Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke utfordringer møter man med en liten hund?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker ofte på å få en hund til, og gjerne en liten tass siden det ser veldig praktisk ut :D Jeg har bare hatt store hunder hele livet. Hunden min er fin med også små hunder, og jeg har et håp om at den lille vil finne glede i min hund, selv om han er en stor kar. Jeg har også tenkt at den lille skal være en voksen omplasseringshund. Jeg har merket meg at mange "småhunder" er mer skeptiske (dårligere sosialiserte?) til større hunder, og da hadde det vært trist om den lille aldri ville bli trygg nok på min hund uansett hvor grei min hund er. Spesielt siden han min er en sosial type som gjerne vil både kose seg og sove sammen med andre hunder.

Er det noen spesielle utfordringer med en liten hund? Blir kanskje litt utfordrende å svare på et såpass generelt grunnlag siden jeg ikke har en bestemt rase enda.

Skrevet

Ut over at de sliter når det er dyp snø så synes jeg ikke det er spesielle utfordringer jeg. Men så er det mange, mange år siden jeg hadde en større hund i hus, så det er mulig det er utfordringer jeg ikke tenker over..

  • Like 2
Skrevet

Tja.

Mange er mindre nøye med en del oppdragelse ift. hopping, trekking i bånd og ting som man lett kan kontrollere hunden fysisk på (eller som du ikke nødvendigvis går på trynet om den plutselig gjør).

Den tiltrekker flere folk som vil hilse, spesielt barn.

Effektiv belønning og belønningsplassering i trening er faktisk en ting som jeg har sett på som en utfordring.

De kommer til (under/mellom/gjennom) helt andre steder enn store hunder.

Når det gjelder sosialiseringen og trygghet på større hunder så vil det jo være noe helt annet med to hunder som bor sammen, enn hunder man møter på tur. Så lenge hundene går overens så er det nok mer en tilvenningssak. Men, stor hund? Har ikke du aussie eller noe sånt? :P

  • Like 1
Skrevet

Hvis man liker å trene med hunden, både triks, fot, innkalling osv så er det et evig mas å bøye seg ned for å gi godbit hele tiden.. :P

Hvis man ikke ser på det som et problem så har ikke jeg noen andre problem med min minidachs i hvert fall. Kjekt at hun er så liten synes nå jeg :D

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det kommer jo litt an på hvordan liv du ser for deg med hunden den da. Hvordan hundehold har du? Det som er utfordring for noen er positivt for andre :)

Guest Klematis
Skrevet

Min hund veier 3 kg, og han er utrolig flink til å komme seg fram i ulendt terreng.

Er det for høyt og han ikke klarer å klatre eller hoppe, så dytter jeg han i rumpa, evt. løfter han over, så går det så fint så.

Jeg pleier å la han tenke selv, og hjelper han ikke før jeg ser at det faktisk ikke går p.g.a størrelsen/korte bein.

Han har lekt med hunder i alle størrelser fra han var liten, og det går greit, men det er lurt å være nøye med miljøtreningen og sosialiseringen hele veien. Jeg har fått mye igjen for det.

Også må du jo være litt obs i lek med store hunder, selv om store hunder bare vil leke, kan det fort bli vel voldsomt for en liten tass, og er man uheldig så kan det gå galt.

Det jeg synes er mest slitsomt med min Chi, er at han er veldig populær blandt barn som kommer løpende og roper høyt og veiver med armene over hodet på han, og hunden min liker ikke at fremmede prøver å ta seg friheter, han hater å bli løftet, stirret inn i øynene eller klappet voldsomt og akkurat det er det mange som ikke skjønner. Merkelig nok. De tar ikke signalene hans, og ser bare at han er liten og søt. Og det gjelder ikke bare barn, men en del voksne også. Så av og til må man rett og slett beskytte hunden sin fra disse menneskene, og barna, som ikke forstår at de må la han komme til dem.

En annen ting som er litt ekkelt fra tid til annen, er hvis vi går langs veien, i 80-sona, folk kjører fort, og ikke alle bryr seg om å holde avstand, og det hender jeg lurer litt på om folk egentlig ser den lille hunden.

Ja, det er noen slike utfordringer ift at han er så liten og at han ikke tåler så mye, som vel er den største bakdelen ift størrelsen.

