Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. :)

Jeg er en jente på 23 år som har vært hundeinteressert så å si hele livet. Nå begynner studiene å gå mot slutten og jeg skimter endelig muligheten til å skaffe meg min første hund sammen med min kjæreste. Vi er begge veldig glade i dyr, men har ikke hatt mulighet før nå. Jeg har planer om å kjøpe egen leilighet i utkanten av Oslo til høsten 2015, og har derfor planer om å skaffe hund sommeren 2015. Jeg har derfor god tid til å bestemme både rase, oppdretter og alt som må planlegges.

Jeg har vært innom mange raser og føler jeg har lest meg grønn på opp til flere raser og oppdrettere. Har også vært i kontakt med en del oppdrettere for å hilse på hundene og høre om rasene, men føler meg fortsatt i villrede på hvilken rase som kunne vært mest passende.

Når det kommer til hund tenker jeg:

  • Mellomstor hund til stor hund.
  • Helst korthåret og lettstelt (med dette er ikke noe must).
  • Viktig at hunden kommer overens med andre hunder, da jeg sterkt ønsker å ha hunden med på hundejorder og mye sosialisering med andre hunder. Har flere venninner med hunder, og passer også andre hunder på jevnlig basis.
  • En middels aktiv hund, som takler joggeturer og lange gåturer men også mer rolige dager.
  • En ”all around go happy”-hund som takler ukjente mennesker, hunder og omgivelser. Dette kommer selvfølgelig an på sosialisering, men vil likevel styre litt unna de typiske nervøse hundene da utkanten av byen likevel kan by på litt støy.
  • Er førerorientert og holder seg i nærheten. Har hytte på fjellet og hadde vært positivt for både hund og meg hvis hunden kunne løpt fritt i nærheten av meg – middels til kort radius.
  • Lettrent, da det blir en førstegangshund.

Jeg har besøkt oppdrett av Staffordshire bull terrier og ble utrolig positivt overrasket. Syns rasen virket som en utrolig stødig, rolig og flott hund med mye personlighet. Men tankene mine gikk likevel mot at staffen kan være samkjønnsaggressiv og krever mye sosialisering som valp for at den skal kunne fungere bra sammen med andre ukjente hunder. Har også sett på Jack Russell terrier, og sett store forskjeller innad i rasen, Welsh Springer Spaniel og Breton. Syns også kooiker er utrolig flotte, men gått litt bort fra den da jeg har fått inntrykk av at den ikke er en typisk førstegangshund og også kan være litt samkjønnsaggressiv.

Kunne gjerne ønsket meg mer informasjon og erfaringer på disse rasene, da det er de jeg tenker mest på pr dags dato:

  • (Staffordshire bull terrier. EDIT: Uaktuelt).
  • Welsh Springer Spaniel
  • (Jack Russell Terrier. EDIT: Klar over at det er en liten hund, men liker likevel gemyttet).
  • (Breton. EDIT: Helt uaktuelt)
  • EDIT: Labrador
  • EDIT: Dalmatiner

Er som sagt fortsatt lenge til jeg skal kjøpe meg hund, men har alltid vært en person som liker at avgjørelser er gjennomtenkt. Hunden vil bli en familiehund og en turkamerat, og kanskje litt lydighet på amatørplan.

Guest Yellow
Skrevet

Du velger ikke en Staff dersom det er viktig for deg å ha en hund som går overens med fremmede hunder av samme kjønn, sånn er det bare. Så det burde du slå fra deg med det samme om det er så viktig for deg som du har skissert her.

Tenkte bare Labrador på alle punkter her, jeg. :)

WSS har jeg ikke mye erfaring med, men av de du nevner her ville jeg trodd at den passer best til deg. De aller fleste jeg har møtt på virker som glade og ganske ukompliserte hunder, radius er jeg derimot usikker på.

Skrevet

Utifra din beskrivelse kjenner jeg ikke igjen rasene du har satt opp, foruten kanskje welshen.

Jack er for det første små og for det andre ofte en veldig krevende rase. Staffen er også liten..

Breton er i mine øyne en jakthund, så med mindre det er planen så ville jeg tatt den av lista.

