Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke utfordringer møter man med en liten hund?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker ofte på å få en hund til, og gjerne en liten tass siden det ser veldig praktisk ut :D Jeg har bare hatt store hunder hele livet. Hunden min er fin med også små hunder, og jeg har et håp om at den lille vil finne glede i min hund, selv om han er en stor kar. Jeg har også tenkt at den lille skal være en voksen omplasseringshund. Jeg har merket meg at mange "småhunder" er mer skeptiske (dårligere sosialiserte?) til større hunder, og da hadde det vært trist om den lille aldri ville bli trygg nok på min hund uansett hvor grei min hund er. Spesielt siden han min er en sosial type som gjerne vil både kose seg og sove sammen med andre hunder.

Er det noen spesielle utfordringer med en liten hund? Blir kanskje litt utfordrende å svare på et såpass generelt grunnlag siden jeg ikke har en bestemt rase enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.

Mange er mindre nøye med en del oppdragelse ift. hopping, trekking i bånd og ting som man lett kan kontrollere hunden fysisk på (eller som du ikke nødvendigvis går på trynet om den plutselig gjør).

Den tiltrekker flere folk som vil hilse, spesielt barn.

Effektiv belønning og belønningsplassering i trening er faktisk en ting som jeg har sett på som en utfordring.

De kommer til (under/mellom/gjennom) helt andre steder enn store hunder.

Når det gjelder sosialiseringen og trygghet på større hunder så vil det jo være noe helt annet med to hunder som bor sammen, enn hunder man møter på tur. Så lenge hundene går overens så er det nok mer en tilvenningssak. Men, stor hund? Har ikke du aussie eller noe sånt? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man liker å trene med hunden, både triks, fot, innkalling osv så er det et evig mas å bøye seg ned for å gi godbit hele tiden.. :P

Hvis man ikke ser på det som et problem så har ikke jeg noen andre problem med min minidachs i hvert fall. Kjekt at hun er så liten synes nå jeg :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kommer jo litt an på hvordan liv du ser for deg med hunden den da. Hvordan hundehold har du? Det som er utfordring for noen er positivt for andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min hund veier 3 kg, og han er utrolig flink til å komme seg fram i ulendt terreng.

Er det for høyt og han ikke klarer å klatre eller hoppe, så dytter jeg han i rumpa, evt. løfter han over, så går det så fint så.

Jeg pleier å la han tenke selv, og hjelper han ikke før jeg ser at det faktisk ikke går p.g.a størrelsen/korte bein.

Han har lekt med hunder i alle størrelser fra han var liten, og det går greit, men det er lurt å være nøye med miljøtreningen og sosialiseringen hele veien. Jeg har fått mye igjen for det.

Også må du jo være litt obs i lek med store hunder, selv om store hunder bare vil leke, kan det fort bli vel voldsomt for en liten tass, og er man uheldig så kan det gå galt.

Det jeg synes er mest slitsomt med min Chi, er at han er veldig populær blandt barn som kommer løpende og roper høyt og veiver med armene over hodet på han, og hunden min liker ikke at fremmede prøver å ta seg friheter, han hater å bli løftet, stirret inn i øynene eller klappet voldsomt og akkurat det er det mange som ikke skjønner. Merkelig nok. De tar ikke signalene hans, og ser bare at han er liten og søt. Og det gjelder ikke bare barn, men en del voksne også. Så av og til må man rett og slett beskytte hunden sin fra disse menneskene, og barna, som ikke forstår at de må la han komme til dem.

En annen ting som er litt ekkelt fra tid til annen, er hvis vi går langs veien, i 80-sona, folk kjører fort, og ikke alle bryr seg om å holde avstand, og det hender jeg lurer litt på om folk egentlig ser den lille hunden.

Ja, det er noen slike utfordringer ift at han er så liten og at han ikke tåler så mye, som vel er den største bakdelen ift størrelsen.

