Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke utfordringer møter man med en liten hund?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker ofte på å få en hund til, og gjerne en liten tass siden det ser veldig praktisk ut :D Jeg har bare hatt store hunder hele livet. Hunden min er fin med også små hunder, og jeg har et håp om at den lille vil finne glede i min hund, selv om han er en stor kar. Jeg har også tenkt at den lille skal være en voksen omplasseringshund. Jeg har merket meg at mange "småhunder" er mer skeptiske (dårligere sosialiserte?) til større hunder, og da hadde det vært trist om den lille aldri ville bli trygg nok på min hund uansett hvor grei min hund er. Spesielt siden han min er en sosial type som gjerne vil både kose seg og sove sammen med andre hunder.

Er det noen spesielle utfordringer med en liten hund? Blir kanskje litt utfordrende å svare på et såpass generelt grunnlag siden jeg ikke har en bestemt rase enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.

Mange er mindre nøye med en del oppdragelse ift. hopping, trekking i bånd og ting som man lett kan kontrollere hunden fysisk på (eller som du ikke nødvendigvis går på trynet om den plutselig gjør).

Den tiltrekker flere folk som vil hilse, spesielt barn.

Effektiv belønning og belønningsplassering i trening er faktisk en ting som jeg har sett på som en utfordring.

De kommer til (under/mellom/gjennom) helt andre steder enn store hunder.

Når det gjelder sosialiseringen og trygghet på større hunder så vil det jo være noe helt annet med to hunder som bor sammen, enn hunder man møter på tur. Så lenge hundene går overens så er det nok mer en tilvenningssak. Men, stor hund? Har ikke du aussie eller noe sånt? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man liker å trene med hunden, både triks, fot, innkalling osv så er det et evig mas å bøye seg ned for å gi godbit hele tiden.. :P

Hvis man ikke ser på det som et problem så har ikke jeg noen andre problem med min minidachs i hvert fall. Kjekt at hun er så liten synes nå jeg :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kommer jo litt an på hvordan liv du ser for deg med hunden den da. Hvordan hundehold har du? Det som er utfordring for noen er positivt for andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min hund veier 3 kg, og han er utrolig flink til å komme seg fram i ulendt terreng.

Er det for høyt og han ikke klarer å klatre eller hoppe, så dytter jeg han i rumpa, evt. løfter han over, så går det så fint så.

Jeg pleier å la han tenke selv, og hjelper han ikke før jeg ser at det faktisk ikke går p.g.a størrelsen/korte bein.

Han har lekt med hunder i alle størrelser fra han var liten, og det går greit, men det er lurt å være nøye med miljøtreningen og sosialiseringen hele veien. Jeg har fått mye igjen for det.

Også må du jo være litt obs i lek med store hunder, selv om store hunder bare vil leke, kan det fort bli vel voldsomt for en liten tass, og er man uheldig så kan det gå galt.

Det jeg synes er mest slitsomt med min Chi, er at han er veldig populær blandt barn som kommer løpende og roper høyt og veiver med armene over hodet på han, og hunden min liker ikke at fremmede prøver å ta seg friheter, han hater å bli løftet, stirret inn i øynene eller klappet voldsomt og akkurat det er det mange som ikke skjønner. Merkelig nok. De tar ikke signalene hans, og ser bare at han er liten og søt. Og det gjelder ikke bare barn, men en del voksne også. Så av og til må man rett og slett beskytte hunden sin fra disse menneskene, og barna, som ikke forstår at de må la han komme til dem.

En annen ting som er litt ekkelt fra tid til annen, er hvis vi går langs veien, i 80-sona, folk kjører fort, og ikke alle bryr seg om å holde avstand, og det hender jeg lurer litt på om folk egentlig ser den lille hunden.

Ja, det er noen slike utfordringer ift at han er så liten og at han ikke tåler så mye, som vel er den største bakdelen ift størrelsen.

