Liten/medium familiehund med god helse

[Elita2005]

Ser at du vurderer kooiker, og du må gjerne sende meg en pm med spørsmål som du lurer på om rasen! ? Jeg har selv en kooikerhannhund på snart 1 år, og har møtt maange! ?

Må bare legge til at kooikeren er i utgangspunktet en lokkende andehund (ingen apporterende) og tidligere brukt til å fange rotter/mus på gården. Men den gjennomsnittlige kooikeren har lite jaktinstinkt/lyst. De har kort radius!?

[Guest 2ne]

Tenker at puddelen er mere førerorientert og lett å motivere enn cocker...om det stemmer vet jeg ikke, er bare inntrykket jeg får av det jeg leser... Også dette med at cockeren kan ha litt mere jakt i seg enn puddel, selv om begge rasene egentlig var avlet for jakt opprinnelig... Så tenker jeg også at puddelen er smartere enn cockeren og kanskje tar til seg lettere, samtidig som det kan være et minus i og med at de lærer unoter like raskt som de lærer det man ønsker fra de.... Og så har jeg inntrykk av at cockeren krever veldig mye daglig mosjon...og jef vet at selv om jeg går mye turer, så er store deler av vinteren her såpass tøff at man ikke kan være så mye på tur som ønsket...

Cockeren er mer på snuseren enn hva puddelen (som opprinnelig var en apporterende jakthund) er, altså mer spor-orientert enn hva puddelen er, og derfor fremstår den nok som både vanskeligere å motivere og kanskje ha høyere jakt. Det er dog ikke mitt inntrykk av cockeren, at de har høy jaktlyst. De går kanskje og lukter og snuser og sporer, men pudlene jakter. Frøkna her forsvinner mer enn gjerne etter fugl (apropos smarte hunder, hun har begynt å forstå at hun ikke kan ta igjen fuglen nå ), hare og ekorn, bare for å ta noen eksempler. Hun jakter også humler og veps og sommerfugler - og på tur i skogen går hun hele tiden og værer etter vilt. Ut i fra det jeg har hørt av andre puddeleiere, så er ikke hun en unik puddel

Jeg tror det er hovedforskjellen på puddel og cocker, at cockeren har en mer spor-rettet jakt. Og at de kanskje ikke er like lettlærte. Men sånn utover det, så er pelsstellet forholdsvis likt, aktivitetsnivået er forholdsvis likt, mosjonsbehovet er forholdsvis likt, og alt ettersom hvilken størrelse du vil ha puddel i, så har de de samme forutsetningene og utfordringene på tur. Mellompuddelen og cockeren er omtrent samme høyde, men cockeren er noe tyngre bygget.

Jeg vokste opp med cockere og syns de er nydelige hunder. Jeg endte opp med puddel fordi jeg ønsket en kvikkere hund som ikke hadde samme tendensen til å putte nesa i bakken hele tiden. Men de utfordringene du ser med cockeren, de kan du få med puddelen også, bortsett fra at puddelen ikke setter nesa i bakken like fort

[Trixi]

Er trivelig å lese at cockere ikke nødvendigvis er så ekstremt krevende som jeg har sett for meg.... Jeg har vokst opp med munsterlander, en fantastisk familiehund, men også en krevende jakthund... Jeg husker bare hvor god han var, verdens beste hund, men jeg vet at pappa trente med han hver eneste dag, og han var sta og egenrådig til tider...er litt redd for det der i jakthunder, den der selvstendigheta de har og det at de kan være litt vrien å motivere og ikke minst fange oppmerksomheta på..... Er nok derfor jeg er skeptisk til jaktraser..... Men cockeren er vel mere brukt som familiehund idag enn til jakt?

Nå har jeg planer om å ta jegerprøven i år da, så kanskje vil jeg få bruk for en jakthund etterhvert da...hehe.... Neida, har ikke lyst på jakthund, selv om jeg vil gå litt på jakt..er mest bare for turkosen jeg ønsker å gå på jakt, ikke for å bli skikkelig aktiv jeger

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

[Pringlen]

Ang. pels; Cockeren røyter jo. Men pelsen er ikke uoverkommelig. Vår bodde jo i et hjem hvor pels var et ikke-tema Så han ble klippet med svært ujevne mellomrom, og ble stelt lite ellers (og så deretter ut)