Du vil helt sikkert få mye flere forslag, og selv ønsker jeg å nevne korthåret collie, da det hørtes ut som om den passet til omtrent alle kravene.

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for alle svar! Staffen har jeg gått helt bort i fra da jeg har fått inntrykk av at den ikke fungerer med ukjente hunder. :hmm: Welsh, og egentlig spanielene generelt, syns jeg er super fine men vet like om hvordan de oppfører seg rundt andre hunder og løs på høyfjellet. Breton ser jeg nå var en bom da det er en ekte jakthund og blir derfor selvfølgelig uaktuelt. Labrador er absolutt en super hund! :)

Dalmatiner er noe jeg sterkt har vurdert, og har egentlig alle egenskapene jeg ser etter i en hund. Men vet lite om den, er det en god familiehund og kan den trives i by? Jeg har fått inntrykk av at den er en høy energihund og trenger mye fri løpeplass?

Skrevet

Labradoren passer jo absolutt alle punktene dine :) Den er mye mer morsom og energisk enn mange tror. Skaffet meg selv en Labbe for snart tre år siden, da jeg var 16, for jeg ville ha en rolig, ukomplisert og grei førstegangshund. Jeg har fått alt utenom rolig ;) Hun er rolig inne, utrolig rolig inne, men hun er gira og energisk ute. Det passet meg egentlig bra siden jeg ble veldig interessert i trening og hundesport.

Alle Labber jeg har møtt er happy-go-luck, de er veldig sosiale både med mennesker og hunder. Da min var liten skulle hun bort til alt og alle: mennesker, sykler, hunder, katter, busser og alt annet. Det er ikke alltid like greit at hun skal hilse på busser og sykler, men det var heldigvis veldig lett å trene bort. Alle Labradorer lever og ånder for mat så trening er veldig enkel å få til :)

Du kan jo også se på Engelsk Springer Spaniel? De er også veldig happy-go-luck, lett å trene, ukomplisert og nydelig i gemytt :) De har en litt mer komplisert pels, men de kan holdes nedklipt hvis du ikke tenker å prøve utstilling.

RED: Glemte jo å si at Labben også tåler veldig varierte dager. Jeg hadde for en liten stund siden en veldig tung periode da jeg nesten ikke orket å stå opp. Luna får det hun trenger + litt til til vanlig, derfor takler hun veldig rolige dager. Den perioden varte i litt over en uke og da fikk hun frokosten sin rundt 12/13, en 5 min dotur og en bitteliten tur igjen rundt 18/19 etter middagen sin. Dette taklet hun helt fint og de fleste Labber takker sånne perioder hvis de får det de krever til vanlig.

Skrevet

Jeg tror labrador er et godt valg, men en annen rase som passer dine kriterier, og som jeg har fått VELDIG sansen for, er korthåret collie. Fine, lettrente, passe størrelse, all-round hunder som passer til det meste.

  • Like 2
Skrevet

Jack russel er ikke en hundejorde-hund.

Hvis du får en som ikke er samkjønnsaggresiv så utgår uansett møljelek fordi jacken påtar seg å være lekens "politi". Jacker fungerer utrolig sjelden i lek med flere hunder.

Er omgjengelighet og lettstelthet høyeste kriterier så er labrador et naturlig valg.

Hvis du kan utstå røytingen vel og merke :P

Skrevet

Labrador slo meg også. Men om du liker jacken godt og kan leve med litt mindre førerorientert enn labrador/gjeterhund så ta en titt på dansk/svensk gårdshund?

Om du skal ha welsh springer så vær veldig nøye på gemyttet.

Når det gjelder høyfjellet så er det båndtvang der halve året, pluss noen ekstra måneder der det er beitedyr. Så jeg ville ikke stresset veldig mye angående det.

Hundejorder er forøvrig ikke nødvendigvis veldig bra for hunder. Det kommer an på hunden din og andre som er der, men de færreste hunder har godt av å herje rundt med et ukjent antall fremmede hunder på regelmessig basis. Treff og møter med kjente hunder er en annen sak, og det er aldri feil å ha en hund som går overens med "alt og alle".