Ellers er det veldig praktisk å ha med en liten hund rundt, og det er ofte ikke så vanskelig å få noen til å passe en liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nok veldig stor forskjell å føle kontakt med en liten tass nede i støvlehøyde i forhold til femti kilo hund :) Kjenner det blir spennende å tilnærme meg hundetreningen litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei? Men man kjøper jo hund etter behov... Om du skal ha en hund som bærer tung kløv og trekker deg i vogn, så må du opp i str. Men ellers har ikke små hunder noen ulemper kontra store. Tvert i mot.... For all del, jeg liker de store hundene jeg har hatt/har. Men de er f... så upraktiske på ferieturer og slikt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal mye mindre til før de legger på seg

Mer utsatt i møte med katter

Lettere å tråkke på

Det er MYE vanskeligere å fysisk blokkere f.eks. en døråpning for en liten hund enn en stor

De er kjappere i bevegelsene enn store hunder, så de kan løpe tre runder rundt deg før du har sjangs til å nå ned til gulvet

Folk skal absolutt drive å løfte på dem, og respekterer ikke hundens grenser

Det er slitsomt å belønne sååå langt ned, og jeg synes det er vanskeligere å være presis da

De er sårbare i møte med større hunder, og noen store hunder liker å erte de små

De sies å være vanskeligere å få stuerene, men det er mulig at det bare er en myte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange gode poenger her med ulempene med liten (8 kg) i forhold til "stor" (25 kg), som jeg har. Men de praktiske fordelene med en liten veier så absolutt opp imot ulempene. Men det er jo såklart en vesentlig forskjell på liten og liten også.. JEG synes mine bostoner er små, selv om hannen kanskje veier borti 10 kg når han er voksen - men han vil jo være diger i forhold til en chihuahua på 2 kg, liksom..

Men jeg ville ha en hunderase som tåler en trøkk (dvs kan løpe løs og leke med mellomstore gjeterhunder, herje og tåle å hoppe opp/ned av møbler eller inn/ut av biler, etc). En chi, york eller liten pappillon-aktig sak synes jeg blir for smått for de aktivitetene mine hunder driver med.

Men de hundene som er i mellomsjiktet - 8-12 kilo - er såpass store at de tåler å være en "normal" hund.

Selv merker jeg ikke så mye til at folk er overdrevne masete med de små - ikke noe mer enn de store i alle fall. Men det er kanskje fordi man har "labbetusser" som store - og folk mister jo helt hemningene når det gjelder de, liksom.. Man utgår fra at de er snille, man nærmest dytter ungene sine bortpå dem og man viser de ingen form for respekt for de heller... Så det blir omtrent det samme med bostonene. På offentlige steder er det liksom bare antatt at de er tilstede for å være allemannseie og skal kunne klappes, koses med og tas på av alle tilstedeværende.

Kanskje jeg hadde merket større forskjell hvis de store var rottweilere, schäfere eller dobermenn.. (for bostoner alene tiltrekker seg folk, ja - store og små)

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det stort sett bare fordeler med små hunder, så det skal mye til før det kommer en hund inn her, som er over 8 kg. Min store drøm er en pitteliten chihuahua :wub:

Men hmm... Utfordringer må jo nødvendigvis bli at de naturlig nok ikke tåler like mye som en stor hund. Vi har feks ei katte her i nabolaget som angriper hunder, da er det bare å løfte opp småttingene våre og komme oss avgårde. Allikevel, Shensi var nettopp i kamp med to av kattene til ei venninne (den ene fløy på henne uprovosert, den andre hang seg på), og ja hun fikk noen sår, men var ikke store skadene altså!

Ellers at det er langt ned for å belønne, men det er jo bare en bagatell det også egentlig!

