Gå til innhold
Hundesonen.no

Få opp intensiteten i lydighetsøktene.


jma
 Share

Recommended Posts

Noen som har noen gode tips til hvordan jeg kan få opp intensiteten i lydighetsøktene?

Når bikkja skal gå fri ved fot, og jeg ikke har ball på meg, så hender det at han er skikkelig på søndagstur :sleep: Så jeg må finne ut en måte å holde itensiteten oppe på, som gjør at han går bra selv når han ikke kan se/ikke vet at jeg har en ball i handa eller på meg. For når vi trener med klikker og ball, så går han som regel helt supert.

Jeg har begynt å klikke og gi belønning når han har god itensitet, og ellers gjør alt riktig, og å ofte drøye klikket og belønninga litt, så han vet at det kommer på forskjellige tidspunkt, og at han noen ganger må gå en liten stund før det kommer. Men finnes det noen bedre måte å gjøre det på?

Føler det var litt klønete formulert, men men :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Variasjon-variasjon-variasjon er tre viktige ord i hundetrening.

Hva med å overraske med å ikke belønne med den ballen men brått "JAAAAA" også løper du bak ett tre og finner en fotball og begynner sparke rundt på den med hunden?

Eller du har de vanlige godbitene, men også en boks som du drar fram og lager ett show ut av å åpne denne og dele ut en og en godbit.

Somoftes er det ikke at man drøyer tiden eller at klikket nødvendigvis kommer på feil plass som gjør at man taper intensitet, men at det blir for statisk og lite variasjon. Øk verktøykassen, gi hunden overraskelser som den ikke forventer.

Bryt det vanlige belønningsmønsteret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd doggiezen? La ballen ligge igjen uten ringbåndet (eller i passe avstand fra der dere trener) og send hunden til ballen etter "værsågod" når han har prestert bra. Løp etter og lag mye moro rundt ball-leken. Pleier å gi en meget bra intensitet fordi hunden VET (har sett) at du har lagt ut belønningen der. Men forståelsen for doggie zen må trenes inn gradvis da, gjerne med en medhjelper så han ikke får belønnet seg selv med å løpe til ballen før du har sagt "værsågod".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at eg starta med avstandsbelønning (type slik som @Easy forklarer), så har intensitetsnivået her blir mykje høgare når eg trenar lydighet. Men eg brukar ikkje ball eller anna type leike, her går det mest i fisk og kotelettar, delt i passe store bitar. Verdt eit forsøk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd doggiezen? La ballen ligge igjen uten ringbåndet (eller i passe avstand fra der dere trener) og send hunden til ballen etter "værsågod" når han har prestert bra. Løp etter og lag mye moro rundt ball-leken. Pleier å gi en meget bra intensitet fordi hunden VET (har sett) at du har lagt ut belønningen der. Men forståelsen for doggie zen må trenes inn gradvis da, gjerne med en medhjelper så han ikke får belønnet seg selv med å løpe til ballen før du har sagt "værsågod".

Avstandsbelønning var det som fungerte absolutt best for Tønna :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt god nytte av doggie-zen/avstandsbelønning. Siden han elsker ball, så kan du jo gjerne prøve med den. Men om du belønner med ball, så bør du ikke ha den synlig mens du trener. Han skal ikke vite om du har ball eller ikke, ei heller om den kommer og når den kommer. Men spar de beste belønningene til de gangene han virkelig går kjempebra. Ha lave kriterier i begynnelsen, ikke vent for lenge før du belønner, da kan det være han går lei. Og trene korte økter - det gjør du kanskje allerede. Det kan virke som om du må få opp motivasjonen hans generelt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Så i intensiteten er bra når ballen er synlig? Da er jo hunden motivert for treninga. Du har bare feila helt i starten med koblinga utføre adferd, få belønning :) Jeg ville gått helt tilbake og ikke brydd meg om å jobbe med øvelser, men lære hunden at belønningen kommer selv om den ikke er synlig.

Avstandsbelønning er bra til mye, men det er jo egentlig bare en videreføring av det du gjør nå. Forskjellen er at ballen ligger på bakken og ikke i hånda di. Hunden har fortsatt kontroll på belønninga og ser hva han får før han utfører.

Gå helt tilbake, ikke ha ballen fremme, dvs i lomme usynlig for hunden. Gi en helt enkel kommando du vet hunden utfører (f.eks sitt) si bra og så kommer ballen. Lage ett system hunden forstår med ett signal før ballen kommer (f.eks si bra). Hunden må først lære seg kjeda kommando - utføre - bra - ballen kommer. Når den får troa på at ballen kommer selv om den ikke syns fører du det videre til de tingene dere jobber med. Hunden kan ikke øvelsene om den må se en ball for å utføre. Aldri mer synlig ball. Evt begynne å bruke avstandsbelønning når dette tullet er borte. Avstandsbelønning er bra, men som sakt er det også en variant av synlig ball. Vi lurer oss selv til å tro problemet er løst :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for masse tips og innspill! :)

Jeg tror jeg må forklare meg litt bedre,.

