Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbud mot hunderaser!


Ginaml
 Share

Recommended Posts

Jeg er veldig splittet. Jeg ser jo hvorfor de kanskje trodde det var en god idé den gangen. Sånn som jeg har fortsått det var USA et foregangsland og forbød pit´en i flere delstater fra ca midten av 80-tallet, og i årene som kom gjorde de mer alvor ut av det og forbød en hel haug med andre raser. Statistikkene viser jo at det er helt andre raser som biter mest, synes å huske at Golden og puddel lå langt oppe på den lista…?

ja - jeg synes heftige raser, som krever en god del kunnskap er skummelt i feil hender. Jeg synes ikke det er OK å møte eiere med store hunder, som ikke skjønner at min hund trenger himla mye avstand for å passere, og som enkelt stiller seg opp på bakbena og knurrer så det holder dersom de andre hundene kommer for nære. Hvorpå eirne bare «åhåhåhå - shit ass! omg! aggressiv hund ass! vi går bort da!» med et tog av hunder om trekker de overende og stresser mot min hund, som sier tydelig «ha dere til helv… vekk fra meg!».

Jeg har opplevd dette. Det var ikke greit. Og jeg brølte tilbake at de kunne fint fjerne seg fra oss.

Opplever vel ofte det at folk skaffer seg gitte raser fordi de ser farlige/skumle/tøffe ut.

På den andre siden; folk skaffer seg hunder med tøft utseende, fordi rasen er stigamtisert og alle sier at det er en farlig rase, ergo - det er tøft å ha en «farlig rase» …

Bikkjene kan være helt supre de - men i «feil hender» så kan det bli skummelt. Det gjelder alle hunder. Jeg kan bli like redd og usikker av en rottis som en liten miniatyrhund, for å gjøre det litt svart/hvitt.

I mine øyne er usikre, redde eller stressa hunder epotensielt farlige hunder - uansett rase, størrelse og kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er veldig splittet. Jeg ser jo hvorfor de kanskje trodde det var en god idé den gangen. Sånn som jeg har fortsått det var USA et foregangsland og forbød pit´en i flere delstater fra ca midten av 80-tallet, og i årene som kom gjorde de mer alvor ut av det og forbød en hel haug med andre raser. Statistikkene viser jo at det er helt andre raser som biter mest, synes å huske at Golden og puddel lå langt oppe på den lista?

ja - jeg synes heftige raser, som krever en god del kunnskap er skummelt i feil hender. Jeg synes ikke det er OK å møte eiere med store hunder, som ikke skjønner at min hund trenger himla mye avstand for å passere, og som enkelt stiller seg opp på bakbena og knurrer så det holder dersom de andre hundene kommer for nære. Hvorpå eirne bare «åhåhåhå - shit ass! omg! aggressiv hund ass! vi går bort da!» med et tog av hunder om trekker de overende og stresser mot min hund, som sier tydelig «ha dere til helv vekk fra meg!».

Jeg har opplevd dette. Det var ikke greit. Og jeg brølte tilbake at de kunne fint fjerne seg fra oss.

Opplever vel ofte det at folk skaffer seg gitte raser fordi de ser farlige/skumle/tøffe ut.

På den andre siden; folk skaffer seg hunder med tøft utseende, fordi rasen er stigamtisert og alle sier at det er en farlig rase, ergo - det er tøft å ha en «farlig rase»

Bikkjene kan være helt supre de - men i «feil hender» så kan det bli skummelt. Det gjelder alle hunder. Jeg kan bli like redd og usikker av en rottis som en liten miniatyrhund, for å gjøre det litt svart/hvitt.

I mine øyne er usikre, redde eller stressa hunder epotensielt farlige hunder - uansett rase, størrelse og kjønn.

I eksempelet ditt er det jo din hund som viser aggressiv adferd da, og hunden du møter kan være hvilken som helst rase. Hvis ikke hunden din reagerer fordi du er redd da. Hunder forstår neppe forskjell på lovlig og forbudt rase.

Jeg mener raseforbudet er idioti fordi de som vil ha farlige, tøffe hunder eller driver med hundekamper enten ikke bryr seg om forbudet eller de får seg en annen rase å gjøre farlig :/ Ergo; man oppnår ikke noe positivt med raseforbud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå hvorfor slikt skjer, det er jo den klassiske noen ødelegger for alle. En praksisk som sjeldent er rettferdig, og sjeldent virker spesielt bra, men forståelig nok en naturlig konsekvens når man ikke har enkeltpersoner og ta, da blir eneste måte å ta alle.

