Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til valg av hund.


cakl
 Share

Recommended Posts

Hei. :)

Jeg er en jente på 23 år som har vært hundeinteressert så å si hele livet. Nå begynner studiene å gå mot slutten og jeg skimter endelig muligheten til å skaffe meg min første hund sammen med min kjæreste. Vi er begge veldig glade i dyr, men har ikke hatt mulighet før nå. Jeg har planer om å kjøpe egen leilighet i utkanten av Oslo til høsten 2015, og har derfor planer om å skaffe hund sommeren 2015. Jeg har derfor god tid til å bestemme både rase, oppdretter og alt som må planlegges.

Jeg har vært innom mange raser og føler jeg har lest meg grønn på opp til flere raser og oppdrettere. Har også vært i kontakt med en del oppdrettere for å hilse på hundene og høre om rasene, men føler meg fortsatt i villrede på hvilken rase som kunne vært mest passende.

Når det kommer til hund tenker jeg:

  • Mellomstor hund til stor hund.
  • Helst korthåret og lettstelt (med dette er ikke noe must).
  • Viktig at hunden kommer overens med andre hunder, da jeg sterkt ønsker å ha hunden med på hundejorder og mye sosialisering med andre hunder. Har flere venninner med hunder, og passer også andre hunder på jevnlig basis.
  • En middels aktiv hund, som takler joggeturer og lange gåturer men også mer rolige dager.
  • En ”all around go happy”-hund som takler ukjente mennesker, hunder og omgivelser. Dette kommer selvfølgelig an på sosialisering, men vil likevel styre litt unna de typiske nervøse hundene da utkanten av byen likevel kan by på litt støy.
  • Er førerorientert og holder seg i nærheten. Har hytte på fjellet og hadde vært positivt for både hund og meg hvis hunden kunne løpt fritt i nærheten av meg – middels til kort radius.
  • Lettrent, da det blir en førstegangshund.

Jeg har besøkt oppdrett av Staffordshire bull terrier og ble utrolig positivt overrasket. Syns rasen virket som en utrolig stødig, rolig og flott hund med mye personlighet. Men tankene mine gikk likevel mot at staffen kan være samkjønnsaggressiv og krever mye sosialisering som valp for at den skal kunne fungere bra sammen med andre ukjente hunder. Har også sett på Jack Russell terrier, og sett store forskjeller innad i rasen, Welsh Springer Spaniel og Breton. Syns også kooiker er utrolig flotte, men gått litt bort fra den da jeg har fått inntrykk av at den ikke er en typisk førstegangshund og også kan være litt samkjønnsaggressiv.

Kunne gjerne ønsket meg mer informasjon og erfaringer på disse rasene, da det er de jeg tenker mest på pr dags dato:

  • (Staffordshire bull terrier. EDIT: Uaktuelt).
  • Welsh Springer Spaniel
  • (Jack Russell Terrier. EDIT: Klar over at det er en liten hund, men liker likevel gemyttet).
  • (Breton. EDIT: Helt uaktuelt)
  • EDIT: Labrador
  • EDIT: Dalmatiner

Er som sagt fortsatt lenge til jeg skal kjøpe meg hund, men har alltid vært en person som liker at avgjørelser er gjennomtenkt. Hunden vil bli en familiehund og en turkamerat, og kanskje litt lydighet på amatørplan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Du velger ikke en Staff dersom det er viktig for deg å ha en hund som går overens med fremmede hunder av samme kjønn, sånn er det bare. Så det burde du slå fra deg med det samme om det er så viktig for deg som du har skissert her.

Tenkte bare Labrador på alle punkter her, jeg. :)

WSS har jeg ikke mye erfaring med, men av de du nevner her ville jeg trodd at den passer best til deg. De aller fleste jeg har møtt på virker som glade og ganske ukompliserte hunder, radius er jeg derimot usikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra din beskrivelse kjenner jeg ikke igjen rasene du har satt opp, foruten kanskje welshen.

