Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Nå leste jeg ikke hele den andre tråden, men det kommer jo an på hunden og barnet. Jeg kjenner 10-12 åringer som går tur med familiens lille rolige hund etter skolen, og det ser jeg ikke noe problem med. Selv om det selvfølgelig finnes en bitteliten sjangs for at hunden blir angrepet av en gal løs hund. Det hadde jo vært tragisk for både hund og barn, men sannsynligheten er liten, og ansvaret for hunden gir vel kanskje mer? Det er ganske stor forskjell på ansvarlige unger som lufter familiens snille, rolige lille hund som de kjenner, og fremmede unger som kommer og vil gå tur med mine store, krevende hunder.
  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Barn nei... voksne som jeg kjenner litt har jeg ingen problemer med å overlate han til Men stort sett går jeg med han selv Jeg er ikke og har aldri vært sånn "hysterisk hundeeier" som ikke lar a

Nei, jeg lar ikke andre gå turer med hunden som kommer på døren.... Men selvsagt så går jo de som passer hundene innimellom tur med hundene da Som regel blir hundene mine passet av en hundeperson som

Om jeg husker riktig så var den tråden mer på generell basis om barn? Der svarte jeg at jeg ikke har noe problem med at barn går tur med hunder, så lenge de kjenner hunden godt og kan kontrollere den.

Skrevet

Tinka har vært hos @Margrete og co en natt eller to, også. Hun fikk lov å gå tur :lol:

Heldige meg! *ler*

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Det er nok mange av de samme, men diskusjonen går ikke på barn og hund nå ;) Tror ingen vil slippe ut sin hund med ett tilfeldig barn ;)

Skrevet

Stabeistet mitt er omtrent ikke til å få med seg når andre enn meg prøver å gå med han :P Men ingen problemer med at andre i familien prøver (min far eller bror/svigerinne).

Hadde ikke sendt han ut med naboungene, men nevøen min på 12 år har fått lov å dra han med seg på tur et par ganger. Vi bor rett ved skogen og kjenner til de få personene som vi kan møte der ;)

Skrevet

Vi hadde ei jente på 13-14 som gikk mye tur med en av chihuahuaene vi hadde :) barnebarn av naboen over oss. Gikk kjempegreit. Ansvarsfull og flink jente. Mer skeptisk til å la noen gå med wachtelhunden vi har nå. Hun går ikke så fint i bånd og er ganske sterk.

Skrevet

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Om jeg husker riktig så var den tråden mer på generell basis om barn? Der svarte jeg at jeg ikke har noe problem med at barn går tur med hunder, så lenge de kjenner hunden godt og kan kontrollere den. Jeg ha gikk mye tur med hunder jeg kjente da jeg var barn, det gikk helt fint og jeg følte aldri at jeg ikke hadde kontroll. Gikk hovedsaklig tur med en setter, leonberger og en liten mix. Jeg var 12 da jeg fikk min første hund, så var jo egentlig et barn da også, har alltid gått bra. Man må jo vite barnets/egne grenser. Vi (familien) hadde en hoffe en liten periode, og den fikk jeg ikke gå tur med.

(dette ble vel litt OT)

Ja, jeg lar andre gå tur med hunden min. Har aldri fått forespørsel fra barn om de kan gå tur med henne, men så kjenner jeg ikke så mange barn. De som kjenner hunden og har vært med på tur med oss før, slik at de vet hvordan man skal reagere i vanlige situasjoner, kan veldig gjerne gå tur med henne om de vil. De eneste som har gått tur med henne utenom familien er de som passet henne når vi har vært på ferie.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde ikke latt fremmede gå tur med Foxy, verken voksne eller barn. Hun var 6 år gammel da hun kom hit, og jeg føler ikke jeg kjenner henne godt nok til å stole på at det går bra når ikke jeg er der. Hun er ikke typen til å bråke med andre hunder, hun er mer reservert mot både mennesker og hunder, men alikevel.. Det er noe med at det er fryktelig skummelt å ikke vite. Hadde jeg hatt henne fra hun var valp, og jeg visste hvordan hun reagerer i så og si alle situasjoner hadde det nok vært annerledes, men fremdeles hadde det jo vært uaktuelt med fremmede.
Den eneste som har gått tur med henne er faren min (som er den som passet henne i ferien i fjor).

Skrevet

Var mange unger på døra her som ville lufte Balder når han var valp, fram til han ble 5 måneder. Tror de ga opp rett og slett og fant en annen hund å lufte etter masse nei fra meg. Veldig greit da han knapt nok blir luftet av mamma og pappa og lillesøstra mi har luftet han et par ganger, men stoler ikke på noen når det kommer til lufting av han, alle rundt her vi bor er av den oppfatningen av at hundene MÅ hilse ? Lufta selv alle hundene her oppe fra jeg var 8 år (blitt mye mindre etter Balder kom i hus, men henter et par av dem fortsatt pga utrolig snille og rolige hunder med et fantastisk språk) og hadde nøkkel til flere av husene og henta hunder når jeg måtte ønske, men etter å ha snakka med ene jeg lufta hund til ikke lenge før jeg fikk Balder og hun hadde funnet hunden bundet utenfor butikken mens ungen som luftet den var inne og handla blei det med en gang bestemt at ingen andre en familie fikk lufte Balder. Her har vi også et problem med unger som hiver seg over han mens vi sykler i skogen for å hilse, og de har de prøvd å rive han til seg ved å ta tak i bånde hans, det må være noe av det værste jeg har opplevd sammen med de ungene som prøver å rive båndet ut av henda på deg under tur. Utrolig frekke og uopdragne unger her oppe ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...