Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitt av politihund etter at hun meldte fra om tyveri


Malamuten
 Share

Recommended Posts

fakta : det er flere grove bittepisoder med politihunder de siste årene ( jeg har ikke fått telt, kanskje du gidder?)

Sammenliknet med hva? Hvilken statistikk? Hvordan kan man si det er mer eller mindre enn før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg lurer litt på hvilken "trening" politiet bedriver med disse bikkjene som biter unger og lovlydige sivile? Eller er det kanskje fordi det er in å ha så innmari heite hunder i tjeneste? En god hund

De er to på jobb ... og den ene bør i det minste ha en hjerne som virker

Ved at man holder bikkjedyret i bånd når man slipper det ut?

Guest Kåre Lise

Antallet slike hunder er kanskje ikke særlig høyt eller hva? Og da burde det vel være lengre mellom episodene.

I følge wikipedia var det i 2005 191 godkjente politihunder. Hvis vi anslår de siste alvorlige hendelser til en i året og at en hund tjenestegjør i 10 år ( med opplæring og det hele, noen tjenestegjør utover ti år ) kan vi regne 10 enkelthendelser på 200 hunder det er 1/20, ett enkelt tilfelle på en av 20 hunder i løpet av hele karrieren. Ille? Sonen syns visstnok dette er en skandale av dimensjoner og en trussel mot samfunnet, jeg gjør ikke det. Det går i kategorien "shit happens"-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror de aller fleste av oss skjønner at "shit happens". Det vi syns er "skandale" er at disse "shit happens"-episodene blir avfeid som ingenting.

Skal vi sammenligne saker, så ble Fido begjært avlivet fordi han oppførte seg truende. I en situasjon der vi alle kan være enige om at det er naturlig at hunden er høy i stress. Han beit ikke engang. Men det ble brukt ganske mange ressurser for å fjerne denne farlige hunden fra sin eier, ganske mange ressurser for å få avlivet denne hunden. Da var det ikke noe ***** "shit happens", til tross for at shit didn't happen. Hvor mye ressurser er brukt i Pablo-saken for å få fjerne denne hunden som kanskje kan se ut som noe som kanskje kan være forbudt, men som aldri hadde gjort noen fortred? Da er det ikke noe shit happens. Men send en unge på et sjukehus, glefs til en som står rolig, det er shit happens, for bikkjene blir eid av politiet. Da er reelle skader "shit happens". Da er ikke naboers redsel for å møte kjøterdyra noe å ta hensyn til, for shit happens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil på ingen måte unnskylde episoden(e). Og hundeførere i politiet har et stort ansvar og slike episoder bør ikke skje. Allikevel synes jeg flere her glemmer hva som skjer med en hund som har gått i tjeneste i noen år. Det er høye krav til å gå igjennom som tjenestehund. Det er kun driftige hunder med gode nerver som kommer igjennom nåløyet. Jeg har selv vært å testet og solgt flere hunder til politiet. Hundene må også igjennom en regodkjenning hvert andre år. Et lengre kurs med avsluttende prøve på Sæter. For mange (de fleste) politihundeførere er noe av det vanskeligste å få til det at hunden forsvarer dem (biter) i en skarpsituasjon. De fleste hunder med gode nerver har en høy terskel for å bite i mennesker. Det må gjerne flere reelle skarpe situasjoner til før hundene går over terskelen for å bite. Selv om hundene både har blitt sparket, slått og stukket med kniv. En kompis sin tjenestehund var nesten 5 år før den "tok igjen" i en reel situasjon på jobb, da ble den sparket med en tresko i hodet. En hund som erfarer og bærer med seg slike erfaringer får nødvendigvis lavere terskler for å bite. Jo flere dårlige erfaringer de har desto lavere terskler.

