Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva legger du i "mye hund"?


Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

Mye hund er en hund jeg ikke kan rå med. eller noe sant også liker jeg godt mange hunder som for andre er mye hund som jeg syntes er helt toppen og må da være san

Skrevet

For min del er mye hund drifter, vakt/vokt, jakt, stress osv. Hunder som kanskje må holdes litt i ørene/kontrolleres. Men logisk nok så vil nok dette variere fra person til person, alt ettersom hvem man er og hva man synes er strevsomt, for mye osv.

  • Like 1
Skrevet

Jeg leser det forskjellig avhengig av konteksten. I utgangspunktet tenker jeg at det er hunder som gjør mye ut av seg, krever mye og har mye drifter.

Så hører jeg selskapshundefolk sier "Det er mye hund i disse små", vinklet på en positiv måte. Da tenker jeg at de mener at på tross størrelsen har de utholdenhet til turer, er robuste nok til lek og morro, og evne til å lære/trene. At det er mye hund - lite håndveskemateriale. Eller noe i den duren :P

Skrevet

Som vi ser i denne tråden så er det veldig individuelt hva man ser på som "mye hund". I mine øyne er "mye hund" en hund man (eller jeg) ikke har kontroll på, eller som krever mer enn det man er villig til å gi. Det kan skyldes vokt, for mye drifter, osv osv. Familiens (eller pappas) første hund var en Grosser. Han var mye hund. Han var den søteste med oss barna, han var kosete, leken og rett og slett helt nydelig. Men han hadde et grusomt vaktinstinkt. Alle andre hannhunder kunne dra til *******, mente han. En del fremmede også. Han dro og bjeffet og var helt ute av kontroll. Pappa hadde rett og slett ikke kontroll på beistet på 60 kg. Derfor dro han tilbake til oppdretter da han var to. (Pappa skylder på "dårlige gener", jeg skylder på dårlig erfaring. Men det er en annen sak).

Luna derimot er ikke mye hund. Ja, hun har sine issues hun og, men jeg tenker at hun er en helt normal hund, og hun er absolutt kontrollerbar. Hun krever ikke mer enn det jeg er villig til å gi henne, så for meg er hun akkurat passe mye hund :)

Skrevet

Jeg synes, som en del andre her, at en hund ikke behøver å være "mye hund" selv om den er slitsom, uoppdragen, stressa, ute av kontroll osv.

Mye hund, er for meg hunder med høye drifter og høy intensitet, og som mener alvor i det de gjør (men det betyr ikke at de ikke kan ha av/på knapp, være behagelige å ha i hus osv.) Tysk jaktterrier er det første jeg tenker på med "mye hund" :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg bruker begrepet litt delt kjenner jeg. Minien er mye hund fordi hun ER hund. Hun styres av impuls, jaktinnstinkt, varslerinnstinkt, byttedrifter osv. Hun har dårlig impulskontroll, og i det ene øyeblikket tråkker hun rett over deg for å nå noe, mens hun i det andre øyeblikket ikke aaaaner hvordan hun skal hoppe opp i sofaen som hun alltid hopper opp i. Hun er skikkelig snål og er veldig et DYR. Frøken krølle er helt motsatt. Så veloverveid, så tenkende, "høflig" osv. Selv om de begge ER hunder så oppfører minien seg mest som et dyr, mens den store er mer "menneskelig".

På den andre siden bruker jeg også begrepet om hunder som er en håndfull. Og det vil jeg ikke si noen av mine er. De er stort sett enkle og greie hunder. Så ut i fra den definisjonen er de like. Så jeg veit ikke helt jeg - hva jeg legger i begrepet "mye hund".

Skrevet

Mobilen min tuller. Prøvde å legge til:

Jeg tror at, om Mini hadde vært 25 kg hund hadde hun vært veldig mye hund. Da tror jeg ikke jeg hadde orket henne. Hun blir ikke så mye fordi 2,5 kg ikke kan gjøre så mye ut av seg rent fysisk, rett og slett. Men hun er høyt og lavt og tjo og hei mange ganger ila en dag, og siden hun er liten blir det bare morsomt. :P

Skrevet

Vel. Jeg synes det kommer ann på situasjonen. I hverdagen er fks. mine verdens roligste, gjør veldig lite ut av seg, maser ikke og er himla greie - synes jeg. Langs en trafikert bilvei hadde vi snakket om MYE hund, da driftene og stresset bruser helt opp til øretuppene. På sauebeitet snakker vi også mye hund, men i kontrollerte former. :) Jeg synes mine hunder både er veldig "lite hund" og "mye hund", men de kanaliserer energien sin på en fin måte, synes jeg, iallefall i hverdagen.

Skrevet

Mine hunder er på mange måter noen enkle dyr. De er ærlige og rett frem i væremåten.

På en annen måte så kan jeg fint se at noen synes de er mye hund med sine urinstinkter, tydelige språk, og til dels høye og rå jaktinstinkt (med rå mener jeg ikke modifisert, men et opprinnelig og nærmest utemmet instinkt). I tillegg krever de jo en del mosjon, ellers blir de lett oppfinnsomme :)

Mange får inntrykk av min rase som ganske "ville" hunder.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Med mye hund tenker jeg en hund med mye egenskaper og med lave terskler på for eksempel jakt, jaktkamp, stor byttedrift, sosialkamplyst, dominans, høyt temperament osv. En hund som vil mye og som krever kunnskap i forhold til å kontrollere driftene. En hund med mye stress og aktivitet kan selvfølgelig også kreve sitt uten at det i mine øyne er mye hund.

Jeg tenker som XO.

En hund som er høy i stress og hopper opp og ned, klarer ikke å stå i ro eller roe seg inne eller hva det måtte være, er ikke synonymt med mye hund for meg, men har truffet en god del hundeeiere som synes at stressa hund er lik mye hund. Så det er nok mange som tenker annerledes, evt kanskje de ikke har erfaring med det jeg oppfatter som mye hund.

Skrevet

Mye hund er for meg det individet du alltid må være ett skritt forann.

Den hunden du må tenke deg om hvor du kan plassere, fordi h*n i feil hender tar helt overhånd - den hunden som krever det lille ekstra for å ha beina plantet på jorden. For meg er ikke "mye hund" nødvendigvis ei drittbikkje - men en hund man ikke kan gi/plassere hos hvem som helst - en hund med mye egenvilje, eller noe i den duren?

Ok... jeg gir opp :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...