Har det klikka for meg -

[Gjest]

….eller er det normalt? Jeg var innom en dyrebutikk i går, og ble rett og slett litt dårlig av å se store øgler bli holdt i bittesmå klamme glassbur. Greit, jeg skjønner jo at sentralnervesystemet mitt synes en fluffy kanin er ultra-søt og jeg får lyst å redde den, men nå inngår også disse «ekle» dyrene i min dårlige samvittighet. Slangene, som stort sett var mais-snoker (?), lå bare i en krøll uten noe bevegelser. De hadde også en stor helsikkes paddefrosk av noe slag, på 1,1 kilo (!) og den var like stor som halve glassburet (akvariet) den var i. Hvilket liv er det?! Selv for en ekkel padde, jeg fikk helt vondt i meg. Og som om ikke disse terrestriale dyrene hadde gnagd nok på min samvittighet, så kom vi videre til fiskeavdelinga. Her hadde de rokker som svømte i et bittelite akvarium, antakeligvis av typen motoro. De svømte stadig vekk «mot» glasset, før de la seg ned i sanden og prøvde å filtrere (?) - for deretter å svømme opp og mot glasset igjen. Det var helt fælt å se på, mens mannen min bare mobba meg for å være veikhjerta og teit.

Er jeg det? Er det overdrevet å synes synd på to ferskvannsrokker plassert i en liten tank, de får en prislapp (forøvrig 1900,- SEK) og that's their lives.... Jeg har fått fullstendig avsmak for alt som heter akvarium og dyreparker, uten at jeg tror jeg er PETA/NOAH på det. Jeg fikk til og med dårlig samvittighet når jeg trampa på noen maur i går. Det er litt som gravitasjonskraften og magnetisme for meg, det er åpenbart og en selvfølge, dette er individer med egenverdi. Jeg ble litt kvalm av tanken på at her stod jeg og bare skivsa små autonome vesener som ikke hadde gjort meg noe annet (enn å ødelegge idyllen på plattingen hvor jeg ville sole meg, det endte opp med at jeg gikk inn ).

Jeg føler meg ikke «bedre enn andre» eller noe sånn, tvert i mot føler jeg meg egentlig litt uglesett og rar. Men vil/kan man egentlig gjøre noe med sin egen personlighet? Vet ikke helt hvor jeg vil, måtte bare lufte noen tanker. Er det flere som er som meg her? Hvordan håndterer dere samvittigheten? Hvordan slippe å gå konstant rundt å føle at menneskeheten bare fortærer alt som er rundt seg med økonomisk griskhet som motivasjon?

[Tabris]

Jeg kjenner meg igjen, og får egentlig vondt av alle dyr som må leve i bur/akvarium/monter. Det er ikke naturlig, og jeg kan ikke forestille meg at de kan få utløp for sine naturlige behov når de må begrenses til å leve på et så lite område. For min del så kan jeg ikke tenke for mye på det, da drar jeg bare meg selv ned. Mennesker er jævlige mange ganger, og jeg kan bare ikke fokusere for mye på det, da ødelegger jeg meg selv for ingenting.

Angående og tråkke på maur og slikt så gjør jeg aldri det med vilje, men tenker ikke mye over det om det skulle skje. Ser mer på det som en del av naturen - om det ikke er mennesker som tråkker på en maur, så er det en hund, en katt, et rådyr osv.

