Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trenger virkelig råd og tips!
Noen jeg kjenner veldig godt har nettopp kjøpt seg en valp på 6 uker (!!!) Helt forferdelig...
Men de klarer ikke og ta vare på den. Den blir satt igjen hoss meg for de forveter at jeg skal passe på den.
De er ute fra morgen til kveld og valpen blir satt igjen hoss meg For de vet jeg ikke forlater den uansett...
De har hatt den i akuratt 1 uke i morgen men jeg har vært mere med valpen enn det de har.
Jeg synes ikke det er rett at de bare forlater den. De har kjøpt seg et levende vesen som de skal ta vare på som om det var det kjæreste de har, men det virker ikke som om de bryr seg.
Jeg er jo ikke eieren til valpen og det er ikke meg han skal bli mest vandt til.
Håper noen forstår meg...
Noen som vet hva jeg kan gjøre? råd?

Skrevet

Ta kontakt med mattilsynet!

Må vell gjøre det.

Han har alltid noen som er hoss seg men problemet er jo at det ikke er eierne...

Har selv en hund som nå ikke får oppmerksomheten han trenger fra meg siden valpen får mest da han trenger mere tilsyn. Og dette vises desverre på min, han blir så deprimert :(

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Har du fortalt dem hva du syns om dette? Det må jo være første steg, før veterinær (hvorfor skal de ta den mot?) og mattilsynet.

Skrevet

Har du fortalt dem hva du syns om dette? Det må jo være første steg, før veterinær (hvorfor skal de ta den mot?) og mattilsynet.

Her ikke snakket med de om det for hver gang jeg skal er de borte og når de kommer hjem har jeg alerede sovnet med hunden i buret vedsiden av meg.

Tenkte jeg skulle snakke med de først og si at dette ikke er en måte og behandle et dyr på. Så de skal få en sjanse, visst ikke må jeg kanskje kontakte noen og si at det ikke er det rette hjemmet for valpen.

Skrevet

Jeg hadde stått opp om det så var midt på natta og tatt en alvorsprat med dem. Ikke bare er den alt for ung til å forlate moren, men hva skal de med en hund de nesten ikke ser? Ved å være snill og grei så gjør du deg selv bare en bjørnetjenste.

Jeg skjønner ikke helt det at du aldri ser de så du får pratet med de. Har de spurt deg om du vil passe den? Du må jo på et eller annet tidspunkt ha noe kontakt med dem. Enten fordi de leverer hunden hos deg eller fordi dere bor i samme hus.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er på ingen måte uenig i at dette er galt, men hva kan egentlig MT gjøre med slikt? Så vidt jeg vet så er ikke dyrevernloven så streng, så så lenge hunden får mat, har tak over hodet og ikke lever i sin egen avføring så kan man vell ikke gjøre stort, ihvertfall ikke med loven i hånd..

At de er mye ute er jo forsåvidt greit, så lenge de har pass til hunden. Jeg ville ikke gjort det slik med min hund, men hunden greier seg nok. Spørsmålet er vell heller om du synes det er greit og passe den (og muligens om du i det hele tatt blir spurt?), at valpen er ung (men det er vell oppdretter sitt ansvar og antagelig lite MT kan gjøre noe med, annet enn å ta en prat med oppdretter).

Personlig hadde jeg sagt ifra om hvordan jeg ser saken og nektet å ta ansvar for deres hund for at de skal ut å ha det gøy. Har de ikke tid burde de latt den være, å denne kan de jo ikke ha hatt lenge, så da kan det ikke være veldig om å gjøre å ha hund... Det vil muligens ikke hjelpe så mye, men da får de i det minste ta ansvaret selv. Det hjelper antagelig ikke å ta ansvaret for dem heller, hva skal de lære av det? Å hva skjer den dagen du ikke er der for dem?

Skrevet

Jeg trodde ikke det var lov å levere valper som er under 8 uker? Det er det hvertfal ikke i Sverige. Så dette skulle jo kunne være en sak for MT. Synes hele greia høres merkelig ut.

Skrevet

Jeg hadde stått opp om det så var midt på natta og tatt en alvorsprat med dem. Ikke bare er den alt for ung til å forlate moren, men hva skal de med en hund de nesten ikke ser? Ved å være snill og grei så gjør du deg selv bare en bjørnetjenste.

Jeg skjønner ikke helt det at du aldri ser de så du får pratet med de. Har de spurt deg om du vil passe den? Du må jo på et eller annet tidspunkt ha noe kontakt med dem. Enten fordi de leverer hunden hos deg eller fordi dere bor i samme hus.

Vi bor i samme hus, jeg bor til kjæresten min grunnet skole. og de bor også der.

Mens jeg er på skolen så drar de ut og setter da igjen hunden for de vet jeg kommer rett hjem til min egen hund.

Men har nå fått snakket med de. De var ikke spesiellt blide på meg siden jeg sa i fra at de måtte selv ta ansvar. Men det får bare være

Skrevet

Jeg trodde ikke det var lov å levere valper som er under 8 uker? Det er det hvertfal ikke i Sverige. Så dette skulle jo kunne være en sak for MT. Synes hele greia høres merkelig ut.

Som jeg vet så er det vell egentlig ikke lov og hente en valp før de er minst 8 uker. I allefall det jeg har fått hørt, og sånn tror jeg nok det er også.

Skrevet

Beklager det tomme innlegget, men jeg ble fort usikker på hva jeg burde skrive.

Essensen var alikevel at noen som er så uvitende at de kjøper en 6 uker gammel valp sannsynligvis ikke vet hva en 6 uker gammel valp, for ikke å snakke om hund generelt, trenger av oppfølging med tanke på vaksiner og generell helse i tillegg til vaksiner osv.

Dersom du har mulighet til å levere denne valpen hos en veterinær som sier seg villig til å forklare eierene hva som er det beste for valpen videre, så gjør helst det. En veterinær har oftest mer autoritet enn andre av de man som hundeeier må forholde seg til og forhåpentligvis hører eierene på denne når den forklarer hva en veldig liten valp trenger. I værste fall blir valpen enten avlivet eller gitt bort, men det synes ikke som det aller værste allikevel med tanke på at eierne allerede (?!) ikke bryr seg.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Folkens. Veterinærer har ingen myndighet til å ta fra folk hunder og omplassere eller avlive uten eiers samtykke. Det er mattilsynets ansvar. Jeg tviler på at noen veterinærer vil begå lovbrudd for en hund. Om hunden er frisk, så vil ikke de gjøre annet enn akkurat det samme som du kan gjøre direkte; sende bekymringsmelding til mattilsynet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...