Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Har en Sheltie valp på 9 uker som spiser avføring. Følger veldig mye med, men om jeg ikke gjør det et lite øyeblikk og det er en bæsj der så spiser hun det med en gang.

Hun spiser sin egen, og tror hun spiser andres også. Kan hun mangle noe? Er dette noe som går over av seg selv eller må jeg bare være på vakt hele tiden? Plukker så klart opp avføringen med en gang jeg ser den, men har også to andre hunder og hage så har ikke 100% kontroll over det hele tiden.

Skrevet

Jeg hadde det samme problemet, men det ga seg når han var rundt 5 - 6 måneder. Det samme gjorde familiebikkja, så antar at det ikke er så uvanlig. Om det vedvarer kan det jo være at noe mangler, men tror ikke du bør bekymre deg så alt for mye for det riktig enda.

Skrevet

Veldig vanlig og kan være veldig slitsomt.. Ofte vokser dem det av seg, men noen må man bare passe på resten av livet :/

Valpen min kastet seg rundt og spiste med en gang, så måtte passe på hele tiden. Han spiser heldigvis ikke andre hunders avføring, men elsker møkk av alle andre dyrearter ;) Sier nei og tar han vekk hvis han prøver å spise sin egen.

Han har blitt 7 måneder nå og som regel lar han være, men bare hvis jeg er i nærheten :P Det verste er at han tydeligvis ikke tåler å spise bæsjen sin lenger, så han går og gulper deilig bæsjesuppe etterpå *brekke seg*

Skrevet

Papillonen min var ram på avføring. Etter noen turer med konsekvent "kutt ut" og nykk i båndet slik at hun ble "tatt ut av modus" og fjerna fra driten (hun hadde sele før noen klikker for at jeg nøkka i båndet) gikk det til at jeg bare trengte å si kutt ut når hun prøvde seg, etter maks 2 uker så hun ikke på bajsen engang. Og der vi går er det ku- og sauedritt for hver halvmeter - så maaange fristelser. Det er over halvannet år siden hun startet å spise møkk og siden hun sluttet.

Eneste jeg ikke har fått plukka av henne er harebajs, mest fordi hun ikke har gått i bånd når vi har vært i harebajsland.

Skrevet

HAr ingen formening om hvorfor noen hunder gjør slikt, men jeg ville ihvertfall våket over problemet som en hauk nå mens hunden er liten og ikke har lang erfaring med det, om så lufte i bånd over alt der det er fare for at det kan finnes avføring. Mye lettere og bryte vanen nå før den befester seg skikkelig enn det blir om noen mnd/år med halvveis trening. Det kan forsvinne av seg selv, men jeg ville ikke satset på at det er en valpegreie, da det finnes mange voksne hunder som spiser sin egen avføring også.

Guest Bølla
Skrevet

Det er nok flere forklaringer på dette, men gitt at det er en valp er det sannsynnlig at den har lært det "hjemmefra". Hunder er såpass renslige dyr at de helst vil gjøre fra seg litt bortenfor der de har tilhold, om man er fanget i en valpekasse og omgitt av mye avføring er det letteste måten å kvitte seg med problemet på . Du må ikke bli overrasket om hunden din gjør det som voksen heller, men jeg tipper den vokser det av seg.

Skrevet

Takk for tipsene! Tror jeg bare følger veldig godt med en stund fremover og om hun ikke vokser det fra seg får jeg prøve å finne ut litt om hva det kan være. :)

Guest Bølla
Skrevet

Takk for tipsene! Tror jeg bare følger veldig godt med en stund fremover og om hun ikke vokser det fra seg får jeg prøve å finne ut litt om hva det kan være. :)

Det er tilnærmet normalt at hunder spiser avføring som voksne også, men kanskje ikke sin egen i like stor grad. Det er jo mange dyreekstrementer som er næringsrike, og vi har jo de trollene som liker å rulle seg i møkka og... Spesielt gøyalt er det da når de kommer stolte og logrende bort til eieren for å vise frem vidunderet ;-)

Det er nok ikke de som er unormale, det er vel heller vi som har problemer med å takle denne adferden.

