Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor viktig er det å ha alenetid med eieren når hunden er voksen og man har flere hunder?

Med valper er det jo veldig viktig fordi de bør oppleve noe på egenhånd sånn at de ikke blir avhengig av de voksne og bli selvstendig og å miljøtrene og sosialisere alene.

Men hva med voksne hunder som alt er "ferdig miljøtrent" "ferdig sosialisert" osv. ? Hundene blir jo aldri "ferdig" med noe siden det er viktig å fortsette dette med gjevne mellomrom men jeg satt bare "ferdig" i anførselstegn satt på spissen.

Hva gjør dere? Tenkte på om jeg skal ta med en av de voksne på alenetur på stranda selv om jeg får dårlig samvittighet ovenfor de andre tre men samtidig er det jo hyggelig for hunden kanskje å få all oppmerksomhet helt alene.

Hvor ofte bør man evt. ha alenetid med en hund sånn ca. ?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg syns det er viktig fordi jeg ser hvor glade de blir av å bare være oss to. Lydighet og og brukstrening blir jo med en og en, men de setter begge veldig pris på å få en alenetur med meg i skogen innimellom. Jeg går jo ikke mange timer uten å ta med den andre, men en halvtime-time kan jeg spandere på dem hver for seg innimellom.

Skrevet

Jeg har ikke vært så mye ute hver for seg med de to jeg hadde før, og de gangene vi var alene merket jeg ingen forskjell fra vanlig. Men jeg vil tro hunder er forskjellige på det punktet også, jeg vil ikke si at det er noe man må gjøre, så lenge man passer på at alle får sin dose oppmerksomhet, men noen setter sikkert litt ekstra pris på det.

Guest Gråtass
Skrevet

Her er det sjeldent de får noen som helst alene tid som voksne, med unntak av når vi trener.

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg aldri tenker at "nå må jeg gi dem litt alenetid". De fleste turer foregår med begge to, men vi er flere i husholdningen, så det hender gjerne at noen løper med den ene mens noen andre tar den andre på tur f.eks. Det er dog stort sett bare fordi det noen ganger er praktisk å bare ha med seg én hund, ikke fordi vi prioriterer alenetid med hundene.

Skrevet

Akkurat nå har jeg bare en, men kan jo svare utifra da jeg hadde to(eller den gang jeg hadde fire). Eneste grunn til at jeg hadde "alenetid" med hundene mine, var fordi det var veldig behagelig for meg å gå en tur hvor jeg bare hadde en hund å tenke på om gangen :P

Skrevet

Nå har jeg bare hatt 4 hunder så langt i mitt liv, og to av dem er fremdeles unge, men jeg ser at de har forskjellige behov også på det området. Jeg har og har hatt hunder som lever på "jo flere, jo bedre" regelen, og noen som setter ekstremt stor pris på å få min fulle og hele oppmerksomhet uten å måtte dele.

Sånn som jeg ser det så handler det om å kjenne hundene sine, og legge til rette for at deres individuelle ønsker og behov skal dekkes når det er mulig. Jeg vet i allefall at ingenting gjør meg så glad som når jeg kan gjøre noe ekstra for hundene mine.

Guest lijenta
Skrevet

Mine her i grunnen lev tetter jo fler jo bedre og når jeg har turet løse så har en vært nær og en lengere unna, har stortsett hatt to og ahr da to hender til å klappe og ose med. Så da hender det dem fikk kos på likt. Tneker ikke over noe spesielt med alene tid med meg.Harhvist hatt flokk dyr

Skrevet

Hundene mine er egentlig fornøyd med uansett hva slags oppmerksomhet jeg gir dem, alene eller sammen. De synes forresten det er dritkjedelig å bli dratt på tur helt alene med meg :P

Guest Jonna
Skrevet

Egentlig kun når det faller seg naturlig: trening, stevner en som må ha annen fysisk trim enn den andre.

Mine virker ikke avhengig av hverandre eller "savner" den andre i situasjoner.

Skrevet

Jeg elsker å ha alenetid med hver hund. Det blir noe helt annet å bare være meg og hunden, en annen type kontakt. Jeg pleier å ha med en hund på tur i blant. Litt lengere fjelltur for eksempel. Noen turer er bare pes å ha med to hunder (som fjelltur), så da foretrekker jeg en. Og jeg prøver å variere med hvem jeg tar med. Også trening /hundetreff da tar jeg også bare med en.

Skrevet

Jeg elsker å ha alenetid med hver hund. Det blir noe helt annet å bare være meg og hunden, en annen type kontakt. Jeg pleier å ha med en hund på tur i blant. Litt lengere fjelltur for eksempel. Noen turer er bare pes å ha med to hunder (som fjelltur), så da foretrekker jeg en. Og jeg prøver å variere med hvem jeg tar med. Også trening /hundetreff da tar jeg også bare med en.

Samme her :)

Spesielt Emma-dyret (terrierblanding på 7år for de som ikke vet) setter veldig pris på slike alene-turer. Man ser at hele hunden "lyser" og er på et annet vis enn når hun er sammen med hele flokken... Med hele flokken er hun liksom litt på "jobb" hele tiden mens alene er hun bare seg selv som tusler på tur. ^__^

Er ganske sikker på at slike ting kommer veldig an på personligheten til hunden. Noen hunder knytter seg veldig til eieren sin, mens andre har utrolig sterke bånd til hundene i familien.. Andre igjen har veldig forskjellige, men sterke bånd, til begge to :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...