Gå til innhold
Hundesonen.no

stress hos hannhund.


Linn-K
 Share

Recommended Posts

noen som har erfaring med dette?

har en stressa hannvalp på 9 måneder. han stresser hele tiden!

Peser, klarer ikke legge seg ned, hopper, biter og kødder når vi er på tur.

han er og helt fiksert på halen sin, og husets katter!

prøvde kjemisk kastrering på han etter anbefalig fra oppdretter.

Er enda ca 2 uker til full effekt, men har ikke merka nå endring i det hele tatt når det kommer til stress!

Han kan jo ha noen gode dager, men det skal virkelig ingenting til for å tippe han over!

tipper han over tar det evigheter før han roer seg ned! Har hatt en ekstrem periode på en uke ca. Jeg tror det kommer av at tanteungen på 4 år har vært på besøk til oss.

Dette er min første hund, så har jo absolutt ingen erfaring med dette!

er helt fortvilet nå!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal begynne, eller hva jeg gjør feil!

Er så redd for at det skal eskalere seg til noe mye verre! han er jo ikke aggressiv, men han låser seg jo helt avogtil... Tenk om han biter noen, og det blir avlivningsbegjær på han? :no:

Han har jo vært plaget med stress siden jeg fikk han når han var 8 uker, men det var såklart ikke så ille, og jeg trodde mye av dette var valpefakter..

Jeg kjenner jeg snart gir opp altså! Men jeg vil ikke gi opp på pelsbabyen min!

Er det noen som kan gi meg tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, høres ikke kjekt ut!

Det første du må vurdere er jo om han får nok stimul, eller for mye? Spesielt mentalt? Hvor mye aktivitet får han i løpet av en dag? Prøv å begynn å trene litt lydighet, noen korte økter ila dagen. Spor er også en veldig fin ting, nesearbeid gjør hunder ekstremt sliten. En enkel måte å gjøre det på uten å måtte sette seg for mye inn i spor er godbit"spor". Kast en neve godbiten (eller matens hans, ett måltid feks) utover en plen uten at han ser, slik at han må bruke nesen for å finne maten :)

Ellers ville jeg også begynt med rotrening - finnes masse tråder på dette her inne :)

Hvis det er grunne hormonene kan det være at du får en perdiode hvor det er verre før det blir bedre, så hold ut :)

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lydighetstrening er han glad i =) Så det gjør vi litt av, + en del triks =) føler ikke det hjelper da. men siden sambo har tatt lappen, så var vi en dag i en elv hvor han kun badet og styrte selv. da var han rolig når vi kom hjem!

spørs om han kjeder seg på tur.. så vi prøver ut nye steder og korte turer med stopp hvor han styrer for seg selv. må vel vente en stund før jeg sier om det funker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er en normal hverdag for dere (mengde tur/aktivisering og hvilken type)?

Blir hunden herjet/leket mye med?

Er den stresset hele tiden eller er det noen aktiviteter/noen ganger som er verre?

Har den vært det hele tiden siden dere fikk den eller har det vært i perioder?

Hvordan håndterer dere hunden/situasjonen når den blir slik?

Hva har dere prøvd av "trening"(rotrening, timeout, sette tydelige grenser og krav om ro e.l.)?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ser en normal dag ut for din hund? Hvor mye tur, hvor mye aktivisering? Er den mye i bur? Er den mye alene? Om den er alene er den trygg, har den mye plass, har den noen leker å aktivisere seg med? Har den fast ligge plass? Har dere regler for den inne? Hvordan er han når dere går tur...drar han i båndet, bjeffer, piper? Hvordan type er du...er du lett stresset eller rolig, snakker du mye med hunden. Mange spørsmål, men om en skal kunne hjelpe deg med gode råd er det viktig at du skriver så nøye og konkret som mulig. Veldig ofte kan enkle løsninger i miljøet til hunden gjøre de store endringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja, en dag for oss er vel slik:

når vi står opp setter vi hunden ut i linen en stund. (han bruker litt tid på morgenen på å få jort sitt fornødne)

kommer inn å spiser, så vil han gjerne sove litt til, da må han være i gangen for å få ro.

våkner, og går ut med sambo hvis han holder på ute, eller så er vi ute å tisser og går inn igjen.

trener litt hvis han er innterisert i det, eller så ligger han med en tauknute.

