Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke utfordringer møter man med en liten hund?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker ofte på å få en hund til, og gjerne en liten tass siden det ser veldig praktisk ut :D Jeg har bare hatt store hunder hele livet. Hunden min er fin med også små hunder, og jeg har et håp om at den lille vil finne glede i min hund, selv om han er en stor kar. Jeg har også tenkt at den lille skal være en voksen omplasseringshund. Jeg har merket meg at mange "småhunder" er mer skeptiske (dårligere sosialiserte?) til større hunder, og da hadde det vært trist om den lille aldri ville bli trygg nok på min hund uansett hvor grei min hund er. Spesielt siden han min er en sosial type som gjerne vil både kose seg og sove sammen med andre hunder.

Er det noen spesielle utfordringer med en liten hund? Blir kanskje litt utfordrende å svare på et såpass generelt grunnlag siden jeg ikke har en bestemt rase enda.

Skrevet

Ut over at de sliter når det er dyp snø så synes jeg ikke det er spesielle utfordringer jeg. Men så er det mange, mange år siden jeg hadde en større hund i hus, så det er mulig det er utfordringer jeg ikke tenker over..

  • Like 2
Skrevet

Tja.

Mange er mindre nøye med en del oppdragelse ift. hopping, trekking i bånd og ting som man lett kan kontrollere hunden fysisk på (eller som du ikke nødvendigvis går på trynet om den plutselig gjør).

Den tiltrekker flere folk som vil hilse, spesielt barn.

Effektiv belønning og belønningsplassering i trening er faktisk en ting som jeg har sett på som en utfordring.

De kommer til (under/mellom/gjennom) helt andre steder enn store hunder.

Når det gjelder sosialiseringen og trygghet på større hunder så vil det jo være noe helt annet med to hunder som bor sammen, enn hunder man møter på tur. Så lenge hundene går overens så er det nok mer en tilvenningssak. Men, stor hund? Har ikke du aussie eller noe sånt? :P

  • Like 1
Skrevet

Hvis man liker å trene med hunden, både triks, fot, innkalling osv så er det et evig mas å bøye seg ned for å gi godbit hele tiden.. :P

Hvis man ikke ser på det som et problem så har ikke jeg noen andre problem med min minidachs i hvert fall. Kjekt at hun er så liten synes nå jeg :D

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det kommer jo litt an på hvordan liv du ser for deg med hunden den da. Hvordan hundehold har du? Det som er utfordring for noen er positivt for andre :)

Guest Klematis
Skrevet

Min hund veier 3 kg, og han er utrolig flink til å komme seg fram i ulendt terreng.

Er det for høyt og han ikke klarer å klatre eller hoppe, så dytter jeg han i rumpa, evt. løfter han over, så går det så fint så.

Jeg pleier å la han tenke selv, og hjelper han ikke før jeg ser at det faktisk ikke går p.g.a størrelsen/korte bein.

Han har lekt med hunder i alle størrelser fra han var liten, og det går greit, men det er lurt å være nøye med miljøtreningen og sosialiseringen hele veien. Jeg har fått mye igjen for det.

Også må du jo være litt obs i lek med store hunder, selv om store hunder bare vil leke, kan det fort bli vel voldsomt for en liten tass, og er man uheldig så kan det gå galt.

Det jeg synes er mest slitsomt med min Chi, er at han er veldig populær blandt barn som kommer løpende og roper høyt og veiver med armene over hodet på han, og hunden min liker ikke at fremmede prøver å ta seg friheter, han hater å bli løftet, stirret inn i øynene eller klappet voldsomt og akkurat det er det mange som ikke skjønner. Merkelig nok. De tar ikke signalene hans, og ser bare at han er liten og søt. Og det gjelder ikke bare barn, men en del voksne også. Så av og til må man rett og slett beskytte hunden sin fra disse menneskene, og barna, som ikke forstår at de må la han komme til dem.

En annen ting som er litt ekkelt fra tid til annen, er hvis vi går langs veien, i 80-sona, folk kjører fort, og ikke alle bryr seg om å holde avstand, og det hender jeg lurer litt på om folk egentlig ser den lille hunden.

Ja, det er noen slike utfordringer ift at han er så liten og at han ikke tåler så mye, som vel er den største bakdelen ift størrelsen.

