Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor viktig er det å ha alenetid med eieren når hunden er voksen og man har flere hunder?

Med valper er det jo veldig viktig fordi de bør oppleve noe på egenhånd sånn at de ikke blir avhengig av de voksne og bli selvstendig og å miljøtrene og sosialisere alene.

Men hva med voksne hunder som alt er "ferdig miljøtrent" "ferdig sosialisert" osv. ? Hundene blir jo aldri "ferdig" med noe siden det er viktig å fortsette dette med gjevne mellomrom men jeg satt bare "ferdig" i anførselstegn satt på spissen.

Hva gjør dere? Tenkte på om jeg skal ta med en av de voksne på alenetur på stranda selv om jeg får dårlig samvittighet ovenfor de andre tre men samtidig er det jo hyggelig for hunden kanskje å få all oppmerksomhet helt alene.

Hvor ofte bør man evt. ha alenetid med en hund sånn ca. ?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg syns det er viktig fordi jeg ser hvor glade de blir av å bare være oss to. Lydighet og og brukstrening blir jo med en og en, men de setter begge veldig pris på å få en alenetur med meg i skogen innimellom. Jeg går jo ikke mange timer uten å ta med den andre, men en halvtime-time kan jeg spandere på dem hver for seg innimellom.

Skrevet

Jeg har ikke vært så mye ute hver for seg med de to jeg hadde før, og de gangene vi var alene merket jeg ingen forskjell fra vanlig. Men jeg vil tro hunder er forskjellige på det punktet også, jeg vil ikke si at det er noe man må gjøre, så lenge man passer på at alle får sin dose oppmerksomhet, men noen setter sikkert litt ekstra pris på det.

Guest Gråtass
Skrevet

Her er det sjeldent de får noen som helst alene tid som voksne, med unntak av når vi trener.

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg aldri tenker at "nå må jeg gi dem litt alenetid". De fleste turer foregår med begge to, men vi er flere i husholdningen, så det hender gjerne at noen løper med den ene mens noen andre tar den andre på tur f.eks. Det er dog stort sett bare fordi det noen ganger er praktisk å bare ha med seg én hund, ikke fordi vi prioriterer alenetid med hundene.

Skrevet

Akkurat nå har jeg bare en, men kan jo svare utifra da jeg hadde to(eller den gang jeg hadde fire). Eneste grunn til at jeg hadde "alenetid" med hundene mine, var fordi det var veldig behagelig for meg å gå en tur hvor jeg bare hadde en hund å tenke på om gangen :P

Skrevet

Nå har jeg bare hatt 4 hunder så langt i mitt liv, og to av dem er fremdeles unge, men jeg ser at de har forskjellige behov også på det området. Jeg har og har hatt hunder som lever på "jo flere, jo bedre" regelen, og noen som setter ekstremt stor pris på å få min fulle og hele oppmerksomhet uten å måtte dele.

Sånn som jeg ser det så handler det om å kjenne hundene sine, og legge til rette for at deres individuelle ønsker og behov skal dekkes når det er mulig. Jeg vet i allefall at ingenting gjør meg så glad som når jeg kan gjøre noe ekstra for hundene mine.

Guest lijenta
Skrevet

Mine her i grunnen lev tetter jo fler jo bedre og når jeg har turet løse så har en vært nær og en lengere unna, har stortsett hatt to og ahr da to hender til å klappe og ose med. Så da hender det dem fikk kos på likt. Tneker ikke over noe spesielt med alene tid med meg.Harhvist hatt flokk dyr

Skrevet

Hundene mine er egentlig fornøyd med uansett hva slags oppmerksomhet jeg gir dem, alene eller sammen. De synes forresten det er dritkjedelig å bli dratt på tur helt alene med meg :P

Guest Jonna
Skrevet

Egentlig kun når det faller seg naturlig: trening, stevner en som må ha annen fysisk trim enn den andre.

Mine virker ikke avhengig av hverandre eller "savner" den andre i situasjoner.

Skrevet

Jeg elsker å ha alenetid med hver hund. Det blir noe helt annet å bare være meg og hunden, en annen type kontakt. Jeg pleier å ha med en hund på tur i blant. Litt lengere fjelltur for eksempel. Noen turer er bare pes å ha med to hunder (som fjelltur), så da foretrekker jeg en. Og jeg prøver å variere med hvem jeg tar med. Også trening /hundetreff da tar jeg også bare med en.

Skrevet

Jeg elsker å ha alenetid med hver hund. Det blir noe helt annet å bare være meg og hunden, en annen type kontakt. Jeg pleier å ha med en hund på tur i blant. Litt lengere fjelltur for eksempel. Noen turer er bare pes å ha med to hunder (som fjelltur), så da foretrekker jeg en. Og jeg prøver å variere med hvem jeg tar med. Også trening /hundetreff da tar jeg også bare med en.

Samme her :)

Spesielt Emma-dyret (terrierblanding på 7år for de som ikke vet) setter veldig pris på slike alene-turer. Man ser at hele hunden "lyser" og er på et annet vis enn når hun er sammen med hele flokken... Med hele flokken er hun liksom litt på "jobb" hele tiden mens alene er hun bare seg selv som tusler på tur. ^__^

Er ganske sikker på at slike ting kommer veldig an på personligheten til hunden. Noen hunder knytter seg veldig til eieren sin, mens andre har utrolig sterke bånd til hundene i familien.. Andre igjen har veldig forskjellige, men sterke bånd, til begge to :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...