Ellers er det veldig praktisk å ha med en liten hund rundt, og det er ofte ikke så vanskelig å få noen til å passe en liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nok veldig stor forskjell å føle kontakt med en liten tass nede i støvlehøyde i forhold til femti kilo hund :) Kjenner det blir spennende å tilnærme meg hundetreningen litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei? Men man kjøper jo hund etter behov... Om du skal ha en hund som bærer tung kløv og trekker deg i vogn, så må du opp i str. Men ellers har ikke små hunder noen ulemper kontra store. Tvert i mot.... For all del, jeg liker de store hundene jeg har hatt/har. Men de er f... så upraktiske på ferieturer og slikt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal mye mindre til før de legger på seg

Mer utsatt i møte med katter

Lettere å tråkke på

Det er MYE vanskeligere å fysisk blokkere f.eks. en døråpning for en liten hund enn en stor

De er kjappere i bevegelsene enn store hunder, så de kan løpe tre runder rundt deg før du har sjangs til å nå ned til gulvet

Folk skal absolutt drive å løfte på dem, og respekterer ikke hundens grenser

Det er slitsomt å belønne sååå langt ned, og jeg synes det er vanskeligere å være presis da

De er sårbare i møte med større hunder, og noen store hunder liker å erte de små

De sies å være vanskeligere å få stuerene, men det er mulig at det bare er en myte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange gode poenger her med ulempene med liten (8 kg) i forhold til "stor" (25 kg), som jeg har. Men de praktiske fordelene med en liten veier så absolutt opp imot ulempene. Men det er jo såklart en vesentlig forskjell på liten og liten også.. JEG synes mine bostoner er små, selv om hannen kanskje veier borti 10 kg når han er voksen - men han vil jo være diger i forhold til en chihuahua på 2 kg, liksom..

Men jeg ville ha en hunderase som tåler en trøkk (dvs kan løpe løs og leke med mellomstore gjeterhunder, herje og tåle å hoppe opp/ned av møbler eller inn/ut av biler, etc). En chi, york eller liten pappillon-aktig sak synes jeg blir for smått for de aktivitetene mine hunder driver med.

Men de hundene som er i mellomsjiktet - 8-12 kilo - er såpass store at de tåler å være en "normal" hund.

Selv merker jeg ikke så mye til at folk er overdrevne masete med de små - ikke noe mer enn de store i alle fall. Men det er kanskje fordi man har "labbetusser" som store - og folk mister jo helt hemningene når det gjelder de, liksom.. Man utgår fra at de er snille, man nærmest dytter ungene sine bortpå dem og man viser de ingen form for respekt for de heller... Så det blir omtrent det samme med bostonene. På offentlige steder er det liksom bare antatt at de er tilstede for å være allemannseie og skal kunne klappes, koses med og tas på av alle tilstedeværende.

Kanskje jeg hadde merket større forskjell hvis de store var rottweilere, schäfere eller dobermenn.. (for bostoner alene tiltrekker seg folk, ja - store og små)

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det stort sett bare fordeler med små hunder, så det skal mye til før det kommer en hund inn her, som er over 8 kg. Min store drøm er en pitteliten chihuahua :wub:

Men hmm... Utfordringer må jo nødvendigvis bli at de naturlig nok ikke tåler like mye som en stor hund. Vi har feks ei katte her i nabolaget som angriper hunder, da er det bare å løfte opp småttingene våre og komme oss avgårde. Allikevel, Shensi var nettopp i kamp med to av kattene til ei venninne (den ene fløy på henne uprovosert, den andre hang seg på), og ja hun fikk noen sår, men var ikke store skadene altså!

Ellers at det er langt ned for å belønne, men det er jo bare en bagatell det også egentlig!

