Gå til innhold
Hundesonen.no

Flokkdyr; er en hund godt nok?


Peggy
 Share

Recommended Posts

Teit overskrift, men hadde ikke peiling på hvordan jeg skulle formulere meg.

I lys av en annen tråd her om hvor lenge hunden kan være alene hjemme lurer jeg på en ting som jeg har tenkt på flere ganger. En hund i et gjennomsnittlig hus i dag må ofte tåle å være hjemme alene i hvert fall en normal arbeidsdag. Sett at alle normale grunnleggende behov er dekket (vann, tur osv.) og det er to hunder sammen, er det da virkelig krise at disse to hundene er mye alene? Jeg spør ikke fordi jeg er usikker i forhold til mine egne hunder, da de er hjemme maks en arbeidsdag til vanilg, men jeg tenker på at hunder er flokkdyr og vil et menneske erstatte den andre hunden? Klarer ikke to hunder seg med selskap i hverandre, eller lider hundene virkelig hvis det ikke er en eier i nærheten 16 timer i døgnet? I ny og ne tar jeg gjerne en tidligvakt for å så gå tur med hundene, gi dem mat og legge meg for å gå på nattevakt samme dagen. Jeg går ikke på jobb med dårlig samvittighet da, siden de er to i lag. Selvsagt er de glad når jeg kommer hjem, men det hadde nok vært MYE verre hvis det var kun snakk om en hund.

En annen tanke som har streifet meg er også; hvorfor er det greit å ha èn hund alene i et hjem uten artsfrender med tanke på at det er flokkdyr i forhold f.eks. hester der de fleste hesteeiere mener at hestene må gå i flokk/ ha andre hester på stallen, for at hestene skal få dekket sine behov og trives? Får en hund dekket sine "flokkbehov"? Hester får ofte panikk hvis flokken forsvinner og mange hunder har seperasjonsangst, mangel på et grunnleggende behov? Hos mange andre dyrearter er det anbefalt å ha minst to av samme art fordi et menneske kan ikke dekke behovet, men hvorfor gjelder ikke dette hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teit overskrift, men hadde ikke peiling på hvordan jeg skulle formulere meg.

I lys av en annen tråd her om hvor lenge hunden kan være alene hjemme lurer jeg på en ting som jeg har tenkt på flere ganger. En hund i et gjennomsnittlig hus i dag må ofte tåle å være hjemme alene i hvert fall en normal arbeidsdag. Sett at alle normale grunnleggende behov er dekket (vann, tur osv.) og det er to hunder sammen, er det da virkelig krise at disse to hundene er mye alene? Jeg spør ikke fordi jeg er usikker i forhold til mine egne hunder, da de er hjemme maks en arbeidsdag til vanilg, men jeg tenker på at hunder er flokkdyr og vil et menneske erstatte den andre hunden? Klarer ikke to hunder seg med selskap i hverandre, eller lider hundene virkelig hvis det ikke er en eier i nærheten 16 timer i døgnet? I ny og ne tar jeg gjerne en tidligvakt for å så gå tur med hundene, gi dem mat og legge meg for å gå på nattevakt samme dagen. Jeg går ikke på jobb med dårlig samvittighet da, siden de er to i lag. Selvsagt er de glad når jeg kommer hjem, men det hadde nok vært MYE verre hvis det var kun snakk om en hund.

En annen tanke som har streifet meg er også; hvorfor er det greit å ha èn hund alene i et hjem uten artsfrender med tanke på at det er flokkdyr i forhold f.eks. hester der de fleste hesteeiere mener at hestene må gå i flokk/ ha andre hester på stallen, for at hestene skal få dekket sine behov og trives? Får en hund dekket sine "flokkbehov"? Hester får ofte panikk hvis flokken forsvinner og mange hunder har seperasjonsangst, mangel på et grunnleggende behov? Hos mange andre dyrearter er det anbefalt å ha minst to av samme art fordi et menneske kan ikke dekke behovet, men hvorfor gjelder ikke dette hunder?

Nå kan jeg ikke si så mye på grunnlag av hunder. Men i forskjell til hester så vil hundene tilbrine mye mer tid med sitt menneske enn en hest vil. Hesten vil se eieren sin gjennomsnittlig 4 timer til dagen. Hvis den da ikke får kontakt med noen artsfrender i det hele tatt, så vil jo dette bli meget ensomt i lengden, hvor en hest da vil være 20 timer i døgnet helt alene.

