Gå til innhold
Hundesonen.no

Få opp intensiteten i lydighetsøktene.


jma
 Share

Recommended Posts

Noen som har noen gode tips til hvordan jeg kan få opp intensiteten i lydighetsøktene?

Når bikkja skal gå fri ved fot, og jeg ikke har ball på meg, så hender det at han er skikkelig på søndagstur :sleep: Så jeg må finne ut en måte å holde itensiteten oppe på, som gjør at han går bra selv når han ikke kan se/ikke vet at jeg har en ball i handa eller på meg. For når vi trener med klikker og ball, så går han som regel helt supert.

Jeg har begynt å klikke og gi belønning når han har god itensitet, og ellers gjør alt riktig, og å ofte drøye klikket og belønninga litt, så han vet at det kommer på forskjellige tidspunkt, og at han noen ganger må gå en liten stund før det kommer. Men finnes det noen bedre måte å gjøre det på?

Føler det var litt klønete formulert, men men :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Variasjon-variasjon-variasjon er tre viktige ord i hundetrening.

Hva med å overraske med å ikke belønne med den ballen men brått "JAAAAA" også løper du bak ett tre og finner en fotball og begynner sparke rundt på den med hunden?

Eller du har de vanlige godbitene, men også en boks som du drar fram og lager ett show ut av å åpne denne og dele ut en og en godbit.

Somoftes er det ikke at man drøyer tiden eller at klikket nødvendigvis kommer på feil plass som gjør at man taper intensitet, men at det blir for statisk og lite variasjon. Øk verktøykassen, gi hunden overraskelser som den ikke forventer.

Bryt det vanlige belønningsmønsteret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd doggiezen? La ballen ligge igjen uten ringbåndet (eller i passe avstand fra der dere trener) og send hunden til ballen etter "værsågod" når han har prestert bra. Løp etter og lag mye moro rundt ball-leken. Pleier å gi en meget bra intensitet fordi hunden VET (har sett) at du har lagt ut belønningen der. Men forståelsen for doggie zen må trenes inn gradvis da, gjerne med en medhjelper så han ikke får belønnet seg selv med å løpe til ballen før du har sagt "værsågod".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at eg starta med avstandsbelønning (type slik som @Easy forklarer), så har intensitetsnivået her blir mykje høgare når eg trenar lydighet. Men eg brukar ikkje ball eller anna type leike, her går det mest i fisk og kotelettar, delt i passe store bitar. Verdt eit forsøk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd doggiezen? La ballen ligge igjen uten ringbåndet (eller i passe avstand fra der dere trener) og send hunden til ballen etter "værsågod" når han har prestert bra. Løp etter og lag mye moro rundt ball-leken. Pleier å gi en meget bra intensitet fordi hunden VET (har sett) at du har lagt ut belønningen der. Men forståelsen for doggie zen må trenes inn gradvis da, gjerne med en medhjelper så han ikke får belønnet seg selv med å løpe til ballen før du har sagt "værsågod".

Avstandsbelønning var det som fungerte absolutt best for Tønna :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt god nytte av doggie-zen/avstandsbelønning. Siden han elsker ball, så kan du jo gjerne prøve med den. Men om du belønner med ball, så bør du ikke ha den synlig mens du trener. Han skal ikke vite om du har ball eller ikke, ei heller om den kommer og når den kommer. Men spar de beste belønningene til de gangene han virkelig går kjempebra. Ha lave kriterier i begynnelsen, ikke vent for lenge før du belønner, da kan det være han går lei. Og trene korte økter - det gjør du kanskje allerede. Det kan virke som om du må få opp motivasjonen hans generelt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Så i intensiteten er bra når ballen er synlig? Da er jo hunden motivert for treninga. Du har bare feila helt i starten med koblinga utføre adferd, få belønning :) Jeg ville gått helt tilbake og ikke brydd meg om å jobbe med øvelser, men lære hunden at belønningen kommer selv om den ikke er synlig.

Avstandsbelønning er bra til mye, men det er jo egentlig bare en videreføring av det du gjør nå. Forskjellen er at ballen ligger på bakken og ikke i hånda di. Hunden har fortsatt kontroll på belønninga og ser hva han får før han utfører.

Gå helt tilbake, ikke ha ballen fremme, dvs i lomme usynlig for hunden. Gi en helt enkel kommando du vet hunden utfører (f.eks sitt) si bra og så kommer ballen. Lage ett system hunden forstår med ett signal før ballen kommer (f.eks si bra). Hunden må først lære seg kjeda kommando - utføre - bra - ballen kommer. Når den får troa på at ballen kommer selv om den ikke syns fører du det videre til de tingene dere jobber med. Hunden kan ikke øvelsene om den må se en ball for å utføre. Aldri mer synlig ball. Evt begynne å bruke avstandsbelønning når dette tullet er borte. Avstandsbelønning er bra, men som sakt er det også en variant av synlig ball. Vi lurer oss selv til å tro problemet er løst :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for masse tips og innspill! :)

Jeg tror jeg må forklare meg litt bedre,.