Ellers er det veldig praktisk å ha med en liten hund rundt, og det er ofte ikke så vanskelig å få noen til å passe en liten hund.

Skrevet

Blir nok veldig stor forskjell å føle kontakt med en liten tass nede i støvlehøyde i forhold til femti kilo hund :) Kjenner det blir spennende å tilnærme meg hundetreningen litt annerledes.

Skrevet

Størrelsen i seg selv er ingen "utfordring" iht.små hunder. Tvert i mot. Det er jo store hunder som er upraktisk :P -Tar masse plass i hus -og bil.... osv...

  • Like 2
Skrevet

Nei? Men man kjøper jo hund etter behov... Om du skal ha en hund som bærer tung kløv og trekker deg i vogn, så må du opp i str. Men ellers har ikke små hunder noen ulemper kontra store. Tvert i mot.... For all del, jeg liker de store hundene jeg har hatt/har. Men de er f... så upraktiske på ferieturer og slikt :P

Skrevet

Det skal mye mindre til før de legger på seg

Mer utsatt i møte med katter

Lettere å tråkke på

Det er MYE vanskeligere å fysisk blokkere f.eks. en døråpning for en liten hund enn en stor

De er kjappere i bevegelsene enn store hunder, så de kan løpe tre runder rundt deg før du har sjangs til å nå ned til gulvet

Folk skal absolutt drive å løfte på dem, og respekterer ikke hundens grenser

Det er slitsomt å belønne sååå langt ned, og jeg synes det er vanskeligere å være presis da

De er sårbare i møte med større hunder, og noen store hunder liker å erte de små

De sies å være vanskeligere å få stuerene, men det er mulig at det bare er en myte

Skrevet

Veldig mange gode poenger her med ulempene med liten (8 kg) i forhold til "stor" (25 kg), som jeg har. Men de praktiske fordelene med en liten veier så absolutt opp imot ulempene. Men det er jo såklart en vesentlig forskjell på liten og liten også.. JEG synes mine bostoner er små, selv om hannen kanskje veier borti 10 kg når han er voksen - men han vil jo være diger i forhold til en chihuahua på 2 kg, liksom..

Men jeg ville ha en hunderase som tåler en trøkk (dvs kan løpe løs og leke med mellomstore gjeterhunder, herje og tåle å hoppe opp/ned av møbler eller inn/ut av biler, etc). En chi, york eller liten pappillon-aktig sak synes jeg blir for smått for de aktivitetene mine hunder driver med.

Men de hundene som er i mellomsjiktet - 8-12 kilo - er såpass store at de tåler å være en "normal" hund.

Selv merker jeg ikke så mye til at folk er overdrevne masete med de små - ikke noe mer enn de store i alle fall. Men det er kanskje fordi man har "labbetusser" som store - og folk mister jo helt hemningene når det gjelder de, liksom.. Man utgår fra at de er snille, man nærmest dytter ungene sine bortpå dem og man viser de ingen form for respekt for de heller... Så det blir omtrent det samme med bostonene. På offentlige steder er det liksom bare antatt at de er tilstede for å være allemannseie og skal kunne klappes, koses med og tas på av alle tilstedeværende.

Kanskje jeg hadde merket større forskjell hvis de store var rottweilere, schäfere eller dobermenn.. (for bostoner alene tiltrekker seg folk, ja - store og små)

Susanne

  • Like 2
Skrevet

For meg er det stort sett bare fordeler med små hunder, så det skal mye til før det kommer en hund inn her, som er over 8 kg. Min store drøm er en pitteliten chihuahua :wub:

Men hmm... Utfordringer må jo nødvendigvis bli at de naturlig nok ikke tåler like mye som en stor hund. Vi har feks ei katte her i nabolaget som angriper hunder, da er det bare å løfte opp småttingene våre og komme oss avgårde. Allikevel, Shensi var nettopp i kamp med to av kattene til ei venninne (den ene fløy på henne uprovosert, den andre hang seg på), og ja hun fikk noen sår, men var ikke store skadene altså!

Ellers at det er langt ned for å belønne, men det er jo bare en bagatell det også egentlig!