Greia er at når vi trener (og da har jeg nesten alltid ballen i handa på ryggen, noen ganger godbiter i lomma, og noen ganger bare heiser jeg han opp med herjing, og trener superkort og belønner med herjing igjen) da går han bra 90% av tiden. Når han går dårlig så virker det mot sin hensikt å korrigere/bli streng, fordi han er litt førermyk ovenfor meg i treningssituasjoner. Men hvis jeg derimot bruker stemmen positivt, mellom de fysiske belønningene, så går han enda bedre med en gang.

Men, det er et eget lydighetsprogram for presaen i Spania, som vi gikk for et par år siden. Og da var han på søndagstur.. :P (han lukta ikke i grasset, men gikk laangt bak og ut til siden) Da fikk jeg jo ikke gjort noen ting med det, og måtte bare gå på og håpe på at han henta seg inn av seg selv (noe han forsåvidt gjorde etter hvert). Nå skal vi mest sannsynlig gjøre det igjen i mai, og da vil jeg jo veldig gjerne at han skal gå så bra fri ved fot som jeg vet at han kan, og som han nesten alltid gjør på trening.

Jeg tror Snusmumrikk er inne på noe med at jeg må få han til å forvente ballen, selv om han ikke ser den/vet at den er der. Da vil han kanskje ha god intensitet (nesten?:P) hele økta, når jeg kun har mulighet til å belønne på slutten.

Men ja, jeg skulle gjerne uansett hatt opp intensiteten og farta generelt under lydighetstreninga, for han er jo ikke like rask og gira som mange andre raser ofte er, selv om han egentlig er ganske flink.

Jeg har vært litt inne på avstandsbelønning noen få ganger, og føler ikke helt at det fungerte like bra som det ande vi gjør.

Men det kan jo hende at det er fordi han ikke er vant med det.

Jeg vil heller bruke ball enn mat, for mat er vel driftsdempende i forhold til ball som øker drifta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Snusmumrikk, brukt samme metode selv :) På Bris så ga jeg han feks beskjed om innsitt, og han fikk kjempebelønning selv om den ikke var superbra, bare for å øke forventningene hans til belønning selv om han ikke så at jeg hadde noe før øvelsen :) Når han fikk en forventning kunne jeg også sette krav til øvelsene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sett deg gå, men bare en tanke: Trene mer springmarsj og vendinger? Noen har lett for å subbe litt om hunden subber, også blir det bare dårligere.. Så få opp farta litt, og belønne når det er BRA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller bruke ball enn mat, for mat er vel driftsdempende i forhold til ball som øker drifta?

Ikke på alle :) Bruk det som funker, prøv deg frem.

Det er jo en grunn til at visse raser foretrekkes fremfor andre i treningssammenheng, så det er ikke sikkert du bør forvente deg for mye, spesielt ikke om du begynner med en voksen hund. Men du kan jo selvfølgelig påvirke noe. Prøv og time belønning slik at du alltid belønner når han er på det beste/på tur opp i fart/intensitet, ikke motsatt som det ofte blir når folk drar frem belønninga som "lokking" i det hunden sakker akterut, for og skape forventninger til innsats. Korte økter med mye gøy, eksplosivt, la vær å gå tur på dager dere skal trene (eller ihvertfall før trening) for og få ut litt ekstra energi. Og prøv deg frem med forskjellige leker, forskjellige godbiter og forskjellig bruk av dem for å finne hva som funker best på din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også vanlig at de reagerer annerledes på nye steder, som konkurranser ofte er. Har du trent mye konkurransetrening?

Nei, absolutt ikke. Kan bli mye flinkere til å trene litt varierte steder, men han er som regel ikke så påvirka av hvor vi trener egentlig.

Har ikke sett deg gå, men bare en tanke: Trene mer springmarsj og vendinger? Noen har lett for å subbe litt om hunden subber, også blir det bare dårligere.. Så få opp farta litt, og belønne når det er BRA.

Jeg har blitt flinkere til å gå fort nå enn jeg var før :) Skal fortsette med det, og legge inn springmarsj med vendinger i tillegg, så får vi se om han henger med da, hehe.. :)

Ikke på alle :) Bruk det som funker, prøv deg frem.