[Gjest]

Jeg er helt enig i alt du skriver, og spesielt etter at jeg så Blackfish-dokumentaren har jeg tenkt mye på dette. Hvordan vi mennesker i det hele tatt får oss til å behandle andre levende skapninger på denne måten vi gjør, både for mat og fornøyelse. Helt kvalmt :/

[Castella]

  På 5/19/2014 at 10:04 AM, Kangerlussuaq skrev:

….eller er det normalt? Jeg var innom en dyrebutikk i går, og ble rett og slett litt dårlig av å se store øgler bli holdt i bittesmå klamme glassbur. Greit, jeg skjønner jo at sentralnervesystemet mitt synes en fluffy kanin er ultra-søt og jeg får lyst å redde den, men nå inngår også disse «ekle» dyrene i min dårlige samvittighet. Slangene, som stort sett var mais-snoker (?), lå bare i en krøll uten noe bevegelser. De hadde også en stor helsikkes paddefrosk av noe slag, på 1,1 kilo (!) og den var like stor som halve glassburet (akvariet) den var i. Hvilket liv er det?! Selv for en ekkel padde, jeg fikk helt vondt i meg. Og som om ikke disse terrestriale dyrene hadde gnagd nok på min samvittighet, så kom vi videre til fiskeavdelinga. Her hadde de rokker som svømte i et bittelite akvarium, antakeligvis av typen motoro. De svømte stadig vekk «mot» glasset, før de la seg ned i sanden og prøvde å filtrere (?) - for deretter å svømme opp og mot glasset igjen. Det var helt fælt å se på, mens mannen min bare mobba meg for å være veikhjerta og teit.

Er jeg det? Er det overdrevet å synes synd på to ferskvannsrokker plassert i en liten tank, de får en prislapp (forøvrig 1900,- SEK) og that's their lives.... Jeg har fått fullstendig avsmak for alt som heter akvarium og dyreparker, uten at jeg tror jeg er PETA/NOAH på det. Jeg fikk til og med dårlig samvittighet når jeg trampa på noen maur i går. Det er litt som gravitasjonskraften og magnetisme for meg, det er åpenbart og en selvfølge, dette er individer med egenverdi. Jeg ble litt kvalm av tanken på at her stod jeg og bare skivsa små autonome vesener som ikke hadde gjort meg noe annet (enn å ødelegge idyllen på plattingen hvor jeg ville sole meg, det endte opp med at jeg gikk inn ).

Jeg føler meg ikke «bedre enn andre» eller noe sånn, tvert i mot føler jeg meg egentlig litt uglesett og rar. Men vil/kan man egentlig gjøre noe med sin egen personlighet? Vet ikke helt hvor jeg vil, måtte bare lufte noen tanker. Er det flere som er som meg her? Hvordan håndterer dere samvittigheten? Hvordan slippe å gå konstant rundt å føle at menneskeheten bare fortærer alt som er rundt seg med økonomisk griskhet som motivasjon?

Jupp, kjenner meg godt igjen..

Kan i perioder skamme meg fryktelig over min egen art hvor egoismen råder..

Jeg kan telle på en hånd hvor mange personer jeg kjenner som faktisk er villige til å faktisk ofre noe for andre skapninger selv om det ikke gagner dem selv på noen måte.. de aller fleste er kun opptatt av seg og sine og gir blaffen i de svakeste.

Mitt eneste råd er å prøve å glemme, prøve å unngå det vondt og late som det ikke skjer... samtidig som du prøver å gjøre det DU kan for å gjøre verden et litt bedre sted for skapningene som ikke har noen rettigheter.

Det krever mot å være den som faktisk sier i fra når man ser urett, selv når alle andre står og ser ned i bakken. Og det krever mot være den som faktisk prøver å hjelpe til når alle andre ler.. jeg har selv blitt utledd maange ganger, da må man bare være sikker på sine egne verdier og vite i sitt hjerte at det er du som gjør det rette.

[Gjest]

Puh, godt noen kjenner seg igjen Jeg filosoferte over det på bussen i dag og jeg konkluderte med at jeg må få mer input på saken

  På 5/19/2014 at 10:19 AM, Tabris skrev:

Angående og tråkke på maur og slikt så gjør jeg aldri det med vilje, men tenker ikke mye over det om det skulle skje. Ser mer på det som en del av naturen - om det ikke er mennesker som tråkker på en maur, så er det en hund, en katt, et rådyr osv.