En Hund vil møte andre artsfrender, og menneskene sine MYE oftere enn hva en hest ville gjort om den sto alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske interessant spørsmål jeg har stilt meg selv. Nå har jeg definitivt intet grunnlag til å komme med noe annet enn en induksjon basert utelukkende på et snevert empirisk grunnlag.

Falcon trives MYE bedre med andre hunder rundt seg både situasjonelt, og som i en mer etablert flokk. Det gjelder ikke mennesker da han er mye mer avbalansert dersom det kun er èn sammen med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg ikke si så mye på grunnlag av hunder. Men i forskjell til hester så vil hundene tilbrine mye mer tid med sitt menneske enn en hest vil. Hesten vil se eieren sin gjennomsnittlig 4 timer til dagen. Hvis den da ikke får kontakt med noen artsfrender i det hele tatt, så vil jo dette bli meget ensomt i lengden, hvor en hest da vil være 20 timer i døgnet helt alene.

En Hund vil møte andre artsfrender, og menneskene sine MYE oftere enn hva en hest ville gjort om den sto alene.

Det vet jeg, var bare et eksempel. Og med hest er det mange som f.eks. har en sau eller den går på beitet med kyr og det er "godt" nok, mens hos de fleste hestefolk er ikke dette akseptert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet jeg, var bare et eksempel. Og med hest er det mange som f.eks. har en sau eller den går på beitet med kyr og det er "godt" nok, mens hos de fleste hestefolk er ikke dette akseptert.

Jeg hadde nok ikke gjort det med min tidligere hest, og satt den med en sau eller ku ellernoe. Hun var vandt til å være rundt masse hester, og var en ekstremt sosial hest, så hun hadde nok blitt regelrett deprimert om hun sto som hest alene. Ser jo alle de annonsene om folk som leter etter en liten ponni som selskapshest for en annen hest feks, og jeg syns det er kjempe bra (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare "tanker fra eget hode" om dette, ingenting som er fundert i forskning eller noe som helst sånn. Men jeg tenker først og fremst at hest og hund ikke er sammenlignbart. Hest er et byttedyr, hund er et rovdyr. Bare der har man en distinkt forskjell som tilsier at hester MÅ ha artsfrender å gå sammen med, i hvert fall utendørs.

Jeg tror at det å ha bare en hund er godt nok. Det er dog kanskje ikke optimalt. Samtidig er det mye av det moderne hundehold som er absolutt godt nok, men igjen ikke optimalt. Jeg tenker at for alle dyr er det kjekt å ha noen å "snakke med", som "snakker" samme språk og som man forstår. På samme måte som et menneske ikke bare kan omgås hunder, hester eller fugler, men må også ha andre mennesker å samhandle med.

Jeg tror at dersom man har bare en hund trenger man ikke å bekymre seg akkurat, men det er nok kjekt for hunden å få leke med noen kompiser nå og da.

Dette ble et svært konkret og sikkert enormt nyttig svar :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hesteeksempelet var ufattelig dårlig, men hvis vi ser bort fra det og tar generelt med alle flokkdyr. Andre flokkdyr må ha en artsfrende, hvorfor må ikke hunden? Hvorfor er det så akseptert at hunden kan være alene? Tenker mest det etiske rundt dette og hvorfor det i samfunnet er greit med alenehund :-P Og jeg tenker på ingen måte at "alenehunder" lider og er mishandlet ;) Og det hadde aldri på noen måte falt meg inn å hatt hesten min alene, da jeg på ingen måter syns at menneske/ku/sau kan ta over rollen for en annen hest. Og uansett hvilken art det er snakk om så vet vi jo at de som regel klarer seg, men det anbefales jo som regel at det er 2 eller flere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Mine to trives sammen og har glede av hverandre gjennom f.eks lek på tur, men alene hjemme virker det ikke som de bryr seg om hverandre i det hele tatt. De er bare opptatt av at jeg er borte, ikke at den andre hunden er der. Om de er alene eller sammen er helt likegyldig når det kommer til alene hjemme. Men hunder er jo forskjellige. Andre hunder er mer opptatt av hverandre og mindre opptatt av hvor eier er :)

Hunder som bor ute syns jeg det er ille å la stå alene uten selskap av andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuma skulle nok helst sett at han var alenehund, mens han andre ikke kan være hjemme alene uten den andre. Trur ikke de har noe særlig selskap i hverandre akkurat. Han lille ligger i hula si og sover mens han store ligger ved trappa og soveventer på den tobeinte.