De Cockerene jeg har kjent har vært veldig opptatt av eier/fører/familie, og med null jakt. Men det er sikkert variasjoner her altså...

red; du kan på INGEN måte sammenligne Münsterlander med utst.Cocker

[Trixi]

Ja cockeren røyter nok mer enn ønsket, men samtidig er det viktigere å finne "den perfekte" hunden, enn å kjøpe en kun fordi jeg ikke liker å plukke pelsdotter fra gulvet.... Børsting og klipp skal jeg takle, gjør det daglig med katta mi

Godt å høre at cockeren er mer førerorientert enn munsterlander.... Samtidig så gikk jeg ofte turer med munsterlanderen vår uten problemer, hadde han løs i fjellet, og det gikk alltid bra. Han hadde nesen konstant plantet i bakken, men det var jo bare gøy å se på han når han jobbet seg gjennom terrenget. Ikke spesielt førerorientert, men likavel lærte han seg alt det grunnleggende og var en rolig og bedagelig gutt.... Tvers gjennom herlig hund som virkelig har preget meg, og ønsket om egen hund men vil ha en mindre hund, som er lettere å motivere.... Cockere er vel ganske smarte? Og glad i mat har jeg forstått? Er de slik som for eksempel beagelen, som liker å ta seg en liten tur på egenhånd om de kommer seg ut hageporten? Med mye vandrelyst, eller holder de seg nærmere flokken sin? Er viktig for meg med en hund som ønsker å heller være sammen med flokken, enn å dra på tur alene...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

[Trixi]

Hvordan er cockeren inne? Har de sånn "av og på knapp"? At de er skikkelig gira på tur, og rolig inne? Eller er de skikkelig gira hele tiden? Er de vimsete?

Idag var jeg å gikk tur i fjellet 1.5time, og jogget hjem...savner å ha en liten pelsball å løpe sammen med..... Skulle ønske tiden var inne NÅ til å kjøpe hund...men er ikke riktig tid enda for valp.... Sukk....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

[Pringlen]

Altså; Münsterlander er en kontinental stående fuglehund. Dvs. en jakthund med mye skarphet og byttebevissthet i tillegg til sine stående egenskaper.

En Eng.Cocker var en gang en støtende spaniel. De skal jobbe tett ved fører, og ikke finne på ting på egenhånd. Disse egenskapene mot jakt er i hovedsak bevart i Working varianten. Hos de utst./selskapsavlede Cockerene blir det kun avlet på at de skal være hyggelige (helst) og fungerende familiehunder.

De Cockerene jeg har kjent har vært glade og trivelige, men svært behagelige å ha i hus.

[Trixi]

Takk alle sammen for svar på mine spørsmål, veldig greit å lese andres erfaringer og tanker

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

[Alvira]

Er enda ganske lenge til jeg skal kjøpe hund, men jeg ønsker å lese så mye som mulig om forskjellige raser før den tid. Jeg har flere raser jeg har som favoritt så langt, deriblandt mellompuddel og havanais øverst på lista, men ønsker gjerne flere tips.

Vi er en familie på 4 + 2 katter. Barna vil være ca. 6 og 8 år når hunden kommer i hus. Mor og far er i fulltidsjobb, så hunden vil være alene på dagtid mellom 6-7 timer, med mulighet for lufting midt på dagen...

Det jeg ønsker er en "altmulig hund", men det viktigste er at den har et stødig gemytt, at den er liten/medium (ikke over knehøyde) og frisk. Den vil være en kosehund for familien, men også en turkamerat, og forhåpentligvis litt lydighet og spor på amatørplan. Er ikke interessert i utstilling, så selv en pelsrase vil holdes i "sportsklipp" året rundt.

Vil gjerne ha en lettlært rase, førerorientert, ikke typisk jakt, gjeter eller vakthund. Foretrekker litt ekstra pelsstell framfor mye røyting, og en liten rase siden den skal være med oss overalt. Hunden må tåle gode fjellturer, jeg går en del i fjellet i sommerhalvåret, og blir gjerne fra 1-3 timers fjellturer flere ganger i uka, men den må også tåle roligere dager uten lange turer. siden vi bor på en plass med veldig ustabilt vær, er det dager vi omtrent ikke kan oppholde oss utendørs, særlig i vinterhalvåret. Da må hunden ta til takke med korte lufteturer og innendørs altiviteter.