Skrevet

Noen grunn til at du har sett på welsh, men ikke engelsk springer? Kjenner ikke så godt til welshen, men engelsk synes jeg høres ut som kan passe godt, foruten at det er en del pelsstell. Ellers hiver jeg meg på de som sier at retriever eller evt korthårscollie kan høres bra ut:)

Skrevet

Tenkte Labrador jeg også med en gang. Labrador er vel egentlig ganske lik Dalmatiner, men Labradoren har jeg intrykk av at er lettere å trene og manipulere enn det en gjennomsnittlig Dalmatiner er. Litt mer interesert i å bli enig med deg enn å få deg enig med seg :P Mere interesert i å faktisk gjøre noe for belønning også?

Aktivitetsnivået er omtrent likt, og av de jeg har møtt så er det ingen, hverken Labrador eller Dalmatiner, som MÅ ha noe å gjøre timesvis hver eneste dag. 'Elektriske' skal vel ingen av de egentlig være, selv om noen er sånn.

Skrevet

Dersom labrador blir en for stor hund så kan du jo se på toller, de er litt mindre og lettere. Høyt aktivitetsnivå men det har labradoren også ettersom retrievere er jakthunder.

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

@cakl

Du er åpenbart den fødte labradoreier. Det bugner av retrieverhappenings i sommer, så det er bare å velge og vrake hva du vil komme å se på. Velkommen til hundehimmelen, sier jeg bare (om du velger som jeg tror :P). Kommer du så langt at du ønsker å besøke oppdrettere må du bare ta kontakt. Anbefaler å kontakte raserådet for labrador også.

Skrevet

Er jeg den eneste som tenkte whippet? Tenkte whippet helt fram til kriteriet med radius. Du kan jo sjekke de ut, nydelige hunder som passer til alle kriteriene dine ellers.

Skrevet

Noen grunn til at du har sett på welsh, men ikke engelsk springer? Kjenner ikke så godt til welshen, men engelsk synes jeg høres ut som kan passe godt, foruten at det er en del pelsstell. Ellers hiver jeg meg på de som sier at retriever eller evt korthårscollie kan høres bra ut:)

Har sett på welsh fordi jeg har en venninne som eier en som virker rolig, trygg og tillitsfull, og bruker hunden til akkurat samme aktiviteter som jeg har planer om + jeg syns den utseendemessig er penere enn den engelske. Men utseende blir veldig overfladisk tekning fra min side...

Tenkte Labrador jeg også med en gang. Labrador er vel egentlig ganske lik Dalmatiner, men Labradoren har jeg intrykk av at er lettere å trene og manipulere enn det en gjennomsnittlig Dalmatiner er. Litt mer interesert i å bli enig med deg enn å få deg enig med seg :P Mere interesert i å faktisk gjøre noe for belønning også?

Aktivitetsnivået er omtrent likt, og av de jeg har møtt så er det ingen, hverken Labrador eller Dalmatiner, som MÅ ha noe å gjøre timesvis hver eneste dag. 'Elektriske' skal vel ingen av de egentlig være, selv om noen er sånn.

Syns ærlig dalmatineren er mye flottere enn labradoren, og har alltid tenkt at dalmatineren er litt hurra-meg-rundt ute på tur (noe jeg ser på som et pluss) mens labradoren er litt mer "safe" og ruslete. Men dette igjen har jeg fra bekjente som eier labrador, som i å for seg er en herlig jente. Jeg får vurdere labrador på nytt med nye øyne, da jeg ser hva dere skriver og at hunden absolutt kunne vært noe - den har alle egenskapene jeg ser etter i en hund. :)

Dersom labrador blir en for stor hund så kan du jo se på toller, de er litt mindre og lettere. Høyt aktivitetsnivå men det har labradoren også ettersom retrievere er jakthunder.

Toller er fantastisk fine, men trodde de hadde et mye høyere aktivitetsbehov enn labradoren? Har også lest at de trenger høy stimuli mentalt og store områder å få løpt fra seg på hver dag? Jeg går og jogger mye ute på stier i skogen om ettermiddagen hvor jeg kan ha hunden med i bånd, men blir også 1-2 kveldsvakter på jobb som gjør at det blir mindre aktiviteter i ny og ned. Er da redd for at hunden vil mistrives hvis jeg velger feil rase. Tenker (overtenker) mye, men vil finne en rase som passer meg, min hverdag og mitt aktivitetsnivå, enn en hund hvor jeg tenker at "da får jeg bli enda mer aktiv når hunden kommer i hus".