Nei, det er helt ærlig ingen utfordringer for meg med små hunder! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Som eier av store hunder er mine erfaringer at hundeiere med små raser i mye mindre grad oppdrar hundene sine, og ikke minst; sørger for at de er tilstrekkelig sosialisert også med større hunder.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har bivånt små drapsmaskiner går rett i fletta på 50 kgs staute hannhunder, både av frykt og pur dominans. Dette gjelder spesielt om man har terriere, schnauzere, dachser og div bullehunder. Noe av det viktigste man gjør er å la dem leke med - og bli trygg på større hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså - enten man har en stor eller liten hund så gjelder det samme ang sosialisering og oppdragelse. Det er ikke en utfordring, det er latskap og går begge veier. Det er ikke mer utfordrende å oppdra en liten hund kontra en stor.

Utfordringer er spesielle hensyn/vanskeliggjøring pga størrelse, som f eks å gå i dyp snø, evne til å trekke pulk osv.

Forøvrig så har jeg aldri møtt en eneste person som har prøvd å løfte på hundene mine uten min tillatelse, selv ikke når de var små nuskete valper i lommestørrelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså - enten man har en stor eller liten hund så gjelder det samme ang sosialisering og oppdragelse. Det er ikke en utfordring, det er latskap og går begge veier. Det er ikke mer utfordrende å oppdra en liten hund kontra en stor.

Utfordringer er spesielle hensyn/vanskeliggjøring pga størrelse, som f eks å gå i dyp snø, evne til å trekke pulk osv.

Forøvrig så har jeg aldri møtt en eneste person som har prøvd å løfte på hundene mine uten min tillatelse, selv ikke når de var små nuskete valper i lommestørrelse.

Virkelig? Lucky :P Shensi har blitt løftet opp av totalt fremmede så mange ganger nå. Flere ganger får jeg det ikke med meg engang, før hun er i armene deres :huh: Men ellers er det mange som stopper for å hilse og så bare løfter henne opp! Hun synes bare det er stas da, så det er jo ikke noe problem i det hele tatt, men litt sjokkerende selvfølgelig :D Folk har faktisk heisa henne opp i armene etter sela :blink: Mye rart som kryper og går der ute!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne tror jeg at den største utfordringen hadde vært å ikke bli for overbeskyttende. Jeg hadde nok vært ganske nervøs for at de skulle tåle mindre og sosialisering med store hunder hadde jeg også vært nervøs for. Kanskje løftet hunden mye opp osv. Ting man ikke skal gjøre med små hunder. Men det er jo så små, så jeg holder meg til store :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle som syns man er fullstendig tett i pappen som ikke slipper 3kgssaken løs med viltre unghunder som veier 10-20-30 kg mer. Eller alle som ikke skjønner at det ikke er kult med løse hunder som kommer i full fart bort i varierende sinnstemning når man har hund som faktisk ikke liker eller tåler hverken en leken (tung) labb over ryggen eller en sinna sak som bare skal "sette på plass litt". At man blir sett på som fullstendig tett og overbeskyttende fordi man plukker opp hunden i folkemengder, når det kommer løshunder man ikke er sikker på osv.

Enkelt og greit syns jeg størtse utfordringen med å ha liten hund var andre hundefolk. Greia med "ååh må sosialisere med ditt og datt og gud og hvermann" stemmer faktisk ikke. Man får ingen positiv sosialisering utav hunder som ikke tilpasser lek og oppførsel etter størrelsen på den lille. Man får heller ingen god sosialisering og miljøtrening om folk tråkker på eller snubler i hunden, man får ikke god sosialisering og miljøtrening om hunden er konstant engstelig fordi ting er stort og man ikke klarer å gi den tryggheten den trenger. Det gjelder alle raser, men det blir ekstra merkbart på disse små syns jeg.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha Helt enig. Jeg har passet ett par små for noen år siden, og jeg husker jeg ble veldig overbeskyttende fordi det var så veldig uvant og "skrøpelig". Jeg var føre-var, og kunne ikke ha brydd meg mindre om hva andre måtte mene om det.