Jack er for det første små og for det andre ofte en veldig krevende rase. Staffen er også liten..

Breton er i mine øyne en jakthund, så med mindre det er planen så ville jeg tatt den av lista.

Du vil helt sikkert få mye flere forslag, og selv ønsker jeg å nevne korthåret collie, da det hørtes ut som om den passet til omtrent alle kravene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar! Staffen har jeg gått helt bort i fra da jeg har fått inntrykk av at den ikke fungerer med ukjente hunder. :hmm: Welsh, og egentlig spanielene generelt, syns jeg er super fine men vet like om hvordan de oppfører seg rundt andre hunder og løs på høyfjellet. Breton ser jeg nå var en bom da det er en ekte jakthund og blir derfor selvfølgelig uaktuelt. Labrador er absolutt en super hund! :)

Dalmatiner er noe jeg sterkt har vurdert, og har egentlig alle egenskapene jeg ser etter i en hund. Men vet lite om den, er det en god familiehund og kan den trives i by? Jeg har fått inntrykk av at den er en høy energihund og trenger mye fri løpeplass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren passer jo absolutt alle punktene dine :) Den er mye mer morsom og energisk enn mange tror. Skaffet meg selv en Labbe for snart tre år siden, da jeg var 16, for jeg ville ha en rolig, ukomplisert og grei førstegangshund. Jeg har fått alt utenom rolig ;) Hun er rolig inne, utrolig rolig inne, men hun er gira og energisk ute. Det passet meg egentlig bra siden jeg ble veldig interessert i trening og hundesport.

Alle Labber jeg har møtt er happy-go-luck, de er veldig sosiale både med mennesker og hunder. Da min var liten skulle hun bort til alt og alle: mennesker, sykler, hunder, katter, busser og alt annet. Det er ikke alltid like greit at hun skal hilse på busser og sykler, men det var heldigvis veldig lett å trene bort. Alle Labradorer lever og ånder for mat så trening er veldig enkel å få til :)

Du kan jo også se på Engelsk Springer Spaniel? De er også veldig happy-go-luck, lett å trene, ukomplisert og nydelig i gemytt :) De har en litt mer komplisert pels, men de kan holdes nedklipt hvis du ikke tenker å prøve utstilling.

RED: Glemte jo å si at Labben også tåler veldig varierte dager. Jeg hadde for en liten stund siden en veldig tung periode da jeg nesten ikke orket å stå opp. Luna får det hun trenger + litt til til vanlig, derfor takler hun veldig rolige dager. Den perioden varte i litt over en uke og da fikk hun frokosten sin rundt 12/13, en 5 min dotur og en bitteliten tur igjen rundt 18/19 etter middagen sin. Dette taklet hun helt fint og de fleste Labber takker sånne perioder hvis de får det de krever til vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror labrador er et godt valg, men en annen rase som passer dine kriterier, og som jeg har fått VELDIG sansen for, er korthåret collie. Fine, lettrente, passe størrelse, all-round hunder som passer til det meste.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jack russel er ikke en hundejorde-hund.

Hvis du får en som ikke er samkjønnsaggresiv så utgår uansett møljelek fordi jacken påtar seg å være lekens "politi". Jacker fungerer utrolig sjelden i lek med flere hunder.

Er omgjengelighet og lettstelthet høyeste kriterier så er labrador et naturlig valg.

Hvis du kan utstå røytingen vel og merke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador slo meg også. Men om du liker jacken godt og kan leve med litt mindre førerorientert enn labrador/gjeterhund så ta en titt på dansk/svensk gårdshund?

Om du skal ha welsh springer så vær veldig nøye på gemyttet.

Når det gjelder høyfjellet så er det båndtvang der halve året, pluss noen ekstra måneder der det er beitedyr. Så jeg ville ikke stresset veldig mye angående det.