Ellers er det veldig praktisk å ha med en liten hund rundt, og det er ofte ikke så vanskelig å få noen til å passe en liten hund.

Skrevet

Blir nok veldig stor forskjell å føle kontakt med en liten tass nede i støvlehøyde i forhold til femti kilo hund :) Kjenner det blir spennende å tilnærme meg hundetreningen litt annerledes.

Skrevet

Størrelsen i seg selv er ingen "utfordring" iht.små hunder. Tvert i mot. Det er jo store hunder som er upraktisk :P -Tar masse plass i hus -og bil.... osv...

  • Like 2
Skrevet

Nei? Men man kjøper jo hund etter behov... Om du skal ha en hund som bærer tung kløv og trekker deg i vogn, så må du opp i str. Men ellers har ikke små hunder noen ulemper kontra store. Tvert i mot.... For all del, jeg liker de store hundene jeg har hatt/har. Men de er f... så upraktiske på ferieturer og slikt :P

Skrevet

Det skal mye mindre til før de legger på seg

Mer utsatt i møte med katter

Lettere å tråkke på

Det er MYE vanskeligere å fysisk blokkere f.eks. en døråpning for en liten hund enn en stor

De er kjappere i bevegelsene enn store hunder, så de kan løpe tre runder rundt deg før du har sjangs til å nå ned til gulvet

Folk skal absolutt drive å løfte på dem, og respekterer ikke hundens grenser

Det er slitsomt å belønne sååå langt ned, og jeg synes det er vanskeligere å være presis da

De er sårbare i møte med større hunder, og noen store hunder liker å erte de små

De sies å være vanskeligere å få stuerene, men det er mulig at det bare er en myte

Skrevet

Veldig mange gode poenger her med ulempene med liten (8 kg) i forhold til "stor" (25 kg), som jeg har. Men de praktiske fordelene med en liten veier så absolutt opp imot ulempene. Men det er jo såklart en vesentlig forskjell på liten og liten også.. JEG synes mine bostoner er små, selv om hannen kanskje veier borti 10 kg når han er voksen - men han vil jo være diger i forhold til en chihuahua på 2 kg, liksom..

Men jeg ville ha en hunderase som tåler en trøkk (dvs kan løpe løs og leke med mellomstore gjeterhunder, herje og tåle å hoppe opp/ned av møbler eller inn/ut av biler, etc). En chi, york eller liten pappillon-aktig sak synes jeg blir for smått for de aktivitetene mine hunder driver med.

Men de hundene som er i mellomsjiktet - 8-12 kilo - er såpass store at de tåler å være en "normal" hund.

Selv merker jeg ikke så mye til at folk er overdrevne masete med de små - ikke noe mer enn de store i alle fall. Men det er kanskje fordi man har "labbetusser" som store - og folk mister jo helt hemningene når det gjelder de, liksom.. Man utgår fra at de er snille, man nærmest dytter ungene sine bortpå dem og man viser de ingen form for respekt for de heller... Så det blir omtrent det samme med bostonene. På offentlige steder er det liksom bare antatt at de er tilstede for å være allemannseie og skal kunne klappes, koses med og tas på av alle tilstedeværende.

Kanskje jeg hadde merket større forskjell hvis de store var rottweilere, schäfere eller dobermenn.. (for bostoner alene tiltrekker seg folk, ja - store og små)

Susanne

  • Like 2
Skrevet

For meg er det stort sett bare fordeler med små hunder, så det skal mye til før det kommer en hund inn her, som er over 8 kg. Min store drøm er en pitteliten chihuahua :wub:

Men hmm... Utfordringer må jo nødvendigvis bli at de naturlig nok ikke tåler like mye som en stor hund. Vi har feks ei katte her i nabolaget som angriper hunder, da er det bare å løfte opp småttingene våre og komme oss avgårde. Allikevel, Shensi var nettopp i kamp med to av kattene til ei venninne (den ene fløy på henne uprovosert, den andre hang seg på), og ja hun fikk noen sår, men var ikke store skadene altså!

Ellers at det er langt ned for å belønne, men det er jo bare en bagatell det også egentlig!