Det er ikke nødvendigvis så lett å være hundefører og vite når hunden har kommet dit hen at den "biter først og spør etter på". Det er summen av erfaringer som hunden gjør seg over tid som fører til at den plutselig biter uprovosert. Belastningen over tid fører rett og slett til at terskelen for å bite blir lavere. Det er hverdagen for en politihund å måtte forsvare seg, av og til koker adrenalinet over og feil kan skje. Selvfølgelig har hundefører ansvar for at det ikke skal skje, men menneskelige feil skjer i alle yrker av og til. Vi er mennesker og har gode og dårlige dager. Og om det er første gang hunden biter uprovosert og man ikke har sett signaler på at det kan skje tidligere behøver det ikke være så enkelt å analysere riktig der og da

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil på ingen måte unnskylde episoden(e). Og hundeførere i politiet har et stort ansvar og slike episoder bør ikke skje. Allikevel synes jeg flere her glemmer hva som skjer med en hund som har gått i tjeneste i noen år. Det er høye krav til å gå igjennom som tjenestehund. Det er kun driftige hunder med gode nerver som kommer igjennom nåløyet. Jeg har selv vært å testet og solgt flere hunder til politiet. Hundene må også igjennom en regodkjenning hvert andre år. Et lengre kurs med avsluttende prøve på Sæter. For mange (de fleste) politihundeførere er noe av det vanskeligste å få til det at hunden forsvarer dem (biter) i en skarpsituasjon. De fleste hunder med gode nerver har en høy terskel for å bite i mennesker. Det må gjerne flere reelle skarpe situasjoner til før hundene går over terskelen for å bite. Selv om hundene både har blitt sparket, slått og stukket med kniv. En kompis sin tjenestehund var nesten 5 år før den "tok igjen" i en reel situasjon på jobb, da ble den sparket med en tresko i hodet. En hund som erfarer og bærer med seg slike erfaringer får nødvendigvis lavere terskler for å bite. Jo flere dårlige erfaringer de har desto lavere terskler.

Det er ikke nødvendigvis så lett å være hundefører og vite når hunden har kommet dit hen at den "biter først og spør etter på". Det er summen av erfaringer som hunden gjør seg over tid som fører til at den plutselig biter uprovosert. Belastningen over tid fører rett og slett til at terskelen for å bite blir lavere. Det er hverdagen for en politihund å måtte forsvare seg, av og til koker adrenalinet over og feil kan skje. Selvfølgelig har hundefører ansvar for at det ikke skal skje, men menneskelige feil skjer i alle yrker av og til. Vi er mennesker og har gode og dårlige dager. Og om det er første gang hunden biter uprovosert og man ikke har sett signaler på at det kan skje tidligere behøver det ikke være så enkelt å analysere riktig der og da

Det skjønner de fleste av oss, tror jeg. Spørsmålet er mer "hva gjør man med sånne hunder når de biter uprovosert"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi syns er "skandale" er at disse "shit happens"-episodene blir avfeid som ingenting.

Har ikke sedd noen avfeie det som ingen ting, hverken her på forumet eller i politiet (som har vedtatt en hund avlivet, og nå beklager seg samt at de skal se på rutinene etter tilfellet i denne tråden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjønner de fleste av oss, tror jeg. Spørsmålet er mer "hva gjør man med sånne hunder når de biter uprovosert"?

De aller aller fleste tjenestehunder som har gått i tjeneste noen år og har en hvis sum av dårlige erfaringer kan potensielt bite uprovosert. Det er en av konsekvensene av å bruke hunder i skarp tjeneste. I mange land har man etter hvert kun statlige hunder som bor og lever i kennelanlegg på politistasjonene. Og det er vel dit det kommer i Norge også med flere slike episoder. Synd både for hunder og hundeførere som da får en dårligere relasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller aller fleste tjenestehunder som har gått i tjeneste noen år og har en hvis sum av dårlige erfaringer kan potensielt bite uprovosert. Det er en av konsekvensene av å bruke hunder i skarp tjeneste. I mange land har man etter hvert kun statlige hunder som bor og lever i kennelanlegg på politistasjonene. Og det er vel dit det kommer i Norge også med flere slike episoder. Synd både for hunder og hundeførere som da får en dårligere relasjon.