Når jeg er hjemme derimot så interacter de mye mer med hverandre, da er det smålek, vasking og kos.

Så jeg vet sannelig ikke. Flokkdyr, ja kanskje? Men i så fall så er vi tobeinte en viktigere del av flokken for i alle fall mine, enn andre firbeinte er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt både/og her. Jeg tror absolutt at hunder har selskap i hverandre, spesielt om de er alene hjemme. Og jeg tror ikke hundene trenger å ligge oppå hverandre for å ha selskap i hverandre. Nå sitter jeg her på laptopen mens samboer ligger inne på soverommet i andre enden av leiligheten og sover. Jeg har likevel "selskap" av ham i den forstand at jeg vet han er der. Det er en helt annen følelse nå enn om jeg hadde vært helt alene hjemme.

Samtidig så er vel ikke hunder nødvendigvis flokkdyr i den forstand som ulver er. Dvs, i veldig mange tilfeller så vil sånne halvville byhunder ikke danne den type flokk som ulver gjør. Kanskje går to og to sammen, kanskje har de et helt kollektiv av masse hunder som bare omgås hverandre men ikke på samme måte som hos ulver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste en studie for en tid tilbake, som "avslørte" at hunder som bor med andre hunder, faktisk knytter seg mer til eieren enn til øvrige firbente. Men det er kanskje logisk, siden vi sitter på alle ressursene, trener og går turer med dem. Det betyr jo IKKE at hundene ikke verdsetter hverandres selskap. I min familie har vi aldri hatt mer enn én hund om gangen. Nå som jeg bor for meg selv har vi tre. Og jeg er ikke i tvil om at de setter stor pris på hverandre. Jeg kommer nok aldri til å ha bare én hund igjen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok som alltid mye individbasert, og jeg tror ikke man kan trekke konklusjoner av enkelttilfeller. Men sånn all over så tror jeg hundene har glede av å bo med andre hunder. Heller det enn helt alene. Andre hunder er ikke en erstatning for mennesker, og mennesker er ikke en erstatning for andre hunder heller.

Men hvorfor det er akseptert med alenehunder i større grad enn andre dyr, er nok rent egoistisk fra menneskets side. For veldig mange byr nok én hund på nok logistikk-utfordringer i form av plass i bilen, trening (hverdagslydighet), hundepass, etc. Tror det hadde vært en stor andel hundeeiere som ikke hadde hatt hund om det var et krav å skulle ha minimum to. I det samfunnet vi lever nå, er hundene såpass familiemedlemmer at det krever en del ekstra, med mindre man er spesielt interessert. Og siden en såpass stor andel av hundeeiere ikke er spesielt interessert, så "må" det være greit med bare én av gangen.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at du er inne på noe av det samme som jeg tenker Tabris.

Hundene trenger jo ikke akkurat å ligge oppå hverandre når de er alene hjemme.

Men på et eller annet plan, så har de da tryggheten av å vite at de er flere.

Gåttfred og Dina er elendige på å være helt alene hjemme.

Å la en av de være hjemme helt alene fører til hyl og utrygghet.

Men sammen er de helt rolige, enten det er bare de to eller de andre to hundene også er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fornøyd med sånn jeg har det nå. Har bare en hund, mens familie jeg tilbringer mye tid sammen med har søsteren. Jeg er enslig, og føler ikke at jeg vil ha nok tid til å gi to hunder den separate oppfølgningen jeg ønsker, så for meg er gode hundevenner en mye bedre løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Premisset her er at hunden er et flokkdyr. Men er den egentlig det? Nyere forskning skal ha hevdet det motsatte, at tamhunden ikke er et flokkdyr, til forskjell fra ulven.... Jeg har ikke kilde, men det sto om det i enten Canis-blad eller Hundesport nå for ikke så altfor lenge siden...

Om man derimot mener hunden er et flokkdyr, burde man kanskje anerkjenne at hunden ser på også andre arter som del av sin "flokk" - være det mennesker, eller andre dyr. Noe kanskje hesten ikke gjør? Men det ville kanskje vært annerledes om hesten var en del av familien 24 timer i døgnet....? Eller om hesten (eller sauen eller kua, etc) sosialiseres på samme måte som tamhunden, i tidlig alder....?