Jeg vil gjerne ha en hund som er forholdsvis rolig inne, men sporty og aktiv på tur. Vi bor i enebolig med liten hage med fantastisk turområde rett utenfor døra og vi har hytte på fjellet hvor vi tilbringer mye tid både sommer og vinter.

Ser på oss som førstegangseiere selv om vi har hatt en hund tidligere, men han bodde bare hos oss i 3år. Jeg har vokst opp med jakthund, men han var mest pappa sin hund.

Jeg er forøvrig 32år og jeg er ekstremt dyrekjær, hund er noe jeg bare MÅ ha i livet, må bare finne riktig tidspunkt for det og riktig rase for oss

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Nå har jeg ikke noe raseforslag å komme med, men vil bare si en ting: KUDOS til deg for å virkelig tenke gjennom rasevalg. Det gjør meg glad i hjertet når "førstegangs"eiere (du har jo hatt før) faktisk tenker gjennom hva de skal bruke hunden til og hva de kan tilby og ikke velger en rase fordi den er søt.

TOMMEL OPP! :D

Og masse lykke til med rasevalg og fremtidig hund

[Mud]

Det eneste negative jeg har fått med meg om cockeren er håndteringsbiten.

Det kan være helt tilfeldig og eierfeil, men de cockerne jeg har kjent har alle måttet til dyrlegen for å klippe klør?

Men dette er snakk om typ 4 cockere til sammen, så det er ikke nødvendigvis representativt

Ellers virker de som utrolig enkle og søte hunder!

[Trixi]

Takk for det Alvira Grunnen til at jeg ser på meg som førstegangseier, selv om jeg har vokst opp med to hunder og hatt egen hund etter at jeg gifta meg, er nettopp fordi jeg valgte heeelt feil første gang. Valgte en rase jeg forelsket meg i utseendet, og da vi fikk unger hadde jeg ikke lenger nok å tilby han...hadde ikke tid til en så utrolig krevende rase, som definitivt ikke var førerorientert og lettlært...han hadde fluer i hodet og bomull i øra, hehe.... Og han stakk av helt fra han var liten valp, første gang jeg slapp han løs løp han avgårde og vi måtte hente han inn igjen, han hadde ingen planer å være sammen med oss og de andre hundene, veldig lite behov for flokken sin, reservert mot fremmede og veldig mye vokt i han. Siden jeg valgte så feil da, og siden jeg bare hadde han i tre år før han ble omplassert, er det ekstremt viktig å være grundig i rasevalget, og tenke gjennom ALT. Den smerten det var å gi fra meg en hund som jeg var så sinnsykt glad i vil jeg aldri gjøre igjen. Jeg gjorde det utelukkende for hundens del, da jeg ikke klarte å gi han det han fortjente, min egen egoisme ville gjerne beholde han... Jeg vil ha en hund som er helt motsatt av han egentlig, er det som passer meg Angående kloklipp så er det vel veldig mange hunder av alle raser som er vanskelig å klippe klør? Jeg tenker å bruke sånn klosliper, har lest den kan være litt mindre ubehagelig hvis det brukes rett...jeg har til og med to unger som kvier seg for negelklippen, spreller og hyler som om livet står på spill...så er ikke bare hunder som ikke liker kloklipp, hehe.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

[Guest 2ne]

Det eneste negative jeg har fått med meg om cockeren er håndteringsbiten.

Det kan være helt tilfeldig og eierfeil, men de cockerne jeg har kjent har alle måttet til dyrlegen for å klippe klør?

Men dette er snakk om typ 4 cockere til sammen, så det er ikke nødvendigvis representativt

Ellers virker de som utrolig enkle og søte hunder!

Jeg vil synes at det er rart at en pelsstell-rase blir avlet sånn at de blir vanskelige å håndtere. Jeg gjetter (en kvalifisert gjetting ) at problemet her er som det pleier å være - folk skjønner ikke at selv om valpen er liten og nusselig og akkurat da ikke trenger all verdens av stell, så vil den trenge det når den blir større, og at de derfor ikke begynner med sånn trening før det cocker-valpen ser ut som en liten mini-afganer. Og da har den pels og tover, så pelsstellet blir ubehagelig. Derfor begynner hunden å mislike håndtering, og det er lettest å ta det ut på kloklippen, da mennesket som håndterer den allerede er redd for å skade valpen, og det kjapt kommer litt blod om man misser litt.