Tja. Når jeg ser bilder av denne 7 åringen så tenker jeg at det er like greit at de bor på kennel når de ikke er på jobb, fordi konsekvensene av disse shit happens-episodene kan være ganske alvorlige. Kanskje det er noe man kan ta etterhvert, at når hunden når en viss alder, så bør den bo på kennel resten av sitt liv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Når jeg ser bilder av denne 7 åringen så tenker jeg at det er like greit at de bor på kennel når de ikke er på jobb, fordi konsekvensene av disse shit happens-episodene kan være ganske alvorlige. Kanskje det er noe man kan ta etterhvert, at når hunden når en viss alder, så bør den bo på kennel resten av sitt liv?

men hva da når de er på jobb?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hva da når de er på jobb?

Jeg har foreslått munnkurv før, jeg foreslår det igjen jeg. Bruk av munnkurv helt til man faktisk slipper de etter noen de får bite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at hvis en politihunds liv skal bestå av og tilbringe all tid, bortsett fra trening og jobb, i kennel, samt at all tid utenom faktisk bitearbeid skal tilbringes med munnkurv - da synes jeg man må begynne og diskutere hundens livskvalitet og om dette kan regnes som god dyrevelferd.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foreslått munnkurv før, jeg foreslår det igjen jeg. Bruk av munnkurv helt til man faktisk slipper de etter noen de får bite.

Hva da når de skal gå spor, søke i miljø, på lavine søk osv osv...litt vanskelig å utføre med munnkurv og situasjoner kan skje da også

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den relativt høye forekomsten rapportert av media ift disse episodene indikerer at man ikke er nøye nok ift seleksjonen av hunder som skal brukes, og ikke minst - man tar de ikke ut TIDSNOK når der kommer tegn på at ting begynner å gå galt. Siste skyldes nok i stor grad at det er mye ressurser som legges ned i disse hundene, og dermed går mye tapt om de må ut av tjeneste før pensjonsalder.
Enig i at kennelliv med dertil dårligere daglig sosialisering er en dårlig løsning, og munnkurv kan ikke brukes i alle situasjoner. Men å TA UT de hundene som ikke er "stabile nok i hodet" kan ikke være så praktisk vanskelig. Så lenge man kun ser på hundens psyke og ikke på ressurser nedlagt så langt i den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva da når de skal gå spor, søke i miljø, på lavine søk osv osv...litt vanskelig å utføre med munnkurv og situasjoner kan skje da også

Men er det ikke litt vel utrygt å slippe en hund som tydeligvis har fått såpass mange negative opplevelser at den ustabil i søk uansett?

Det var jo det tilfellet hvor en hund ble sluppet i søk etter en 80 år gammel dement dame for så å plutselig angripe ei jente som satt stille på en benk liksom.

Man kan kanskje være glad for at det ikke var den 80 år gamle damen hunden fant først.

Må man bruke skarptrente hunder med dårlig bagasje i sånne søk? Det virker mot sin hensikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det først, sånne episoder som er nevnt her skal ikke skje.

Men vi må huske at mtp. hvor mange hundre tjenestehunder vi har i Norge, så er det svært få ulykker. Som jeg sier i starten, så skal ikke dette skje, og man må kanskje gjøre noe med både treningen, og krav til hunder og hundeførere. De aller fleste hundeførere klarer å se hva de har mellom hendene, og arbeider ut i fra det (og evt. tar de ut av tjeneste). Men hunder er ikke maskiner, og ting kan skje.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva da når de skal gå spor, søke i miljø, på lavine søk osv osv...litt vanskelig å utføre med munnkurv og situasjoner kan skje da også

Hvorfor kan ikke en hund gå spor med f.eks en sånn på:

ee9695417f4030e418cabc4ba7faaf36-image.j

Det er i følge tjenestehundshop.no en munnkurv som " tillater hunden å bruke sansene. Hindrer f.eks utidig biting i øvelser hvor driften i hunden ligger høyt (eks rundering inne). Egner seg også godt for ulike søksoppgaver hvor hunden absolutt ikke skal tygge på funnet."

For å si det først, sånne episoder som er nevnt her skal ikke skje.

