Gå til innhold
Hundesonen.no

Nicki - en norsk buhund


Lars J
 Share

Recommended Posts

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når man uansett foretrekker å snorke igjennom nesa, så kan jo munnen like greit holde på en tennisball når man tar seg en blund...

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år. Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret

Bare et lite sammensurium av bilder fra de siste ukene...

Posted Images

post-12881-0-42624200-1408825125_thumb.j

Vi øver på "apport" for tiden :). Her sitter vi klar.

post-12881-0-91853300-1408825127_thumb.j

Mistenker det var en liten tyvstart med i bildet her.

post-12881-0-12298600-1408825129_thumb.j

post-12881-0-36716900-1408825130_thumb.j

post-12881-0-53084700-1408825131_thumb.j

Oi, den glapp. Eller var det en melketann som gikk?

post-12881-0-68106900-1408825132_thumb.j

På'n igjen...

post-12881-0-84712800-1408825133_thumb.j

post-12881-0-09305500-1408825135_thumb.j

Der gikk andre hjørnatanna også?

post-12881-0-54936800-1408825136_thumb.j

Posten skal frem!

post-12881-0-03093100-1408825138_thumb.j

post-12881-0-30900700-1408825153_thumb.j

post-12881-0-79776100-1408825154_thumb.j

Oppdrag utført. Rinse and repeat...

post-12881-0-58507300-1408825166_thumb.j

Fornøyd frøken som har fått sprunget fra seg litt...

post-12881-0-33975600-1408825172_thumb.j

Ey! Ikke ta bilde nå da!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bildet av Nicki hvor hun ligger sammenkrøllet i den hvite mosen er som tatt rett ut fra et eventyr. Veldig flott bilde fordi hun selv er så lys og mosen skaper en interessant tekstur som bakgrunn.

Hun høres ut som en person man virkelig vil bli kjent med. Veldig gøy å lese om henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@cloudby Takk. Veldig fornøyd med det bildet (og noen andre varianter av det som jeg har).

Hun har dessverre vært plaget av voldsom diaré denne uken, og vært spesielt urolig om natten, og jeg har måttet ta henne ut fra 4-7 ganger i løpet av nettene natt-til-onsdag til natt-til-fredag. Slitsomt. Har flere mistanker, hvor forbytte til V&H er den ene mulige årsaken, og orm den andre. Ga henne til slutt ormekur-paste jeg hadde til overs fra 12-ukers-sjekken (hadde akkurat nok for hennes kroppsvekt), og det ser ut til å gå bedre nå, noe det kunne gjort uansett om forbyttet var problemet. Har også hatt henne i sengen de siste nettene, da hun virker å syte mindre om at hun må ut når hun ligger i sengen. Her er hun om morgenen:

post-12881-0-66040800-1409490140_thumb.j

post-12881-0-91116400-1409490142_thumb.j

Og middag på Geitfjellet tidligere denne uken. Hun spiser kanskje bare en tredel av maten mens maten ligger i skålen jeg har med, og virker helt uinteressert når jeg ber henne ta mer, men når jeg slår ut det hun ikke har spist før vi skal gå tilbake igjen så spiser hun opp resten av maten fra bakken. Merkelig oppførsel.

post-12881-0-38105700-1409490138_thumb.j

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takk for det :) Veldig fornøyd selv, da det vel er de beste bildene jeg har fått til til nå.

Brukte et objektiv med mulighet for svært stor blenderåpning for de bildene. Helt konkret; Micro 4/3 SLR Magic 25mm T0.95 "cine lens" objektivet ("T" er omtrent som "f") på et Panasonic GH3-kamera. Da kan du få svært kort depth of field på et micro 4/3-kamera, og det objektivet gir også relativt fin bokeh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Nicki har blitt 6 måneder gammel!

post-12881-0-23808300-1413460433_thumb.j

Her i Stiftsgårdsparken hvor hun elsker å jage opp duene som folk mater der.

Vakthund-innstinktene har kommet mer frem den siste tiden, så av den grunn har hun faktisk flyttet tilbake på soverommet igjen om natten. Tanken er at jeg da har mer kontroll på bjeffing, og at hun da ikke har tilgang til gang-partiet i den åpne leiligheten hvor det høres bedre når folk går i oppgangen.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...