Men cockere er hunder som gjerne kan mene litt om ting. Hvordan de uttrykker disse meningene er stort sett delt opp i to. Du har disse som blir sinte (og ofte blir tatt for å ha dette raging cocker-syndromet), og du har disse som blir myke som overkokt spaghetti som sutrer og høres ut som de kommer til å dø på seg. Uerfarne hundeeiere har en tendens til å ta begge deler like alvorlig.

Det er viktig at man trener på denne håndteringsbiten med valpen fra man får den. Det gjelder forsåvidt alle raser, men særlig raser som må ha pelsstell. Det skal være kos å bli håndtert, så klem og kjenn og dra litt i valpen når den er trøtt og holder på å sovne. Klem litt rundt labbene, pirk på klørne, børst litt over pelsen før det er floker (det er alltid lurt uansett), kikk på tenner, inni ører osv. Det er ditt ansvar som eier av en pelsstell-hund å lære hunden å like den delen

[Trixi]

Ja tenker det samme, at man må lære hunden å bli håndtert helt fra starten...

Selv om cockeren er min favoritt, alltid likt disse glade, sprudlende hundene, så leser jeg mye som er skremmende... Nettopp dette med at noen linjer kan være agressive og dette med mosjon delen...når det står trenger mye mosjon, hva betyr det? Er vanskelig å vite nøyaktig hva man må forberede seg på...

Hvordan velger man riktig oppdretter når det finnes så mange? Hvordan vet man at man får en fin cocker av gode og stabile linjer? Og forsåvidt andre raser også.... Angående cockeren så leser jeg ofte folk som opplever de vidt forskjellig. Noen kan ikke skryte nok av cockeren, hvor snill og god de er, førerorientert og smart, familieglad etc...og så er det disse som skriver stikk motsatt om cocker, agressive cockere som er krevende og bråkete.... Da tenker jeg, er det bare oppdragelsen det ligger i, eller er det linjer som er mer "ufordragelige" enn andre?

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

[Guest Bølla]

Takk for det Alvira Grunnen til at jeg ser på meg som førstegangseier, selv om jeg har vokst opp med to hunder og hatt egen hund etter at jeg gifta meg, er nettopp fordi jeg valgte heeelt feil første gang. Valgte en rase jeg forelsket meg i utseendet, og da vi fikk unger hadde jeg ikke lenger nok å tilby han...hadde ikke tid til en så utrolig krevende rase, som definitivt ikke var førerorientert og lettlært...han hadde fluer i hodet og bomull i øra, hehe.... Og han stakk av helt fra han var liten valp, første gang jeg slapp han løs løp han avgårde og vi måtte hente han inn igjen, han hadde ingen planer å være sammen med oss og de andre hundene, veldig lite behov for flokken sin, reservert mot fremmede og veldig mye vokt i han. Siden jeg valgte så feil da, og siden jeg bare hadde han i tre år før han ble omplassert, er det ekstremt viktig å være grundig i rasevalget, og tenke gjennom ALT. Den smerten det var å gi fra meg en hund som jeg var så sinnsykt glad i vil jeg aldri gjøre igjen. Jeg gjorde det utelukkende for hundens del, da jeg ikke klarte å gi han det han fortjente, min egen egoisme ville gjerne beholde han... Jeg vil ha en hund som er helt motsatt av han egentlig, er det som passer meg Angående kloklipp så er det vel veldig mange hunder av alle raser som er vanskelig å klippe klør? Jeg tenker å bruke sånn klosliper, har lest den kan være litt mindre ubehagelig hvis det brukes rett...jeg har til og med to unger som kvier seg for negelklippen, spreller og hyler som om livet står på spill...så er ikke bare hunder som ikke liker kloklipp, hehe....

Jeg synes du fremstår som en ansvarlig kommende hundeier som aktivt søker informasjon før du kjøper deg hund, det er veldig bra. Når det er sagt så er det veldig mye jobb med alle hunder i starten, nesten helt frem til de blir 1-1,5 år (gitt at du ønsker en rolig og stabil hund senere). Det krever masse tid til trening, sosialisering og aktivisering og det er absolutt en håndfull om man skal være alene med all denne jobben. Jeg underdriver ikke om jeg sier at en valp kan ta 3-4 timer hver dag. Du skrev at mannen din ikke var engasjert i dette og at han ikke ville ta noe ansvar - er det noe å hente i det hele tatt der? Er det noen dyr han kan få interessen for? Jeg ville kanskje brukt litt tid på å engasjere han også, ta han med på utstillinger eller til oppdrettere for å la han se div hunder. Det kan fort bli veldig mye for deg selv om valpen er rolig og stabil, det tar mye tid uansett - ingen av dem kommer "ferdig" produsert tilpasset våre behov.