her begynner han gjerne og stresse med kattene og halen sin. Vi prøver en stund med å få han til å kutte ut. Går det ikke tar vi han i band i stuen, eller så går han i gangen. (ser an om han er trøtt)

når han våkner går vi ut å tisser, så er han i stuen med oss. nå kan han gjerne være i stuen litt uten å stresse. (kattene er ute så han slipper å stresse med dem)

langtur går vi i 8-9 tiden (for å slippe at hele øya ser på hvis han begynner å stresse) da går vi en runde gjerne i skogen i ca en time. da ser jeg at han er sliten, å tar han hjem, å håper på at han ikke stresser seg opp :P

kommer hjem, så er han litt i stuen hvis han er rolig nok til det. da trener vi litt mer triks å slikt.

rundt kl 10 er han trøtt og legger seg for kvelden. har jeg fritt får han kveldsttur i 12, halv 1 tiden så han slipper og holde seg så lenge, eller så tar sambo han ut, men han er sløvere å gå en liten tur da.

innimellom her er det jo mye kos, og trening, men har ikke så faste rutiner på det :-P

når han kødder i band på tur, knyter vi han fast og går noen meter. da må jeg roe meg ned selv, for jeg blir så sint, og jeg vet at det stresser han mer.

noen ganger funker det, andre ganger ikke. har hendt at jeg har lagt meg oppå han og! (legger selvfølgelig ikke hele vekta mi på han)

dette gjør jeg for å roe han ned når ingenting annet funker.

ikke alltid dette heller virker. Da er det the walk of shame hjem med en gal hund, og jeg selv ender opp med store smerter og blåmerker!

vi leker ikke med han, da det stresser han opp både inne og ute.

timeout får han når han ikke oppfører seg! det er i gangen han må være. avogtil legger han seg, avogtil ikke. legger han seg ikke får han komme inn etter ca 5-15 minutter. Ser an om han roer seg eller stresser i gangen.

han stresser vel litt hele tiden, noen ganger litt, noen ganger mye!

men noen dager er bedre enn andre.

ja, han har alltid hatt et stressnivå, helt siden vi fikk han. Men når han var 8 uker var det jo mye mere valp og.

han reagerer og med en gang han hører noe. om der er kaffekoppen jeg setter på bordet, så hopper han opp og skal undersøke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han drar en del i bandet ja, men prøver å være flink å ta med langline i skogen.

Jeg er nok litt oppfarende selv. blir fort sint når han begynner å stresse.

han er ikke i bur, han ligger bare å skriker da. han kan ligge i bur om natta hvis vi er borte da. han har en stor gang han er i når vi er borte uten han. der har han et bein, og en tauknute og et teppe han ligger på. noen ganger bryr han seg ikke om vi er borte, noen ganger skriker han.. men det varer kun 2 minutter før han legger seg. han er lite alene. jeg jobber to dager i uken, men det kan bli lange dager. Sambo jobber på båt og er hjemme/borte 3 uker i slengen.

jeg gjør meg selv så kjedelig som mulig på tur. han girer seg fort opp hvis jeg begynner å styre og! men der jeg at han begynner å gire seg opp prøver jeg og forhindre det med litt kos og litt triksetrening. dette funker noen ganger. At han "glemmer" og stresse.

Er sambo borte når jeg skal på jobb, stapper jeg kongen hans full av godsaker, så den blir ekstra vanskelig, og varer lengre, og så har han bein, tauknute, mat og vann i gangen =)

han hadde fast liggeplass, men den likte han ikke, og han ødela begge sengene vi kjøpte... men han har funnet sin plass på en matte i et hjørne =)

dette ble rotete, men satser på du forstår =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres igrunn ikke ut som en veldig uvanlig unghund, men det kan selvfølgelig oppleves problematisk fordi, om man ikke vet hva man skal gjøre og hunden begynner og bli stor.

Først og fremst, om hunden ikke får tur før i 8-9 tiden så er det ikke rart at han begynner og terge kattene/finne på ting på egen hånd. Hvorfor ikke gå en liten runde på morgenen heller enn å sette han ut alene i line? Eller gå en tur ila formidagen ihvertfall.

Båndtrening er kjekt også av andre grunner enn at hunden slutter og dra i båndet, det er ofte en aktivitet som tar vekk litt stress, så kanskje dere skulle trene på det heller enn og ha på langline.

