Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du andre gå på tur med hunden?


SynneWoll
 Share

Recommended Posts

Ja, jeg lar andre gå tur med Venus. Hun er så ukomplisert og arrogant i forhold til andre hunder at jeg bekymrer meg ikke hvis jeg låner henne bort. Cujo derimot er en annen historie. Han er enormt sterk, midt i den mentale kjønnsmodningen og han trenger klare beskjeder innimellom. I tillegg har han ekstremt dårlig koordinasjon, så jeg tar ingen sjanser med ham enda. Med mindre det er veldig nære personer som virkelig er vant til diger hund, da kan jeg vurdere det. Men foreløpig ønsker jeg å ha ham under min kontroll med unntak av @Alvira og én annen venninne, som kjenner ham inn og ut. Fremmede får ikke gå tur med noen av mine uansett. Det er tross alt hunder - store og sterke - så det er viktig at de kjenner bikkjene littegranne og har en viss peilig hva de går til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvfølgelig er det greit at barn går tur med hunder, jeg passet hunder fra jeg var sånn ca 8 år og oppover, men så skjer det ett eller annet når det er snakk om mine egne bikkjer..... Nei da skal du

Barn nei... voksne som jeg kjenner litt har jeg ingen problemer med å overlate han til Men stort sett går jeg med han selv Jeg er ikke og har aldri vært sånn "hysterisk hundeeier" som ikke lar a

Nei, jeg lar ikke andre gå turer med hunden som kommer på døren.... Men selvsagt så går jo de som passer hundene innimellom tur med hundene da Som regel blir hundene mine passet av en hundeperson som

Jeg har hatt venner til å lufte rotta når jeg har lange dager på jobb, med strikt guideline om null hilsing på hverken folk eller hunder. Er litt forskjell da, hvis han skulle slå seg vrang så er ikke 6 kg så vanskelig å holde igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Nå leste jeg ikke hele den andre tråden, men det kommer jo an på hunden og barnet. Jeg kjenner 10-12 åringer som går tur med familiens lille rolige hund etter skolen, og det ser jeg ikke noe problem med. Selv om det selvfølgelig finnes en bitteliten sjangs for at hunden blir angrepet av en gal løs hund. Det hadde jo vært tragisk for både hund og barn, men sannsynligheten er liten, og ansvaret for hunden gir vel kanskje mer? Det er ganske stor forskjell på ansvarlige unger som lufter familiens snille, rolige lille hund som de kjenner, og fremmede unger som kommer og vil gå tur med mine store, krevende hunder.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka har vært hos @Margrete og co en natt eller to, også. Hun fikk lov å gå tur :lol:

Heldige meg! *ler*

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Det er nok mange av de samme, men diskusjonen går ikke på barn og hund nå ;) Tror ingen vil slippe ut sin hund med ett tilfeldig barn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stabeistet mitt er omtrent ikke til å få med seg når andre enn meg prøver å gå med han :P Men ingen problemer med at andre i familien prøver (min far eller bror/svigerinne).

Hadde ikke sendt han ut med naboungene, men nevøen min på 12 år har fått lov å dra han med seg på tur et par ganger. Vi bor rett ved skogen og kjenner til de få personene som vi kan møte der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde ei jente på 13-14 som gikk mye tur med en av chihuahuaene vi hadde :) barnebarn av naboen over oss. Gikk kjempegreit. Ansvarsfull og flink jente. Mer skeptisk til å la noen gå med wachtelhunden vi har nå. Hun går ikke så fint i bånd og er ganske sterk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Om jeg husker riktig så var den tråden mer på generell basis om barn? Der svarte jeg at jeg ikke har noe problem med at barn går tur med hunder, så lenge de kjenner hunden godt og kan kontrollere den. Jeg ha gikk mye tur med hunder jeg kjente da jeg var barn, det gikk helt fint og jeg følte aldri at jeg ikke hadde kontroll. Gikk hovedsaklig tur med en setter, leonberger og en liten mix. Jeg var 12 da jeg fikk min første hund, så var jo egentlig et barn da også, har alltid gått bra. Man må jo vite barnets/egne grenser. Vi (familien) hadde en hoffe en liten periode, og den fikk jeg ikke gå tur med.

(dette ble vel litt OT)

Ja, jeg lar andre gå tur med hunden min. Har aldri fått forespørsel fra barn om de kan gå tur med henne, men så kjenner jeg ikke så mange barn. De som kjenner hunden og har vært med på tur med oss før, slik at de vet hvordan man skal reagere i vanlige situasjoner, kan veldig gjerne gå tur med henne om de vil. De eneste som har gått tur med henne utenom familien er de som passet henne når vi har vært på ferie.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke latt fremmede gå tur med Foxy, verken voksne eller barn. Hun var 6 år gammel da hun kom hit, og jeg føler ikke jeg kjenner henne godt nok til å stole på at det går bra når ikke jeg er der. Hun er ikke typen til å bråke med andre hunder, hun er mer reservert mot både mennesker og hunder, men alikevel.. Det er noe med at det er fryktelig skummelt å ikke vite. Hadde jeg hatt henne fra hun var valp, og jeg visste hvordan hun reagerer i så og si alle situasjoner hadde det nok vært annerledes, men fremdeles hadde det jo vært uaktuelt med fremmede.
Den eneste som har gått tur med henne er faren min (som er den som passet henne i ferien i fjor).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var mange unger på døra her som ville lufte Balder når han var valp, fram til han ble 5 måneder. Tror de ga opp rett og slett og fant en annen hund å lufte etter masse nei fra meg. Veldig greit da han knapt nok blir luftet av mamma og pappa og lillesøstra mi har luftet han et par ganger, men stoler ikke på noen når det kommer til lufting av han, alle rundt her vi bor er av den oppfatningen av at hundene MÅ hilse ? Lufta selv alle hundene her oppe fra jeg var 8 år (blitt mye mindre etter Balder kom i hus, men henter et par av dem fortsatt pga utrolig snille og rolige hunder med et fantastisk språk) og hadde nøkkel til flere av husene og henta hunder når jeg måtte ønske, men etter å ha snakka med ene jeg lufta hund til ikke lenge før jeg fikk Balder og hun hadde funnet hunden bundet utenfor butikken mens ungen som luftet den var inne og handla blei det med en gang bestemt at ingen andre en familie fikk lufte Balder. Her har vi også et problem med unger som hiver seg over han mens vi sykler i skogen for å hilse, og de har de prøvd å rive han til seg ved å ta tak i bånde hans, det må være noe av det værste jeg har opplevd sammen med de ungene som prøver å rive båndet ut av henda på deg under tur. Utrolig frekke og uopdragne unger her oppe ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...