Men vi må huske at mtp. hvor mange hundre tjenestehunder vi har i Norge, så er det svært få ulykker. Som jeg sier i starten, så skal ikke dette skje, og man må kanskje gjøre noe med både treningen, og krav til hunder og hundeførere. De aller fleste hundeførere klarer å se hva de har mellom hendene, og arbeider ut i fra det (og evt. tar de ut av tjeneste). Men hunder er ikke maskiner, og ting kan skje.

Men de skjer jo, så hvordan forhindrer vi det, og hva gjør vi når det skjer?

Vi er alle klar over at hunder ikke er maskiner, vi er også klar over at mennesker ikke er maskiner, og at de to i kombinasjon helt klart ikke er noe maskinelt. Men shit burde ikke happen med en dement 80 åring som har gått seg bort, eller en redd 7 åring som blir løfta opp og ramler, eller en passiv sivilist som har meldt fra om et lovbrudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er alle klar over at hunder ikke er maskiner, vi er også klar over at mennesker ikke er maskiner, og at de to i kombinasjon helt klart ikke er noe maskinelt. Men shit burde ikke happen med en dement 80 åring som har gått seg bort, eller en redd 7 åring som blir løfta opp og ramler, eller en passiv sivilist som har meldt fra om et lovbrudd.

Jeg vil også tro at de aller fleste "bedrifter" alltid er ute etter å forbedre seg. Skjer det uhell, blir disse gjerne gransket og man setter inn tiltak for å redusere sjansen for at slikt skal skje igjen. Dette burde vel også gjelde i disse situasjonene med politihunder - kanskje har de ikke gode nok fastsatte rutiner som SKAL følges ved uttak av hund fra bil (f eks).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Men er det ikke litt vel utrygt å slippe en hund som tydeligvis har fått såpass mange negative opplevelser at den ustabil i søk uansett?

Det var jo det tilfellet hvor en hund ble sluppet i søk etter en 80 år gammel dement dame for så å plutselig angripe ei jente som satt stille på en benk liksom.

Man kan kanskje være glad for at det ikke var den 80 år gamle damen hunden fant først.

Må man bruke skarptrente hunder med dårlig bagasje i sånne søk? Det virker mot sin hensikt...

Altså, ikke at det gjør saken noe bedre men for å ha tunga rett i rett kjeft og forstå hundens reaksjon ( litt mye å forvente på ett hundeforum ) så satt hun overhodet ikke stille. Man blir ikke bitt på baksiden av låret om du sitter på de. Og som hun selv sier:

http://www.tb.no/nyheter/hundebitt-saken-ferdig-etterforsket-1.7629545

Samtidig forklarte hun at hun var usikker på om hun slo hunden før eller etter at den bet henne.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den relativt høye forekomsten rapportert av media ift disse episodene indikerer at man ikke er nøye nok ift seleksjonen av hunder som skal brukes, og ikke minst - man tar de ikke ut TIDSNOK når der kommer tegn på at ting begynner å gå galt. Siste skyldes nok i stor grad at det er mye ressurser som legges ned i disse hundene, og dermed går mye tapt om de må ut av tjeneste før pensjonsalder.

Enig i at kennelliv med dertil dårligere daglig sosialisering er en dårlig løsning, og munnkurv kan ikke brukes i alle situasjoner. Men å TA UT de hundene som ikke er "stabile nok i hodet" kan ikke være så praktisk vanskelig. Så lenge man kun ser på hundens psyke og ikke på ressurser nedlagt så langt i den.

Men er det ikke litt vel utrygt å slippe en hund som tydeligvis har fått såpass mange negative opplevelser at den ustabil i søk uansett?

Det var jo det tilfellet hvor en hund ble sluppet i søk etter en 80 år gammel dement dame for så å plutselig angripe ei jente som satt stille på en benk liksom.

Man kan kanskje være glad for at det ikke var den 80 år gamle damen hunden fant først.

Må man bruke skarptrente hunder med dårlig bagasje i sånne søk? Det virker mot sin hensikt...

For å si det først, sånne episoder som er nevnt her skal ikke skje.