På tur så har du jo flere "lettvintløsninger", hovedpoenget er jo egentlig bare at han ikke får utøve uønsket adferd, får han ikke det vil det heller ikke befeste seg en uvane der. Å unngå uønsket adferd trenger ikke være vanskeligere enn å fylle lomma med godbiter og rett og slett bare holde han opptatt når han begynner og bli stresset. Enten om du ber om aktivitet (triks, fot, dekk e.l.) eller om du bare holder en godbit i handa slik at han kan gå å tigge. annen løsning er grime for kontroll. Ellers vil du selvfølgelig ha mye igjen for å være konsekvent og ikke gi deg, når han begynner så blir det timeout e.l. til han er rolig og det gjentaes så mange ganger som nødvendig.

Edit: Og det er faktisk lov å si ifra skikkelig når adferd går over stokk og stein, biter han deg så klapp til han en gang da så blir det nok slutt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har prøvd med godbiter, funker tre meter!

har og sagt skikkelig ifra og klappet han over snuten, men det stresser han enda mer!

men ja, jeg kunne nok ha vært flinkere til å gått flere småturer før langturen ja. er bare så redd for at han skal begynne å kødde :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner også en tur eller noe form for aktivitet som er rolig fra morgenen av. Ellers veldig enig med Malamuten. Å løpe hale er tegn på stress. Og de fleste hunder jeg har vært borti som gjør dette har gjort det fordi de ikke har fått utløp for overskuddsenergi. Det at han biter seg fast i deg er en måte å sette i gang aktivitet på. Hunder som gjør dette har ofte mye kamp og det er selvforsterkende for selv om den får negativ oppmerksomhet så får den oppmerksomhet og aktivitet av deg. Så i mitt hode har du her tre valg - enten å overse han totalt når han gjør det eller å slå ned så hardt at han ikke tørr prøve på det flere ganger. Å gå inn i en halvvegs kamp med han som å legge seg på han forsterker bare adferden. Han får det han vil - aktivitet og oppmerksomhet. Den tredje muligheten er om du klarer å lese han så godt at du vet når han kommer til å begynne så du får avledet før han begynner.

Har du noe tilbud om kurs i nærheten av deg. Jeg skjønner godt at det ikke er gøy å ha en hund som oppfører seg sånn, men det du beskriver er ganske vanlig rundt om kring og ut fra det du sier tror jeg ikke det er så vanskelig å løse. Du trenger bare noen nye innfallsvinkler på hvordan løse dette. En privattime til en dyktig instruktør kan også være en mulighet.

I stede for å trene triks ville jeg trent inn en eller to øvelser som sitter godt. En god sitt kommando kan hjelpe deg til å bryte uønsket adferd, men det fordrer at den er så god at hunden reagerer på refleks.

Har du forsøkt å gå spor med han? Jeg tror et langt spor på morgenen kunne vært supert. De blir mer slitne av å gå spor enn tur.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ts; hvilken type hund er det snakk om? Du må finne ut hva som fungerer for han.

Generelt kan jeg si at det virker som om dere lar hunden styre skute litt. Det kan bruse mye i en valp, og de går fort fra første til niende gir om man ikke stopper dem på veien. Som flere skriver så er rotrening av absolutt viktighet for alle valper, det er noe de må lære. Jeg har konsekvent aldri lekt med mine hunder innendørs, og de får overhodet ikke oppmerksomhet på spillopper de prøver seg på inne. Når de er voksne kan jeg godt finne på noe tøys der, men det er ikke noe de forventer. Du må aldri gi oppmerksomhet til negativ adferd - selv ikke negativ oppmerksomhet.

Mange hunder kan gire seg litt opp av triksing og godbitjag, jeg ville heller lagt inn mer mentaløvelser mens dere er på tur, og f eks begynt med spor eller agility/lydighet i det små, men altså kun utendørs. Men først; kartlegg hundens naturlige bruksbaner.

I tillegg vil jeg anbefale deg til å lese litt hundefaglig litteratur og oppsøke kurs. Som regel er det ikke hunden det er noe feil med ;-) (Sier altså ikke at det er noe feil med deg, men du reagerer mest sannsynlig ikke korrekt og til riktig tidspunkt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har prøvd med godbiter, funker tre meter!

har og sagt skikkelig ifra og klappet han over snuten, men det stresser han enda mer!

men ja, jeg kunne nok ha vært flinkere til å gått flere småturer før langturen ja. er bare så redd for at han skal begynne å kødde :S

Korrigering av biting e.l. vil ikke hjelpe på stresset, i første omgang, men det vil jo hjelpe deg til og håndtere situasjonen bedre med en hund som ikke hopper, kliper e.l. og da vil nok også stresset etterhvert gå ned som en naturlig følge av at hunden ikke får holdt på med slik selvforsterkende adferd. Det sagt så må korrigeringen være hard nok (og tydelig nok) til at hunden faktisk slutter å hoppe/bite på deg.

