg
Arya er no tøffingen i kullet. Er ganske trygg på leik, sjølv på frammande stadar. Det vert nok utmerka å bruke leik som belønning på denne jenta. Ho tek lett nye utfordringar, og brukar kort tid på å venne seg til nye folk. Ho er nysgjerrig og "på" heile døgnet. Elskar å springe rundt å yppe.
Tispe%2B2%2B7%2Bveke%2B(1).jpg
Meera er utbrytarkongen. Ho har hjulpe søstrene sine over dei mest utrulege hindringar. Kan mellom anna nemne at eg kom heim til 3 lause kvalpar i huset ein dag. Kan tru gangen var full i tiss og rot. Meera er veldig trygg og sosial. Ho likar også ein god leik, men er litt meir tilbakeholden på det enn Arya.
Tispe%2B3%2B7%2Bveke.jpg
Sansa er eigentleg ei real kosejente. Ho likar merksemda og nærleiken. Det er ikkje så viktig at alt er så hipt og aktivt for henne, så lenge nokon gjev ho ein deilig massasje. Ho er litt var på det nye, men smeltar etter kvart. Ho er veldig nysgjerrig på nye hundar, men tørr ikkje alltid å gå like nær.
IMG_9672.jpg
IMG_9680.jpg
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...