Gå til innhold
Hundesonen.no

11 uker gammel valp sutrer plutselig om natta


Recommended Posts

Skrevet

Men ts har svart at det per nå er uakuelt med noe annet. Folk kan si hva de mener, det er et diskusjonsforum. Men folk må også klare å lese hva TS skriver, etter at en person har påpekt og spurt om burbruk er nødvendig.

Men ts sine argumenter er jo ikke valide, det er jo det som er problemet!

Når man får konstruktive alternative forslag, så kan man ikke etterpå komme å si at man synes det er synd at folk ikke bare kan gi henne løsningen på hvordan hun skal få hunden til å ikke pipe, men fortsatt bruke bur.

Og ikke at jeg likestiller burbruk og pigghalsbånd, men hadde noen spurt om hvor man kan få tak i pigghalsbånd fordi man vil at hunden sin skal lære seg å gå pent i bånd, kan man da ikke bli fornærma over at folk påpeker at pigghalsbånd ikke er noe særlig snilt, og tipser om mange andre alternativer i stedet? Det hjelper jo ikke da bare å si: "Jo, jeg skal bruke pigghalsbånd jeg for tenk, for hunden min må gå pent akkurat nå, kan dere ikke bare svare på hvor jeg får kjøpt det hen?"

  • Like 5
  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har alltid fulgt samme oppskrift med valpene mine, og det har fungert hver eneste gang. Tisse med valpen etter tannpuss, ta med valp inn på soverommet ( gulv eller seng, det har variert ) , skr

Virkelig? Du oppgir tilvenning til bur som hovedårsaken til at valpen må ligge i bur til tross for at hun sutrer, og du synes sonen har vært for slem med deg? Beklager, men kanskje du skal tenke

Men nå er hun jo vant med bur, så det at hun blir nødt til å sove i bur enkelte ganger vil sannsynligvis ikke være noe problem i det hele tatt. Kan hende uroligheten forsvinner når hun blir eldre og,

Skrevet

@Gro Poenget var ikke å få hunden til å slutte å pipe på mest mulig effektiv måte (ref: pigghalsbånd) - poenget var å finne ut grunner til at hun plutselig skulle begynne å pipe, når hun til nå har vært så tilfreds med tilværelsen. Andre grunner enn at hun for en eller annen grunn plutselig over natten bestemte seg for at hun ikke ville sove i buret lengre.

Og alternative forslag er i og for seg bra det dersom det ikke hadde ordnet seg. Men i første omgang må det være lov til å spørre om årsaker istedet for alternative løsninger og "hets" rundt burbruk. Men som noen - takk og lov - har skjønt, så er vi akkurat nå, i en liten periode, avhengig av å ha henne i buret om natta. Det er ingen permanent løsning, hun skal få gå fritt så fort situasjonen tilsier at det er det beste for hunden. Dette orker jeg ikke presisere flere ganger.

Skrevet

Det går jo an å ha en burdiskusjon i diskusjonsunderforumet, og heller svare TS på det hun lurer på her. Hun sier hun vil bruke bur, og spør om hjelp til dette. Jeg synes personlig det er skikkelig slitsomt at man alltid skal bringe opp burdiskusjon i alle slike tråder.

  • Like 4
Skrevet

Synes det er flott at det blir diskusjon hver gang jeg. Det hadde vært foruroligende om den ikke ble det, motvekt er viktig når det gjelder dette temaet synes jeg …

Sent from my LG-P880 using Tapatalk

  • Like 3
Guest Belgerpia
Skrevet

Nå har jeg valp på samme alder, og den er pr. dags dato i binge når situasjonen tilsier det, dvs. når det skal være ro. Den er ikke stor, men det er ikke valpen heller. Men jeg har to andre hunder, en på 30 kilo som overhodet ikke ser noe poeng i å ta hensyn til andre, og 12 kilo fralle som syntes matmor har vært svært sympatisk og kjøpt nytt leketøy til henne, leketøy som både piper og løper fort.
Valpen er svært for seg - ikke redd en dritt og mangler pr. dags dato en smule overlevelsesinstinkter. Dvs. hun har ingen aning om at hun veier 3,5 kilo. I tillegg har den en utforsker- og virketrang som er i overkant av hva mine møbler og øvrig løsøre setter pris på.
Så når balletten er uten tilsyn så er furia i valpebingen sin. Den er ikke så veldig mye større enn buret jeg har brukt til både fralle og belger under oppveksten, men den er mer praktisk å ha i stua enn buret - derfor ble det binge, det kommer til å bli bur etter hvert.

Og jeg bruker dette fordi jeg ikke gidder herping og tiss og bæsj overalt - og det plager meg ikke å si det heller. Alle mine har vært i bur som små - Noah fikk gå løs fra han var 15 måneder ca., frøken fralle fra hun var rundt året - puddelvalp, vel - frem til hun er husrein og har skjønt at ikke alt løsøre bør flyttes på eller rives ned så kommer hun til å være i binge eller bur når hun ikke er under oppsyn, eller når hun trenger å sove. (den har ikke tid til sånt når det er så mye annet man burde gjøre).

Puddel synes binge er helt greit når hun er trøtt og sliten, ikke så imponert når jeg bestemmer at hun er sliten - dog har vi en liten greie med tissing - andre valper jeg har hatt har våknet og lagd lyd fordi de må på do, denne våkner, tisser og SÅ bråker hun.......
For å få orden på den biten har jeg nå besluttet å prøve rådet om å ha henne i sengen, og i natt har puddel og jeg sovet tett sammen - jeg var usikker på om det kom til å skje når krokodillen ved leggetid bestemte seg for å attakkere - men jeg har, helt uten å planlegge det, klart å lage en herlig betinget adferd knyttet til ett lite frottehånkle - det er koblet til soving, så når jeg puttet håndkleet i sengen så tok det ett minutt og valpen sov som en stein, hele natta, ingen tissing og ikke noe herjing - og ut for å tisse på morran......... best av alt JEG er UTHVILT. Så da blir det senga en periode fremover ...........

Skrevet

Jeg bruker bur på mine kun når jeg er ute på butikken eller avgårde på ærend der hundene ikke kan være med. Jeg har ikke kjøpt ett bur som er beregna å bruke på de fra de var små men jeg bruker reiseburet. Lita kan fint være løs uten å ødelegge noe men valpen er destruktiv på bøker, sko, møbler om jeg lar hun være løs mer enn en halv time og jeg har ikke råd til å kjøpe inn nye ting hele tiden. Så frem til hun er ett år og litt til får hun tåle å ligge i buret. Jeg anser meg ikke som en dyremisshandler fordet om jeg bruker bur! Om natta og ellers flyr de løse og sover i senga mi...

Sent fra min C6903 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Hm, vi hadde samme probleme i førsten med vår valp.Men etter vi lagde en hjemmelagd, dynelignende pute (han elsker å sove på dyna mi), også har vi lagt ett teppe i bunnen av buret. Etter det har han sovet som en stein hele natten gjennom. Anbefaler å lage/kjøpe en slik pute, og ha ett teppe. da har de muligheten til å bytte underlag.Vår sover også i bur om natten, og da sover han myeee roligere enn når han sover med oss eller på gulvet, da vi har flere dyr(kanin og fugler) som skremmer han, haha. Og inni buret blir som en hule han føler seg trygg i, buret står også helt ved sengen så han ser oss hele tiden :D Bare tips.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...