Det er nok mindre sjanse for at hunden får en slik raptus på en kort runde, fordi slikt gjerne kommer etter en liten stund. Og er du riktig heldig så vil jo en eller to litt mindre turer tidligere på dagen føre til at problemet blir mye mindre med en gang, fordi hunden får utløp for energien sin litt tidligere på dagen. Ellers, for at du ikke skal få gjennomgå så hardt så er det veldig enkelt og stille seg på båndet når den begynner, så nærme halsbåndet du kommer, da får ikke hunden til og gjøre spesielt mye og du kan bare stå der til den gir seg. Anbefaler deg og se på en slik http://www.4dogs.no/hund/trekk-og-tur/halti/halti-grime-display-pakke det gir deg mye mer kontroll og mye bedre mulighet til og få trent på det du trenger og trene på og før ting faller på plass så slipper du å "bekymre" deg for å gå tur.

Til sist så vil jeg anbefale deg og enten bli med på et kurs, det er utrolig mye man kan lære av at en utenforstående ser sammspillet mellom deg og hunden, de kan se ting som selv en veldig erfaren trener ikke ser på egenhånd, nettopp fordi de kan stå på sidelinjen og observere. Om du ikke har mulighet til kurs så ta kontakt med noen du kjenner som er flinke med hund (om du kjenner noen som har kompetanse til og hjelpe deg) eller meldt deg inn i den lokale hundeklubben og bli med på fellestreninger. Alltids noen tips å hente der også :)

Bare det at du allerede nå bekymrer deg for og ut på tur er et problem som med stor sannsynlighet ikke vil bli bedre, det vil være mye lettere å ta tak i ting nå før hunden er voksen, og det vil jo være mye bedre for dere å få ting i orden så raskt som mulig så dere kan kose dere med hunden isteden. Det kan godt hende at denne følelsen sitter i deg og er noe av det som påvirker hunden til å oppføre seg slik den gjør, enten du er klar over det eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen som har erfaring med dette?

har en stressa hannvalp på 9 måneder. han stresser hele tiden!

Peser, klarer ikke legge seg ned, hopper, biter og kødder når vi er på tur.

han er og helt fiksert på halen sin, og husets katter!

prøvde kjemisk kastrering på han etter anbefalig fra oppdretter.

Er enda ca 2 uker til full effekt, men har ikke merka nå endring i det hele tatt når det kommer til stress!

Han kan jo ha noen gode dager, men det skal virkelig ingenting til for å tippe han over!

tipper han over tar det evigheter før han roer seg ned! Har hatt en ekstrem periode på en uke ca. Jeg tror det kommer av at tanteungen på 4 år har vært på besøk til oss.

Dette er min første hund, så har jo absolutt ingen erfaring med dette!

er helt fortvilet nå!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal begynne, eller hva jeg gjør feil!

Er så redd for at det skal eskalere seg til noe mye verre! han er jo ikke aggressiv, men han låser seg jo helt avogtil... Tenk om han biter noen, og det blir avlivningsbegjær på han? :no:

Han har jo vært plaget med stress siden jeg fikk han når han var 8 uker, men det var såklart ikke så ille, og jeg trodde mye av dette var valpefakter..

Jeg kjenner jeg snart gir opp altså! Men jeg vil ikke gi opp på pelsbabyen min!

Er det noen som kan gi meg tips?

Jeg føler vi to er i litt samme båt :) Jeg har en hannhund som straks blir 10 mnd., som ser ut til å ha noen fellestrekk med din. Det er mulig dette svaret blir langt, jeg sliter tidvis med å begrense meg :P

Min hund kan kave seg opp og bli styrete på tur. Helt ut av det blå finner han ut at han vil ha drakamp med båndet. Jeg har prøvd å avlede han med å gi kommandoer, men da må jeg først ha en godbit foran nesen hans, og det er ikke alltid at selv pølse kan overstyre lysten til å dra i båndet. Det som fungerer her er at jeg holder tak i halsbåndet hans sånn at hodet hans holdes i ro, lavt nede, mens jeg sier "det der gjør du ikke" med dyp stemme og står sånn til han er rolig. Så går vi vanlig videre, og om han oppfører seg fint da, får han ros. Dette skjer gjerne et par ganger om dagen, men det er blitt bedre – tidligere fikk han slike raptuser flere ganger på hver luftetur. Nøyaktig grunn til at han gjør som dette veit jeg ikke helt; noen ganger er det kjedelig å gå langs veien, andre ganger synes han det er teit at han må gå fint, andre ganger igjen er det pga. stress (f.eks. etter passeringer hvor den andre hunden har vært utagerende og Meesha er en som svarer og kaver seg opp – det jobber vi også med).

