Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke raser er "ikke reservert for fremmede mennensker og hunder"? Gjerne bare nevne noen raser hvis dere vet om noen. Bare morro å ha en slags oversikt :P

Det står jo ofte i rasestandaren at en hunderase "kan være reserverte mot fremmende", men motsatt står det ikke? Er de hundene som det ikke står er reserverte som hilser på alle og enhver?

Vet dette er mye mere individuellt innen samme rase men lurte bare litt.

Skrevet

Staffen er vel et godt eksempel på en ureservert rase? Min durer bort til hvem som helst og finnes ikke skeptisk til mennesker hvertfall :P

Skrevet

I vår rasestandard står det faktisk "Vennlig. Ikke nervøs eller aggressiv. " og kortisen " Glad og Vennlig. Ikke nervøs eller aggressiv. " På engelsk står det i FCI standaren "BEHAVIOUR / TEMPERAMENT: Friendly disposition with no trace of nervousness or aggressiveness. A great companion dog, friendly, happy and active, good with children and other dogs."

Desverre er ikke alle slik.

Skrevet

I vår rasestandard står det faktisk "Vennlig. Ikke nervøs eller aggressiv. " og kortisen " Glad og Vennlig. Ikke nervøs eller aggressiv. " På engelsk står det i FCI standaren "BEHAVIOUR / TEMPERAMENT: Friendly disposition with no trace of nervousness or aggressiveness. A great companion dog, friendly, happy and active, good with children and other dogs."

Desverre er ikke alle slik.

Men de aller fleste er heldigvis ikke reserverte :) Jeg kan telle på en finger eller to de kortiser jeg har truffet som har vært reserverte. Alle de andre - dvs ganske mange - er så glad i folk at det til tider kan bli litt mye :P

Skrevet

Jeg har desverre truffet endel faktisk. Og ps, jeg har to raser ;) Jeg snakket om begge, men spesielt langhårscollien som er den populær... Men desverre finnes det endel av kortisen som ikke er så utadvendt som man skulle ønske. Jo flere man treffer i større kortis land som Sverige og Finland, jo mer ser man det. Har funnet ut hvilken linjer jeg ikke skal ha :P

Guest Jonna
Skrevet

På AK står det:

Meget våken, arbeidsvillig, meget intelligent, vennlig, lettlært og med nesten utrettelig energi. Lojal og pliktoppfyllende overfor sine oppgaver. har medfødt instinkt for å gjete sauer, både i innhegninger og på åpen mark.

Fra den utvidete rasestandarden:

The Kelpie is extremely alert, eager and highly intelligent, with a mild, tractable disposition and an almost inexhaustible energy, with marked loyalty and devotion to duty. It has a natural instinct and aptitude in the working of sheep, both in open country and in the yard. Any defect of structure or temperament foreign to a working dog must be regarded as uncharacteristic.

He should be outgoing and friendly and should not show any cowardly traits.

SERIOUS FAULTS

Not being able to get on with fellow companions. Stud dogs sometimes will be aggressive if there are bitches on heat.

Biting is a serious fault and foreign to the breed.

(desverre ser jeg utstillingsdommere ta veldig lett på dette. Og istedet for å evt sende hunder ut med KIP for å ikke kunne håndteres så blir de bedømt og får premiering. :( )

Skrevet

Jeg har whippet, rasestandarden sier følgende:

"En ideell ledsager. Tilpasser seg meget godt i både hjemlige

og sportslige omgivelser. Vennlig, hengiven og stabil."

Noen beskriver whippeten som reservert, men mine erfaringer (både første- og "andrehånds") tilsier det motsatte. De elsker mennesker, men i varierende grad. Noen vil bli med deg hjem fra det øyeblikket du ser på dem (som min), mens andre gjerne kryper opp i fanget ditt – men bare dersom du gir dem en godbit.

Skrevet

De aller fleste hunderasene er ikke reserverte. Også er det en ganske stor variasjon innenfor de som ikke er reserverte, fra de som er overlykkelige og "overfaller" folk til de som er snille og glade, dog litt mer behersket :P

Så spørs det jo også hva folk legger i reservert. Jeg vet mange tenker at reservert er det samme som en hund som ikke liker/er redd for fremmede og i noen tilfeller så er det gjerne blitt litt slik også, at folk avler "drittbikkjer" med nerver og gjemmer seg bak at det står reservert i rasestandarden. Jeg for min del mener at reservert er mer som uinteressert. Ikke redd, usikker eller utrygg, bare uinteressert i fremmede folk. Men slike hunder kan også være glade i folk, når de bare har kommet inn i varmen, men de trenger ikke løpe bort for å hilse på gud og hvermann de møter på sin vei.