Hundejorder er forøvrig ikke nødvendigvis veldig bra for hunder. Det kommer an på hunden din og andre som er der, men de færreste hunder har godt av å herje rundt med et ukjent antall fremmede hunder på regelmessig basis. Treff og møter med kjente hunder er en annen sak, og det er aldri feil å ha en hund som går overens med "alt og alle".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen grunn til at du har sett på welsh, men ikke engelsk springer? Kjenner ikke så godt til welshen, men engelsk synes jeg høres ut som kan passe godt, foruten at det er en del pelsstell. Ellers hiver jeg meg på de som sier at retriever eller evt korthårscollie kan høres bra ut:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte Labrador jeg også med en gang. Labrador er vel egentlig ganske lik Dalmatiner, men Labradoren har jeg intrykk av at er lettere å trene og manipulere enn det en gjennomsnittlig Dalmatiner er. Litt mer interesert i å bli enig med deg enn å få deg enig med seg :P Mere interesert i å faktisk gjøre noe for belønning også?

Aktivitetsnivået er omtrent likt, og av de jeg har møtt så er det ingen, hverken Labrador eller Dalmatiner, som MÅ ha noe å gjøre timesvis hver eneste dag. 'Elektriske' skal vel ingen av de egentlig være, selv om noen er sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@cakl

Du er åpenbart den fødte labradoreier. Det bugner av retrieverhappenings i sommer, så det er bare å velge og vrake hva du vil komme å se på. Velkommen til hundehimmelen, sier jeg bare (om du velger som jeg tror :P). Kommer du så langt at du ønsker å besøke oppdrettere må du bare ta kontakt. Anbefaler å kontakte raserådet for labrador også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen grunn til at du har sett på welsh, men ikke engelsk springer? Kjenner ikke så godt til welshen, men engelsk synes jeg høres ut som kan passe godt, foruten at det er en del pelsstell. Ellers hiver jeg meg på de som sier at retriever eller evt korthårscollie kan høres bra ut:)

Har sett på welsh fordi jeg har en venninne som eier en som virker rolig, trygg og tillitsfull, og bruker hunden til akkurat samme aktiviteter som jeg har planer om + jeg syns den utseendemessig er penere enn den engelske. Men utseende blir veldig overfladisk tekning fra min side...

Tenkte Labrador jeg også med en gang. Labrador er vel egentlig ganske lik Dalmatiner, men Labradoren har jeg intrykk av at er lettere å trene og manipulere enn det en gjennomsnittlig Dalmatiner er. Litt mer interesert i å bli enig med deg enn å få deg enig med seg :P Mere interesert i å faktisk gjøre noe for belønning også?

Aktivitetsnivået er omtrent likt, og av de jeg har møtt så er det ingen, hverken Labrador eller Dalmatiner, som MÅ ha noe å gjøre timesvis hver eneste dag. 'Elektriske' skal vel ingen av de egentlig være, selv om noen er sånn.

Syns ærlig dalmatineren er mye flottere enn labradoren, og har alltid tenkt at dalmatineren er litt hurra-meg-rundt ute på tur (noe jeg ser på som et pluss) mens labradoren er litt mer "safe" og ruslete. Men dette igjen har jeg fra bekjente som eier labrador, som i å for seg er en herlig jente. Jeg får vurdere labrador på nytt med nye øyne, da jeg ser hva dere skriver og at hunden absolutt kunne vært noe - den har alle egenskapene jeg ser etter i en hund. :)

Dersom labrador blir en for stor hund så kan du jo se på toller, de er litt mindre og lettere. Høyt aktivitetsnivå men det har labradoren også ettersom retrievere er jakthunder.

Toller er fantastisk fine, men trodde de hadde et mye høyere aktivitetsbehov enn labradoren? Har også lest at de trenger høy stimuli mentalt og store områder å få løpt fra seg på hver dag? Jeg går og jogger mye ute på stier i skogen om ettermiddagen hvor jeg kan ha hunden med i bånd, men blir også 1-2 kveldsvakter på jobb som gjør at det blir mindre aktiviteter i ny og ned. Er da redd for at hunden vil mistrives hvis jeg velger feil rase. Tenker (overtenker) mye, men vil finne en rase som passer meg, min hverdag og mitt aktivitetsnivå, enn en hund hvor jeg tenker at "da får jeg bli enda mer aktiv når hunden kommer i hus".