@cakl

Du er åpenbart den fødte labradoreier. Det bugner av retrieverhappenings i sommer, så det er bare å velge og vrake hva du vil komme å se på. Velkommen til hundehimmelen, sier jeg bare (om du velger som jeg tror :P). Kommer du så langt at du ønsker å besøke oppdrettere må du bare ta kontakt. Anbefaler å kontakte raserådet for labrador også.

Vurderer nå sterkt og komme på noen happenings og få møtt flere labradorer i person. :)

Guest Bølla
Skrevet

@cakl

Altså, jeg vet ikke hvor du har fått inntrykket av labradoren fra, men at hverdagen IKKE er hurra-meg-rundt med en labbis er så langt fra sannheten som det kan komme. Dalmatinere er fantastiske dyr og få er like elegante som dem (spesielt hannene :wub: ), men de er vesentlig mer reserverte, nesten uinteresserte i alt annet levende sammenlignet med labradoren. Så fort vi kommer oss ut fra døren så er det full pinne, og det er det helt til vi kommer inn igjen. Gleden ved samvær, jobbing, hundesport - det slår seg ut i alt. Skaffer man seg en hund for så å la den ligge på sofaen blir den jo deretter, men det er nok av folk som har tabbet seg ut når de har valgt en labrador ved å tro at det er en rolig og daff familiehund. De er ofte spinnville som ungdommer, og krever absolutt mye trening for å bli det flotte familiemedlemmet de evner å ende opp som. Fordelen er jo at de er lette å trene.

Jeg må bare repetere det en eldre dame sa til meg for en stund tilbake; hun hadde hatt hunder et helt liv, på sin eldre dager hadde hun skaffet seg en labrador og hun hadde fått en oppvåkning; Aldri i sine villeste drømmer hadde hun trodd at hun kunne kose seg så mye med et hundehold som nå, og hun angret bittert på at hun hadde slike fordommer mot labradoren tidligere.

Ang toller; artige og lette til å trene, men de har blitt avlet svært mye på ila kort tid og sliter dessverre med endel adferdsproblemer som mye nervøsitet m.m. I tillegg kan de være nokså verbale.

Skrevet

Er jeg den eneste som tenkte whippet? Tenkte whippet helt fram til kriteriet med radius. Du kan jo sjekke de ut, nydelige hunder som passer til alle kriteriene dine ellers.

Det er nok andre grupper enn myndene som passer bedre. Whippeten er mellomstor mot liten, ikke en typisk førerorientert rase, og ikke noe jeg ville sjanset på å ha løs steder hvor man kan møte "ting og tang" hunden kan gå i jakt i. Selvfølgelig kan man ha en whippet løs og man kan trene med den, men når noen sier "førerorientert og kort mot middels radius" tenker jeg ikke whippet. Samtidig er det en veldig trivelig rase, som er med på det du tar den med på, og som er svært hengiven og snill :)

Skrevet

@cakl

Altså, jeg vet ikke hvor du har fått inntrykket av labradoren fra, men at hverdagen IKKE er hurra-meg-rundt med en labbis er så langt fra sannheten som det kan komme. Dalmatinere er fantastiske dyr og få er like elegante som dem (spesielt hannene :wub: ), men de er vesentlig mer reserverte, nesten uinteresserte i alt annet levende sammenlignet med labradoren.

:lol: og det sier sitt, for de fleste dalmatinere er ikke spesielt uinterreserte i andre mennesker og dyr akkurat, iallefall ikke de første årene! :) Men de blir litt mer "stoiske" med årene, der labradoren fortsetter å være overbegeistret for fremmede og andre vesner, begynner dalmatineren å begrense seg til sine nærmeste, og er litt mer "likegyldig" til andre. Mitt inntrykk iallefall. Altså ikke overbegeistret, bare ganske begeistret :P

  • Like 2
Guest Bølla
Skrevet

@Lola Pagola

Hehe, er nok mange raser som er mer dempet enn labradoren der. Vi har en vakker dalmisnabo, og eieren river seg litt i håret over at den er så tilbakeholden når ungene skriker etter å hilse på det flotte dyret, i retur ser han jo bare dumt på dem... Men en stolt hanne skal absolutt inn i vårt hushold en dag, jeg kan ikke se meg mett på dem.