Men vi må huske at mtp. hvor mange hundre tjenestehunder vi har i Norge, så er det svært få ulykker. Som jeg sier i starten, så skal ikke dette skje, og man må kanskje gjøre noe med både treningen, og krav til hunder og hundeførere. De aller fleste hundeførere klarer å se hva de har mellom hendene, og arbeider ut i fra det (og evt. tar de ut av tjeneste). Men hunder er ikke maskiner, og ting kan skje.

Jeg er helt klart enige med dere i at bedre rutiner og bedre kontroll bør innføres. Men jeg mener at å ta slike hunder ut av tjeneste kanskje ikke alltid er så heldig da det ofte dreier seg om rutinerte hunder som har vært med en stund. En patruljehund sin hverdag består i mye mer enn skarpe oppdrag, de fungerer som redningshunder, spor og søks hunder også hvor erfaring er et viktig element i det å løse oppgavene effektivt. Mister en hundefører hunden sin tar det gjerne 2-3 år før han er i tjeneste med en ny.

Det må gå an å få det til å fungere uten at hundene bor i statlige kenneler og må leve hele livet inne i en munnkurv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan ikke en hund gå spor med f.eks en sånn på:

ee9695417f4030e418cabc4ba7faaf36-image.j

Det er i følge tjenestehundshop.no en munnkurv som " tillater hunden å bruke sansene. Hindrer f.eks utidig biting i øvelser hvor driften i hunden ligger høyt (eks rundering inne). Egner seg også godt for ulike søksoppgaver hvor hunden absolutt ikke skal tygge på funnet."

Men de skjer jo, så hvordan forhindrer vi det, og hva gjør vi når det skjer?

Vi er alle klar over at hunder ikke er maskiner, vi er også klar over at mennesker ikke er maskiner, og at de to i kombinasjon helt klart ikke er noe maskinelt. Men shit burde ikke happen med en dement 80 åring som har gått seg bort, eller en redd 7 åring som blir løfta opp og ramler, eller en passiv sivilist som har meldt fra om et lovbrudd.

Jeg hadde en hund som måtte bruke en slik munnkurv etter en operasjon da den ikke kunne bruke skjerm,. På 2-3 uker hadde den store åpne gnagsår over snuten. Og da brukte den kun munnkurven om natten og korte perioder i løpet av dagen når noen av oss ikke kunne være sammen med den. Hunder venner seg til det meste og kanskje kan snutene bli herdet over tid, men gjør det det greit å la de leve med munnkurv et helt liv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund som måtte bruke en slik munnkurv etter en operasjon da den ikke kunne bruke skjerm,. På 2-3 uker hadde den store åpne gnagsår over snuten. Og da brukte den kun munnkurven om natten og korte perioder i løpet av dagen når noen av oss ikke kunne være sammen med den. Hunder venner seg til det meste og kanskje kan snutene bli herdet over tid, men gjør det det greit å la de leve med munnkurv et helt liv...?

Nei, for all del, det er mye bedre at de biter uskyldige sivile.

Hvis de får gnagsår så er vel kanskje ikke munnkurven stor nok, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, for all del, det er mye bedre at de biter uskyldige sivile.

Hvis de får gnagsår så er vel kanskje ikke munnkurven stor nok, da.

Så det finnes ingen andre alternativer til at de biter uskyldige sivile enn munnkurv?

Jeg synes heller ikke det er greit at de biter sivile, men man må tenke litt større enn hva som blir gjort i denne tråden er min mening, Man må se på fordeler og bakdeler med alle alternativer og ta hensyn til både sivile, tjenestemenn og tjenestehunder.

Det hadde ingen ting med størrelsen på munnkurven å gjøre. Kurvene er ganske tunge og hundene dytter borti ting med de som gjør at det blir gnisninger på neseryggen. Huden på neserygger er forholdsvis tynn og det skal ikke mye til før det blir slitasje og sårt der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke ut som dette er et problem bare i Norge:

http://www.bbc.com/news/uk-england-25883238

"At least 150 police dog attacks on innocent people have been reported in the past three years, a BBC investigation has revealed.

Police forces in the UK said they handed out a total of £120,000 in compensation between 2011 and 2013.

Claimants included children as young as 10, joggers and a photographer."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...