Skrevet

Jeg har ikke hatt hunder som spiser egen avføring, men som bølla skriver så er det ikke unormalt at de spiser andre dyr sin avføring. Det har alle mine gjort i varierende grad.

Skrevet

Hei! Har en Sheltie valp på 9 uker som spiser avføring. Følger veldig mye med, men om jeg ikke gjør det et lite øyeblikk og det er en bæsj der så spiser hun det med en gang.

Hun spiser sin egen, og tror hun spiser andres også. Kan hun mangle noe? Er dette noe som går over av seg selv eller må jeg bare være på vakt hele tiden? Plukker så klart opp avføringen med en gang jeg ser den, men har også to andre hunder og hage så har ikke 100% kontroll over det hele tiden.

Min yngste, en hann sheltie, spiste katteavføring i sine første levemåneder. Grøss og gru for en ånde etterpå... :x

Noe av det jævligste.... og en av grunnene til at jeg aldri lar en av hundene mine sleike meg i ansiktet. Vi vet hva de har sleiket på før, liksom (de steller jo seg selv visse steder stadig vekk)

Uansett, kattebæsj var superdeilig tydeligvis, når hannhunden var valp. Måtte passe på og holde stramt bånd når vi passerte spesielt en nabos tomtegrense-hekk nedi gata her, husker jeg, for de har strødd tjukt med bark under hekken, som flyter litt ut til veien. Der elsker kattene (de har katt selv også) å gjøre fra seg bommelom, for den barken er fin å grave i.... Så hver gang vi passerte på vei til tur i skogen, forsøkte han å glefse til seg noen kattebæsjer. Han greide det kun første gangen, etter det passet jeg på med stramt bånd akkurat der.

Han har også funnet noe i skogen, kattebæsj etter lukten å dømme, noen ganger.

Men heldigvis ser det ut til at dette er noe han vokste av seg. Vanskelig å huske, men jeg tror han var kanskje halvåret da han mistet interessen for det og kunne passere f.eks. den hekken uten å bry seg eller å lete etter bæsj. Nå går han rett forbi og bryr seg aldri lenger, nå er han et par år gammel.

Du får bare passe på og plukke opp etter hundene dine i hagen med en gang de gjør noe, eller straks du ser det, og ikke la det bli liggende. Gå en runde i hagen og sjekk selv, FØR du slipper hundene ut, hver dag.

Et tips er å ha bånd på valpen til den har gjort fra seg (bæsjet) i hagen, så kan du fjerne bæsjen før du slipper den løs fra båndet. Tungvindt ja, men man må stramme inn reglene litt om man skal greie å unngå at de får tak i det.

På tur må du egentlig ha øynene i grøften og på valpen konstant, så du kan "sveive inn" båndet når du kommer til et sted der det ligger en hundebæsj gjenglemt (eiere som ikke plukker opp...).

Trøst deg med at det er mange hunder som gjør dette som valp, men mange vokser det heldigvis av seg. Vi krysser fingrene for det med din sheltie også :)

Guest Klematis
Skrevet

Min var helt vill etter sau- og hestemøkk. Det gav seg etterhvert, og nå er han ikke interessert.

Skrevet

Gåttfred spiste hundebæsj til han var langt over valpestadiet.

Sluttet egentlig av seg selv.

Men det var ikke så hyggelig når det stor på.

Var ikke noe problem å styre på tur og sånt.

Men vi har hundeluke rett ut i inngjerdet hage hvor hundene går ut og inn selv.

Så det hendte han kom inn etter at de andre hundene hadde vært ute med skikkelig bæsjeånde...

Guest Gråtass
Skrevet

Du kan gi hunden din ananas, så slutter hun i hvertfall å spise sin egen møkk.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Min gjorde det som liten, og jeg passet kjempegodt på for å unngå det, for hun ble alltid dårlig i magen etterpå. Så sluttet hun endelig av seg selv, og jeg ble kjempefornøyd! Men så...slo puberteten inn, og nå er det på'n igjen. Yay... :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...