Greia er at når vi trener (og da har jeg nesten alltid ballen i handa på ryggen, noen ganger godbiter i lomma, og noen ganger bare heiser jeg han opp med herjing, og trener superkort og belønner med herjing igjen) da går han bra 90% av tiden. Når han går dårlig så virker det mot sin hensikt å korrigere/bli streng, fordi han er litt førermyk ovenfor meg i treningssituasjoner. Men hvis jeg derimot bruker stemmen positivt, mellom de fysiske belønningene, så går han enda bedre med en gang.

Men, det er et eget lydighetsprogram for presaen i Spania, som vi gikk for et par år siden. Og da var han på søndagstur.. :P (han lukta ikke i grasset, men gikk laangt bak og ut til siden) Da fikk jeg jo ikke gjort noen ting med det, og måtte bare gå på og håpe på at han henta seg inn av seg selv (noe han forsåvidt gjorde etter hvert). Nå skal vi mest sannsynlig gjøre det igjen i mai, og da vil jeg jo veldig gjerne at han skal gå så bra fri ved fot som jeg vet at han kan, og som han nesten alltid gjør på trening.

Jeg tror Snusmumrikk er inne på noe med at jeg må få han til å forvente ballen, selv om han ikke ser den/vet at den er der. Da vil han kanskje ha god intensitet (nesten?:P) hele økta, når jeg kun har mulighet til å belønne på slutten.

Men ja, jeg skulle gjerne uansett hatt opp intensiteten og farta generelt under lydighetstreninga, for han er jo ikke like rask og gira som mange andre raser ofte er, selv om han egentlig er ganske flink.

Jeg har vært litt inne på avstandsbelønning noen få ganger, og føler ikke helt at det fungerte like bra som det ande vi gjør.

Men det kan jo hende at det er fordi han ikke er vant med det.

Jeg vil heller bruke ball enn mat, for mat er vel driftsdempende i forhold til ball som øker drifta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Snusmumrikk, brukt samme metode selv :) På Bris så ga jeg han feks beskjed om innsitt, og han fikk kjempebelønning selv om den ikke var superbra, bare for å øke forventningene hans til belønning selv om han ikke så at jeg hadde noe før øvelsen :) Når han fikk en forventning kunne jeg også sette krav til øvelsene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sett deg gå, men bare en tanke: Trene mer springmarsj og vendinger? Noen har lett for å subbe litt om hunden subber, også blir det bare dårligere.. Så få opp farta litt, og belønne når det er BRA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller bruke ball enn mat, for mat er vel driftsdempende i forhold til ball som øker drifta?

Ikke på alle :) Bruk det som funker, prøv deg frem.

Det er jo en grunn til at visse raser foretrekkes fremfor andre i treningssammenheng, så det er ikke sikkert du bør forvente deg for mye, spesielt ikke om du begynner med en voksen hund. Men du kan jo selvfølgelig påvirke noe. Prøv og time belønning slik at du alltid belønner når han er på det beste/på tur opp i fart/intensitet, ikke motsatt som det ofte blir når folk drar frem belønninga som "lokking" i det hunden sakker akterut, for og skape forventninger til innsats. Korte økter med mye gøy, eksplosivt, la vær å gå tur på dager dere skal trene (eller ihvertfall før trening) for og få ut litt ekstra energi. Og prøv deg frem med forskjellige leker, forskjellige godbiter og forskjellig bruk av dem for å finne hva som funker best på din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også vanlig at de reagerer annerledes på nye steder, som konkurranser ofte er. Har du trent mye konkurransetrening?

Nei, absolutt ikke. Kan bli mye flinkere til å trene litt varierte steder, men han er som regel ikke så påvirka av hvor vi trener egentlig.

Har ikke sett deg gå, men bare en tanke: Trene mer springmarsj og vendinger? Noen har lett for å subbe litt om hunden subber, også blir det bare dårligere.. Så få opp farta litt, og belønne når det er BRA.

Jeg har blitt flinkere til å gå fort nå enn jeg var før :) Skal fortsette med det, og legge inn springmarsj med vendinger i tillegg, så får vi se om han henger med da, hehe.. :)

Ikke på alle :) Bruk det som funker, prøv deg frem.