Nei, det er helt ærlig ingen utfordringer for meg med små hunder! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Som eier av store hunder er mine erfaringer at hundeiere med små raser i mye mindre grad oppdrar hundene sine, og ikke minst; sørger for at de er tilstrekkelig sosialisert også med større hunder.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har bivånt små drapsmaskiner går rett i fletta på 50 kgs staute hannhunder, både av frykt og pur dominans. Dette gjelder spesielt om man har terriere, schnauzere, dachser og div bullehunder. Noe av det viktigste man gjør er å la dem leke med - og bli trygg på større hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså - enten man har en stor eller liten hund så gjelder det samme ang sosialisering og oppdragelse. Det er ikke en utfordring, det er latskap og går begge veier. Det er ikke mer utfordrende å oppdra en liten hund kontra en stor.

Utfordringer er spesielle hensyn/vanskeliggjøring pga størrelse, som f eks å gå i dyp snø, evne til å trekke pulk osv.

Forøvrig så har jeg aldri møtt en eneste person som har prøvd å løfte på hundene mine uten min tillatelse, selv ikke når de var små nuskete valper i lommestørrelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså - enten man har en stor eller liten hund så gjelder det samme ang sosialisering og oppdragelse. Det er ikke en utfordring, det er latskap og går begge veier. Det er ikke mer utfordrende å oppdra en liten hund kontra en stor.

Utfordringer er spesielle hensyn/vanskeliggjøring pga størrelse, som f eks å gå i dyp snø, evne til å trekke pulk osv.

Forøvrig så har jeg aldri møtt en eneste person som har prøvd å løfte på hundene mine uten min tillatelse, selv ikke når de var små nuskete valper i lommestørrelse.

Virkelig? Lucky :P Shensi har blitt løftet opp av totalt fremmede så mange ganger nå. Flere ganger får jeg det ikke med meg engang, før hun er i armene deres :huh: Men ellers er det mange som stopper for å hilse og så bare løfter henne opp! Hun synes bare det er stas da, så det er jo ikke noe problem i det hele tatt, men litt sjokkerende selvfølgelig :D Folk har faktisk heisa henne opp i armene etter sela :blink: Mye rart som kryper og går der ute!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne tror jeg at den største utfordringen hadde vært å ikke bli for overbeskyttende. Jeg hadde nok vært ganske nervøs for at de skulle tåle mindre og sosialisering med store hunder hadde jeg også vært nervøs for. Kanskje løftet hunden mye opp osv. Ting man ikke skal gjøre med små hunder. Men det er jo så små, så jeg holder meg til store :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle som syns man er fullstendig tett i pappen som ikke slipper 3kgssaken løs med viltre unghunder som veier 10-20-30 kg mer. Eller alle som ikke skjønner at det ikke er kult med løse hunder som kommer i full fart bort i varierende sinnstemning når man har hund som faktisk ikke liker eller tåler hverken en leken (tung) labb over ryggen eller en sinna sak som bare skal "sette på plass litt". At man blir sett på som fullstendig tett og overbeskyttende fordi man plukker opp hunden i folkemengder, når det kommer løshunder man ikke er sikker på osv.

Enkelt og greit syns jeg størtse utfordringen med å ha liten hund var andre hundefolk. Greia med "ååh må sosialisere med ditt og datt og gud og hvermann" stemmer faktisk ikke. Man får ingen positiv sosialisering utav hunder som ikke tilpasser lek og oppførsel etter størrelsen på den lille. Man får heller ingen god sosialisering og miljøtrening om folk tråkker på eller snubler i hunden, man får ikke god sosialisering og miljøtrening om hunden er konstant engstelig fordi ting er stort og man ikke klarer å gi den tryggheten den trenger. Det gjelder alle raser, men det blir ekstra merkbart på disse små syns jeg.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha Helt enig. Jeg har passet ett par små for noen år siden, og jeg husker jeg ble veldig overbeskyttende fordi det var så veldig uvant og "skrøpelig". Jeg var føre-var, og kunne ikke ha brydd meg mindre om hva andre måtte mene om det.