Mine to har selskap i hverandre, men jeg tror det er mest om vi er hjemme. Er vi borte, sover de bare. Jeg vet ikke om de da får så mye ut av å ha hverandre, men det kan være at de føler seg tryggere bare fordi de er to. Jeg ser egentlig ikke noe forskjell i oppførsel om en av dem er alene hjemme, eller begge er det...

Ellers hatt hunder, der en av tre hadde "separasjonsangst", selv med selskap av to andre hunder. Så det å ha selskap av "en flokk" med artsfrender som han var oppvokst med var ikke godt nok for han, menneskene måtte være til stede for at han skulle ha det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hunden er jo det dyret vi normalt sett er mest sammen med, og tar med oss, så om hunden ikke er mye alene eller står mye i hundegård så kan det ikke helt sammenliknes med andre dyr som minst bør være to. Rett og slett fordi de fleste andre dyr ikke er like mye med oss som hunden er.

Jeg vil gjerne ha to, men helt ærlig er det egoistisk for tror ikke min hund egentlig hadde hatt så stort utbytte av det da akkurat min hund ikke er veldig hundesosial, men med rett hund hadde han nok funnet seg fint i det og.

Flere andre har jo også to som ikke er noen ideell match men som "finner seg i hverandre", mens andre har to som leker mye og har stort utbytte av hverandres selskap. Sistnevnte er jo drømmen min og en gang å eie, men ikke alltid realiteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var alenehund de første ni årene av sitt liv og da han ble ni fikk jeg en til.

Han jeg hadde fra før var aldri noe spesielt sosial med andre hunder, men jeg merket ikke noe forskjell på han når det kom en hund til i hus.

Hun jeg fikk som nr to kom da rett fra oppdretter og inn i huset sammen med eldste hunden min. Så hun var jo vant til at man alltid var flere hunder. Nå er min nye 1,5 år og for litt over en måned siden mistet jeg den eldste hunden min.

Jeg har ikke merket noe forskjell på hun som nå er alenehund.

Ikke noe problem å være hjemme alene eller andre ting, men nå er jo hun ekstremt selvstendig.

Lurer på om det hadde vært annerledes om hun jeg har nå fikk bo sammen med en hund som var mer sosial, for hun elsker jo å være sammen med andre hunder. Men jeg har som sagt aldri merket noe "flokk savn" etter at Mocca ble alenehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi er inne, så er ikke hundene mye sammen med hverandre. De oppsøker ikke hverandre for selskap stort sett, leker ikke med hverandre, og sover ikke sammen. Når vi er ute, ser jeg noe helt annet. Da leker de sammen, koser seg med hverandre, løper etter hverandre og kommuniserer mye mer enn hjemme.

Verdien i å ha to hunder sånn sett for min del, ligger i at de leker godt sammen ute på tur. De har stor verdi av å være to da. Men hjemme, er det visst hipp som happ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder har ekstremt mye glede av hverandre. Det er samme rase (regner kortisen og langen som samme i denne sammenhengen.) og de lever virkelig sammen, ikke bare sameksisterer.

Edit; Det er litt morsomt, vi har nå 6 hunder hjemme. Oliver reiste forrige uke på parringstur, og de andre har flere ganger visst tegn til å lete etter han, og "vente på han" at han skal komme inn døren, på tur og lignende. Jeg har aldri tenkt over hvor bevisste de var på hverandre når de er så mange, men det er de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok det har litt å si hvilke to hunder man setter sammen og da. Ser det med min, vi har med jevne mellomrom passet noen andres hunder, både hunder han kjenner godt, og som han ikke kjenner så godt. Om han hadde bodd fast med eksempelvis sin mor som vi har passet endel ganger vet jeg at de hadde hatt utbytte av hverandre, de er sosiale med hverandre og trives godt i hverandres selskap. Samme med tispa vi passet for noen uker siden. Andre hunder er mer hipp som happ ser jeg, de sameksisterer liksom bare, mens med noen heldige utvalgte virkelig stortrives de og er sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer alltid til å ha to hunder, jentene har veldig glede av hverandre både inne og ute. Trym kunne nok godt vært alenehund hos noen som var mye sammen med han. Han er liksom litt mer einstøing og han synes nok at jentene er litt masete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...