Nei, det er helt ærlig ingen utfordringer for meg med små hunder! :)

Guest Bølla
Skrevet

Som eier av store hunder er mine erfaringer at hundeiere med små raser i mye mindre grad oppdrar hundene sine, og ikke minst; sørger for at de er tilstrekkelig sosialisert også med større hunder.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har bivånt små drapsmaskiner går rett i fletta på 50 kgs staute hannhunder, både av frykt og pur dominans. Dette gjelder spesielt om man har terriere, schnauzere, dachser og div bullehunder. Noe av det viktigste man gjør er å la dem leke med - og bli trygg på større hunder.

Skrevet

Altså - enten man har en stor eller liten hund så gjelder det samme ang sosialisering og oppdragelse. Det er ikke en utfordring, det er latskap og går begge veier. Det er ikke mer utfordrende å oppdra en liten hund kontra en stor.

Utfordringer er spesielle hensyn/vanskeliggjøring pga størrelse, som f eks å gå i dyp snø, evne til å trekke pulk osv.

Forøvrig så har jeg aldri møtt en eneste person som har prøvd å løfte på hundene mine uten min tillatelse, selv ikke når de var små nuskete valper i lommestørrelse.

  • Like 1
Skrevet

Altså - enten man har en stor eller liten hund så gjelder det samme ang sosialisering og oppdragelse. Det er ikke en utfordring, det er latskap og går begge veier. Det er ikke mer utfordrende å oppdra en liten hund kontra en stor.

Utfordringer er spesielle hensyn/vanskeliggjøring pga størrelse, som f eks å gå i dyp snø, evne til å trekke pulk osv.

Forøvrig så har jeg aldri møtt en eneste person som har prøvd å løfte på hundene mine uten min tillatelse, selv ikke når de var små nuskete valper i lommestørrelse.

Virkelig? Lucky :P Shensi har blitt løftet opp av totalt fremmede så mange ganger nå. Flere ganger får jeg det ikke med meg engang, før hun er i armene deres :huh: Men ellers er det mange som stopper for å hilse og så bare løfter henne opp! Hun synes bare det er stas da, så det er jo ikke noe problem i det hele tatt, men litt sjokkerende selvfølgelig :D Folk har faktisk heisa henne opp i armene etter sela :blink: Mye rart som kryper og går der ute!

Skrevet

I mine øyne tror jeg at den største utfordringen hadde vært å ikke bli for overbeskyttende. Jeg hadde nok vært ganske nervøs for at de skulle tåle mindre og sosialisering med store hunder hadde jeg også vært nervøs for. Kanskje løftet hunden mye opp osv. Ting man ikke skal gjøre med små hunder. Men det er jo så små, så jeg holder meg til store :P

  • Like 1
Skrevet

Alle som syns man er fullstendig tett i pappen som ikke slipper 3kgssaken løs med viltre unghunder som veier 10-20-30 kg mer. Eller alle som ikke skjønner at det ikke er kult med løse hunder som kommer i full fart bort i varierende sinnstemning når man har hund som faktisk ikke liker eller tåler hverken en leken (tung) labb over ryggen eller en sinna sak som bare skal "sette på plass litt". At man blir sett på som fullstendig tett og overbeskyttende fordi man plukker opp hunden i folkemengder, når det kommer løshunder man ikke er sikker på osv.

Enkelt og greit syns jeg størtse utfordringen med å ha liten hund var andre hundefolk. Greia med "ååh må sosialisere med ditt og datt og gud og hvermann" stemmer faktisk ikke. Man får ingen positiv sosialisering utav hunder som ikke tilpasser lek og oppførsel etter størrelsen på den lille. Man får heller ingen god sosialisering og miljøtrening om folk tråkker på eller snubler i hunden, man får ikke god sosialisering og miljøtrening om hunden er konstant engstelig fordi ting er stort og man ikke klarer å gi den tryggheten den trenger. Det gjelder alle raser, men det blir ekstra merkbart på disse små syns jeg.

  • Like 7
Skrevet

@raksha Helt enig. Jeg har passet ett par små for noen år siden, og jeg husker jeg ble veldig overbeskyttende fordi det var så veldig uvant og "skrøpelig". Jeg var føre-var, og kunne ikke ha brydd meg mindre om hva andre måtte mene om det.