Skrevet

:lol: og det sier sitt, for de fleste dalmatinere er ikke spesielt uinterreserte i andre mennesker og dyr akkurat, iallefall ikke de første årene! :) Men de blir litt mer "stoiske" med årene, der labradoren fortsetter å være overbegeistret for fremmede og andre vesner, begynner dalmatineren å begrense seg til sine nærmeste, og er litt mer "likegyldig" til andre. Mitt inntrykk iallefall. Altså ikke overbegeistret, bare ganske begeistret :P

Jeg føler ikke det stemmer at dalmisen er reservert :-P de fleste jeg har vært borti er så laaaangt unna reservert som du kommer. Inkludert min egen hannhund som er 4 år og så sosial at det er på grensa til slitsomt. Jeg kjenner en del retrievere og den største forskjellen er at retrieveren etter min mening er lettere å trene til å holde seg nær eier. Mer førerorienterte enn dalmisen ;-)

Skrevet

Om jeg forstår @Bølla riktig så sier hun ikke at dalmisene er en reservert rase, men sammenlignet med en gjennomsnitts labbis så er dalmisen litt mer tilbakeholden. Om jeg tolker det riktig så er jeg helt enig. :)

  • Like 1
Skrevet

@Lola Pagola

Hehe, er nok mange raser som er mer dempet enn labradoren der. Vi har en vakker dalmisnabo, og eieren river seg litt i håret over at den er så tilbakeholden når ungene skriker etter å hilse på det flotte dyret, i retur ser han jo bare dumt på dem... Men en stolt hanne skal absolutt inn i vårt hushold en dag, jeg kan ikke se meg mett på dem.

Sånn er min og, folk kan stå og lokke på ham, og han bryr seg ikke :P Men han er ikke så vond og be om man setter seg ned på huk og strekker ut armene da :P Men folk som går forbi gjerdet kan bare glemme å få kos, han holder seg på avstand og observerer, på jobb må vite.

Jeg føler ikke det stemmer at dalmisen er reservert :-P de fleste jeg har vært borti er så laaaangt unna reservert som du kommer. Inkludert min egen hannhund som er 4 år og så sosial at det er på grensa til slitsomt. Jeg kjenner en del retrievere og den største forskjellen er at retrieveren etter min mening er lettere å trene til å holde seg nær eier. Mer førerorienterte enn dalmisen ;-)

Nei, tror ingen mente at den var reservert, men mer tilbakeholden enn bla. labradoren. Nico er nok av de mest sosiale (hvis man skal bruke det ordet), men de fleste er nok litt mer reserverte. Uten at det blir azawakh-reservert liksom.

Om jeg forstår @Bølla riktig så sier hun ikke at dalmisene er en reservert rase, men sammenlignet med en gjennomsnitts labbis så er dalmisen litt mer tilbakeholden. Om jeg tolker det riktig så er jeg helt enig. :)

Slik jeg tolket det og, og mitt svar var ut i fra den tolkningen ja :)
  • Like 1
Skrevet

Syns ærlig dalmatineren er mye flottere enn labradoren, og har alltid tenkt at dalmatineren er litt hurra-meg-rundt ute på tur (noe jeg ser på som et pluss) mens labradoren er litt mer "safe" og ruslete.

Vurderer nå sterkt og komme på noen happenings og få møtt flere labradorer i person. :)

Ruslete kjenner jeg meg ikke igjen i .. :rofl: Nå har vel ikke jeg gjennomsnittlige labradorer heller, men rasen er generelt undervurdert både på show og jakt linjer.

Ja ta en tur på working tester, fellestrening i lokale retrieverklubben, se på B-prøver o.l så treffer du mange labradorer på ett sted.

På bildet: labradorene Kelly (2 år) og gule Lisa (blir 10 år) :) :)

post-128-0-49307100-1402560324_thumb.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...