Gå til innhold
Hundesonen.no

Marken og Spurven på nye eventyr


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Det var ikke søsteren til Lasse :/

Tusen takk Gåsa :D Det er mange som har spurt om han er schæfer/elghund mix

Tusen takk Havanaiselove :D Jeg husker deg veldig godt og har fulgt med og sett navnet ditt rundt om. Ble veldig glad for kommentaren din :) Står på og jobber masse for å komme i mål med Lasse så håper vi lykkes :)
Det stemmer. Mike var med på noen filmklipp på skjermene på Dogs4All.

Tusen takk Marie :D Må innrømme jeg synes de er temmelig pene :icon_redface::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde ikke trodd denne dagen skulle komme før om veldig veldig lenge! Jeg har siden august klart å la vær å beholde hundene vi har hatt her på pensjonatet. Noen var værre å slippe taket på enn and

tusen takk for navnetips. Synes sånnt er veldig vanskelig. Mike og sulley er jo genialt Vi får se Jeg gikk tur i kveld og tok med kamera så det kommer flere bilder etterhvert. Her er to trøtte k

Hihihi tusen takk Jeg svever litt på skyer nå og har brukt tid på bli litt kjent med og beundre dyret. Han kom inn til omplassering og jeg smeltet helt for han med en gang. Så ble det til at eier

Posted Images

I går traff vi Magni og Damita igjen. Tenkte å ta med Lasse og Mike, men siden Damita muligens har løpetid snart. (skal man tolke Lasse og en annen hanhund rett) så da valgte jeg å la Lasse ligge hjemme å sove litt.
Mike synes det er kjekt å være på tur, men det spiller ingentrille om vi går alene eller treffer noen med hund. Eneste som kan være av betydning da er at det er en ekstra lomme å tigge godteri hos. Utover det er han ferdinand i blomsterengen og kunne ikke brydd seg mindre.
Vi fant noen nye stier og masse fine steder å ta bilder, så blir nok noen flere turer dit fremover.
Mike gikk løs langs veien i 15 minutter +. (Lite biler som kjører sakte forbi) Og han hadde fullt fokus på meg. Han var max 4 meter forran og gikk på samme side som meg. Når det kom biler kunne jeg si sitt, hvor han da setter seg ned ved grøfta og venter til jeg kommer bort. Vi gikk forbi biler, hester, hunder og mennesker uten at han gjorde mine til å gå bort. "littkvalmenedestolt"
dsc_4590-copy.jpg


dsc_4400-copy.jpg


dsc_4393-copy.jpg


dsc_4507-copy.jpg


dsc_4458-3-copy.jpg


dsc_4521-copy.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 3 months later...

Lenge siden sist jeg delte noen bilder her.

Nå har jeg hatt Lasse i 10 mnd. Det har vært mye tårer, frustrasjon, redsel og tanker, men for en god hund han er. Nå begynner ting å løsne og jeg ser mer og mer av den snille hunden som jeg vet bor i han. Før utagerte han på mennesker som var flere hundre meter unna. Nå i det siste har fremmede folk kommentert hvor fin og flink han er og at jeg har god kontroll på hundene mine. Det varmer et hjerte etter flere mnd med dømmende blikk og folk som har gått over veien når vi kommer. Når folk snakker til meg pøser jeg fortsatt på med godis til Lasse for å sikre at han ikke blir redd og utagerer, men bare det er et stort fremskritt :)

Før var han livredd når han så folk som dukket opp i hager rundt om. Nå kan han se folk som popper opp merkelige steder uten at jeg trenger å gi godbit.
Eneste vi fortsatt har igjen å jobbe med er passeringer hvor vi går mot en fremmed som går mot oss. Har jeg klikker og godbit så går det veldig bra, men uten så begynner han å fiksere. Vi får stadig flere passeringer uten hjelpemidler, men jeg tørr ikke slutte for tidlig. Ser heller ann situasjonen og leser hvor mye hjelp han trenger.
Jeg håper vi kommer helt i mål en dag og jeg gleder meg til han bikker to år og blir litt mer voksen i topplokket.

i vinter har jeg gått mye turer med hundene hver for seg så det er utrolig koselig og godt å endelig kunne ta med begge hundene på tur sammen.

Han utagerer fortsatt på hunder noe jeg håper vi får helt vekk en dag, men jeg lar det ikke gå så hardt inn på meg sålenge han takler mennesker.
dsc_5093-2-copy.jpg?w=500&h=726

original.jpg?w=500&h=332

dsc_4892-copy.jpg?w=500&h=340

dsc_5005-copy.jpg?w=500&h=332

dsc_5313-2-copy.jpg?w=500&h=382

dsc_4720-copy.jpg?w=500&h=332

345687.jpg?w=640

hm.jpg?w=500&h=755

d.jpg?w=500&h=337

dsc_5364-copy.jpg?w=500&h=725

dsc_5367-copy.jpg?w=500&h=664

dsc_5400-copy.jpg?w=500&h=730

dsc_5553-copy.jpg?w=500&h=737

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Tusen takk :D Så koselig å lese :jump:

Det er så gøy å se på bildene jeg tar av Lasse nå og bildene jeg tok da han kom til meg. Jeg synes han har fått et mye mildere og rolig blikk. Skal bli gøy å se når han har blitt enda mer voksen i kropp og hode. Tenk at han snart er 18 mnd :|:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 1 year later...

Rart å bla gjennom denne tråden nå og lese om treningen med Lasse og se bilder.  Husker hver en tur med både oppturene hvor jeg var så stolt og glad som man kan få blitt og nedturene hvor tårene ikke var langt unna. 

17 juni. Ca 2 år etter at Lasse kom til meg så fikk han slippe å være redd. Vi kom langt, men ikke langt nok til at han kunne fått en hverdag uten angst og redsel.  På så mange måter var han min drømmehund, men det finnes desverre flere folk og hunder rundt oss enn de han kjente og likte. 

Veldig rart å bare ha Mike som nå er 10 år gammel. Det har vært vanskelig å motivere meg til å gå (lange) turer etter jeg avlivde Lasse, men jeg prøver å finne på morsomme aktiviteter med Mike og komme oss mer ut på turer igjen. 

20160912_193938.jpg

20160912_191254.jpg

20160811_204748.jpg

20160731_121809.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...