Jeg synes det er utrolig trist, fordi vi mister mange fine raser, fordi mange uskyldige hunder har blitt avlivet pga utseende(feks blandinger), fordi det ofte ikke rammer de som har farlige hunder (de bryr seg jo ikke og fortsetter og ha disse hundene) og fordi det i ytterste konsekvens gjerne rammer andre raser når folk ser i andre retninger for å finne tilsvarende (evt har feks pit bull, men har papirer på at det er staff, slik at evt uhell eller avsløringer av hva som foregår går utover staffen som rase).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt i mot, spesielt nå som disse forbudene i de forskjellige land har vist seg å ikke fungere. Det har bare forflyttet problemet. Loven legger også bevisbyrden på den anklagede, og dermed fjerner rettsikkerheten til alle med blandingshund som kan ligne forbudte raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig splittet. Jeg ser jo hvorfor de kanskje trodde det var en god idé den gangen. Sånn som jeg har fortsått det var USA et foregangsland og forbød pit´en i flere delstater fra ca midten av 80-tallet, og i årene som kom gjorde de mer alvor ut av det og forbød en hel haug med andre raser. Statistikkene viser jo at det er helt andre raser som biter mest, synes å huske at Golden og puddel lå langt oppe på den lista…?

ja - jeg synes heftige raser, som krever en god del kunnskap er skummelt i feil hender. Jeg synes ikke det er OK å møte eiere med store hunder, som ikke skjønner at min hund trenger himla mye avstand for å passere, og som enkelt stiller seg opp på bakbena og knurrer så det holder dersom de andre hundene kommer for nære. Hvorpå eirne bare «åhåhåhå - shit ass! omg! aggressiv hund ass! vi går bort da!» med et tog av hunder om trekker de overende og stresser mot min hund, som sier tydelig «ha dere til helv… vekk fra meg!».

Jeg har opplevd dette. Det var ikke greit. Og jeg brølte tilbake at de kunne fint fjerne seg fra oss.

Opplever vel ofte det at folk skaffer seg gitte raser fordi de ser farlige/skumle/tøffe ut.

På den andre siden; folk skaffer seg hunder med tøft utseende, fordi rasen er stigamtisert og alle sier at det er en farlig rase, ergo - det er tøft å ha en «farlig rase» …

Bikkjene kan være helt supre de - men i «feil hender» så kan det bli skummelt. Det gjelder alle hunder. Jeg kan bli like redd og usikker av en rottis som en liten miniatyrhund, for å gjøre det litt svart/hvitt.

I mine øyne er usikre, redde eller stressa hunder epotensielt farlige hunder - uansett rase, størrelse og kjønn.

???? Synes du raseforbud er en god idè fordi bikkja di ikke kan oppføre seg i møtesituasjoner? Men jo da, jeg har faktisk møtt tilsvarende langs veien. Som på lang avstand begynte å skrike og hoie om at jeg måtte ha bikkja mi i bånd (som alt var kalt inn på plass, og jeg forsikret om at jeg skulle holde i halsbåndet når de gikk forbi) Ikke overraskende utagerte hunden hans i vinkel, og både hund og eier tippet ned i en grøft. Men det var sikkert fordi hunden min (som ikke gadd å se på uvesenet) er av en sånn farlig rase, som burde ha vært forbudt :innocent:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt imot. Det fantes null grunnlag for at de rasene skulle bli forbudt. Jeg mener det ikke finnes grunnlag for det i noen rase. Men om de absolutt skal ha ett forbud så burde det være basert på studier og da er INGEN av de rasene som idag er forbudt representert som generelt aggresive.

Statistikk ble ført ved enkelte sykehus/legevakter i Norge en periode, Men det har de stoppet med etter alt jeg veit. Uansett så er ikke statistikker dokumentasjon, Da bitt fra større raser vil bli overrepresentert.

