Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I forbindelse med en annen diskusjon et annet sted kom temaet faste ved magesjau opp. Jeg har alltid hørt, lært og forholdt meg til å faste hunden et døgn mens den får zoolac / canikur eller lignende før man gradvis innfører skånekost. Så sier noen at det skal man ikke gjøre og jeg googler litt og finner dette:

http://www.dyrebar.no/artikkel/boer-hunden-faste-22127376

http://www.nettdyrlegen.com/artikler/hund/fordoyelsessystemet/akutt-mage-og-tarmbetennelse-hund/253

Mens andre igjen sier dette:

http://artikler.eksperthjelp.no/sykdommer-hos-hund/hund-med-oppkast-og-diar(ea)(q)

http://landhundeklubb.wordpress.com/2010/04/07/temakveld-med-veterin%C3%A6r-hallvor-%C3%B8iestad/

http://dyrlegene-norderhov.no/2011/08/oppkast-og-diare-hos-hund/

Så - er det noe jeg ikke har fått med meg her? Enlighten me please!

Skrevet

Jeg var på et foredrag om førstehjelp for hund i fjor der diarè ble tatt opp. Der sa vetrinæren at det var ikke nødvendig å faste hundene, for allerede 20-30 min etter "behandling" med probiotika ville tarmene begynne så smått å bedres. I tillegg forsto jeg det sånn at prosessen ble mer effektiv om hunden fikk små porsjoner med skånefòr noen ganger daglig.

  • Like 2
Skrevet

Før mente man det var best å faste, for at tarmene skulle få fred og ro. Det er i senere tid bevist at det er bedre med små hyppige måltider, slik at tarmtottene ikke uttørkes. I tillegg vil man fortere bli kvitt virus/bakterie om det er det som forårsaker uggen mage, da det blir presset ut med avføring, istedenfor å formere seg fritt i ubrukt tarm.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har alltid, helt ukvalifisert, ment at det er ulogisk å faste en hund som renner den ene eller andre veien, nettopp pga de aspektene som listes over her, og ikke mint det at de blir så slappe i tillegg til å være uvel. For meg har det alltid fungert med en liten håndfull rå kjøttdeig mot diaré, og masse vann og bittelitt bløtfôr under oppkast.

  • Like 1
Skrevet

Jeg faster dyret om han bare spyr(flere ganger), i tilfelle rottefelle at han har spist noe farlig og må åpnes! Han har spist mye rart tidligere, og vi har vært mange ganger til vetrinæren for å tømme magen, med risikoen for å måtte åpne han, men har sluppet unna sålangt.. såvidt.

Kommer det ut begge ender, regner jeg det som magasjau, og har får da tilbudet om mat(bare litt i gangen). Men min streiker helt i matveien om han er dårlig i magen, så blir fasting da også;p

Skrevet

Jeg har vokst opp med at min mor alltid prøvde å få i meg litt mat og drikke da jeg hadde magsjau eller spysjuka, og tror at jeg ubevisst har videreført det til hundene mine. Så lenge de orker, så får de litt å spise. Orker de ikke, så prøver jeg likevel å få i dem littegrann, som regel med håndforing og masse skryt hvis de tar en liten munnfull.

Heldigvis har jeg hunder som er så glad i mat at de skal være ganske alvorlig syke før de sier nei til noe å spise.

Skrevet

Chicka hadde sin første (!!! 12år gammel liksom...) skikkelige store magesjau i vinter, "bæsjen" bare stod som et prosjektil ut av rompa hennes, stakkars.

Jeg ble rådet til å faste hun, men siden hun er så matvrak og ikke er vant med "æsj i magen" (som vi kaller det så fint hjemme) så fikk hun betydelig mindre mat, men allikevel litt mat, jeg tenker sånn at jeg vil ikke tørke ut de tarmtottene helt heller ;)

Prøvde Zoolac først, men den hjalp ikke i det hele tatt, gikk over på Canicur, ganske desperat siden Zoolac ikke stoppet det, Caninkuren stoppet det helt etter jeg ga hun andre pillekuren på kvelden...og da gikk det 14timer før hun bæesjet igjen, jeg var nesten redd for at hun var blitt forstoppet :|

Så jeg kommer til å fortsette med bittelitt mat og Canicur, Canicur er altså noe av det beste jeg har vært borti av medisiner :)

Skrevet

Jeg har alltid, helt ukvalifisert, ment at det er ulogisk å faste en hund som renner den ene eller andre veien, nettopp pga de aspektene som listes over her, og ikke mint det at de blir så slappe i tillegg til å være uvel. For meg har det alltid fungert med en liten håndfull rå kjøttdeig mot diaré, og masse vann og bittelitt bløtfôr under oppkast.

Har gjort det samme, helt til whippeten fikk skikkelig magasjuke, som varte og varte. Hun ble ikke bra før vi fastet henne, og så sakte men sikkert begynt å gi mer og mer mat igjen.

Tror ikke det er noe fasit på det her, må nesten bare se det an. Så er det jo også det faktum at det alle meste (tilsynelatende) fungerer - hunden vil i de fleste tilfeller bli raskt bra, uavhengig av hvordan eier behandler eller ikke behandler den.

Guest Yellow
Skrevet

Hos min hund med skikkelig magesyke er det helt klart faste som fungerer best. Introduserer jeg mat før det verste har gitt seg blir det bare verre.

Har det derimot vært stabilt en god stund (opptimot et halvt døgns tid, og da ikke et helt) introduserer jeg gjerne enten lett mat, som mager fisk, eller beinrikt rått mat (som han er vant til å få) i en liten mengde og ser om det går bra da.

Skrevet

Jeg prøver å unngå fasting så langt som mulig :-) Har fastet eldstemann to ganger, den ene gangen virket det som magen faktisk trengte litt fred for å komme seg. Den andre gangen spydde han og klarte ikke å holde på hverken mat eller vann, så å gi han mat at all trigget oppkast og kvalme... Han gikk rundt og siklet og var kvalm i over ett døgn :-/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...