Hva legger du i "mye hund"?

[Guest lijenta]

Mye hund er en hund jeg ikke kan rå med. eller noe sant også liker jeg godt mange hunder som for andre er mye hund som jeg syntes er helt toppen og må da være san

[Malamuten]

For min del er mye hund drifter, vakt/vokt, jakt, stress osv. Hunder som kanskje må holdes litt i ørene/kontrolleres. Men logisk nok så vil nok dette variere fra person til person, alt ettersom hvem man er og hva man synes er strevsomt, for mye osv.

[Frisbee]

Jeg leser det forskjellig avhengig av konteksten. I utgangspunktet tenker jeg at det er hunder som gjør mye ut av seg, krever mye og har mye drifter.

Så hører jeg selskapshundefolk sier "Det er mye hund i disse små", vinklet på en positiv måte. Da tenker jeg at de mener at på tross størrelsen har de utholdenhet til turer, er robuste nok til lek og morro, og evne til å lære/trene. At det er mye hund - lite håndveskemateriale. Eller noe i den duren

[Lunatic]

Som vi ser i denne tråden så er det veldig individuelt hva man ser på som "mye hund". I mine øyne er "mye hund" en hund man (eller jeg) ikke har kontroll på, eller som krever mer enn det man er villig til å gi. Det kan skyldes vokt, for mye drifter, osv osv. Familiens (eller pappas) første hund var en Grosser. Han var mye hund. Han var den søteste med oss barna, han var kosete, leken og rett og slett helt nydelig. Men han hadde et grusomt vaktinstinkt. Alle andre hannhunder kunne dra til *******, mente han. En del fremmede også. Han dro og bjeffet og var helt ute av kontroll. Pappa hadde rett og slett ikke kontroll på beistet på 60 kg. Derfor dro han tilbake til oppdretter da han var to. (Pappa skylder på "dårlige gener", jeg skylder på dårlig erfaring. Men det er en annen sak).

Luna derimot er ikke mye hund. Ja, hun har sine issues hun og, men jeg tenker at hun er en helt normal hund, og hun er absolutt kontrollerbar. Hun krever ikke mer enn det jeg er villig til å gi henne, så for meg er hun akkurat passe mye hund

[Pringlen]

Jeg synes, som en del andre her, at en hund ikke behøver å være "mye hund" selv om den er slitsom, uoppdragen, stressa, ute av kontroll osv.

Mye hund, er for meg hunder med høye drifter og høy intensitet, og som mener alvor i det de gjør (men det betyr ikke at de ikke kan ha av/på knapp, være behagelige å ha i hus osv.) Tysk jaktterrier er det første jeg tenker på med "mye hund"

[Maria]

Jeg bruker begrepet litt delt kjenner jeg. Minien er mye hund fordi hun ER hund. Hun styres av impuls, jaktinnstinkt, varslerinnstinkt, byttedrifter osv. Hun har dårlig impulskontroll, og i det ene øyeblikket tråkker hun rett over deg for å nå noe, mens hun i det andre øyeblikket ikke aaaaner hvordan hun skal hoppe opp i sofaen som hun alltid hopper opp i. Hun er skikkelig snål og er veldig et DYR. Frøken krølle er helt motsatt. Så veloverveid, så tenkende, "høflig" osv. Selv om de begge ER hunder så oppfører minien seg mest som et dyr, mens den store er mer "menneskelig".

På den andre siden bruker jeg også begrepet om hunder som er en håndfull. Og det vil jeg ikke si noen av mine er. De er stort sett enkle og greie hunder. Så ut i fra den definisjonen er de like. Så jeg veit ikke helt jeg - hva jeg legger i begrepet "mye hund".

[Maria]

Mobilen min tuller. Prøvde å legge til:

Jeg tror at, om Mini hadde vært 25 kg hund hadde hun vært veldig mye hund. Da tror jeg ikke jeg hadde orket henne. Hun blir ikke så mye fordi 2,5 kg ikke kan gjøre så mye ut av seg rent fysisk, rett og slett. Men hun er høyt og lavt og tjo og hei mange ganger ila en dag, og siden hun er liten blir det bare morsomt.

[Papillon]

Vel. Jeg synes det kommer ann på situasjonen. I hverdagen er fks. mine verdens roligste, gjør veldig lite ut av seg, maser ikke og er himla greie - synes jeg. Langs en trafikert bilvei hadde vi snakket om MYE hund, da driftene og stresset bruser helt opp til øretuppene. På sauebeitet snakker vi også mye hund, men i kontrollerte former. Jeg synes mine hunder både er veldig "lite hund" og "mye hund", men de kanaliserer energien sin på en fin måte, synes jeg, iallefall i hverdagen.

[Snøfrost]

Mine hunder er på mange måter noen enkle dyr. De er ærlige og rett frem i væremåten.

På en annen måte så kan jeg fint se at noen synes de er mye hund med sine urinstinkter, tydelige språk, og til dels høye og rå jaktinstinkt (med rå mener jeg ikke modifisert, men et opprinnelig og nærmest utemmet instinkt). I tillegg krever de jo en del mosjon, ellers blir de lett oppfinnsomme

Mange får inntrykk av min rase som ganske "ville" hunder.

[Carina]

Med mye hund tenker jeg en hund med mye egenskaper og med lave terskler på for eksempel jakt, jaktkamp, stor byttedrift, sosialkamplyst, dominans, høyt temperament osv. En hund som vil mye og som krever kunnskap i forhold til å kontrollere driftene. En hund med mye stress og aktivitet kan selvfølgelig også kreve sitt uten at det i mine øyne er mye hund.

Jeg tenker som XO.

En hund som er høy i stress og hopper opp og ned, klarer ikke å stå i ro eller roe seg inne eller hva det måtte være, er ikke synonymt med mye hund for meg, men har truffet en god del hundeeiere som synes at stressa hund er lik mye hund. Så det er nok mange som tenker annerledes, evt kanskje de ikke har erfaring med det jeg oppfatter som mye hund.

[ipadda]

Mye hund er for meg det individet du alltid må være ett skritt forann.

Den hunden du må tenke deg om hvor du kan plassere, fordi h*n i feil hender tar helt overhånd - den hunden som krever det lille ekstra for å ha beina plantet på jorden. For meg er ikke "mye hund" nødvendigvis ei drittbikkje - men en hund man ikke kan gi/plassere hos hvem som helst - en hund med mye egenvilje, eller noe i den duren?

Ok... jeg gir opp