  • Like 5
Guest Yellow
Skrevet

De aller fleste hunderasene er ikke reserverte. Også er det en ganske stor variasjon innenfor de som ikke er reserverte, fra de som er overlykkelige og "overfaller" folk til de som er snille og glade, dog litt mer behersket :P

Så spørs det jo også hva folk legger i reservert. Jeg vet mange tenker at reservert er det samme som en hund som ikke liker/er redd for fremmede og i noen tilfeller så er det gjerne blitt litt slik også, at folk avler "drittbikkjer" med nerver og gjemmer seg bak at det står reservert i rasestandarden. Jeg for min del mener at reservert er mer som uinteressert. Ikke redd, usikker eller utrygg, bare uinteressert i fremmede folk. Men slike hunder kan også være glade i folk, når de bare har kommet inn i varmen, men de trenger ikke løpe bort for å hilse på gud og hvermann de møter på sin vei.

Jeg legger det samme i ordet reservert som deg, og ser på det som for meg en veldig positiv egenskap hos en hund.

Er glad i type "Labradorlykke" også altså, men bare ikke noe jeg personlig helst ville hatt i en hund, heller en som er mer uinteressert i fremmede. :)

Skrevet

I standarden til bull terrier står det "Adferd/temperament: Modig og temperamentsfull, full av livsglede. Avbalansert, lærenem,sta, utpreget vennlig mot mennesker."

Så ja, det er vel en typisk rase som er det motsatte av reservert :)

Skrevet

Stabijhouns kan være litt reserverte i starten; de løper gjerne ikke bort til alle og enhver for å hilse. Dvs. det endrer seg når de blir kjent med deg, da kan de være litt for mye av det gode :) :)

Dette sier rasestandarden:

"Hengiven, myk og vennlig som selskapshund, intelligent, lydig og lettlært. God vakthund, men ikke aggressiv eller bisk"

Den utvidede rasestandarden sier dessuten:

"The stabij is obidient but you don`t get that for free. Patience and concequences are very important. The stabij can be mischievous and independent. He likes to do things on his own. The stabij can be a little shy in the beginning, but when he knows you, you`re forever in his heart".

Dette er veldig logisk når man vet forhistorien til rasen; de måtte ofte klare seg selv og skaffe egen mat osv (de er kjente mattyver) og på det viset ble de streetsmart.

Skrevet

Nå gikk jeg inn for å sjekke hva som står i rasestandarden for boxeren. Jeg har aldri møtt en fremmed boxer som ikke holder på å dø av lykke så snart jeg sier hei, og hvis jeg var ute etter en vakthund så er det nok ikke den første rasen jeg ville sett på! Her i huset går den gamle spøken om at eneste måten boxeren kunne ha stoppet en innbruddstyv var ved å rive han overende i ren lykke og drukne tyven i sikkel.

Men rasestandarden sier altså at boxeren skal være "avventende overfor fremmende." Og jeg som tenkte rasen ville passe så fint inn her! Så feil kan man ta.

Skrevet

Pinscher kan være reservert mot fremmede, står det på Wikipedia,men min er alt annet en reservert, han hopper av lykke og springer bort :P kanskjenfordi han har jrt i seg

Guest lijenta
Skrevet

Den hunderasen som slår meg som supersosial samme hva og hvor ifra, er Flat :lol:

Helt enig etter to sanne så gikk jeg over til strihåret vorstehhund og jagu det var forskjell. Flaten luktet mennesker på lja lang avstand og skulle bort ditttt. Vorsteh kikket på menneskene og gikk og satte seg mellom baeina mine for det var der hun hørte hjemme

Skrevet

Japaneren kan være reservert.

Ozu er ikke reservert. Han er bare usikker. (Ofte er vel det samme ting, egentlig). Og så fort han blir sikker så har du ham i fanget. :P

Skrevet (endret)

Border Collie leser jeg både at den ikke skal være reservert og andre steder at den kan være noe reservert. Har nok dessverre funnet at meste parten av de jeg har møtt er noe reservert.

Keiron er ikke reservert, som @Tabris sin Ozu, er Keiron også usikker. Gi han litt tid å kjefte å tenke litt, så er han fort i fanget å gir deg våte kyss all over - helst i ansiktet, men får han ikke lov så er han ikke så nøye om det er en skulder, en hånd eller kneet, så lenge han kan få kysse på deg.

Endret av MissHeike
Guest Klematis
Skrevet

Min Chihuahua liker å se an folk. LIker han deg, fordi han synes du behandler han med den respekten han vil ha er det topp stemning, trikset er strekke fram hånda, og la han snuse, til han finner ut hva han synes,men synes han at du er for brå og for voldsom, rygger han unna, snur rumpa til, og går.

Andre Chi jeg kjenner til, vil snakke med alle.

Skrevet

Min aussie, er ikke reservert. Men i rasestandarden står det:

Intelligent, trofast, med sterkt gjeter- og vaktinstinkt, arbeider villig hele dagen. Godt gemytt og sjelden kranglete. Kan være noe reservert overfor fremmede.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...