Gå til innhold
Hundesonen.no

Teit spørsmål


Eloise
 Share

Recommended Posts

Jeg har vært på utstilling 1 gang i mitt liv (med egen hund, ikke bare som tilskuer), og det er 10 år siden. Den gang lurte jeg veldig på om det var lov å bruke godbiter i ringen, og fikk til svar fra de i nærmiljøet at det egentlig ikke er det, men at mange brukte å snike litt med godbiter likevel. Pliktoppfyllende og ærlig som jeg er brukte jeg altså ikke godbiter.

Nå har jeg meldt tenåringspøbelen min på et par utstillinger mest for å glede oppdretteren, og har trent litt. For meg er ikke dette noen stor greie, og jeg er fornøyd bare vi kommer igjennom det hele uten at jeg dummer meg alt for mye ut eller fornærmer noen, men jeg lurer fortsatt på det samme.

Er det lov å bruke godbiter i ringen? Hvis nei, hvordan klarer dere å motivere hundene deres? Min gjør alt for en godbit, men jeg tror det skal bli vanskelig å holde fokuset hennes på meg uten at jeg har med snacks!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange som bruker godbiter og mange dommere som ikke bryr seg (og noen få som gjør det). Jeg er i ringen så få minutter at jeg tar bare en liten neve og gjemmer i ene hånden. Er ikke nok til at det blir strødd rundt. Så kan det være en ide og ikke gi så mye akkurat når dommeren ser på din hund, og kanskje heller ikke rett før hunden skal på bordet/dommeren skal se over hunden, hvis du har godbiter som setter seg mellom tennene på hunden.

Så jeg gir i det vi går inn og stiller opp, litt etter vi har travet en runde og litt mens dommeren ser på de andre - da opprettholder jeg interessen hans når dommeren ser på oss og han ikke får. Også får han etter han har vært på bordet, slik at det blir forventninger der også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endel dommere ønsker ikke overdreven godbitbruk grunne potensielt matforsvar når de skal gå over hunden har jeg fått høre. Vi bruker godbiter med måte, det er fint å ha fremme når han skal stilles opp og skal fokusere på noe, også får han en liten belønning når dommeren er ferdig med å tafse :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for veldig gode svar! Nå skjønner jeg hvorfor noen ikke setter pris på det, og da er det lettere å gjøre det rett.

Det blir ikke mer enn en bitteliten håndfull på Frøken Sikleguri uansett, og den skal jeg klare å manøvrere mellom meg og hundekjeften uten svinn.

Yes, nå gleder jeg meg plutselig til første utstillingen vår! Takk takk! :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkel blir det nok dessverre litt av uansett, derfor skal jeg holde godbitbruken til et minimum, Patricia! Knasking er jeg ikke redd for, da frøkna spiser som en støvsuger. Er det mat i nærheten av snutepartiet hennes så forsvinner det bare. Man skulle tro hun innhalerte dem!

Nei, hun får belønnes ordentlig etter vi er ferdig, også tar jeg bare med noen få (små!) godbiter som motivasjon i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...