Kloklipp er ikke rasebetinget. Mange individer av alle raser kan ha problemer med håndtering fra de er små, men det er en av tingene man må øve på og lære dem (som tar tid). Desto mer viktig er det at man faktisk bruker tid på ting som dette.

Jeg ser at cockeren nevnes mye her, og jeg synes også den er et godt valg (likeså med kooikeren, fortsatt). Hvis du ikke har et oppslagsverk vil jeg anbefale deg en tur til biblioteket eller på en dyrebutikk. Der har de kanskje hundeleksikonet til Royal Canin (se bort fra fôrreklame) hvor du finner det meste, og jeg anbefaler deg å ha noe sånt tilgjengelig om du skal ha hund. Du kan gå systematisk igjennom alle gruppene med hunder og utelukk først raser med upassende bruksområder.

Som nevnt før så tenkte jeg instinktivt på de mindre hundene fra gr 8, men du har jo også gruppe 10 og gr 9 (jeg tenker dog at de minste selskapshundene kommer med litt for mye lyd og at en litt mer aktiv og "brukelig" hund trives i deres nærmiljø).

Ja tenker det samme, at man må lære hunden å bli håndtert helt fra starten...

Selv om cockeren er min favoritt, alltid likt disse glade, sprudlende hundene, så leser jeg mye som er skremmende... Nettopp dette med at noen linjer kan være agressive og dette med mosjon delen...når det står trenger mye mosjon, hva betyr det? Er vanskelig å vite nøyaktig hva man må forberede seg på...

Hvordan velger man riktig oppdretter når det finnes så mange? Hvordan vet man at man får en fin cocker av gode og stabile linjer? Og forsåvidt andre raser også... Angående cockeren så leser jeg ofte folk som opplever de vidt forskjellig. Noen kan ikke skryte nok av cockeren, hvor snill og god de er, førerorientert og smart, familieglad etc...og så er det disse som skriver stikk motsatt om cocker, agressive cockere som er krevende og bråkete.... Da tenker jeg, er det bare oppdragelsen det ligger i, eller er det linjer som er mer "ufordragelige" enn andre?

Du vil dessverre alltid finne dårlige utgaver av alle raser. Mye skyldes uvitende og dårlig egnede hundeeiere, men endel skyldes også dårlig avl.

Når det gjelder valg av oppdretter ville jeg fokusert på oppdrettere som 1) tilfredstiller de helsemessige kravene for avl ift rasen (tar de nødvendige tester osv). 2) som fokuserer på gemytt, ikke nødvendigvis utstillingsresultater - du kan fint unngå de som skryter av hvor mange NUCH og andre championater hundene har. Det viktigste for deg er hvordan mor og fardyret er i huet. Besøk oppdretteren, ta med deg barna og omgås dyrene. Liker du ikke det du ser besøker du en annen. Å få seg et passende dyr kan ta tid om man er "kravstor" (dvs vet hva man vil ha), men til gjengjeld vil du ikke angre på å ha fått et nytt familiemedlem.

2) Spanielene kan ha endel arvelige sykdommer, vær obs på eksem, allergi og øyeproblemer.

3) I enhver valpeflokk er det store indivduelle forskjeller. Grovt sett kan vi dele dem inn i tre puljer.

Pulje A: den fremadstormende, fryktløse og dominante (i matfatet) valpen; trygg som få, tøff og gir seg ikke overfor kullsøsken. Disse er herlige valper og min personlige favoritt. Gjør seg utmerket som trenings- og bruksdyr senere i livet, men for nye hundeiere kan de lett bli mye å takle. Mer utfordrende enn resten av gjengen.

Pulje B; de trygge, gode og midt-på-treet-valpene. Ikke nevneverdig redd, flyktig eller dominerende i matfatet, gir plass til pulje A. Kontaktsøkende og imøtekommende. Perfekte familiehunder i fremtiden.