Den lille hunden jeg vurderer litt på nå, den passer det neppe at fremmede mennesker kommer og skal løfte på. Da er det bra å lese i denne tråden og eventuelt bli litt forberedt på hva som kan vente. Det ante meg ikke at folk kan være så frempå :blink:

Tusen takk for så mange fine beskrivelser av å være småhundeier :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og mente ikke med innlegget mitt at man ikke skal sosialisere med store hunder, men man må være mer obs enn med større - syns jeg.

Store hunder er fint det. De kan ligges på:

2127663700_2f071dc53a_s.jpg

Undersøke verden sammen med

440886989_2806ad9783_n.jpg

Lekes med:

442033197_77ce10c8d4_n.jpg

Og tures med:

2097033965_e117d3989a_n.jpg

:wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal mye mindre til før de legger på seg

Mer utsatt i møte med katter

Lettere å tråkke på

Det er MYE vanskeligere å fysisk blokkere f.eks. en døråpning for en liten hund enn en stor

De er kjappere i bevegelsene enn store hunder, så de kan løpe tre runder rundt deg før du har sjangs til å nå ned til gulvet

Folk skal absolutt drive å løfte på dem, og respekterer ikke hundens grenser

Det er slitsomt å belønne sååå langt ned, og jeg synes det er vanskeligere å være presis da

De er sårbare i møte med større hunder, og noen store hunder liker å erte de små

De sies å være vanskeligere å få stuerene, men det er mulig at det bare er en myte

Evt. er kattene mer utsatt :D

og siste punktet er nok også svært raseavhengig. En greie som gjelder de aller minste??

(første punkt er nok også veldig relativt...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplever egentlig ingen ekstra utfordringer med små hunder.

I starten, da småhunder ikke var vanlige, hadde jeg en del opplevelser med fremmede folk som løftet opp valpen uten lov. Har også hatt noen kjedelige opplevelser med store voldsomme hunder, og eiere som ikke tar ansvar (eller er der i det hele tatt).

Jevnt over så foretrekker jeg små hunder, sånn egentlig :)

og siste punktet er nok også svært raseavhengig. En greie som gjelder de aller minste??

Det er nok raseavhengig, men jeg tror likevel det er noe i det. De er fysisk små, de må tisse oftere, og det tar lengre tid før de lærer seg kontroll over blæren. For meg er det da helt logisk at det da ofte tar lengre tid før de blir husrene - og jo mindre de er, jo lengre tid. Selvsagt individavhengig også, jeg har vært borti småttiser som er husrene fra oppdretter omtrent, men tror man som regel må basere seg på at det tar litt tid.

Jeg har merket stor forskjell på dvergpinscherne vi har hatt, og de større hundene vi har hatt. DPene tisset gjerne hver 20 minutt i starten, mens de større hundene på samme alder holdt seg i 1-2 timer. Det er klart at sistnevnte da er enklere å få husrene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jwg vet ikke om jrt går som liten hund egentlig.

Jeg har aldri opplevd størrelsen som noe negativt annet enn under lp trening. Det er langt ned.

Ellers har jeg aldri tenkt over størrelsen hans. Ikke han heller.

Jrt er robuste da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok raseavhengig, men jeg tror likevel det er noe i det. De er fysisk små, de må tisse oftere, og det tar lengre tid før de lærer seg kontroll over blæren. For meg er det da helt logisk at det da ofte tar lengre tid før de blir husrene - og jo mindre de er, jo lengre tid. Selvsagt individavhengig også, jeg har vært borti småttiser som er husrene fra oppdretter omtrent, men tror man som regel må basere seg på at det tar litt tid.

Jeg har merket stor forskjell på dvergpinscherne vi har hatt, og de større hundene vi har hatt. DPene tisset gjerne hver 20 minutt i starten, mens de større hundene på samme alder holdt seg i 1-2 timer. Det er klart at sistnevnte da er enklere å få husrene :)

Men de har jo ikke mindre blære sett i forhold til kroppen? Hvis de har det så greit nok, men ellers burde det gå for det samme. Det er i alle fall ikke et tema på DS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...