Dangerous dog act fra UK ble vell på mange måter det som førte til at Norge innførte tulleloven de har idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

???? Synes du raseforbud er en god idè fordi bikkja di ikke kan oppføre seg i møtesituasjoner? Men jo da, jeg har faktisk møtt tilsvarende langs veien. Som på lang avstand begynte å skrike og hoie om at jeg måtte ha bikkja mi i bånd (som alt var kalt inn på plass, og jeg forsikret om at jeg skulle holde i halsbåndet når de gikk forbi) Ikke overraskende utagerte hunden hans i vinkel, og både hund og eier tippet ned i en grøft. Men det var sikkert fordi hunden min (som ikke gadd å se på uvesenet) er av en sånn farlig rase, som burde ha vært forbudt :innocent:

får ikke til å sitere begge.

Tror ikke dere helt skjønte hva jeg mente; jeg er jo enige med dere ;)

Jeg mener jo at raseforbudet egentlig ikke ganger noen, fordi en hund i feil hender uansett rase, kan gå galt. Jeg tror jeg er splittet fordi, det blir en slags form for falsk trygghet - så splittet er kanskje ikke det beste ordvalget - sorry for det.

Men nei - jeg mener ikke vi skal ha raseforbud fordi «bikkja mi ikke kan oppføre seg i møtesituasjoner» - det var ment som et eksempel på eiere som ikke veit å passe sine egne bikkjer og ha respekt for at andre folk har problemer med passeringssituasjoner (og når det er sagt, hunden jeg tuslet med den dagen knurret og brølte fordi de andre hundene stirret den i senk mens de utagerte og eierne syntes det var skikkelt tøft).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt i mot dette forbudet mot enkelte raser.
Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det skal være forbudt...
Det er ikke hunden sin feil men eieren som eier den. En hund gjør alt for eieren sin, uansett hva, vi betyr alt i hele verden for den hunden.
Og at enkelte er så korka og skaffer seg hund med litt tøft utseende for at mange er redd de er helt feil!
De er fine hunder om de ikke kommer i feil hender da er de supre! :)
Ser ofte på "the Dog whisperer" av Cæsar Milan og han er en utrolig mann anbefaler alle og se på programmet hans!
Han eier en fantastisk Pitbull! Og der ser du en balansert hund.
Veit de fleste ikke er som han men vi kan alle få trent en balansert hund! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt i mot dette forbudet mot enkelte raser.

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det skal være forbudt...

Det er ikke hunden sin feil men eieren som eier den. En hund gjør alt for eieren sin, uansett hva, vi betyr alt i hele verden for den hunden.

Og at enkelte er så korka og skaffer seg hund med litt tøft utseende for at mange er redd de er helt feil!

De er fine hunder om de ikke kommer i feil hender da er de supre! :)

Ser ofte på "the Dog whisperer" av Cæsar Milan og han er en utrolig mann anbefaler alle og se på programmet hans!

Han eier en fantastisk Pitbull! Og der ser du en balansert hund.

Veit de fleste ikke er som han men vi kan alle få trent en balansert hund! :)

Det er jo akkurat det du sier her som er/var problemet, og noe av grunnen til at rasene ble forbudt. Det var for mange feil eiere. De seriøse ville ikke ha disse rasene, men det ville de tøffe ungguttene, og de som brukte hundene som trusler. Det er altså ikke rasene i seg selv, men de som var eiere (for det meste).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det er jo akkurat det du sier her som er/var problemet, og noe av grunnen til at rasene ble forbudt. Det var for mange feil eiere. De seriøse ville ikke ha disse rasene, men det ville de tøffe ungguttene, og de som brukte hundene som trusler. Det er altså ikke rasene i seg selv, men de som var eiere (for det meste).

Grunnen til raseforbudet var vel angrep på mennesker, av andre raser enn de som ble forbudt. Rasene som ble forbudt var vel heller ikke veldig vanlige i Norge da de ble ulovlige.

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til raseforbudet var vel angrep på mennesker, av andre raser enn de som ble forbudt. Rasene som ble forbudt var vel heller ikke veldig vanlige i Norge da de ble ulovlige.

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

Du kan jo se det sånn hvis du vil. Som eier av en av de mer krevende nye vakthundrasene i Norge, ser jeg at det skal endel hundekunnskap til for å eie en sånn. Og når det er useriøse "tøffe" og unge eiere, uten hundeerfaring fra før som vil ha dem, så ser jeg at det er fornuftig å begrense litt.