Pulje C; hakkekyllingen(e) i gjengen. Gjerne mindre enn resten, blir dominert spesielt av pulje A. Lett jaget bort fra matfatet, mindre trygg i kontakt med nye ting, steder og folk. Kan utvise redsel, flyktig adferd og stress. Trenger betydelig mer trening ift sosialisering og kan ende opp som usikre og redde individ med påfølgende adferdsvansker og problemer i møte med andre hunder og mennesker.

Som du kanskje skjønner så vil jeg anbefale deg å velge fra pulje B. Det er veldig viktig at du får en valp som tilfredsstiller dine behov og ønsker, og enhver ansvarlig oppdretter vil hjelpe deg med å finne den valpen som passer best. Hadde jeg vært deg ville jeg satt pris på å være første eller andremann til å velge individ fra flokken, da kan du med sikkerhet unngå valper fra A eller C.

[Trixi]

Takk for det Bølla

Mannen er desverre ikke av samme ulla som meg...jeg kan aldri aldri se for meg et liv uten dyr, og jeg føler meg tom og trist uten dyr rundt meg. Jeg er vokst opp med dyr, og ser ikke på et liv uten som et alternativ i det hele tatt. Dette visste gubben godt da vi gifta oss, og vi har hatt noen dyr sammen. Vi hadde to ildere som han også tok ansvar for og hunden vi hadde tok han med på lufteturer og var med på trening av og til...men han liker det ikke, selv om han prøver for min del... Jeg har vært på flere hundeutstillinger sammen med han, han var med til oppdretter å hentet valp og han var med å snakke med oppdrettere under world dog show da det ble arrangert i mexico, han kjørte meg flere timer med bil for å være tilskuer på spesialutstillinger og diverse konkurranser med hund...han har virkelig prøvd å engasjere seg, han har forsøkt å støtte meg opp, men han har det ikke i seg...han har ingen forhold til dyr, selv om han har forsøkt...vi er stikk motsatt, og nettopp dette med dyr, er nok det som er vanskeligst i forholdet vårt...

Jeg må være realistisk...hunden blir min, mitt ansvar alene. Den kommer til å være en del av familien, den blir med på turer og hytteturer, den blir med på ferie og på besøk, den vil bo sammen med oss og være et fullverdig familiemedlem, men det er min hund og mitt ansvar...alt annet blir et pluss om gubben tar den med på tur, lufter den etc, men ikke noe jeg kan regne med... Det er derfor jeg må vente til ungene er blitt større. Jeg kommer til å måtte tilbringe mye tid borte fra familien, dra på trening med hunden og ønsker å delta aktivt i hundeklubben...da er det viktig at ungene er større og litt mer selvstendig, slik at jeg vet at jeg får tid til en krevende valp...for valper er krevende, ingen tvil om det.....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

[Mud]

Ja tenker det samme, at man må lære hunden å bli håndtert helt fra starten...

Selv om cockeren er min favoritt, alltid likt disse glade, sprudlende hundene, så leser jeg mye som er skremmende... Nettopp dette med at noen linjer kan være agressive og dette med mosjon delen...når det står trenger mye mosjon, hva betyr det? Er vanskelig å vite nøyaktig hva man må forberede seg på...

Hvordan velger man riktig oppdretter når det finnes så mange? Hvordan vet man at man får en fin cocker av gode og stabile linjer? Og forsåvidt andre raser også... Angående cockeren så leser jeg ofte folk som opplever de vidt forskjellig. Noen kan ikke skryte nok av cockeren, hvor snill og god de er, førerorientert og smart, familieglad etc...og så er det disse som skriver stikk motsatt om cocker, agressive cockere som er krevende og bråkete.... Da tenker jeg, er det bare oppdragelsen det ligger i, eller er det linjer som er mer "ufordragelige" enn andre?

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Jeg tror som 2ne at det muligens har litt med eierne å gjøre.

Jeg tenker jo at man uansett ikke har særlig gjennomføringsevne ovenfor hunden hvis man ikke klarer å klippe klør på en såpass liten hund fordi den blir sint...

I verste fall har man munnkurver og håndklær liksom, just do it.

Da har den kanskje lært å slippe unna litt vel mye sånn ellers også, fordi den er søøøøt.