Det er jo en grunn til at visse raser foretrekkes fremfor andre i treningssammenheng, så det er ikke sikkert du bør forvente deg for mye, spesielt ikke om du begynner med en voksen hund. Men du kan jo selvfølgelig påvirke noe. Prøv og time belønning slik at du alltid belønner når han er på det beste/på tur opp i fart/intensitet, ikke motsatt som det ofte blir når folk drar frem belønninga som "lokking" i det hunden sakker akterut, for og skape forventninger til innsats. Korte økter med mye gøy, eksplosivt, la vær å gå tur på dager dere skal trene (eller ihvertfall før trening) for og få ut litt ekstra energi. Og prøv deg frem med forskjellige leker, forskjellige godbiter og forskjellig bruk av dem for å finne hva som funker best på din hund.

Ja, som sagt så går han stort sett bra, og han har nok bedre intensitet enn de fleste lignende hunder på hans størrelse. Men jeg skulle gjerne hatt den litt mer opp ja :) Når jeg vet at han kan gå veldig bra, hvis han vil og er gira, så skulle jeg så gjerne hatt frem det på konkurranse også.

Vi begynte med enkel lydighetstrening når han var 3 mnd, så dette er noe han absolutt kan. Jeg bare lurer på hvordan jeg kan forhindre at han går slapt på konkurranse igjen, og hva jeg gjør på trening hvis han gjør det samme der.

Og ja, ball funker absolutt best på han.

Takk for tips alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, absolutt ikke. Kan bli mye flinkere til å trene litt varierte steder, men han er som regel ikke så påvirka av hvor vi trener egentlig.

Jeg har blitt flinkere til å gå fort nå enn jeg var før :) Skal fortsette med det, og legge inn springmarsj med vendinger i tillegg, så får vi se om han henger med da, hehe.. :)

Ja, som sagt så går han stort sett bra, og han har nok bedre intensitet enn de fleste lignende hunder på hans størrelse. Men jeg skulle gjerne hatt den litt mer opp ja :) Når jeg vet at han kan gå veldig bra, hvis han vil og er gira, så skulle jeg så gjerne hatt frem det på konkurranse også.

Vi begynte med enkel lydighetstrening når han var 3 mnd, så dette er noe han absolutt kan. Jeg bare lurer på hvordan jeg kan forhindre at han går slapt på konkurranse igjen, og hva jeg gjør på trening hvis han gjør det samme der.

Og ja, ball funker absolutt best på han.

Takk for tips alle :)

At du har trent lydighet er en ting, men jeg mente mer om du skal begynne å skru opp intensiteten nå i voksen alder så er det vanskelig. Og det der med konkurranse vs trening er jo et klassisk problem, nettopp fordi på konkurranse så uteblir bellønning og da er det mye vanskeligere og holde på/skape intensitet og motivasjon.

-Generelt jobbe med intensitet, korte og gøyale økter hvor ting går kjapt.

-baklengskjeding, for å holde på intensitet, hunden kommer til "kjente" ting gjennom programmet som skaper ny motivasjon fordi du har skapt ekstra forventning her samt at hunden vet at det nærmer seg slutten(og belønning).

- Ikke gjør ting på trening som du ikke kan gjenskape på konkurranse, feks synlig ball, ikke hold belønning/bånd eller andre ting i handa på en slik måte at du beveger deg annerledes enn du gjør på konkurranse, hunden vil garantert lære seg forskjell på når hånden er sånn og når den er slik. Derimot kan du gjøre motsatt, bruk belønningsplassering og kroppsspråk ifbm belønning/øvelser på en slik måte at du kan gi "tegn" til hunden underveis. Tegn som hunden kjenner igjen og ser som positivt, men som ingen dommer kan trekke deg på.

-Tren konkurranselikt så ofte som mulig. Ikke nødvendigvis lange øvelser uten belønning osv, det er bare kjedelig, men i miljø som ligner, "dommer" som kommanderer eller står ute på banen (alt etter som hvordan programmet du går utspiller seg), slik at dette blir kjent og at hunden har forventning om at det kommer belønning selv om det er "konkurranse" heller enn motsatt.

- forsøk å ikke gå tur før trening.

-Lag deg rutiner som hunden kjenner igjen. Noe du gjør hver gang før du skal trene som du også kan gjøre før du skal inn å konkurrere for å forberede hunden på hva som skal skje og få den i rett modus og også for å få den på å skape assosiasjoner til trening og gøy, selv om det er konkurranse.

-Finn ut hva som er best for din hund på konkurranse, vente i bilen så lenge som mulig, få komme ut å se på livet og roe ned, lang oppvarming eller kjapp eksplosiv oppvarming.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...