Gå til innhold
Hundesonen.no

Spansk Vannhund


yvonne_89
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg lurer på om noen har vært borti eller kjenner til Spansk Vannhund?

Er en av rasene jeg sitter og vurderer. Skal se på en valp som bor på Stord en av dagene og prøver derfor å "utdanne" meg så mye som mulig om rasen. Oppdretteren var kjempe hyggelig og vi hadde en lang samtale om rasen og valpene deres :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær iallefall innmari OBS på mentaldelen… Har hittil møtt 9 stk spanske vannhunder fra forskjellige linjer (spanske, norske og svenske) og alle har hatt mentale brister langt over det jeg godtar på en hund. Alt fra fullstendig angst for barn, sykler, biler til folk generelt. Veldig mye lyd, varsler på alt mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nabo med en. Vurderer å putte et bjeffehalsbånd anonymt i postkassa deres. Det er seriøst den mest grufulle, høyfrekvente bjeffinga jeg noensinne har hørt. Den er over året, og jeg trudde den lettere hysteriske valpebjeffinga skulle gi seg, men nei.

Når det er sagt, så kjenner jeg til en oppdretter av perroer i Akershus som jeg har tilbragt ganske mange timer i bil sammen med. De hundene lagde ikke en lyd, var hyggelige, høflige og lekne, og hun fortalte om et supert forhold innad i rasemiljøet og om alt hva valpene hennes blei brukt til. Sjøl er hun på ganske høyt nivå innen agility. DE hundene var supre, mens den ved siden av her er helt utålelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at det er mye lyd vil være et minus. Tror ikke hun jeg leier hos ville ha likt en hund som bjeffer hele tiden :P . Nå bor jeg slik at ingen går forbi huset, men kan høre hun som bor over meg. Ellers ikke noe å bjeffe på (håper jeg).

Ja, oppdretteren nevnte det med det mentale. Hun hadde hatt en hannhund som var veldig vanskelig og hun ønsket ingen en slik hund. Disse valpene var visst veldig kosete og lekne, og var veldig fornøyd med med dem (de er 6 mnd nå).

Hvordan er de ellers i lunne? gode førstegangshunder? Mot andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær iallefall innmari OBS på mentaldelen Har hittil møtt 9 stk spanske vannhunder fra forskjellige linjer (spanske, norske og svenske) og alle har hatt mentale brister langt over det jeg godtar på en hund. Alt fra fullstendig angst for barn, sykler, biler til folk generelt. Veldig mye lyd, varsler på alt mulig.

Samme som min erfaring :-/ Har møtt 5 stk, alle usikre på folk/hunder eller begge deler :-/ vært veldig skvetne av seg!

på utstilling har jeg sett mange, og de virker generelt usikre syner jeg :-/ Har sett et par trygge!

ville heller gått for portugisisk vannhund :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra at de ikke er noe særlig å se på, så kan jeg vel også melde om at gemyttet er så som så, og de jeg har vært borti har i tillegg hatt underbitt og HD. Kanskje ikke det du ønsker å høre, men portugiser skriver jeg også under på :)

Ja det har du rett i ang HD, 3 av de 9 jeg har vært borti har blitt avlivet pga HD (men om noen av de kanskje egentlig ble avlivet pga gemytt skal jeg ikke si høyt… :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å få tak i Norge? Fant ingen på finn.no (måtte selvfølgelig også søke dem opp der ).

Kennel Rosenhjorth parrer kanskje nå i sommer. Det er vel det eneste kullet i Norge på en stund tror jeg.

Mye bra oppdrettere i Sverige da :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, sikkert veldig lurt ja :P .

En mellomstor hund med et middels aktivitetsnivå som er lettrent og passer som førstegangshund. En hund som blir lett med på turer, men samtidig kan koble av når den kommer inn. God helse (selvfølgelig). Går mye i stall så hund som tåler litt vær (merk: bor i Bergen) og møkk uten at den "dør" av kulde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, sikkert veldig lurt ja :P .

En mellomstor hund med et middels aktivitetsnivå som er lettrent og passer som førstegangshund. En hund som blir lett med på turer, men samtidig kan koble av når den kommer inn. God helse (selvfølgelig). Går mye i stall så hund som tåler litt vær (merk: bor i Bergen) og møkk uten at den "dør" av kulde

Jeg har en venninne med wheaten i Bergen, samt bor det en oppdretter av wheaten i Bergen :-) anbefaler deg å dra å hilse på noen individer!

jeg opplever portisen som mer krevende med tanke på aktivitetsnivå enn wheaten :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne med wheaten i Bergen, samt bor det en oppdretter av wheaten i Bergen :-) anbefaler deg å dra å hilse på noen individer!

jeg opplever portisen som mer krevende med tanke på aktivitetsnivå enn wheaten :-)

http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=49113822&searchclickthrough=true&searchQuery=allergivennlig

Kanskje denne? Sendte henne en e-post for å høre litt mer. Jobber på Nesttun så det hadde vært perfekt å reise dit etter jobb! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=49113822&searchclickthrough=true&searchQuery=allergivennlig

Kanskje denne? Sendte henne en e-post for å høre litt mer. Jobber på Nesttun så det hadde vært perfekt å reise dit etter jobb! :P

Jeg tenkte på hun her

www.angelpollentia.com/

men du kan jo hilse på flere :-D da får du sett flere individer!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at hunden må røyte minst mulig og helst være allergivennlig er pga huseier. Hun har en voksen sønn (flyttet ut for lengst og fått egne barn) som er veldig allergisk mot dyr, og dermed er det eneste jeg har lov til å ha en allergivennlig hund (hun er veldig glad i hund). Alt annet av dyr er ikke lov og det var hun veldig tydlig på :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger jo ikke disse rare pels-rasene for å få en hund som røyter lite sånn sett.

En kjekk liten kar er Manchester Terriern :) Den har så tynn pels at den er omtrent som å ta på hud, og er dritkule hunder. Krever sin oppdragelse, men hvis man gir den det blir de aktive og kanonfine hunder. Som en Retriever i terrier-innpakning.

10314024_10152060994191301_5040509929087

Dette er en 7 år gammel tispe :)

Ellers har du jo også dvergschnauzern som er kule små hunder som ikke røyter :) Litt mer pels også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...