[Trixi]

Tusen takk for mye informasjon Bølla Min forrige hund var definitivt fra pulja A. Hadde jeg visst bedre ville jeg ikke valgt han, men han var sistemann og oppdretter trodde han passet for oss...det gjorde han ikke! Fikk ikke treffe hverken mor eller far til valpen.... Jeg ønsker forøvrig ikke å velge valp selv, vet det er lett å se seg blind på valper og velge den man liker best. Jeg håper å finne en oppdretter som kan hjelpe å velge for meg, som kjenner hundene best og som kan velge ut den valpen som møter mine kriterier...definitivt disse du beskriver som pulje B. En del av meg kunne tenkt meg å overta en voksen, trygg hund. En som kanskje ikke egnet seg i avl likavel og må omplasseres/selges. Hovedårsken til det er at jeg ønsker en turkamerat NÅ. En valp må jo trenes opp over lang lang tid, og ikke før de er fullvoksen vil jeg få den turkameraten jeg så sårt savner...en valp kan jeg jo ikke dra med meg på fjellet, eller gå blodspor med...er så mye med valpestadiet som jeg gjerne vil ha unnagjort fort, slik at den virkelige morroa kan begynne...nemlig å ha en hund, ikke å trene en valp.... Men vet ikke hvor tabu det er å si høyt at man ønsker seg en voksen hund egentlig? Noen ser kanskje på det som "latskap" å ville hoppe over valpestadiet, og gå rett på en voksen...men jeg vil jo ha en turkamerat...i går gikk jeg en lang tur i fjellet i nærområdet mitt, å jeg tenkte hele tiden på hvor gøy den turen hadde vært med en hund ved min side...blir misunnelig når jeg møter folk med voksene hunder som labber ivrig og glad avgårde i fjellet med sin eier.... Når jeg har vært på utstillinger, er det de voksene hundene jeg ser på og oppsøker, ikke valpene...joda, valper er søte og alt det, men ingenting tiltrekker meg mere enn en voksen, trygg hund Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

[Guest 2ne]

Ja tenker det samme, at man må lære hunden å bli håndtert helt fra starten...

Selv om cockeren er min favoritt, alltid likt disse glade, sprudlende hundene, så leser jeg mye som er skremmende... Nettopp dette med at noen linjer kan være agressive og dette med mosjon delen...når det står trenger mye mosjon, hva betyr det? Er vanskelig å vite nøyaktig hva man må forberede seg på...

Hvordan velger man riktig oppdretter når det finnes så mange? Hvordan vet man at man får en fin cocker av gode og stabile linjer? Og forsåvidt andre raser også... Angående cockeren så leser jeg ofte folk som opplever de vidt forskjellig. Noen kan ikke skryte nok av cockeren, hvor snill og god de er, førerorientert og smart, familieglad etc...og så er det disse som skriver stikk motsatt om cocker, agressive cockere som er krevende og bråkete.... Da tenker jeg, er det bare oppdragelsen det ligger i, eller er det linjer som er mer "ufordragelige" enn andre?

Det er linjer som er mer ufordragelige enn andre, også er det linjer som er akkurat som du har hørt folk skryte av. Jeg holdt på med cocker fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet, og de sa det samme da som de sier i dag, at det har vært et problem med gemytt, men de jobber med saken. Hvis de fortsatt jobber med saken 20 år etter, så har de neppe gjort en kjempegod jobb i løpet av de årene, tenker jeg. Så, hvis du skal ha cocker, bruk god tid og vær kresen. Det gjelder forsåvidt alle raser

Det er ikke tabu å ønske seg voksen hund, det er ganske mange som har gjort eller gjør det. Det er utfordringer med både valp og voksne hunder, du kan få en hund med uvaner du ikke liker med en voksen, og du får hele valp- og unghund-stadiet med en valp. Det er viktig å kjenne på magefølelsen når du kikker på hunder. Hvis magefølelsen din sier at dette ikke er helt riktig, så er det sannsynligvis ikke det. Vær like kresen når du ser på voksen hund som valp, og ikke kjøp en potensielt tåredryppende historie om en hund som er misforstått og uelsket i sitt forrige hjem - det er ikke nødvendigvis sant, og følelsen av å ha reddet en hund fra en mindre ålreit tilværelse, kan fort gi deg en mindre ålreit tilværelse.

Jeg tror som 2ne at det muligens har litt med eierne å gjøre.

Jeg tenker jo at man uansett ikke har særlig gjennomføringsevne ovenfor hunden hvis man ikke klarer å klippe klør på en såpass liten hund fordi den blir sint...

I verste fall har man munnkurver og håndklær liksom, just do it.