Ja, den er jeg enig i. Men jeg trampet på de med ondsinnet vilje, fordi jeg ble så lei av at de vandra rundt på stolen min. Så fikk jeg dårlig samvittighet og måtte kapitulere. Og innså at god damn, den samvittigheta mi har blitt bra velutvikla i det siste.

[Gjest]

På en skoletur i skogen på barneskolen var det en jente som klistret levende insekter til et ark med teip så de hang der og sprellet. Jeg syntes det var fælt å se på så jeg ba henne ikke gjøre det, men da ble det jo bare mer gøy. Så derfor snappet jeg arket til meg og løp min vei for å befri insektene. Jenta ble rasende og det ble krangel osv. Men det ordnet seg tilslutt mellom oss, hun sa faktisk unnskyld til meg.

Så var det fettern min som syntes det var gøy å putte en levendefanget ørret i akvariet sitt for å se hva som skjedde mellom den og gullfiskene. (Postet bilder på facebook.) Neste morgen var den død. Folk syntes det var morsomt, det syntes definitivt ikke jeg.

Har nok klikka for meg for lenge siden...

[Guest Yellow]

Jeg er den som alltid plukker frosk og snegler med hus vekk fra veien jeg går når jeg ser det, og som brukte en tid på jobb for å lete etter flere store snegler i skolegården (de med hus, de uten rører jeg ikke) for å sikre unna ungene, så jeg kjenner meg igjen om å ha empati med det meste, ja, selvom jeg blir sett på som skrudd av de fleste.

Hvor er det du bor hen siden du så dette? Er imot dyrebutikker som selger dyr generelt, jeg, da, ingen regler på hvem som får og mye jeg har sett der er bare trist i Norge og, både med hvordan de har det og hvem som kjøper. Så jeg personlig kunne aldri ha jobbet i dyrebutikk som selger dyr og kommer aldri igjen til å kjøpe dyr der (gjort det som yngre).

Er veldig i tvil ang dyreparken i Kr.sand, tradisjon for familien å dra dit nesten hvert år og virker jo egentlig som om de har det greit, men er jo noe som har kommet ut om avliving og slik som virkelig kun er business som gir meg liv avsmak og...

[Gjest]

  På 5/19/2014 at 12:44 PM, Havanaislove skrev:

Jeg er den som alltid plukker frosk og snegler med hus vekk fra veien jeg går når jeg ser det, og som brukte en tid på jobb for å lete etter flere store snegler i skolegården (de med hus, de uten rører jeg ikke) for å sikre unna ungene, så jeg kjenner meg igjen om å ha empati med det meste, ja, selvom jeg blir sett på som skrudd av de fleste.

Hvor er det du bor hen siden du så dette? Er imot dyrebutikker som selger dyr generelt, jeg, da, ingen regler på hvem som får og mye jeg har sett der er bare trist i Norge og, både med hvordan de har det og hvem som kjøper. Så jeg personlig kunne aldri ha jobbet i dyrebutikk som selger dyr og kommer aldri igjen til å kjøpe dyr der (gjort det som yngre).

Er veldig i tvil ang dyreparken i Kr.sand, tradisjon for familien å dra dit nesten hvert år og virker jo egentlig som om de har det greit, men er jo noe som har kommet ut om avliving og slik som virkelig kun er business som gir meg liv avsmak og...

Gud, som jeg kjenner meg igjen i det. Husker jeg redda sånne svarte snegler fra å bli påkjørt av biler i en bakke litt nedenfor besteforeldrene mine hvert år. Er enda skyldig deluxe i å samle sammen meitemark som har forvilla seg inn på parkeringsplasser/store asfalterte områder - og så slippe de ut i skogen. Folk tror sikkert jeg er helt mentalt retardert der jeg løper rundt og plukker meitemark, men får bare helt overveldende behov for å redde de. Hadde jeg likt det om noen ikke hjalp meg om jeg trengte hjelp? Nei, derfor bør jeg hjelpe de.