Eiere som kan takle slike hunder, velger heller Malinois, bruksschæfer eller andre raser med mer motor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foranledningen for raseforbudet var vel at en unge ble bitt av helt andre raser enn de som ble forbudt, og dermed er vel raseforbudet i seg selv ulogisk. Dessuten ser jeg ikke helt sammenheng mellom muskelhundene som ble forbudt og tsjekkoslovakisk ulvehund, uten å ta med visse gruppers lobbyisme med i betraktningen.

Klarer heller ikke se argumentet med at useriøse mennesker ikke skal ha mulighet til å anskaffe seg et potensielt drapsvåpen. Joda, jeg kan forstå hvorfor de tenker i den retning. De har jo tross alt ikke peiling og baserer argumentene sine på estetisk fremstilling, selektive data og fordommer. Det jeg dog ikke skjønner er hvorfor de stanset akkurat der de gjorde. Er det bedre at en potensielt farlig person er i besittelse av en Ovtcharka eller Doberman istedenfor Pitbull?

Når det kommer til useriøse, gjerne unge personer, uten hundeerfaring fra før så tror jeg det må andre midler til enn et forbud. For som sagt. Er det bedre å ha en doberman enn en pitbull med den bakgrunnen?

Likevel kan jeg forstå hvorfor det er et forbud. Som en av de personene man gjerne antar er "skummel, ung, useriøs og farlig" kun basert på utseendet, så møter jeg i tide og utide en del forestillinger om at Falcon (og jeg forsåvidt) er en trussel mot menneskeheten. Utelukkende basert på utseende. Og når disse personene kommer til orde for å etablere en politisk agenda blir det som det blir. For det er faktisk fordommer man møter (alle har forøvrig fordommer, noe som både er negativt og positivt i en viss forstand) når man er en ung mann uten særlig hår, men som istedenfor har litt blekk inngravert i huden.

Problemet mitt er ikke at fordommer eksisterer, for jeg omfavner de i aller høyeste grad, men fordommer skal ikke blandes med politikk. Og et forbud i hvilken som helst forstand uten logisk gyldige argument, er kun fjas og et resultat av adhoc skapt av særgrupper som gjerne har helt andre ønsker med forbudet enn det som blir brukt i argumentasjonen.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjelder mange hunder ja, men det finnes kørka hunder som er kørka fordi mentaliteten i stamtavla er kørka.

Kørka.

Hvem er det som har avlet på de kørka hundene da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er det som har avlet på de kørka hundene da?

Det vet jo du minst like godt som meg, at det finnes useriøse/uvitende/regelrett teite oppdrettere overalt? Mitt svar var et generelt svar til hennes påstand om at det er bare eierens feil - forsåvidt sant i den forstand at det er eierne som har avlet på kørka hunder som skaper flere kørka hunder, poenget er at en hund kan være født kørka (mentalt svak, dårlig gemytt og hele den rekka jeg tenker på), ikke nødvendigvis oppdratt slik og derfor ikke nødvendigvis den spesifikke eierens feil.

I selve raseforbuddebatten har jeg ikke mye vettugt å komme med egentlig, jeg syns det er veldig synd fordi min oppfatning er at mange av de rasene er veldig snille hunder som dessverre ofte endte i feil miljø pga historie og utseende, og sier meg veldig enig med Malamuten, men jeg besitter for lite kunnskap til å komme med noe mer konstruktivt, så ærlig skal jeg være om min uvitenhet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet jo du minst like godt som meg, at det finnes useriøse/uvitende/regelrett teite oppdrettere overalt? Mitt svar var et generelt svar til hennes påstand om at det er bare eierens feil - forsåvidt sant i den forstand at det er eierne som har avlet på kørka hunder som skaper flere kørka hunder, poenget er at en hund kan være født kørka (mentalt svak, dårlig gemytt og hele den rekka jeg tenker på), ikke nødvendigvis oppdratt slik og derfor ikke nødvendigvis den spesifikke eierens feil.

Selvsagt veit jeg det, jeg bare prøvde å få frem et poeng her - at det er et eierproblem når det avles på kørka bikkjer, for kørka bikkjer avler kørka avkom.