Nei, det er helt ærlig ingen utfordringer for meg med små hunder! :)

Guest Bølla
Skrevet

Som eier av store hunder er mine erfaringer at hundeiere med små raser i mye mindre grad oppdrar hundene sine, og ikke minst; sørger for at de er tilstrekkelig sosialisert også med større hunder.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har bivånt små drapsmaskiner går rett i fletta på 50 kgs staute hannhunder, både av frykt og pur dominans. Dette gjelder spesielt om man har terriere, schnauzere, dachser og div bullehunder. Noe av det viktigste man gjør er å la dem leke med - og bli trygg på større hunder.

Skrevet

Altså - enten man har en stor eller liten hund så gjelder det samme ang sosialisering og oppdragelse. Det er ikke en utfordring, det er latskap og går begge veier. Det er ikke mer utfordrende å oppdra en liten hund kontra en stor.

Utfordringer er spesielle hensyn/vanskeliggjøring pga størrelse, som f eks å gå i dyp snø, evne til å trekke pulk osv.

Forøvrig så har jeg aldri møtt en eneste person som har prøvd å løfte på hundene mine uten min tillatelse, selv ikke når de var små nuskete valper i lommestørrelse.

  • Like 1
Skrevet

Altså - enten man har en stor eller liten hund så gjelder det samme ang sosialisering og oppdragelse. Det er ikke en utfordring, det er latskap og går begge veier. Det er ikke mer utfordrende å oppdra en liten hund kontra en stor.

Utfordringer er spesielle hensyn/vanskeliggjøring pga størrelse, som f eks å gå i dyp snø, evne til å trekke pulk osv.

Forøvrig så har jeg aldri møtt en eneste person som har prøvd å løfte på hundene mine uten min tillatelse, selv ikke når de var små nuskete valper i lommestørrelse.

Virkelig? Lucky :P Shensi har blitt løftet opp av totalt fremmede så mange ganger nå. Flere ganger får jeg det ikke med meg engang, før hun er i armene deres :huh: Men ellers er det mange som stopper for å hilse og så bare løfter henne opp! Hun synes bare det er stas da, så det er jo ikke noe problem i det hele tatt, men litt sjokkerende selvfølgelig :D Folk har faktisk heisa henne opp i armene etter sela :blink: Mye rart som kryper og går der ute!

Skrevet

I mine øyne tror jeg at den største utfordringen hadde vært å ikke bli for overbeskyttende. Jeg hadde nok vært ganske nervøs for at de skulle tåle mindre og sosialisering med store hunder hadde jeg også vært nervøs for. Kanskje løftet hunden mye opp osv. Ting man ikke skal gjøre med små hunder. Men det er jo så små, så jeg holder meg til store :P

  • Like 1
Skrevet

Alle som syns man er fullstendig tett i pappen som ikke slipper 3kgssaken løs med viltre unghunder som veier 10-20-30 kg mer. Eller alle som ikke skjønner at det ikke er kult med løse hunder som kommer i full fart bort i varierende sinnstemning når man har hund som faktisk ikke liker eller tåler hverken en leken (tung) labb over ryggen eller en sinna sak som bare skal "sette på plass litt". At man blir sett på som fullstendig tett og overbeskyttende fordi man plukker opp hunden i folkemengder, når det kommer løshunder man ikke er sikker på osv.

Enkelt og greit syns jeg størtse utfordringen med å ha liten hund var andre hundefolk. Greia med "ååh må sosialisere med ditt og datt og gud og hvermann" stemmer faktisk ikke. Man får ingen positiv sosialisering utav hunder som ikke tilpasser lek og oppførsel etter størrelsen på den lille. Man får heller ingen god sosialisering og miljøtrening om folk tråkker på eller snubler i hunden, man får ikke god sosialisering og miljøtrening om hunden er konstant engstelig fordi ting er stort og man ikke klarer å gi den tryggheten den trenger. Det gjelder alle raser, men det blir ekstra merkbart på disse små syns jeg.

  • Like 7
Skrevet

@raksha Helt enig. Jeg har passet ett par små for noen år siden, og jeg husker jeg ble veldig overbeskyttende fordi det var så veldig uvant og "skrøpelig". Jeg var føre-var, og kunne ikke ha brydd meg mindre om hva andre måtte mene om det.

