Gå til innhold
Hundesonen.no

Introdusere unghund til ikke-hundevant barn


Recommended Posts

Skrevet

I sommer får jeg besøk av min kusine og hennes datter på 5 år, i to uker. Meesha vil da være straks ett år gammel.

Meesha elsker mennesker og henger ikke helt med på folks grenser med mindre de er veldig tydelige i kroppsspråket. Han hopper og spretter, sleiker og vet ikke helt hva slags bein han skal stå på rett og slett fordi han er så glad i folk :) Med voksne går dette greit, de får beskjed om hvordan han er også er det deres valg hvor mye de vil "interacte" med han.

Jenta på 5 er ikke helt trygg på hunder, men veldig fascinert. Hun har ikke hatt noen skremmende episoder med hund, men er "naturlig skeptisk". Hun hører veldig godt etter på hva jeg forteller henne og setter seg ikke på bakbeina når jeg gir henne en beskjed.

Jeg lurer på hvordan jeg best mulig kan introdusere disse til hverandre. Jeg tenker at de skal få hilse på hverandre mens Meesha er i bånd først, og ute, slik at vi har litt "tumleplass". Inne skal han ha bånd på seg første tiden. Han er sjelden sammen med barn, men er snill med dem og har tilbragt et døgn sammen med datteren til @Enits uten problem.

Noen som har innspill? Eller lager jeg et problem ut av en ikke-sak nå? :P Har absolutt ikke lyst til å gi noen av dem dårlige erfaringer med hund/barn, men jeg har ikke lyst til å være hysterisk heller.

Skrevet

Jeg syns du lager litt storm i vannglass. Tenk mindre og se ting ann så går det mye lettere :)

Jeg synes ikke. Nå har jeg møtt Meesha og han er ufattelig hyggelig når han vil hilse. Så hyggelig at han kommer i hundreogtjue og stempler deg i magen før du får sukk for deg :D Jeg synes du gjør rett i å prøve å ha litt kontroll fra første stund, Ingvild. Så kan du heller slappe mer av etterhvert som de finner ut av hverandre. Det er ikke så hyggelig å komme skeivt ut med en gang - og at barn har respekt og kan være litt redd for hunder synes jeg man skal ha respekt for. Men noe mer enn å holde Meesha i bånd til han roer seg synes jeg ikke du trenger :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at det kan være lurt å forklare barnet før hilsning, hvorfor hunden oppfører seg som den gjør, at den ikke er farlig, men at man må være rolig og forsiktig og hvordan man hilser på den. Blir litt sånn generelt, men gå inn for å forberede barnet og ikke kjør på med helsing før hunden er rolig :)

Skrevet

Jeg tenker at det kan være lurt å forklare barnet før hilsning, hvorfor hunden oppfører seg som den gjør, at den ikke er farlig, men at man må være rolig og forsiktig og hvordan man hilser på den. Blir litt sånn generelt, men gå inn for å forberede barnet og ikke kjør på med helsing før hunden er rolig :)

Det tenker jeg også :) Noe i duren "Meesha har gledet seg veldig til å treffe deg, og da har han lyst til å gi deg MASSE klem og suss med en gang! Men han forstår ikke helt at han er sterk og at han kan dytte slik at det er ubehagelig, så derfor må vi si hei til han rolig og forsiktig. Han synes også det er kjempegøy når folk roper og ler høyt, så da er det viktig at vi bruker innestemmen og klapper forsiktig"

Skrevet

Vi lærte Amalie å snu ryggen til når han kom. Da tok Meesha det ganske kjapt altså at han ikke skulle hoppe opp på henne og at hun ikke var så fornøyd med den oppførselen hans.

  • Like 1
Skrevet

Vi lærte Amalie å snu ryggen til når han kom. Da tok Meesha det ganske kjapt altså at han ikke skulle hoppe opp på henne og at hun ikke var så fornøyd med den oppførselen hans.

Skal si det til jenta vi får på besøk også. Om jeg kjenner henne rett kommer hun til å instinktivt reagere med å peive med armene og hyle litt, så da er det greit å få det inn :P

Skrevet

 

Skal si det til jenta vi får på besøk også. Om jeg kjenner henne rett kommer hun til å instinktivt reagere med å peive med armene og hyle litt, så da er det greit å få det inn :P

Amalie gjorde det også. :P gikk seg til ganske kjapt :)

Skrevet

Tar utgangspunkt i at du har en normal hund, det høres absolutt sånn. Om jenta, det er vesensforskjell på skepsis og redsel. Med redsel gjør en annerledes. Disse to skal bli venner.

Jeg lar alltid hundene være løse når hund og barn skal bli kjent, og tar det med én gang. Det er et kraftig signal til barnet, om at hunden ikke er farlig.

Fem år er fin alder. Forbered jenta grundig på hva hunden kommer til å gjøre før de treffes første gang. Og hva det hunden gjør, betyr. Si at de uttrykker glede og kjærlighet, annerledes enn oss.

Vær tett på situasjonen så barnet ikke faller.

Si hunden kommer til å elske deg, vær positiv. Forklar at hunden er valp, voksne hunder er ikke like interessert, ser barn som en de vil beskytte. Valper ser en lekekamerat.

Si til jenta, at hennes jobb er å roe hunden ned. Det er facinerende med barn og hund. Hvis du sier din jobb er å roe hunden ned, så vet de fakta hvordan gjøre det. Det gjelder ikke for treåringer, men for femåringer gjør det. Litt hjelp kan ungene få, si stryk den i munnvikene og under haken- nei ikke oppå hodet, da går den etter hånden din.

Når jenta er facinert av hund, vil det gå riktig bra hvis de får hilse naturlig. Foreldre er det det best å få unna - det kan blir kaos både for barn og hund. Gjør tydelig at det er du, som styrer situasjonen. Men hold i ungen, så hun ikke velter! Unger syns det er trygt med hunde-eier tett på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...