I selve raseforbuddebatten har jeg ikke mye vettugt å komme med egentlig, jeg syns det er veldig synd fordi min oppfatning er at mange av de rasene er veldig snille hunder som dessverre ofte endte i feil miljø pga historie og utseende, og sier meg veldig enig med Malamuten, men jeg besitter for lite kunnskap til å komme med noe mer konstruktivt, så ærlig skal jeg være om min uvitenhet :)

Jeg tror det er bred enighet i fagmiljøene at raseforbud ikke løser noe som helst, problemet er at fagmiljøene ikke blir hørt, hverken under utformingen av loven eller nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt veit jeg det, jeg bare prøvde å få frem et poeng her - at det er et eierproblem når det avles på kørka bikkjer, for kørka bikkjer avler kørka avkom.

Jeg tror det er bred enighet i fagmiljøene at raseforbud ikke løser noe som helst, problemet er at fagmiljøene ikke blir hørt, hverken under utformingen av loven eller nå.

Selvfølgelig enig. Men la oss si at jeg har vært uheldig, uerfaren og ikke så flink til å lete meg frem i oppdretterjungelen, ikke ivsst riktige tegn å se etter, spørsmål å spørre og folk å kontakte sant, og skaffa meg en hund som viser seg å bli helt idiot - det er ikke nødvendigvis MIN feil/MIN oppdragelse at hunden er slik. Hadde jeg avla på den hadde jeg da vært like kørka, og det finnes dessverre mange slike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig enig. Men la oss si at jeg har vært uheldig, uerfaren og ikke så flink til å lete meg frem i oppdretterjungelen, ikke ivsst riktige tegn å se etter, spørsmål å spørre og folk å kontakte sant, og skaffa meg en hund som viser seg å bli helt idiot - det er ikke nødvendigvis MIN feil/MIN oppdragelse at hunden er slik. Hadde jeg avla på den hadde jeg da vært like kørka, og det finnes dessverre mange slike.

Nei, det er ikke nødvendigvis eier-skapt på den ene hunden, men at f.eks amstaffen ble niavlet på før forbudet kom i 2004, det er et menneskeskapt problem. At det finnes minst like mange uregistrerte rottis-oppdrettere (altså, som avler utenfor NKK og NRK), er et menneskeskapt problem. At oppdrettere ikke er så pirkete på hva de avler på og hvem de selger det til, er et menneskeskapt problem. Det er ikke noe man løser ved å forby en rase - det er f.eks fortsatt lov å avle rottiser, men ikke amstaffer. Vi har fortsatt kørka rottiser til kørka eiere, selv om vi ikke lenger har kørka amstaffer til kørka eiere. Ergo har ikke forbudet løst noe som helst, det har bare flytta et konstruert problem fra en rase til en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke nødvendigvis eier-skapt på den ene hunden, men at f.eks amstaffen ble niavlet på før forbudet kom i 2004, det er et menneskeskapt problem. At det finnes minst like mange uregistrerte rottis-oppdrettere (altså, som avler utenfor NKK og NRK), er et menneskeskapt problem. At oppdrettere ikke er så pirkete på hva de avler på og hvem de selger det til, er et menneskeskapt problem. Det er ikke noe man løser ved å forby en rase - det er f.eks fortsatt lov å avle rottiser, men ikke amstaffer. Vi har fortsatt kørka rottiser til kørka eiere, selv om vi ikke lenger har kørka amstaffer til kørka eiere. Ergo har ikke forbudet løst noe som helst, det har bare flytta et konstruert problem fra en rase til en annen.

Nei, er enig, var som sagt et generelt svar på den påstanden, ikke myntet til de forbudte rasene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foranledningen for raseforbudet var vel at en unge ble bitt av helt andre raser enn de som ble forbudt, og dermed er vel raseforbudet i seg selv ulogisk. Dessuten ser jeg ikke helt sammenheng mellom muskelhundene som ble forbudt og tsjekkoslovakisk ulvehund, uten å ta med visse gruppers lobbyisme med i betraktningen.

Klarer heller ikke se argumentet med at useriøse mennesker ikke skal ha mulighet til å anskaffe seg et potensielt drapsvåpen. Joda, jeg kan forstå hvorfor de tenker i den retning. De har jo tross alt ikke peiling og baserer argumentene sine på estetisk fremstilling, selektive data og fordommer. Det jeg dog ikke skjønner er hvorfor de stanset akkurat der de gjorde. Er det bedre at en potensielt farlig person er i besittelse av en Ovtcharka eller Doberman istedenfor Pitbull?