Den lille hunden jeg vurderer litt på nå, den passer det neppe at fremmede mennesker kommer og skal løfte på. Da er det bra å lese i denne tråden og eventuelt bli litt forberedt på hva som kan vente. Det ante meg ikke at folk kan være så frempå :blink:

Tusen takk for så mange fine beskrivelser av å være småhundeier :flowers:

Skrevet

Og mente ikke med innlegget mitt at man ikke skal sosialisere med store hunder, men man må være mer obs enn med større - syns jeg.

Store hunder er fint det. De kan ligges på:

2127663700_2f071dc53a_s.jpg

Undersøke verden sammen med

440886989_2806ad9783_n.jpg

Lekes med:

442033197_77ce10c8d4_n.jpg

Og tures med:

2097033965_e117d3989a_n.jpg

:wub:

  • Like 4
Skrevet

Det skal mye mindre til før de legger på seg

Mer utsatt i møte med katter

Lettere å tråkke på

Det er MYE vanskeligere å fysisk blokkere f.eks. en døråpning for en liten hund enn en stor

De er kjappere i bevegelsene enn store hunder, så de kan løpe tre runder rundt deg før du har sjangs til å nå ned til gulvet

Folk skal absolutt drive å løfte på dem, og respekterer ikke hundens grenser

Det er slitsomt å belønne sååå langt ned, og jeg synes det er vanskeligere å være presis da

De er sårbare i møte med større hunder, og noen store hunder liker å erte de små

De sies å være vanskeligere å få stuerene, men det er mulig at det bare er en myte

Evt. er kattene mer utsatt :D

og siste punktet er nok også svært raseavhengig. En greie som gjelder de aller minste??

(første punkt er nok også veldig relativt...)

  • Like 1
Skrevet

Opplever egentlig ingen ekstra utfordringer med små hunder.

I starten, da småhunder ikke var vanlige, hadde jeg en del opplevelser med fremmede folk som løftet opp valpen uten lov. Har også hatt noen kjedelige opplevelser med store voldsomme hunder, og eiere som ikke tar ansvar (eller er der i det hele tatt).

Jevnt over så foretrekker jeg små hunder, sånn egentlig :)

og siste punktet er nok også svært raseavhengig. En greie som gjelder de aller minste??

Det er nok raseavhengig, men jeg tror likevel det er noe i det. De er fysisk små, de må tisse oftere, og det tar lengre tid før de lærer seg kontroll over blæren. For meg er det da helt logisk at det da ofte tar lengre tid før de blir husrene - og jo mindre de er, jo lengre tid. Selvsagt individavhengig også, jeg har vært borti småttiser som er husrene fra oppdretter omtrent, men tror man som regel må basere seg på at det tar litt tid.

Jeg har merket stor forskjell på dvergpinscherne vi har hatt, og de større hundene vi har hatt. DPene tisset gjerne hver 20 minutt i starten, mens de større hundene på samme alder holdt seg i 1-2 timer. Det er klart at sistnevnte da er enklere å få husrene :)

  • Like 1
Skrevet

Jwg vet ikke om jrt går som liten hund egentlig.

Jeg har aldri opplevd størrelsen som noe negativt annet enn under lp trening. Det er langt ned.

Ellers har jeg aldri tenkt over størrelsen hans. Ikke han heller.

Jrt er robuste da.

Skrevet

Det er nok raseavhengig, men jeg tror likevel det er noe i det. De er fysisk små, de må tisse oftere, og det tar lengre tid før de lærer seg kontroll over blæren. For meg er det da helt logisk at det da ofte tar lengre tid før de blir husrene - og jo mindre de er, jo lengre tid. Selvsagt individavhengig også, jeg har vært borti småttiser som er husrene fra oppdretter omtrent, men tror man som regel må basere seg på at det tar litt tid.

Jeg har merket stor forskjell på dvergpinscherne vi har hatt, og de større hundene vi har hatt. DPene tisset gjerne hver 20 minutt i starten, mens de større hundene på samme alder holdt seg i 1-2 timer. Det er klart at sistnevnte da er enklere å få husrene :)

Men de har jo ikke mindre blære sett i forhold til kroppen? Hvis de har det så greit nok, men ellers burde det gå for det samme. Det er i alle fall ikke et tema på DS.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...