Inne har vi vært plaget med at han "plager", han trør i beina våre, skal være oppå meg "hele tiden", biter meg i armene osv. Det kan skje dersom han har mye energi han ikke har fått utløp for energien sin, dersom han er veldig trøtt og ikke "får til" å slappe av, eller dersom han kjeder seg. Her i huset er det nulltoleranse for biting, jeg blir forbanna når han biter. Da skal jeg være ærlig å si at jeg både hever stemmen og tar fysisk tak i han og hiver han inn på soverommet evt. ut på verandaen. Men at det er den beste måten å takle det på skal jeg ikke si at er skrevet i stein – men det har fungert her og hunden blir stadig bedre og slike tilfeller blir det stadig færre av. Dersom han trør rundt og ikke klarer å slappe av, blir han vist til plassen sin. Det tar lang tid før det går inn hos min, en dag telte jeg et tredvetalls ganger ila. et kvarter eller så hvor jeg måtte reise meg igjen og be han legge seg. Det krever tålmodighet, men jeg lever i trua om at en vakker dag så går det inn.

Dersom hunden stresser (f.eks. ved å jage halen sin) ville jeg gått inn for å bryte adferden. Nå gjør ikke Meesha mye av dette, men han har noen få ganger vært fiksert på noe pga. stress, f.eks. halen sin eller å tygge på en pute eller noe sånt. Da får han beskjed om å legge seg. Dersom vi har besøk og han stresser seg opp setter jeg han på soverommet. Da får han fred. Det er også fast policy hjemme hos oss at hunden får være i fred når han spiser/drikker, og når han ligger på sin plass.

"Forebyggende" prøver vi å sørge for at han alltid får brukt godt med energi ila. en dag. Jeg har en rase som må få brukt kroppen sin (whippet), så så ofte det lar seg gjøre har vi han løs på egnet område. Meeshas verste "energitopper" forsvinner når han får frese rundt. Han blir sliten av å være med andre hunder, enten det er å leke med dem løse, gå tur med dem eller trene med dem. Vi bor i byen og har ikke egen bil, og derfor blir det endel båndturer langs veien. Jeg legger alltid inn enkel lydighetstrening på turene – hopp opp på noe, balansere på noe, sitt, dekk, lineføring, og sitt og bli. Spor/søk er noe Meesha blir veldig sliten av, så det er gull for oss.

Vi har forøvrig veldig varierte dager og Meesha er skikkelig B-hund som sjeldent er keen på noe tur før etter lunsjtid. Uansett når på dagen ting skjer, så får han alltid tur og/eller hjernetrim før han skal være alene, og han får alltid gode lufteturer morgen og kveld + minst en (som regel 1,5-2) timer med "hovedaktivitet" hver dag.

Dette ble langt, og mye om hvordan vi erfarer en ung sprettloppe, men jeg håper det er til noe hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Har dere prøvd å sykle en god tur med bikkja i løpet av dagen?

Nå vet jeg ikke hvilken rase det er snakk om, men man bør være ytterst forsiktig med å sykle med valper.

Hunden må lære seg å slappe av, først og fremst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er en Golden retriever (I følge profilen) på 9 mnd.

Enda verre. Sykling skal man vente med til hunden har rundet 2 år, for å være på den sikre siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Nu vel... Mange hunder kan ha stor nytte av fysisk mosjon. En 9 mnd. hund tåler (og trenger, ofte) å få bruke kroppen. Å passivisere hunden er ikke alltid like hensiktsmessig...

Ingen snakker om å passivisere hunden. Man skal ikke sykle, løpe eller drive veldig tung, fysisk aktivitet med en valp som i vekst, og iallefall ikke en stor hund. De er utsatt for hd og andre plager fra før, og dette er en enorm risiko å ta. Jeg trodde dette var allmennkunnskap?

Det er hundre andre måter å slite ut hunder på, og det er en veldig dårlig fremgangsmåte for å "slite ut" en hund som ikke har lært seg å slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...