Når det kommer til useriøse, gjerne unge personer, uten hundeerfaring fra før så tror jeg det må andre midler til enn et forbud. For som sagt. Er det bedre å ha en doberman enn en pitbull med den bakgrunnen?

Likevel kan jeg forstå hvorfor det er et forbud. Som en av de personene man gjerne antar er "skummel, ung, useriøs og farlig" kun basert på utseendet, så møter jeg i tide og utide en del forestillinger om at Falcon (og jeg forsåvidt) er en trussel mot menneskeheten. Utelukkende basert på utseende. Og når disse personene kommer til orde for å etablere en politisk agenda blir det som det blir. For det er faktisk fordommer man møter (alle har forøvrig fordommer, noe som både er negativt og positivt i en viss forstand) når man er en ung mann uten særlig hår, men som istedenfor har litt blekk inngravert i huden.

Problemet mitt er ikke at fordommer eksisterer, for jeg omfavner de i aller høyeste grad, men fordommer skal ikke blandes med politikk. Og et forbud i hvilken som helst forstand uten logisk gyldige argument, er kun fjas og et resultat av adhoc skapt av særgrupper som gjerne har helt andre ønsker med forbudet enn det som blir brukt i argumentasjonen.

Ah, jeg kjenner på den jeg også. Bare at jeg er jente (med hår riktignok) og muskelhund. HVA er det med folk og tattoveringer + "skumle" hunder? Synes for det meste at det er litt artig, har ikke overskudd til å bry meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, jeg kjenner på den jeg også. Bare at jeg er jente (med hår riktignok) og muskelhund. HVA er det med folk og tattoveringer + "skumle" hunder? Synes for det meste at det er litt artig, har ikke overskudd til å bry meg.

Hvorfor aner jeg ikke, men det er vel en "vedtatt" sannhet at tatoveringer tilsvarer skumle mennesker for enkelte. På samme måte som hvordan vi tillegger andre egenskaper på bakgrunn av deres utseende. Mennesker er skapt til å kategorisere og systematisere informasjon raskt, men hvorfor visse ting blir betraktet som positivt og andre negativt er vanskelig å svare på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foranledningen for raseforbudet var vel at en unge ble bitt av helt andre raser enn de som ble forbudt, og dermed er vel raseforbudet i seg selv ulogisk. Dessuten ser jeg ikke helt sammenheng mellom muskelhundene som ble forbudt og tsjekkoslovakisk ulvehund, uten å ta med visse gruppers lobbyisme med i betraktningen.

Klarer heller ikke se argumentet med at useriøse mennesker ikke skal ha mulighet til å anskaffe seg et potensielt drapsvåpen. Joda, jeg kan forstå hvorfor de tenker i den retning. De har jo tross alt ikke peiling og baserer argumentene sine på estetisk fremstilling, selektive data og fordommer. Det jeg dog ikke skjønner er hvorfor de stanset akkurat der de gjorde. Er det bedre at en potensielt farlig person er i besittelse av en Ovtcharka eller Doberman istedenfor Pitbull?

Når det kommer til useriøse, gjerne unge personer, uten hundeerfaring fra før så tror jeg det må andre midler til enn et forbud. For som sagt. Er det bedre å ha en doberman enn en pitbull med den bakgrunnen?

Likevel kan jeg forstå hvorfor det er et forbud. Som en av de personene man gjerne antar er "skummel, ung, useriøs og farlig" kun basert på utseendet, så møter jeg i tide og utide en del forestillinger om at Falcon (og jeg forsåvidt) er en trussel mot menneskeheten. Utelukkende basert på utseende. Og når disse personene kommer til orde for å etablere en politisk agenda blir det som det blir. For det er faktisk fordommer man møter (alle har forøvrig fordommer, noe som både er negativt og positivt i en viss forstand) når man er en ung mann uten særlig hår, men som istedenfor har litt blekk inngravert i huden.

Problemet mitt er ikke at fordommer eksisterer, for jeg omfavner de i aller høyeste grad, men fordommer skal ikke blandes med politikk. Og et forbud i hvilken som helst forstand uten logisk gyldige argument, er kun fjas og et resultat av adhoc skapt av særgrupper som gjerne har helt andre ønsker med forbudet enn det som blir brukt i argumentasjonen.