@cakl

Du er åpenbart den fødte labradoreier. Det bugner av retrieverhappenings i sommer, så det er bare å velge og vrake hva du vil komme å se på. Velkommen til hundehimmelen, sier jeg bare (om du velger som jeg tror :P). Kommer du så langt at du ønsker å besøke oppdrettere må du bare ta kontakt. Anbefaler å kontakte raserådet for labrador også.

Vurderer nå sterkt og komme på noen happenings og få møtt flere labradorer i person. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@cakl

Altså, jeg vet ikke hvor du har fått inntrykket av labradoren fra, men at hverdagen IKKE er hurra-meg-rundt med en labbis er så langt fra sannheten som det kan komme. Dalmatinere er fantastiske dyr og få er like elegante som dem (spesielt hannene :wub: ), men de er vesentlig mer reserverte, nesten uinteresserte i alt annet levende sammenlignet med labradoren. Så fort vi kommer oss ut fra døren så er det full pinne, og det er det helt til vi kommer inn igjen. Gleden ved samvær, jobbing, hundesport - det slår seg ut i alt. Skaffer man seg en hund for så å la den ligge på sofaen blir den jo deretter, men det er nok av folk som har tabbet seg ut når de har valgt en labrador ved å tro at det er en rolig og daff familiehund. De er ofte spinnville som ungdommer, og krever absolutt mye trening for å bli det flotte familiemedlemmet de evner å ende opp som. Fordelen er jo at de er lette å trene.

Jeg må bare repetere det en eldre dame sa til meg for en stund tilbake; hun hadde hatt hunder et helt liv, på sin eldre dager hadde hun skaffet seg en labrador og hun hadde fått en oppvåkning; Aldri i sine villeste drømmer hadde hun trodd at hun kunne kose seg så mye med et hundehold som nå, og hun angret bittert på at hun hadde slike fordommer mot labradoren tidligere.

Ang toller; artige og lette til å trene, men de har blitt avlet svært mye på ila kort tid og sliter dessverre med endel adferdsproblemer som mye nervøsitet m.m. I tillegg kan de være nokså verbale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg den eneste som tenkte whippet? Tenkte whippet helt fram til kriteriet med radius. Du kan jo sjekke de ut, nydelige hunder som passer til alle kriteriene dine ellers.

Det er nok andre grupper enn myndene som passer bedre. Whippeten er mellomstor mot liten, ikke en typisk førerorientert rase, og ikke noe jeg ville sjanset på å ha løs steder hvor man kan møte "ting og tang" hunden kan gå i jakt i. Selvfølgelig kan man ha en whippet løs og man kan trene med den, men når noen sier "førerorientert og kort mot middels radius" tenker jeg ikke whippet. Samtidig er det en veldig trivelig rase, som er med på det du tar den med på, og som er svært hengiven og snill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@cakl

Altså, jeg vet ikke hvor du har fått inntrykket av labradoren fra, men at hverdagen IKKE er hurra-meg-rundt med en labbis er så langt fra sannheten som det kan komme. Dalmatinere er fantastiske dyr og få er like elegante som dem (spesielt hannene :wub: ), men de er vesentlig mer reserverte, nesten uinteresserte i alt annet levende sammenlignet med labradoren.