Jeg bor utenfor Stockholm i Sverige, så det er nok slik at det er lovlig å selge mer eksotiske dyr i dyrebutikker her i Svealand...

Ang dyreparker er jeg forsåvidt enig i at Kristiansand dyrepark antakeligvis ikke er verdens verste sted, men samtidig er det noe med teorien bak. Løver, tigre og eksotiske dyr er ikke skapt for å løpe rundt i snø. Hvorfor skal de det, for at barn som ikke vet bedre skal stå å klappe i hendene mens de blir indoktrinert med at mennesker står på denne siden og dyra er på andre siden. Og dyr er bare til underholdning... Jeg ble selv tatt til dyreparken i kristiansand når jeg var 6 år, men i dag ville jeg ikke tatt mine barn dit. Da ville jeg tatt en hvalsafari, en skogstur, og vist barnet mitt skogsfugl, skogsdyr, etc... Vil man se løver går det helt fint å dra til Afrika også, og se de der de hører til, etc. Det er sunne verdier synes jeg

[soelvd]

Kjenner meg igjen! Vi har maur inne for tiden, som krabber på kjøkkenbenken. Og da må jeg jo bare ta de, jeg kan ikke ha de inne sånn. Det er like før jeg setter meg ned og ber en siste bønn for mauren når den er død, jeg synes det er så trist. Ødelagt for lenge siden, ja..

[Raksha]

Jeg hater fluepapir! Virkelig. Jeg hater fluer også altså - men fluepapir syns jeg er grusomt. Nå nei, du er ikke den eneste.

[QUEST]

Nei, det har ikke 'klikka' for deg. Derimot syns jeg det er trist å lese at empati med andre skapninger, skal oppfattes som rart eller merkelig. Empati er dessverre en stor mangelvare blandt arten Homo sapiens..

[Tinkie]

Jeg er selv reptilentusiast, og jeg får helt vondt inni meg av hvordan man oppbevarer dem i dyrebutikker. Det er jo bare det det er - oppbevaring. Jeg har hatt en gekko selv, og han hadde god plass og riktige forhold. Et sånt terrarium eller akvarium skal være et pent, dekorativt møbel, ikke bare en oppbevaringsboks.

Jeg er også typen som løfter edderkopper ut istedenfor å mose dem, til mine søskens og venners store skrekk.

[Gjest]

  På 5/20/2014 at 10:34 AM, Tinkie skrev:

Jeg er selv reptilentusiast, og jeg får helt vondt inni meg av hvordan man oppbevarer dem i dyrebutikker. Det er jo bare det det er - oppbevaring. Jeg har hatt en gekko selv, og han hadde god plass og riktige forhold. Et sånt terrarium eller akvarium skal være et pent, dekorativt møbel, ikke bare en oppbevaringsboks.

Jeg er også typen som løfter edderkopper ut istedenfor å mose dem, til mine søskens og venners store skrekk.

Særlig den frosken var helt ekstremt.... Skulle hatt mobil med meg og tatt bilde av det. Usedvanlig uhyggelig. Det er snakk om et lite "terrarium", kanskje 40x20 cm. Og frosken var 1,1 kg (det stod på en lapp på terrariet). Den fylte opp minst halve grunnarealet.

[Aussieglis]

Jeg syklet hjem over en lang strand:

oppigjennom hele oppveksten når jeg ville spare tid og ikke gadd å sykle veien hjem fra skolen.

På høsten lå det alltid maaaaaaaaaaaaaaaaasssssssssssseeeeeee krabber på stranden som hadde skyllet opp med uværet... Jeg hadde en stor kurv på sykkelen og pakket så mange krabber jeg fikk plass til oppi kurven og lirket en og en ut for å slippe de ut i fjæra nedenfor huset. De kleip meg og holdt et sabla liv... Men det er vel takken man får hos en krabbe