Da har den kanskje lært å slippe unna litt vel mye sånn ellers også, fordi den er søøøøt.

Du, jeg har langt mer respekt for en sinna cocker enn jeg har for en sinna belger altså. En sinna cocker er sint, den

[Mud]

Men en sinna cocker kan man bare tulle stramt inn i et håndkle og klemme i mellom låret, tenker jeg

Det er sånn jeg klipte klørne på kattene liksom.

Sinna belger er det bare å binde fast

[Trixi]

Ja det er utfordringer begge veier så klart, både med voksen og valp... Jeg kommer til å tenke meg om både en og to og tre ganger før jeg velger hund...både med tanke på rase og alder... Så bra å ha dere da som svarer på alle mine spørsmål

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

[Guest 2ne]

Men en sinna cocker kan man bare tulle stramt inn i et håndkle og klemme i mellom låret, tenker jeg

Det er sånn jeg klipte klørne på kattene liksom.

Sinna belger er det bare å binde fast

Tja. Husker ei vi hadde inne for klipp en gang, hun kom ferdig dopet (beroligende) fra veterinær og vi hadde på henne munnkurv, allikevel måtte en holde og en klippe. Ei annen frøken prøvde å lage tannpirkere av langkosten jeg dytta henne ut av kjøleskapet med, hun syns hun burde spise opp den halvkiloen med margarin hun De kødder ikke, disse cockernene

[simira]

Men om det er slik at du ikke ønsker noe særlig pelsstell så er vel ikke cocker noe særlig? Ingen glatt/korthårede hunder som frister?

[Guest Bølla]

Mange oppdrettere vil bare bli kvitt valpene sine, jeg ville aldri kjøpt en valp om det var sistemann i kullet og dersom jeg ikke hadde hatt muligheten til å studere dynamikken i gruppen sammen med morsdyret. Dersom du finner en seriøs oppdretter kan du besøke valpene så ofte du vil og du kan forhåndsbestille en valp til og med før de er født. Da stiller du også mye sterkere som valpekjøper. Jeg synes det er flott med potensielle eiere som stiller krav til hva de ønsker seg da sjansen for at både de og dyret får det som passer dem best.

Fordelen med en valp er at du får kjenne dyret fra starten av og i så måte bygger veien for fremtiden sammen. Det krever jobb ja, men hva med alt du får igjen?

Fordelen med en voksen hund er at du slipper endel grunnleggende trening og starthodepine, men du kan ende opp med en hund som har hatt adferdsvansker og som har blitt omplassert nettopp fordi forrige eier ikke greide å håndtere hunden.

[Trixi]

Ja jeg gjorde mange feil første gangen har jeg jo skjønt i ettertid...gikk rett i førstegangskjøper fella.... Denne gangen skal bli bedre Nå bor jeg slik til at det å reise å besøke mange oppdrettere ikke er så aktuelt...er svært få oppdrettere her i nord og lange lange avstander. De jeg kan besøke, kommer jeg til å besøke...men ikke så mange her oppe av de rasene jeg ser for meg.... Men den tid, den sorg.... Først må jeg finne riktig rase, så kan jeg finne riktig oppdretter Og jeg har ikke bestemt meg for cocker...er bare den jeg har mest lyst på... Men ingenting er avgjort, og det er lenge til et valpekjøp Jeg har mye å lære og god tid å lære det på Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

[Guest 2ne]

Mange oppdrettere vil bare bli kvitt valpene sine, jeg ville aldri kjøpt en valp om det var sistemann i kullet

Det kommer tydeligvis an på oppdretteren, for de oppdretterne jeg kjenner, stresser ikke med å få solgt valpene sine, de syns ikke det er noe stress å sitte igjen med en eller to, og det er ikke nødvendigvis noe galt med en valp bare fordi den blir solgt sist. Det kan være så enkelt som at det er en lovende valp oppdretter vil se an litt. Det kan være så enkelt at oppdretter er sabla flink til å matche valp og kjøper, og at det tilfeldigvis ikke var noen denne matchet best hos. Det kan være så enkelt som at den ikke hadde fått ned begge testiklene ved 8 ukers alder, og oppdretter ser an litt hvorvidt de kommer ned eller ikke. Det kan være så enkelt som at det er en avbestilling i siste liten.

Den holdninga du tillegger oppdrettere i tråd etter tråd, stemmer heldigvis ikke overens med de oppdretterne jeg kjenner.