Gå til innhold
Hundesonen.no

11 uker gammel valp sutrer plutselig om natta


Recommended Posts

Skrevet

Men ts har svart at det per nå er uakuelt med noe annet. Folk kan si hva de mener, det er et diskusjonsforum. Men folk må også klare å lese hva TS skriver, etter at en person har påpekt og spurt om burbruk er nødvendig.

Men ts sine argumenter er jo ikke valide, det er jo det som er problemet!

Når man får konstruktive alternative forslag, så kan man ikke etterpå komme å si at man synes det er synd at folk ikke bare kan gi henne løsningen på hvordan hun skal få hunden til å ikke pipe, men fortsatt bruke bur.

Og ikke at jeg likestiller burbruk og pigghalsbånd, men hadde noen spurt om hvor man kan få tak i pigghalsbånd fordi man vil at hunden sin skal lære seg å gå pent i bånd, kan man da ikke bli fornærma over at folk påpeker at pigghalsbånd ikke er noe særlig snilt, og tipser om mange andre alternativer i stedet? Det hjelper jo ikke da bare å si: "Jo, jeg skal bruke pigghalsbånd jeg for tenk, for hunden min må gå pent akkurat nå, kan dere ikke bare svare på hvor jeg får kjøpt det hen?"

  • Like 5
  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har alltid fulgt samme oppskrift med valpene mine, og det har fungert hver eneste gang. Tisse med valpen etter tannpuss, ta med valp inn på soverommet ( gulv eller seng, det har variert ) , skr

Virkelig? Du oppgir tilvenning til bur som hovedårsaken til at valpen må ligge i bur til tross for at hun sutrer, og du synes sonen har vært for slem med deg? Beklager, men kanskje du skal tenke

Men nå er hun jo vant med bur, så det at hun blir nødt til å sove i bur enkelte ganger vil sannsynligvis ikke være noe problem i det hele tatt. Kan hende uroligheten forsvinner når hun blir eldre og,

Skrevet

@Gro Poenget var ikke å få hunden til å slutte å pipe på mest mulig effektiv måte (ref: pigghalsbånd) - poenget var å finne ut grunner til at hun plutselig skulle begynne å pipe, når hun til nå har vært så tilfreds med tilværelsen. Andre grunner enn at hun for en eller annen grunn plutselig over natten bestemte seg for at hun ikke ville sove i buret lengre.

Og alternative forslag er i og for seg bra det dersom det ikke hadde ordnet seg. Men i første omgang må det være lov til å spørre om årsaker istedet for alternative løsninger og "hets" rundt burbruk. Men som noen - takk og lov - har skjønt, så er vi akkurat nå, i en liten periode, avhengig av å ha henne i buret om natta. Det er ingen permanent løsning, hun skal få gå fritt så fort situasjonen tilsier at det er det beste for hunden. Dette orker jeg ikke presisere flere ganger.

Skrevet

Det går jo an å ha en burdiskusjon i diskusjonsunderforumet, og heller svare TS på det hun lurer på her. Hun sier hun vil bruke bur, og spør om hjelp til dette. Jeg synes personlig det er skikkelig slitsomt at man alltid skal bringe opp burdiskusjon i alle slike tråder.

  • Like 4
Skrevet

Synes det er flott at det blir diskusjon hver gang jeg. Det hadde vært foruroligende om den ikke ble det, motvekt er viktig når det gjelder dette temaet synes jeg …

Sent from my LG-P880 using Tapatalk

  • Like 3
Guest Belgerpia
Skrevet

Nå har jeg valp på samme alder, og den er pr. dags dato i binge når situasjonen tilsier det, dvs. når det skal være ro. Den er ikke stor, men det er ikke valpen heller. Men jeg har to andre hunder, en på 30 kilo som overhodet ikke ser noe poeng i å ta hensyn til andre, og 12 kilo fralle som syntes matmor har vært svært sympatisk og kjøpt nytt leketøy til henne, leketøy som både piper og løper fort.
Valpen er svært for seg - ikke redd en dritt og mangler pr. dags dato en smule overlevelsesinstinkter. Dvs. hun har ingen aning om at hun veier 3,5 kilo. I tillegg har den en utforsker- og virketrang som er i overkant av hva mine møbler og øvrig løsøre setter pris på.
Så når balletten er uten tilsyn så er furia i valpebingen sin. Den er ikke så veldig mye større enn buret jeg har brukt til både fralle og belger under oppveksten, men den er mer praktisk å ha i stua enn buret - derfor ble det binge, det kommer til å bli bur etter hvert.

Og jeg bruker dette fordi jeg ikke gidder herping og tiss og bæsj overalt - og det plager meg ikke å si det heller. Alle mine har vært i bur som små - Noah fikk gå løs fra han var 15 måneder ca., frøken fralle fra hun var rundt året - puddelvalp, vel - frem til hun er husrein og har skjønt at ikke alt løsøre bør flyttes på eller rives ned så kommer hun til å være i binge eller bur når hun ikke er under oppsyn, eller når hun trenger å sove. (den har ikke tid til sånt når det er så mye annet man burde gjøre).

Puddel synes binge er helt greit når hun er trøtt og sliten, ikke så imponert når jeg bestemmer at hun er sliten - dog har vi en liten greie med tissing - andre valper jeg har hatt har våknet og lagd lyd fordi de må på do, denne våkner, tisser og SÅ bråker hun.......
For å få orden på den biten har jeg nå besluttet å prøve rådet om å ha henne i sengen, og i natt har puddel og jeg sovet tett sammen - jeg var usikker på om det kom til å skje når krokodillen ved leggetid bestemte seg for å attakkere - men jeg har, helt uten å planlegge det, klart å lage en herlig betinget adferd knyttet til ett lite frottehånkle - det er koblet til soving, så når jeg puttet håndkleet i sengen så tok det ett minutt og valpen sov som en stein, hele natta, ingen tissing og ikke noe herjing - og ut for å tisse på morran......... best av alt JEG er UTHVILT. Så da blir det senga en periode fremover ...........

Skrevet

Jeg bruker bur på mine kun når jeg er ute på butikken eller avgårde på ærend der hundene ikke kan være med. Jeg har ikke kjøpt ett bur som er beregna å bruke på de fra de var små men jeg bruker reiseburet. Lita kan fint være løs uten å ødelegge noe men valpen er destruktiv på bøker, sko, møbler om jeg lar hun være løs mer enn en halv time og jeg har ikke råd til å kjøpe inn nye ting hele tiden. Så frem til hun er ett år og litt til får hun tåle å ligge i buret. Jeg anser meg ikke som en dyremisshandler fordet om jeg bruker bur! Om natta og ellers flyr de løse og sover i senga mi...

Sent fra min C6903 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Hm, vi hadde samme probleme i førsten med vår valp.Men etter vi lagde en hjemmelagd, dynelignende pute (han elsker å sove på dyna mi), også har vi lagt ett teppe i bunnen av buret. Etter det har han sovet som en stein hele natten gjennom. Anbefaler å lage/kjøpe en slik pute, og ha ett teppe. da har de muligheten til å bytte underlag.Vår sover også i bur om natten, og da sover han myeee roligere enn når han sover med oss eller på gulvet, da vi har flere dyr(kanin og fugler) som skremmer han, haha. Og inni buret blir som en hule han føler seg trygg i, buret står også helt ved sengen så han ser oss hele tiden :D Bare tips.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...