Jeg tenker ikke på utseende eller fordommer, hverken på hund eller eier. Jeg er selv trønder og oppvokst i mc-miljøet. Og det ble "folk" av både meg og de fleste andre der :) Vi har til og med god utdanning, de fleste av oss. Sånn sett blir ikke jeg skremt av noen tattiser her og der, eller utseende generelt sett. Jeg vet da godt at mye bra kan skjule seg under slike ting :)

Men jeg har sett at min rase selges til de som ikke har peiling, men som vil ha en tøff hund. Og den rasen er ikke enkel. Det er erfarne hundefok som burde eie den, ikke 20-åringer uten erfaring i det hele tatt. For det er disse som gjerne vil ha hunder som Cane Corso, Dogo Canario, Boerboel osv. Mulig jeg retter skytset feil vei, det er jo oppdretterne som burde la være å selge valper til folk som ikke har erfaring.

Men det gjør de stadig vekk. Fordi de må bli kvitt valpene, og mange gir et godt nok inntrykk. Sannheten er at det finnes rett og slett ikke mange nok gode kjøpere til disse rasene. Akkurat det har ikke noe med raseforbud å gjøre, men det ender opp med at mange som ikke burde eie slike raser, likevel gjør det.

De avler videre på dem, og selger i hytt og pine. Som sagt, dette er raser med en god del vakt, og de er ikke enkle å takle for folk uten erfaring. Jeg ser sjelden renrasede Cane Corso til salgs nå. Men jeg ser desto mer blandinger av Cane Corso og Rottweiler. Og hvem vil ha dem? Jo, det er de uten erfaring, de som ikke vet hva de går til, og som kanskje ikke tenker så mye på hvordan hunden fungerer i samfunnet.

Jeg klarer egentlig ikke å bestemme meg for om raseforbudet var av det gode eller ikke. Men jeg ser at det burde være noen begrensninger på hvem som får kjøpe hva. Alder, erfaring, sånne ting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har sett at min rase selges til de som ikke har peiling, men som vil ha en tøff hund. Og den rasen er ikke enkel. Det er erfarne hundefok som burde eie den, ikke 20-åringer uten erfaring i det hele tatt. For det er disse som gjerne vil ha hunder som Cane Corso, Dogo Canario, Boerboel osv. Mulig jeg retter skytset feil vei, det er jo oppdretterne som burde la være å selge valper til folk som ikke har erfaring.

Men det gjør de stadig vekk. Fordi de må bli kvitt valpene, og mange gir et godt nok inntrykk. Sannheten er at det finnes rett og slett ikke mange nok gode kjøpere til disse rasene. Akkurat det har ikke noe med raseforbud å gjøre, men det ender opp med at mange som ikke burde eie slike raser, likevel gjør det.

De avler videre på dem, og selger i hytt og pine. Som sagt, dette er raser med en god del vakt, og de er ikke enkle å takle for folk uten erfaring. Jeg ser sjelden renrasede Cane Corso til salgs nå. Men jeg ser desto mer blandinger av Cane Corso og Rottweiler. Og hvem vil ha dem? Jo, det er de uten erfaring, de som ikke vet hva de går til, og som kanskje ikke tenker så mye på hvordan hunden fungerer i samfunnet.

Jeg klarer egentlig ikke å bestemme meg for om raseforbudet var av det gode eller ikke. Men jeg ser at det burde være noen begrensninger på hvem som får kjøpe hva. Alder, erfaring, sånne ting.

Det du sier her om kjøpergruppen for disse rasene er helt riktig. I tillegg til å være uten hundeerfaring, er de ofte dumme som brød også :P Og det gjelder ikke bare 20 åringene..... Og er hovedgrunnen til at det aldri ble noe Canariokull her i gården. Jeg orket bare ikke tanken på å forholde meg til sånne folk. De svært få oppdretterene som siler kjøpere godt nok, sitter gjerne igjen med halve kullet til de er halvvoksene...

MEN, man hører faktisk sjelden om alvorlige episoder (bitt etc) forårsaket av hundene til disse eierene (nå ser jeg bort i fra Rottis) Så stort sett går det nok bra? Selv om.. Hundene har vel kanskje mer mellom øra enn eierene sine :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...