Den lille hunden jeg vurderer litt på nå, den passer det neppe at fremmede mennesker kommer og skal løfte på. Da er det bra å lese i denne tråden og eventuelt bli litt forberedt på hva som kan vente. Det ante meg ikke at folk kan være så frempå :blink:

Tusen takk for så mange fine beskrivelser av å være småhundeier :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og mente ikke med innlegget mitt at man ikke skal sosialisere med store hunder, men man må være mer obs enn med større - syns jeg.

Store hunder er fint det. De kan ligges på:

2127663700_2f071dc53a_s.jpg

Undersøke verden sammen med

440886989_2806ad9783_n.jpg

Lekes med:

442033197_77ce10c8d4_n.jpg

Og tures med:

2097033965_e117d3989a_n.jpg

:wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal mye mindre til før de legger på seg

Mer utsatt i møte med katter

Lettere å tråkke på

Det er MYE vanskeligere å fysisk blokkere f.eks. en døråpning for en liten hund enn en stor

De er kjappere i bevegelsene enn store hunder, så de kan løpe tre runder rundt deg før du har sjangs til å nå ned til gulvet

Folk skal absolutt drive å løfte på dem, og respekterer ikke hundens grenser

Det er slitsomt å belønne sååå langt ned, og jeg synes det er vanskeligere å være presis da

De er sårbare i møte med større hunder, og noen store hunder liker å erte de små

De sies å være vanskeligere å få stuerene, men det er mulig at det bare er en myte

Evt. er kattene mer utsatt :D

og siste punktet er nok også svært raseavhengig. En greie som gjelder de aller minste??

(første punkt er nok også veldig relativt...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplever egentlig ingen ekstra utfordringer med små hunder.

I starten, da småhunder ikke var vanlige, hadde jeg en del opplevelser med fremmede folk som løftet opp valpen uten lov. Har også hatt noen kjedelige opplevelser med store voldsomme hunder, og eiere som ikke tar ansvar (eller er der i det hele tatt).

Jevnt over så foretrekker jeg små hunder, sånn egentlig :)

og siste punktet er nok også svært raseavhengig. En greie som gjelder de aller minste??

Det er nok raseavhengig, men jeg tror likevel det er noe i det. De er fysisk små, de må tisse oftere, og det tar lengre tid før de lærer seg kontroll over blæren. For meg er det da helt logisk at det da ofte tar lengre tid før de blir husrene - og jo mindre de er, jo lengre tid. Selvsagt individavhengig også, jeg har vært borti småttiser som er husrene fra oppdretter omtrent, men tror man som regel må basere seg på at det tar litt tid.

Jeg har merket stor forskjell på dvergpinscherne vi har hatt, og de større hundene vi har hatt. DPene tisset gjerne hver 20 minutt i starten, mens de større hundene på samme alder holdt seg i 1-2 timer. Det er klart at sistnevnte da er enklere å få husrene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jwg vet ikke om jrt går som liten hund egentlig.

Jeg har aldri opplevd størrelsen som noe negativt annet enn under lp trening. Det er langt ned.

Ellers har jeg aldri tenkt over størrelsen hans. Ikke han heller.

Jrt er robuste da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok raseavhengig, men jeg tror likevel det er noe i det. De er fysisk små, de må tisse oftere, og det tar lengre tid før de lærer seg kontroll over blæren. For meg er det da helt logisk at det da ofte tar lengre tid før de blir husrene - og jo mindre de er, jo lengre tid. Selvsagt individavhengig også, jeg har vært borti småttiser som er husrene fra oppdretter omtrent, men tror man som regel må basere seg på at det tar litt tid.

Jeg har merket stor forskjell på dvergpinscherne vi har hatt, og de større hundene vi har hatt. DPene tisset gjerne hver 20 minutt i starten, mens de større hundene på samme alder holdt seg i 1-2 timer. Det er klart at sistnevnte da er enklere å få husrene :)

Men de har jo ikke mindre blære sett i forhold til kroppen? Hvis de har det så greit nok, men ellers burde det gå for det samme. Det er i alle fall ikke et tema på DS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...