:lol: og det sier sitt, for de fleste dalmatinere er ikke spesielt uinterreserte i andre mennesker og dyr akkurat, iallefall ikke de første årene! :) Men de blir litt mer "stoiske" med årene, der labradoren fortsetter å være overbegeistret for fremmede og andre vesner, begynner dalmatineren å begrense seg til sine nærmeste, og er litt mer "likegyldig" til andre. Mitt inntrykk iallefall. Altså ikke overbegeistret, bare ganske begeistret :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Lola Pagola

Hehe, er nok mange raser som er mer dempet enn labradoren der. Vi har en vakker dalmisnabo, og eieren river seg litt i håret over at den er så tilbakeholden når ungene skriker etter å hilse på det flotte dyret, i retur ser han jo bare dumt på dem... Men en stolt hanne skal absolutt inn i vårt hushold en dag, jeg kan ikke se meg mett på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: og det sier sitt, for de fleste dalmatinere er ikke spesielt uinterreserte i andre mennesker og dyr akkurat, iallefall ikke de første årene! :) Men de blir litt mer "stoiske" med årene, der labradoren fortsetter å være overbegeistret for fremmede og andre vesner, begynner dalmatineren å begrense seg til sine nærmeste, og er litt mer "likegyldig" til andre. Mitt inntrykk iallefall. Altså ikke overbegeistret, bare ganske begeistret :P

Jeg føler ikke det stemmer at dalmisen er reservert :-P de fleste jeg har vært borti er så laaaangt unna reservert som du kommer. Inkludert min egen hannhund som er 4 år og så sosial at det er på grensa til slitsomt. Jeg kjenner en del retrievere og den største forskjellen er at retrieveren etter min mening er lettere å trene til å holde seg nær eier. Mer førerorienterte enn dalmisen ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lola Pagola

Hehe, er nok mange raser som er mer dempet enn labradoren der. Vi har en vakker dalmisnabo, og eieren river seg litt i håret over at den er så tilbakeholden når ungene skriker etter å hilse på det flotte dyret, i retur ser han jo bare dumt på dem... Men en stolt hanne skal absolutt inn i vårt hushold en dag, jeg kan ikke se meg mett på dem.

Sånn er min og, folk kan stå og lokke på ham, og han bryr seg ikke :P Men han er ikke så vond og be om man setter seg ned på huk og strekker ut armene da :P Men folk som går forbi gjerdet kan bare glemme å få kos, han holder seg på avstand og observerer, på jobb må vite.

Jeg føler ikke det stemmer at dalmisen er reservert :-P de fleste jeg har vært borti er så laaaangt unna reservert som du kommer. Inkludert min egen hannhund som er 4 år og så sosial at det er på grensa til slitsomt. Jeg kjenner en del retrievere og den største forskjellen er at retrieveren etter min mening er lettere å trene til å holde seg nær eier. Mer førerorienterte enn dalmisen ;-)

Nei, tror ingen mente at den var reservert, men mer tilbakeholden enn bla. labradoren. Nico er nok av de mest sosiale (hvis man skal bruke det ordet), men de fleste er nok litt mer reserverte. Uten at det blir azawakh-reservert liksom.

Om jeg forstår @Bølla riktig så sier hun ikke at dalmisene er en reservert rase, men sammenlignet med en gjennomsnitts labbis så er dalmisen litt mer tilbakeholden. Om jeg tolker det riktig så er jeg helt enig. :)

Slik jeg tolket det og, og mitt svar var ut i fra den tolkningen ja :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ærlig dalmatineren er mye flottere enn labradoren, og har alltid tenkt at dalmatineren er litt hurra-meg-rundt ute på tur (noe jeg ser på som et pluss) mens labradoren er litt mer "safe" og ruslete.

Vurderer nå sterkt og komme på noen happenings og få møtt flere labradorer i person. :)

Ruslete kjenner jeg meg ikke igjen i .. :rofl: Nå har vel ikke jeg gjennomsnittlige labradorer heller, men rasen er generelt undervurdert både på show og jakt linjer.

Ja ta en tur på working tester, fellestrening i lokale retrieverklubben, se på B-prøver o.l så treffer du mange labradorer på ett sted.

På bildet: labradorene Kelly (2 år) og gule Lisa (blir 10 år) :) :)

post-128-0-49307100-1402560324_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...