Det er jo en grunn til at visse raser foretrekkes fremfor andre i treningssammenheng, så det er ikke sikkert du bør forvente deg for mye, spesielt ikke om du begynner med en voksen hund. Men du kan jo selvfølgelig påvirke noe. Prøv og time belønning slik at du alltid belønner når han er på det beste/på tur opp i fart/intensitet, ikke motsatt som det ofte blir når folk drar frem belønninga som "lokking" i det hunden sakker akterut, for og skape forventninger til innsats. Korte økter med mye gøy, eksplosivt, la vær å gå tur på dager dere skal trene (eller ihvertfall før trening) for og få ut litt ekstra energi. Og prøv deg frem med forskjellige leker, forskjellige godbiter og forskjellig bruk av dem for å finne hva som funker best på din hund.

Ja, som sagt så går han stort sett bra, og han har nok bedre intensitet enn de fleste lignende hunder på hans størrelse. Men jeg skulle gjerne hatt den litt mer opp ja :) Når jeg vet at han kan gå veldig bra, hvis han vil og er gira, så skulle jeg så gjerne hatt frem det på konkurranse også.

Vi begynte med enkel lydighetstrening når han var 3 mnd, så dette er noe han absolutt kan. Jeg bare lurer på hvordan jeg kan forhindre at han går slapt på konkurranse igjen, og hva jeg gjør på trening hvis han gjør det samme der.

Og ja, ball funker absolutt best på han.

Takk for tips alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, absolutt ikke. Kan bli mye flinkere til å trene litt varierte steder, men han er som regel ikke så påvirka av hvor vi trener egentlig.

Jeg har blitt flinkere til å gå fort nå enn jeg var før :) Skal fortsette med det, og legge inn springmarsj med vendinger i tillegg, så får vi se om han henger med da, hehe.. :)

Ja, som sagt så går han stort sett bra, og han har nok bedre intensitet enn de fleste lignende hunder på hans størrelse. Men jeg skulle gjerne hatt den litt mer opp ja :) Når jeg vet at han kan gå veldig bra, hvis han vil og er gira, så skulle jeg så gjerne hatt frem det på konkurranse også.

Vi begynte med enkel lydighetstrening når han var 3 mnd, så dette er noe han absolutt kan. Jeg bare lurer på hvordan jeg kan forhindre at han går slapt på konkurranse igjen, og hva jeg gjør på trening hvis han gjør det samme der.

Og ja, ball funker absolutt best på han.

Takk for tips alle :)

At du har trent lydighet er en ting, men jeg mente mer om du skal begynne å skru opp intensiteten nå i voksen alder så er det vanskelig. Og det der med konkurranse vs trening er jo et klassisk problem, nettopp fordi på konkurranse så uteblir bellønning og da er det mye vanskeligere og holde på/skape intensitet og motivasjon.

-Generelt jobbe med intensitet, korte og gøyale økter hvor ting går kjapt.

-baklengskjeding, for å holde på intensitet, hunden kommer til "kjente" ting gjennom programmet som skaper ny motivasjon fordi du har skapt ekstra forventning her samt at hunden vet at det nærmer seg slutten(og belønning).

- Ikke gjør ting på trening som du ikke kan gjenskape på konkurranse, feks synlig ball, ikke hold belønning/bånd eller andre ting i handa på en slik måte at du beveger deg annerledes enn du gjør på konkurranse, hunden vil garantert lære seg forskjell på når hånden er sånn og når den er slik. Derimot kan du gjøre motsatt, bruk belønningsplassering og kroppsspråk ifbm belønning/øvelser på en slik måte at du kan gi "tegn" til hunden underveis. Tegn som hunden kjenner igjen og ser som positivt, men som ingen dommer kan trekke deg på.

-Tren konkurranselikt så ofte som mulig. Ikke nødvendigvis lange øvelser uten belønning osv, det er bare kjedelig, men i miljø som ligner, "dommer" som kommanderer eller står ute på banen (alt etter som hvordan programmet du går utspiller seg), slik at dette blir kjent og at hunden har forventning om at det kommer belønning selv om det er "konkurranse" heller enn motsatt.

- forsøk å ikke gå tur før trening.

-Lag deg rutiner som hunden kjenner igjen. Noe du gjør hver gang før du skal trene som du også kan gjøre før du skal inn å konkurrere for å forberede hunden på hva som skal skje og få den i rett modus og også for å få den på å skape assosiasjoner til trening og gøy, selv om det er konkurranse.

-Finn ut hva som er best for din hund på konkurranse, vente i bilen så lenge som mulig, få komme ut å se på livet og roe ned, lang oppvarming eller kjapp eksplosiv oppvarming.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...