Jeg har påtatt meg et konsulentoppdrag i Oslo, så jeg og Nicki gjør oss for tiden kjent i Nydalen/Maridalen-området, opp og ned Akerselva, samt Grefsenkollen-området.

I dag var vannstanden i Akerselva-bassenget i Nydalen ved BI plutselig 10-20cm lavere enn den har vært hele november, så det åpnet seg en ny gangveg rundt bassenget. Da måtte den gangvegen selvsagt spaseres av undertegnede. Nicki, som har vært vant med å vasse litt i vannet der på forskjellige lufteturer var med på notene. Jeg følger ikke spesielt med, hører mer på en podcast i grunnen, men plutselig hører jeg et plask, og Nicki driver og kaver på utsiden av gangvegen, sannsynligvis overrasket over at vannet ikke var 5-10cm dypt, men praktisk talt bunnløst. Heldigvis var hun i sele på denne turen, så det var bare å heise henne sporenstreks opp av vannet og sette henne ned foran føttene mine. En temmelig pjusk Nicki stirret forskrekket tilbake opp på meg. Et Kodak-moment jeg dessverre ikke fikk foreviget.

Får komme med litt annen bildespam istedet...

post-12881-0-64700500-1417551476_thumb.j

Ellers så har Nicki virkelig fått frem sine fillebikkje-egenskaper i det siste. Passering av andre hunder har blitt mye trasigere etter at vi dro til Oslo. Det var slettes ikke bra i Trondheim heller, men uansett mye bedre. Dette fører selvsagt til at jeg er ekstra streng på å passere de fleste andre hunder uten å hilse med mindre den andre hundeeieren oppretter kontakt (som er sjeldent), og det virker som om det bare gjør Nicki enda vanskeligere og mer desperat, som gir meg ennå mindre lyst til å opprette kontakt med andre hundeeiere på gåturene. En skikkelig ond sirkel. På enkelte turer skal også alle unormale mennesker bjeffes på, mens på andre turer er mennesker helt uinteressant. Har ikke funnet ut helt hva som trigger dette, annet enn når Nicki har grunn til å forvente at vi er på tur alene (dritseint, eller til skogs) så vil hun bjeffe om det kommer noen mennesker.

Vi fikk hilse på en 11 uker gammel dansk-svensk gårdshund i går. :wub: Nicki, som sikkert var 5 ganger så stor/tung som den lille søte valpen viste ingen spesiell nåde når de herjet/lekesloss. Jeg ble virkelig nervøs for at Nicki skulle kunne finne på å gjøre permanent skade på valpen og det var ikke mye hun fikk holde på uten båndbegrensning. Heldigvis var den valpen vel så tøff som Nicki var på samme alder og det var ikke fare for at hun skulle gi seg og trekke seg unna. Jeg ble utrolig skuffet over at Nicki ikke ga mer valpefrikort i den situasjonen dog. Eierene av valpen virket ikke å være nervøse i det hele tatt, men hadde situasjonen vært motsatt hadde jeg stoppet den og aldri latt valpen nær Nicki igjen før størrelsesforskjellen var mer utjevnet.

I Trondheim var Nicki med på kontoret, mens i Oslo er hun i leiligheten i Nydalen mens jeg er på jobb. Den biten vil jo være en enorm forandring for henne, i forhold til tidligere, så jeg driver og lurer på hvordan eventuelt den endringen kan være årsaken. Årsaken er muligens sammensatt da. Hun har jo også blitt 7+ måneder gammel nå så hormoner kan sikkert ha mye med saken å gjøre. Hun har ikke (som jeg har fått med meg i alle fall) hatt løpetid ennå, men på enkelte turer så syns jeg hun tisser unormalt mange ganger og på "mistenkelige" steder, som om hun markerer. Det å passe leiligheten på dagtid virker det som om hun takler veldig bra. Absolutt ingen rasering av noe som helst i leiligheten - sko og ting kan stå fremme - og jeg hører ikke en lyd når jeg kommer hjem, men hun er klar ved døren når jeg låser den opp. Den nærmeste biltema-puten pleier å være varm, så jeg regner med hun ligger ved inngangsdøren og sover etter at hun har fortært Kong'en hun pleier å få når jeg drar på jobb...

post-12881-0-17326500-1417551477_thumb.j

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...