Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke raser er "ikke reservert for fremmede mennensker og hunder"? Gjerne bare nevne noen raser hvis dere vet om noen. Bare morro å ha en slags oversikt :P

Det står jo ofte i rasestandaren at en hunderase "kan være reserverte mot fremmende", men motsatt står det ikke? Er de hundene som det ikke står er reserverte som hilser på alle og enhver?

Vet dette er mye mere individuellt innen samme rase men lurte bare litt.

Skrevet

Staffen er vel et godt eksempel på en ureservert rase? Min durer bort til hvem som helst og finnes ikke skeptisk til mennesker hvertfall :P

Skrevet

I vår rasestandard står det faktisk "Vennlig. Ikke nervøs eller aggressiv. " og kortisen " Glad og Vennlig. Ikke nervøs eller aggressiv. " På engelsk står det i FCI standaren "BEHAVIOUR / TEMPERAMENT: Friendly disposition with no trace of nervousness or aggressiveness. A great companion dog, friendly, happy and active, good with children and other dogs."

Desverre er ikke alle slik.

Skrevet

I vår rasestandard står det faktisk "Vennlig. Ikke nervøs eller aggressiv. " og kortisen " Glad og Vennlig. Ikke nervøs eller aggressiv. " På engelsk står det i FCI standaren "BEHAVIOUR / TEMPERAMENT: Friendly disposition with no trace of nervousness or aggressiveness. A great companion dog, friendly, happy and active, good with children and other dogs."

Desverre er ikke alle slik.

Men de aller fleste er heldigvis ikke reserverte :) Jeg kan telle på en finger eller to de kortiser jeg har truffet som har vært reserverte. Alle de andre - dvs ganske mange - er så glad i folk at det til tider kan bli litt mye :P

Skrevet

Jeg har desverre truffet endel faktisk. Og ps, jeg har to raser ;) Jeg snakket om begge, men spesielt langhårscollien som er den populær... Men desverre finnes det endel av kortisen som ikke er så utadvendt som man skulle ønske. Jo flere man treffer i større kortis land som Sverige og Finland, jo mer ser man det. Har funnet ut hvilken linjer jeg ikke skal ha :P

Guest Jonna
Skrevet

På AK står det:

Meget våken, arbeidsvillig, meget intelligent, vennlig, lettlært og med nesten utrettelig energi. Lojal og pliktoppfyllende overfor sine oppgaver. har medfødt instinkt for å gjete sauer, både i innhegninger og på åpen mark.

Fra den utvidete rasestandarden:

The Kelpie is extremely alert, eager and highly intelligent, with a mild, tractable disposition and an almost inexhaustible energy, with marked loyalty and devotion to duty. It has a natural instinct and aptitude in the working of sheep, both in open country and in the yard. Any defect of structure or temperament foreign to a working dog must be regarded as uncharacteristic.

He should be outgoing and friendly and should not show any cowardly traits.

SERIOUS FAULTS

Not being able to get on with fellow companions. Stud dogs sometimes will be aggressive if there are bitches on heat.

Biting is a serious fault and foreign to the breed.

(desverre ser jeg utstillingsdommere ta veldig lett på dette. Og istedet for å evt sende hunder ut med KIP for å ikke kunne håndteres så blir de bedømt og får premiering. :( )

Skrevet

Jeg har whippet, rasestandarden sier følgende:

"En ideell ledsager. Tilpasser seg meget godt i både hjemlige

og sportslige omgivelser. Vennlig, hengiven og stabil."

Noen beskriver whippeten som reservert, men mine erfaringer (både første- og "andrehånds") tilsier det motsatte. De elsker mennesker, men i varierende grad. Noen vil bli med deg hjem fra det øyeblikket du ser på dem (som min), mens andre gjerne kryper opp i fanget ditt – men bare dersom du gir dem en godbit.

Skrevet

De aller fleste hunderasene er ikke reserverte. Også er det en ganske stor variasjon innenfor de som ikke er reserverte, fra de som er overlykkelige og "overfaller" folk til de som er snille og glade, dog litt mer behersket :P

Så spørs det jo også hva folk legger i reservert. Jeg vet mange tenker at reservert er det samme som en hund som ikke liker/er redd for fremmede og i noen tilfeller så er det gjerne blitt litt slik også, at folk avler "drittbikkjer" med nerver og gjemmer seg bak at det står reservert i rasestandarden. Jeg for min del mener at reservert er mer som uinteressert. Ikke redd, usikker eller utrygg, bare uinteressert i fremmede folk. Men slike hunder kan også være glade i folk, når de bare har kommet inn i varmen, men de trenger ikke løpe bort for å hilse på gud og hvermann de møter på sin vei.

