Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetid med voksne hunder.


bianka
 Share

Recommended Posts

Hvor viktig er det å ha alenetid med eieren når hunden er voksen og man har flere hunder?

Med valper er det jo veldig viktig fordi de bør oppleve noe på egenhånd sånn at de ikke blir avhengig av de voksne og bli selvstendig og å miljøtrene og sosialisere alene.

Men hva med voksne hunder som alt er "ferdig miljøtrent" "ferdig sosialisert" osv. ? Hundene blir jo aldri "ferdig" med noe siden det er viktig å fortsette dette med gjevne mellomrom men jeg satt bare "ferdig" i anførselstegn satt på spissen.

Hva gjør dere? Tenkte på om jeg skal ta med en av de voksne på alenetur på stranda selv om jeg får dårlig samvittighet ovenfor de andre tre men samtidig er det jo hyggelig for hunden kanskje å få all oppmerksomhet helt alene.

Hvor ofte bør man evt. ha alenetid med en hund sånn ca. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns det er viktig fordi jeg ser hvor glade de blir av å bare være oss to. Lydighet og og brukstrening blir jo med en og en, men de setter begge veldig pris på å få en alenetur med meg i skogen innimellom. Jeg går jo ikke mange timer uten å ta med den andre, men en halvtime-time kan jeg spandere på dem hver for seg innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært så mye ute hver for seg med de to jeg hadde før, og de gangene vi var alene merket jeg ingen forskjell fra vanlig. Men jeg vil tro hunder er forskjellige på det punktet også, jeg vil ikke si at det er noe man må gjøre, så lenge man passer på at alle får sin dose oppmerksomhet, men noen setter sikkert litt ekstra pris på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg aldri tenker at "nå må jeg gi dem litt alenetid". De fleste turer foregår med begge to, men vi er flere i husholdningen, så det hender gjerne at noen løper med den ene mens noen andre tar den andre på tur f.eks. Det er dog stort sett bare fordi det noen ganger er praktisk å bare ha med seg én hund, ikke fordi vi prioriterer alenetid med hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har jeg bare en, men kan jo svare utifra da jeg hadde to(eller den gang jeg hadde fire). Eneste grunn til at jeg hadde "alenetid" med hundene mine, var fordi det var veldig behagelig for meg å gå en tur hvor jeg bare hadde en hund å tenke på om gangen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare hatt 4 hunder så langt i mitt liv, og to av dem er fremdeles unge, men jeg ser at de har forskjellige behov også på det området. Jeg har og har hatt hunder som lever på "jo flere, jo bedre" regelen, og noen som setter ekstremt stor pris på å få min fulle og hele oppmerksomhet uten å måtte dele.

Sånn som jeg ser det så handler det om å kjenne hundene sine, og legge til rette for at deres individuelle ønsker og behov skal dekkes når det er mulig. Jeg vet i allefall at ingenting gjør meg så glad som når jeg kan gjøre noe ekstra for hundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Mine her i grunnen lev tetter jo fler jo bedre og når jeg har turet løse så har en vært nær og en lengere unna, har stortsett hatt to og ahr da to hender til å klappe og ose med. Så da hender det dem fikk kos på likt. Tneker ikke over noe spesielt med alene tid med meg.Harhvist hatt flokk dyr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Egentlig kun når det faller seg naturlig: trening, stevner en som må ha annen fysisk trim enn den andre.

Mine virker ikke avhengig av hverandre eller "savner" den andre i situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker å ha alenetid med hver hund. Det blir noe helt annet å bare være meg og hunden, en annen type kontakt. Jeg pleier å ha med en hund på tur i blant. Litt lengere fjelltur for eksempel. Noen turer er bare pes å ha med to hunder (som fjelltur), så da foretrekker jeg en. Og jeg prøver å variere med hvem jeg tar med. Også trening /hundetreff da tar jeg også bare med en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker å ha alenetid med hver hund. Det blir noe helt annet å bare være meg og hunden, en annen type kontakt. Jeg pleier å ha med en hund på tur i blant. Litt lengere fjelltur for eksempel. Noen turer er bare pes å ha med to hunder (som fjelltur), så da foretrekker jeg en. Og jeg prøver å variere med hvem jeg tar med. Også trening /hundetreff da tar jeg også bare med en.

Samme her :)

Spesielt Emma-dyret (terrierblanding på 7år for de som ikke vet) setter veldig pris på slike alene-turer. Man ser at hele hunden "lyser" og er på et annet vis enn når hun er sammen med hele flokken... Med hele flokken er hun liksom litt på "jobb" hele tiden mens alene er hun bare seg selv som tusler på tur. ^__^

Er ganske sikker på at slike ting kommer veldig an på personligheten til hunden. Noen hunder knytter seg veldig til eieren sin, mens andre har utrolig sterke bånd til hundene i familien.. Andre igjen har veldig forskjellige, men sterke bånd, til begge to :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...