Jump to content
Hundesonen.no

Introdusere unghund til ikke-hundevant barn


Guest
 Share

Recommended Posts

I sommer får jeg besøk av min kusine og hennes datter på 5 år, i to uker. Meesha vil da være straks ett år gammel.

Meesha elsker mennesker og henger ikke helt med på folks grenser med mindre de er veldig tydelige i kroppsspråket. Han hopper og spretter, sleiker og vet ikke helt hva slags bein han skal stå på rett og slett fordi han er så glad i folk :) Med voksne går dette greit, de får beskjed om hvordan han er også er det deres valg hvor mye de vil "interacte" med han.

Jenta på 5 er ikke helt trygg på hunder, men veldig fascinert. Hun har ikke hatt noen skremmende episoder med hund, men er "naturlig skeptisk". Hun hører veldig godt etter på hva jeg forteller henne og setter seg ikke på bakbeina når jeg gir henne en beskjed.

Jeg lurer på hvordan jeg best mulig kan introdusere disse til hverandre. Jeg tenker at de skal få hilse på hverandre mens Meesha er i bånd først, og ute, slik at vi har litt "tumleplass". Inne skal han ha bånd på seg første tiden. Han er sjelden sammen med barn, men er snill med dem og har tilbragt et døgn sammen med datteren til @Enits uten problem.

Noen som har innspill? Eller lager jeg et problem ut av en ikke-sak nå? :P Har absolutt ikke lyst til å gi noen av dem dårlige erfaringer med hund/barn, men jeg har ikke lyst til å være hysterisk heller.

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns du lager litt storm i vannglass. Tenk mindre og se ting ann så går det mye lettere :)

Jeg synes ikke. Nå har jeg møtt Meesha og han er ufattelig hyggelig når han vil hilse. Så hyggelig at han kommer i hundreogtjue og stempler deg i magen før du får sukk for deg :D Jeg synes du gjør rett i å prøve å ha litt kontroll fra første stund, Ingvild. Så kan du heller slappe mer av etterhvert som de finner ut av hverandre. Det er ikke så hyggelig å komme skeivt ut med en gang - og at barn har respekt og kan være litt redd for hunder synes jeg man skal ha respekt for. Men noe mer enn å holde Meesha i bånd til han roer seg synes jeg ikke du trenger :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg tenker at det kan være lurt å forklare barnet før hilsning, hvorfor hunden oppfører seg som den gjør, at den ikke er farlig, men at man må være rolig og forsiktig og hvordan man hilser på den. Blir litt sånn generelt, men gå inn for å forberede barnet og ikke kjør på med helsing før hunden er rolig :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg tenker at det kan være lurt å forklare barnet før hilsning, hvorfor hunden oppfører seg som den gjør, at den ikke er farlig, men at man må være rolig og forsiktig og hvordan man hilser på den. Blir litt sånn generelt, men gå inn for å forberede barnet og ikke kjør på med helsing før hunden er rolig :)

Det tenker jeg også :) Noe i duren "Meesha har gledet seg veldig til å treffe deg, og da har han lyst til å gi deg MASSE klem og suss med en gang! Men han forstår ikke helt at han er sterk og at han kan dytte slik at det er ubehagelig, så derfor må vi si hei til han rolig og forsiktig. Han synes også det er kjempegøy når folk roper og ler høyt, så da er det viktig at vi bruker innestemmen og klapper forsiktig"

Link to comment
Share on other sites

Vi lærte Amalie å snu ryggen til når han kom. Da tok Meesha det ganske kjapt altså at han ikke skulle hoppe opp på henne og at hun ikke var så fornøyd med den oppførselen hans.

Skal si det til jenta vi får på besøk også. Om jeg kjenner henne rett kommer hun til å instinktivt reagere med å peive med armene og hyle litt, så da er det greit å få det inn :P

Link to comment
Share on other sites

 

Skal si det til jenta vi får på besøk også. Om jeg kjenner henne rett kommer hun til å instinktivt reagere med å peive med armene og hyle litt, så da er det greit å få det inn :P

Amalie gjorde det også. :P gikk seg til ganske kjapt :)

Link to comment
Share on other sites

Tar utgangspunkt i at du har en normal hund, det høres absolutt sånn. Om jenta, det er vesensforskjell på skepsis og redsel. Med redsel gjør en annerledes. Disse to skal bli venner.

Jeg lar alltid hundene være løse når hund og barn skal bli kjent, og tar det med én gang. Det er et kraftig signal til barnet, om at hunden ikke er farlig.

Fem år er fin alder. Forbered jenta grundig på hva hunden kommer til å gjøre før de treffes første gang. Og hva det hunden gjør, betyr. Si at de uttrykker glede og kjærlighet, annerledes enn oss.

Vær tett på situasjonen så barnet ikke faller.

Si hunden kommer til å elske deg, vær positiv. Forklar at hunden er valp, voksne hunder er ikke like interessert, ser barn som en de vil beskytte. Valper ser en lekekamerat.

Si til jenta, at hennes jobb er å roe hunden ned. Det er facinerende med barn og hund. Hvis du sier din jobb er å roe hunden ned, så vet de fakta hvordan gjøre det. Det gjelder ikke for treåringer, men for femåringer gjør det. Litt hjelp kan ungene få, si stryk den i munnvikene og under haken- nei ikke oppå hodet, da går den etter hånden din.

Når jenta er facinert av hund, vil det gå riktig bra hvis de får hilse naturlig. Foreldre er det det best å få unna - det kan blir kaos både for barn og hund. Gjør tydelig at det er du, som styrer situasjonen. Men hold i ungen, så hun ikke velter! Unger syns det er trygt med hunde-eier tett på.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...