  • Like 5
Guest Yellow
Skrevet

De aller fleste hunderasene er ikke reserverte. Også er det en ganske stor variasjon innenfor de som ikke er reserverte, fra de som er overlykkelige og "overfaller" folk til de som er snille og glade, dog litt mer behersket :P

Så spørs det jo også hva folk legger i reservert. Jeg vet mange tenker at reservert er det samme som en hund som ikke liker/er redd for fremmede og i noen tilfeller så er det gjerne blitt litt slik også, at folk avler "drittbikkjer" med nerver og gjemmer seg bak at det står reservert i rasestandarden. Jeg for min del mener at reservert er mer som uinteressert. Ikke redd, usikker eller utrygg, bare uinteressert i fremmede folk. Men slike hunder kan også være glade i folk, når de bare har kommet inn i varmen, men de trenger ikke løpe bort for å hilse på gud og hvermann de møter på sin vei.

Jeg legger det samme i ordet reservert som deg, og ser på det som for meg en veldig positiv egenskap hos en hund.

Er glad i type "Labradorlykke" også altså, men bare ikke noe jeg personlig helst ville hatt i en hund, heller en som er mer uinteressert i fremmede. :)

Skrevet

I standarden til bull terrier står det "Adferd/temperament: Modig og temperamentsfull, full av livsglede. Avbalansert, lærenem,sta, utpreget vennlig mot mennesker."

Så ja, det er vel en typisk rase som er det motsatte av reservert :)

Skrevet

Stabijhouns kan være litt reserverte i starten; de løper gjerne ikke bort til alle og enhver for å hilse. Dvs. det endrer seg når de blir kjent med deg, da kan de være litt for mye av det gode :) :)

Dette sier rasestandarden:

"Hengiven, myk og vennlig som selskapshund, intelligent, lydig og lettlært. God vakthund, men ikke aggressiv eller bisk"

Den utvidede rasestandarden sier dessuten:

"The stabij is obidient but you don`t get that for free. Patience and concequences are very important. The stabij can be mischievous and independent. He likes to do things on his own. The stabij can be a little shy in the beginning, but when he knows you, you`re forever in his heart".

Dette er veldig logisk når man vet forhistorien til rasen; de måtte ofte klare seg selv og skaffe egen mat osv (de er kjente mattyver) og på det viset ble de streetsmart.

Skrevet

Nå gikk jeg inn for å sjekke hva som står i rasestandarden for boxeren. Jeg har aldri møtt en fremmed boxer som ikke holder på å dø av lykke så snart jeg sier hei, og hvis jeg var ute etter en vakthund så er det nok ikke den første rasen jeg ville sett på! Her i huset går den gamle spøken om at eneste måten boxeren kunne ha stoppet en innbruddstyv var ved å rive han overende i ren lykke og drukne tyven i sikkel.

Men rasestandarden sier altså at boxeren skal være "avventende overfor fremmende." Og jeg som tenkte rasen ville passe så fint inn her! Så feil kan man ta.

Skrevet

Pinscher kan være reservert mot fremmede, står det på Wikipedia,men min er alt annet en reservert, han hopper av lykke og springer bort :P kanskjenfordi han har jrt i seg

Guest lijenta
Skrevet

Den hunderasen som slår meg som supersosial samme hva og hvor ifra, er Flat :lol:

Helt enig etter to sanne så gikk jeg over til strihåret vorstehhund og jagu det var forskjell. Flaten luktet mennesker på lja lang avstand og skulle bort ditttt. Vorsteh kikket på menneskene og gikk og satte seg mellom baeina mine for det var der hun hørte hjemme

Skrevet

Japaneren kan være reservert.

Ozu er ikke reservert. Han er bare usikker. (Ofte er vel det samme ting, egentlig). Og så fort han blir sikker så har du ham i fanget. :P

Skrevet (endret)

Border Collie leser jeg både at den ikke skal være reservert og andre steder at den kan være noe reservert. Har nok dessverre funnet at meste parten av de jeg har møtt er noe reservert.

Keiron er ikke reservert, som @Tabris sin Ozu, er Keiron også usikker. Gi han litt tid å kjefte å tenke litt, så er han fort i fanget å gir deg våte kyss all over - helst i ansiktet, men får han ikke lov så er han ikke så nøye om det er en skulder, en hånd eller kneet, så lenge han kan få kysse på deg.

Endret av MissHeike
Guest Klematis
Skrevet

Min Chihuahua liker å se an folk. LIker han deg, fordi han synes du behandler han med den respekten han vil ha er det topp stemning, trikset er strekke fram hånda, og la han snuse, til han finner ut hva han synes,men synes han at du er for brå og for voldsom, rygger han unna, snur rumpa til, og går.

Andre Chi jeg kjenner til, vil snakke med alle.

Skrevet

Min aussie, er ikke reservert. Men i rasestandarden står det:

Intelligent, trofast, med sterkt gjeter- og vaktinstinkt, arbeider villig hele dagen. Godt gemytt og sjelden kranglete. Kan være noe reservert overfor fremmede.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...