Gå til innhold
Hundesonen.no

Faste eller ikke?


Recommended Posts

I forbindelse med en annen diskusjon et annet sted kom temaet faste ved magesjau opp. Jeg har alltid hørt, lært og forholdt meg til å faste hunden et døgn mens den får zoolac / canikur eller lignende før man gradvis innfører skånekost. Så sier noen at det skal man ikke gjøre og jeg googler litt og finner dette:

http://www.dyrebar.no/artikkel/boer-hunden-faste-22127376

http://www.nettdyrlegen.com/artikler/hund/fordoyelsessystemet/akutt-mage-og-tarmbetennelse-hund/253

Mens andre igjen sier dette:

http://artikler.eksperthjelp.no/sykdommer-hos-hund/hund-med-oppkast-og-diar(ea)(q)

http://landhundeklubb.wordpress.com/2010/04/07/temakveld-med-veterin%C3%A6r-hallvor-%C3%B8iestad/

http://dyrlegene-norderhov.no/2011/08/oppkast-og-diare-hos-hund/

Så - er det noe jeg ikke har fått med meg her? Enlighten me please!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et foredrag om førstehjelp for hund i fjor der diarè ble tatt opp. Der sa vetrinæren at det var ikke nødvendig å faste hundene, for allerede 20-30 min etter "behandling" med probiotika ville tarmene begynne så smått å bedres. I tillegg forsto jeg det sånn at prosessen ble mer effektiv om hunden fikk små porsjoner med skånefòr noen ganger daglig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før mente man det var best å faste, for at tarmene skulle få fred og ro. Det er i senere tid bevist at det er bedre med små hyppige måltider, slik at tarmtottene ikke uttørkes. I tillegg vil man fortere bli kvitt virus/bakterie om det er det som forårsaker uggen mage, da det blir presset ut med avføring, istedenfor å formere seg fritt i ubrukt tarm.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid, helt ukvalifisert, ment at det er ulogisk å faste en hund som renner den ene eller andre veien, nettopp pga de aspektene som listes over her, og ikke mint det at de blir så slappe i tillegg til å være uvel. For meg har det alltid fungert med en liten håndfull rå kjøttdeig mot diaré, og masse vann og bittelitt bløtfôr under oppkast.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg faster dyret om han bare spyr(flere ganger), i tilfelle rottefelle at han har spist noe farlig og må åpnes! Han har spist mye rart tidligere, og vi har vært mange ganger til vetrinæren for å tømme magen, med risikoen for å måtte åpne han, men har sluppet unna sålangt.. såvidt.

Kommer det ut begge ender, regner jeg det som magasjau, og har får da tilbudet om mat(bare litt i gangen). Men min streiker helt i matveien om han er dårlig i magen, så blir fasting da også;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med at min mor alltid prøvde å få i meg litt mat og drikke da jeg hadde magsjau eller spysjuka, og tror at jeg ubevisst har videreført det til hundene mine. Så lenge de orker, så får de litt å spise. Orker de ikke, så prøver jeg likevel å få i dem littegrann, som regel med håndforing og masse skryt hvis de tar en liten munnfull.

Heldigvis har jeg hunder som er så glad i mat at de skal være ganske alvorlig syke før de sier nei til noe å spise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka hadde sin første (!!! 12år gammel liksom...) skikkelige store magesjau i vinter, "bæsjen" bare stod som et prosjektil ut av rompa hennes, stakkars.

Jeg ble rådet til å faste hun, men siden hun er så matvrak og ikke er vant med "æsj i magen" (som vi kaller det så fint hjemme) så fikk hun betydelig mindre mat, men allikevel litt mat, jeg tenker sånn at jeg vil ikke tørke ut de tarmtottene helt heller ;)

Prøvde Zoolac først, men den hjalp ikke i det hele tatt, gikk over på Canicur, ganske desperat siden Zoolac ikke stoppet det, Caninkuren stoppet det helt etter jeg ga hun andre pillekuren på kvelden...og da gikk det 14timer før hun bæesjet igjen, jeg var nesten redd for at hun var blitt forstoppet :|

Så jeg kommer til å fortsette med bittelitt mat og Canicur, Canicur er altså noe av det beste jeg har vært borti av medisiner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid, helt ukvalifisert, ment at det er ulogisk å faste en hund som renner den ene eller andre veien, nettopp pga de aspektene som listes over her, og ikke mint det at de blir så slappe i tillegg til å være uvel. For meg har det alltid fungert med en liten håndfull rå kjøttdeig mot diaré, og masse vann og bittelitt bløtfôr under oppkast.

Har gjort det samme, helt til whippeten fikk skikkelig magasjuke, som varte og varte. Hun ble ikke bra før vi fastet henne, og så sakte men sikkert begynt å gi mer og mer mat igjen.

Tror ikke det er noe fasit på det her, må nesten bare se det an. Så er det jo også det faktum at det alle meste (tilsynelatende) fungerer - hunden vil i de fleste tilfeller bli raskt bra, uavhengig av hvordan eier behandler eller ikke behandler den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hos min hund med skikkelig magesyke er det helt klart faste som fungerer best. Introduserer jeg mat før det verste har gitt seg blir det bare verre.

Har det derimot vært stabilt en god stund (opptimot et halvt døgns tid, og da ikke et helt) introduserer jeg gjerne enten lett mat, som mager fisk, eller beinrikt rått mat (som han er vant til å få) i en liten mengde og ser om det går bra da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å unngå fasting så langt som mulig :-) Har fastet eldstemann to ganger, den ene gangen virket det som magen faktisk trengte litt fred for å komme seg. Den andre gangen spydde han og klarte ikke å holde på hverken mat eller vann, så å gi han mat at all trigget oppkast og kvalme... Han gikk rundt og siklet og var kvalm i over ett døgn :-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...