Den lille hunden jeg vurderer litt på nå, den passer det neppe at fremmede mennesker kommer og skal løfte på. Da er det bra å lese i denne tråden og eventuelt bli litt forberedt på hva som kan vente. Det ante meg ikke at folk kan være så frempå :blink:

Tusen takk for så mange fine beskrivelser av å være småhundeier :flowers:

Skrevet

Og mente ikke med innlegget mitt at man ikke skal sosialisere med store hunder, men man må være mer obs enn med større - syns jeg.

Store hunder er fint det. De kan ligges på:

2127663700_2f071dc53a_s.jpg

Undersøke verden sammen med

440886989_2806ad9783_n.jpg

Lekes med:

442033197_77ce10c8d4_n.jpg

Og tures med:

2097033965_e117d3989a_n.jpg

:wub:

  • Like 4
Skrevet

Det skal mye mindre til før de legger på seg

Mer utsatt i møte med katter

Lettere å tråkke på

Det er MYE vanskeligere å fysisk blokkere f.eks. en døråpning for en liten hund enn en stor

De er kjappere i bevegelsene enn store hunder, så de kan løpe tre runder rundt deg før du har sjangs til å nå ned til gulvet

Folk skal absolutt drive å løfte på dem, og respekterer ikke hundens grenser

Det er slitsomt å belønne sååå langt ned, og jeg synes det er vanskeligere å være presis da

De er sårbare i møte med større hunder, og noen store hunder liker å erte de små

De sies å være vanskeligere å få stuerene, men det er mulig at det bare er en myte

Evt. er kattene mer utsatt :D

og siste punktet er nok også svært raseavhengig. En greie som gjelder de aller minste??

(første punkt er nok også veldig relativt...)

  • Like 1
Skrevet

Opplever egentlig ingen ekstra utfordringer med små hunder.

I starten, da småhunder ikke var vanlige, hadde jeg en del opplevelser med fremmede folk som løftet opp valpen uten lov. Har også hatt noen kjedelige opplevelser med store voldsomme hunder, og eiere som ikke tar ansvar (eller er der i det hele tatt).

Jevnt over så foretrekker jeg små hunder, sånn egentlig :)

og siste punktet er nok også svært raseavhengig. En greie som gjelder de aller minste??

Det er nok raseavhengig, men jeg tror likevel det er noe i det. De er fysisk små, de må tisse oftere, og det tar lengre tid før de lærer seg kontroll over blæren. For meg er det da helt logisk at det da ofte tar lengre tid før de blir husrene - og jo mindre de er, jo lengre tid. Selvsagt individavhengig også, jeg har vært borti småttiser som er husrene fra oppdretter omtrent, men tror man som regel må basere seg på at det tar litt tid.

Jeg har merket stor forskjell på dvergpinscherne vi har hatt, og de større hundene vi har hatt. DPene tisset gjerne hver 20 minutt i starten, mens de større hundene på samme alder holdt seg i 1-2 timer. Det er klart at sistnevnte da er enklere å få husrene :)

  • Like 1
Skrevet

Jwg vet ikke om jrt går som liten hund egentlig.

Jeg har aldri opplevd størrelsen som noe negativt annet enn under lp trening. Det er langt ned.

Ellers har jeg aldri tenkt over størrelsen hans. Ikke han heller.

Jrt er robuste da.

Skrevet

Det er nok raseavhengig, men jeg tror likevel det er noe i det. De er fysisk små, de må tisse oftere, og det tar lengre tid før de lærer seg kontroll over blæren. For meg er det da helt logisk at det da ofte tar lengre tid før de blir husrene - og jo mindre de er, jo lengre tid. Selvsagt individavhengig også, jeg har vært borti småttiser som er husrene fra oppdretter omtrent, men tror man som regel må basere seg på at det tar litt tid.

Jeg har merket stor forskjell på dvergpinscherne vi har hatt, og de større hundene vi har hatt. DPene tisset gjerne hver 20 minutt i starten, mens de større hundene på samme alder holdt seg i 1-2 timer. Det er klart at sistnevnte da er enklere å få husrene :)

Men de har jo ikke mindre blære sett i forhold til kroppen? Hvis de har det så greit nok, men ellers burde det gå for det samme. Det er i alle fall ikke et tema på DS.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...