Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbud mot hunderaser!


Ginaml
 Share

Recommended Posts

Det du sier her om kjøpergruppen for disse rasene er helt riktig. I tillegg til å være uten hundeerfaring, er de ofte dumme som brød også :P Og det gjelder ikke bare 20 åringene.... Og er hovedgrunnen til at det aldri ble noe Canariokull her i gården. Jeg orket bare ikke tanken på å forholde meg til sånne folk. De svært få oppdretterene som siler kjøpere godt nok, sitter gjerne igjen med halve kullet til de er halvvoksene...

MEN, man hører faktisk sjelden om alvorlige episoder (bitt etc) forårsaket av hundene til disse eierene (nå ser jeg bort i fra Rottis) Så stort sett går det nok bra? Selv om.. Hundene har vel kanskje mer mellom øra enn eierene sine :D

Uff ja, kjenner meg godt igjen i dine tanker! Jeg har jo en tispe av "godt blod", men hun blir altså ikke avlet videre på. Jeg vet at det er stort ansvar å finne gode kjøpere, og ettersom de nesten ikke finnes, har jeg tidlig valgt å la være. Som jeg har sagt før, så vil de erfarne eierne heller ha bruksschæfer eller malinois, som de kan trene mer aktivt med, framfor min rase, som ikke har så mye motor som dem, men desto større vaktinstinkt.

Jeg hadde jo en Cane Corso hann, bror til tispa mi. Han var ikke enkel, og tålte ikke fremmede i det hele tatt. Han kunne godt bite, om vi ikke passet så godt på han, og visste at det kunne han faktisk gjøre. Jeg tror det er flere enn vi vet om som sitter med samme problem. Jeg vet flere med min rase som har opplevd bitt, men helst som overslagshandling, fordi de hindret at de gikk fram på andre. Min hann sa godt i fra til folk om de kom for nært, og ville uten tvil ha bitt om de ikke trakk seg tilbake. Og han var en grei hann, med mye trening, og uten nervøsitet. Pappan hans er mer omgjengelig, og kan omgås fremmede i mye større grad. Så det er forskjeller, men man vet jo ikke hva man får fra starten av.

Jeg er jo egentlig kjemperar, som kjøpte Cane Corso. Det stemmer jo ikke med min aldersgruppe i det hele tatt, og jeg er vel en av de få der. 42 år var jeg da, og hadde en god del hundeerfaring fra før. Jeg hadde tenkt at Rottweiler skulle bli min neste hund, men ettersom Canen var omtrent lik, men hadde et mindre aktivitetsbehov, så gikk jeg for den. Hadde ikke da sett at Canen var som Rottisen for 40 år tilbake, at den hadde et STORT vakt/vokterinstinkt. Mye større altså enn det Rottweileren har i dag. Det gikk jo greit det, med tispa. Hun var ikke enkel, men det gikk da greit. Det var verre med hannen, som jeg kjøpte da han var 9 mnd. Har lurt mye på om det hadde gått bedre om han hadde vært hos oss fra han var liten, men jeg vet ikke. Han hadde et godt hjem hos oppdretter, og det var fra henne jeg kjøpte han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • At man ikke bør skaffe seg valp når man er student er en påstand helt uten hold, etter min mening. Det kommer helt an på hvert enkelt tilfelle. Det virker på meg som at dere har tatt alle de viktige faktorene i betraktning, og håper dere velger å gå for det, uavhengig av hva andre skulle ha og si om den saken!
    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...